Hva driver oss og hva bremser oss?(6)

 _______

Hvorfor gjør folk det som de gjør? forts

 

De 16 livsmotivene

Et av disse, sannsynligvis flere av disse motivene, danner drivkraften i livet.

►     Makt: Streben etter suksess, prestasjon, ledelse og innflytelse

     Uavhengighet: Streben etter frihet, tilfredshet med seg selv og autarki

     Nysgjerrighet: Streben etter kunnskap, sannhet, innsikt

    Anerkjennelse: Streben etter sosial aksept, etter tilhørighet og positiv verdi

    Orden: Streben etter stabilitet, klarhet og god organisering

    Spare: Streben etter eiendeler og samling av materielle ting

►    Ære: Streben etter lojalitet og moralsk karaktermessig integritet

    Idealisme: Streben etter sosial rettferdighet og fairness

    Relasjoner: Streben etter vennskap,glede og humor

    Familie: Streben etter familielivet og spesielt etter å oppdra egne barn

    Status: Streben etter prestige, etter rikdom, titler og offentlig oppmerksomhet

   Hevn: Streben etter konkurranse, kamp, aggressivitet og gjengjeldelse

    Erotikk: Streben etter et erotisk liv, seksualitet og skjønnhet

    Mat: Streben etter næring

    Kroppslig aktivitet: Streben etter fitness og bevegelse

    Ro: Streben etter avslapping og emosjonell sikkerhet

Mange motiver kommer allerede fra dyreriket og tilhører vårt genetiske arvegods.  Det gjelder ikke bare leting etter næring, av pleie av fruktbarhet og seksualitet, men også en rekke ”høyere” drifter. Nysgjerrighet – oppdage omverdenen – finner vi hos mange fugler og pattedyr. Også streben etter makt og rang har ikke mennesket først funnet opp.

________ 

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Øvelse S: Vår åndelige næring

Kvaliteten på vår fysiske næring blir beskyttet gjennom lovmessige bestemmelser. Bevisstheten om verdien av en balansert, sunn og økologisk ernæring vokser. I dag åpnes det ene tyske økologiske kjøpesenter etter det andre.

Men hvordan ser det ut med hensyn til mental næring? Hvem beskytter vårt sinn mot forgiftning, forvirring eller besvær? Hvordan velger vi vår åndelige næring? Ja, hva er forøvrig åndelig næring?

Åndelig næring består av alt som vi med vilje eller motvillig tilfører vår bevissthet. Åndelig næring er alle inntrykk som vi opptar med våre fem sanseorganer. I tillegg kommer indre og ytre følels-er, ideer og tanker som vår bevissthet kommer i kontakt med. I øyeblikket med kontakt blir vi i ett med disse objektene av vår iaktagelse.

Enhver kontakt har dessuten et speed-up og et slow-down-potensial. Det finnes åndelig næring som opprører oss, gjør oss urolig, forstyrrer, anspenner eller vekker grådighet eller voldelighet i oss. Og det finnes åndelig næring som inspirerer oss, får oss til å slappe av, gir glede og fordyper forståelsen vår. Vår bevissthet lar seg lett forvirre, stresse eller til og med forgifte oss, når vi bringes i kontakt med kinofilmer, reklamebudskap, fjernsynsprogrammer, tidskrifter, bøker, samtaler eller foredrag som fremmer negative åndelige tilstander, som angst, vold eller sinne. Test deg selv hvilke stemninger som konsumeringen av forskjellige media og inntrykk utløser i deg.

For tiden produserer vårt samfunn enorme mentale gifstoffer, og bringer disse gjennom massemediene i disposisjonsområdet til voksende og barn. Forherligelse av voldelige videospill, filmer og leketøy er blitt fast bestanddel av ungdoms-kulturen. Spesielt privatfjernsynet øver en ødeleggende virkning på kvaliteten av vår kollektive bevissthet. Sammenhengene mellom ungdommelig amokløpere og voldelige videospill ligger i kortene.

I dag har vi skapt teknologier og produkter som gjennom sin sterke virkning på våre sanseorganer og vår bevissthet har potensialet til å skade vårt sinn, men dessuten også alvorlig vår kollektive bevissthet. Da jeg var fjorten år så jeg en skrekkfilm som i sitt billedspråk og handling var utrolig grusom og menneskeforaktende. Ennå i dag glimter enkelte scener fra denne filmen opp i min bevissthet, pulsen min akselererer og jeg føler en lett trang til å kaste opp. Vårt sinn kan bli forgiftet. Gal åndelig næring kan lenge forstyrre vår indre fred.

Det er skremmende hvor lite i det offentlige rom vårt sinn blir beskyttet. Under henvisning til økonomisk, menings- og kunstnerfrihet blir utbredelsen av destruktiv åndelig næring beskyttet. Samtidig blir i det offentlige rom stadig mer frigitt for reklamen. Den som vil unngå denne utviklingen, må snart gå med skylapper gjennom byen.

En stor del skadelige sanseinntrykk blir i dag visuelt tilbudt oss. Reklameindustrien snakker om ”war for eyeballs”, krigen om våre øyeepler. Man snakker ofte om ”oppmerksomhetsøkonomien”. Vi bør derfor begynne å passe bedre på våre øyne. På hva blir de hvilende på? Når vi går igjennom byen kan vi velge ut et rolig forankringspunkt, og unngå kontakten med reklameplakater og blinkende logoer eller billedskjermer.

Stoppesteder mindfullness

Stopp opp … når du får trykket noe i hånden

Stopp opp … når samtalepartneren din har drukket for mye

Stopp opp … når du tar fjernkontrollen fra fjernsynet ditt i hånden

  • Ta et fastekur fra media. Fast helst i tre uker, men minst en uke.
    Gi avkall på fjernsyn, radio, kino, aviser, tidsskrifter, internett og andre media. Belys dine konsumimpulser i løpet av denne tiden.
    Les per dag kun en halv time i bøkene i ”skattehyllen” din. Kanskje leser du for partneren din og skaper et flott morgen- eller kveldsritual. Iaktta i løpet av fastekuren hvordan sinnet ditt forandrer seg og hvilke virkning som den inspirerende lektyren har på deg.
  • Forsøk i løpet av en dag å unngå kontakten med reklamen.
    Det være seg reklameplakater, internettbannere, løpesedler, annonser eller små reklameinnslag. Se ikke hen eller vend deg vekk. Forsøk og minsk den hverdagslige reklamefloden.
  • Gjør deg bevisst på hvilken åndelig føde som er spesielt bra for deg.
    Gi denne føden – det være seg musikk, lektyre, samtaler eller kontakt med naturen – en fast plass i dagen din.

___________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

 

Øvelse T: «Fem nøkler til våre aktiviteter» kommer i onsdag 25.august. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt. Han har gått i lære hos Thich Nhat Hahn, som er en av verdens mest berømte lærere i mindfullness» og grunnleggeren av Plum Village i Frankrike

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Øvelse L: Vår ernæring

Industrialiseringen av næringsmiddelproduksjonen, innovasjoner som mikrobølgeovnen, fastfood og dypfryste matvarer har forandret og akselerert våre spisevaner. Mat er i dag stadig mer blitt til en bisak. Vi spiser stående, ved fjernsynet og ved computer-en. For å motvirke spisekulturens forfall, har det til og med i mellomtiden dannet seg en internasjonal organisasjon, som betegnende nok bærer navnet ”slow food”.

I Kina gjelder næringen gjennom alle tider som medisin, som kan opprettholde vår indre likevekt. 70 prosent av vår chi etter fødselen – vår livsenergi – blir opptatt gjennom næring. For å fremme hvile og velbehag på dette området, trenger vi økt oppmerksomhet for hele vår ernæringsprosess. Fra produksjonen og utvelgelsen av næring, over tilberedelsen, til konkret spising og til fordøyelsen. Slowing down kan starte på hvert av disse trinnene.

Stoppesteder

Stopp opp … når vi spiser foran fjernsynet

Stopp opp … ved fordøyelsesproblemer

Stopp opp … før vi avtaler å spise

Stopp opp … før vi griper noe i matvarekjedene

  • Vær så vennlig å legg tre rosiner fremfor deg på bordet.
    Pust rolig inn og ut.  Ta deg seks minutters tid til å spise disse tre rosinene. Ta rolig den første rosinen fra bordet, betrakt den oppmerksomt og før den inn i munnen. Føl på rosinens form med tungen. Tygg minst hundre ganger. Hva smaker du? Iaktta hver reaksjon i kroppen din, spesielt slukerefleksen. Ta den andre rosinen og pass denne gangen på følelser og tanker.  Ta den tredje rosinen.  Forsøk å se alt som har bidratt til at du i dag kan spise denne rosinen. Solen, vindyrkerne, handelsorganisasjonen, deres penger og mye mer.
  • Be inn gode venner til et kveldsmåltid.
    Kveldens motto: ”oppmerksom spising”. Hver tar noe med seg.  Konsentrer deg fullt og helt om maten. Hvor kommer den fra? Hva innholder den? Hvordan smaker den? Tilbring en del av måltidet i stillhet og ta deg tid. Del erfaringene dine. vedrørende den felles perioden uten prat. Kanskje snakker du også om dine spisevaner, anbefalningsverdige produsenter eller vanskeligheter i omgangen med næring. Forsøk å finne ut hvordan dere kan hjelpe hverandre gjensidig med opp-merksom spising og nære hverandre gjensidig.
  • Definer en fasteperiode på minst en uke,
    der du gir avkall på tre næringsmidler, som kan akslererer kroppen din. Kaffe, alkohol, løk, sukker eller rødt kjøtt er gode kandidater. Spør deg selv i løpet av fastingen, i hvilke situasjoner lengselen etter disse speed-up-produktene blir spesielt store. På denne måten blir sammenhengene mellom din mentale tilstand og din spiseatferd tydeligere.

_____________
I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

Øvelse M: «Vår søvn» kommer i mandag 9.august . Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Å la være å vurdere er en kunst

Stolthet, sjalusi, bitterhet, sinne og alle de andre
følelsene får næring ved at vi stadig vekk
vurderer omverdenen vår: » Det liker jeg,
dette misliker jeg. Dette er bra dette er dårlig.
Dette er riktig, dette er galt.» Vi merker ikke hvor
subjektive våre vurderinger er.

Gendün Rinpoche

Hvis du ber 5 forskjellige mennesker  oppmerksomt om å beskrive den samme gaten, har alle 5 sett «sin egen«gate. Forskjellige farger, lysforhold, gatescener og detaljer. Hos hver og en av de 5 menneskene har det som skjer i gaten utløst forskjellige stemninger, vurderinger og følelser. Fullstendig ubevisst. Først når hver enkelt beskriver «sitt bilde» blir det tydelig, at de 5, helt enkelt ikke har betraktet det som objektivt skjer, men at den enkelte først har dannet seg «sitt eget indre bilde» av denne gaten. Dette viser hvordan vi subjektivt danner oss «vårt» bilde av virkligheten.

__________________________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

Workshop 19: « Si nei?» kommer mandag 17 . mai.Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. 

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Gi150


Les mer om bokenGi livet retning

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark               and Share

Det lønner seg å leve fordi stillheten er så stille

201-s

Stillhet  er et forunderlig fenomen. Skjønt vi gjerne savner den, unngår vi den vanligvis, slik at vi nesten kan tro at vi er redde for stillheten.  En setning som «Hun er alltid så rolig», forstås ofte som «fra henne kommer det jo aldri noe». Det synes som om vi kun kjenner stillhetens skyggesidener og vet lite om stillhetens helbredende kraft. Den danske filosofien Kierkegaard skrev: «Hvis jeg var lege og noen spurte meg: Hva mener du må gjøres? – Jeg ville svart: Den ubetingete betingelsen for at noe overhodet kan og bør gjøres, altså det første som må skje, er: Skap stillhet, hjelp andre til stillhet!»

Det helsemessige i å tie er frivillig, ikke tvunget. Det er en klar stillhet, som kommer ut ifra det å stoppe opp. En avslappet stillhet som fører deg til det vesentlige og gir deg næring.

Om denne helsemessige stillheten som kommer fra å tie, forteller en gammel orientalsk fortelling. En vis lærer satt en gan hensunken i en tilstand av glede da en av hans elever kom til ham og ville diskutere med ham. Læreren sa kun et eneste ord: Stillhet! Og hans elev var rolig. Han gikk hjem og var stille. Han snakket overhodet ikke noe mer. Over flere år. Men så en eller annen gang begynnte hans stillhet å snakke høyt og lyste opp. Hans stille tenkning ble til inspirasjon. Hans stille smil ble til veledighet. Hans rolige blikk helbredet sår. Hans stille liv inviterte andre til i all ro å falle til ro i stillheten og nyte stillhetens rike. Hans uutømmelige stillhet var en kongelig gave til alle som i en travel og larmende verden ikke selv hadde funnet roen. Derfor ble han av folk takknemmelig og repektfullt kalt konken av stillheten. Den som forstår og verdsetter denne arten av stillhet, har en god grunn som det lønner seg å leve for.

Fra boken 100 grunner til hvorfor det lønner seg å leve av Werner Küstenmacher

Del på bloggen

Bookmark and Share

Rik på riktig vis

Har vi gått oss vill i hverdagen?

IMG_3550_250

På internett kan vi lese følgende beskrivelse av samfunnet, mer eller mindre fritt og komprimert fra Dalai Lama fra teksten «The Paradox of Our Age»

I vårt tid

  • har vi bredere veier, men smalere perspektiv
  • har vi større og finere hjem, men mindre tid til hverandre og dårligere relasjoner
  • spanderer vi mer penger, men nyter mindre
  • gjør kompromisser i større grad, men synes vi har mindre tid
  • har vi mer kunnskap, men viser mindre omdømme
  • har vi flere medisiner, men lever mindre sundt
  • har vi økt antall eiendeler, men forminsket mange av våre verdier
  • kan vi dra til månen, men har vanskeligheter med å ta kontakt med våre naboer
  • har vi erobret det ytre rom, men når ikke inn til vårt eget innerste rom
  • får vi mer mat, men mindre næring
  • får vi mer underholdning, men kjenner mindre mening

Det er en tid der det er mye i vinduet, men ingenting i rommet.

Hvis vi ikke reflekterer  litt over dette i hverdagenkan det hende at vi reiser til galt reisemål og blir enda mer frustrert enn det vi kanskje allerede er.

Del på bloggen

Bookmark and Share