Å forskyve ting – Hvorfor gjør du det?

IMG_1918

«Folk som forskyver noe til i morgen,
er de samme som allerede har forskjøvet
det samme fra i går til i dag.»
Peter Ustinov

Skyldfølelse, engstelse og ubehageligheter vedrørende tidspress er ofte resultatet av oppgaver som vi forskyver.

Hvor høy er din «forskyvelseskvotient (FK)?

  Nesten alltid Ofte Nesten aldri
1. Jeg finner grunner og søker etter unnskyldninger for å forskyve et vanskelig problem
2. Jeg trenger press for å jobbe med vanskelige oppgaver.
3. Mange avbrytelser hindrer meg i å få gjort viktige saker
4. Jeg unngår klare svarnår jeg blir bedt om å ta vanskelige avgjørelser.
5. Jeg neglisjerer kontroll og etterbearbeidelse i viktige prosjekter.
6. Jeg forsøker å få andre til å gjøre ubehagelige arbeider for meg.
7. jeg tar arbeid med meg hjem, for å gjøre dem om kvelden eller i helgen.
8. Jeg er for trøtt (nervøs) for å starte med viktige oppgaver.
9. Jeg må først få gjort alt arbeidet som ligger på skrivebordet for å starte med en viktig oppgave.
10. Jeg unngår å sette meg frister når noe skal være fullstendig ferdig.

Testresultat:

□  Tell sammen kryssene i de enkelte spaltene.

□  Multipliser summen tre ved «nesten alltid», med to ved «ofte» og med en ved «nesten aldri».

□  Tell sammen resultatene til di personlige FK (forskyvelseskvotient).

10 – 15 punkter: Du har ingen generelle forskyvelsesproblemer.

16 – 22 punkter: Du har gjennomsnittlige forskyvelsesproblemer.

23-30 punkter: Du har alvorlige forskyvelsesproblemer.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kunsten å ta imot kritikk

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

Gå ikke i forsvarsstilling.  Den naturlige reaksjonen er umiddelbart å slå igjen med forsvarstaktikk, forklaringer og unnskyldninger.  Dette hindrer kommunikasjonen.

La kritikerne få snakke ut.  Ikke avbryt.  Avbrytelser i selforsvar kan kvele budskapet hans og avskjære deg fra slutten på historien.  Spør:  «Er det alt?»   «Er det noe mer?»  Gjør det klart at du ønsker å høre alt han har på hjertet om hvordan du kommer til kort eller hva ellers han er kritisk mot.

Spør etter hvilke kjennsgjerninger kritikken bygger på.  Du kan komme til å oppdage at kjennsgjerningene viser at kritikeren har rett.  Da har han gjort deg en god tjeneste.  På den andre siden kan kritikken bygge på rykter og folkesnakk.  Da kan du gjøre han oppmerksom på at kritikken ikke holder mål.

Vurder motivene bak kritikken.  Har kritikeren skjulte motiver? Pass deg for a psykologisere.  Det er smertelig lett for den som blir kritisert å lure seg selv.

Vurder om kritikken egentlig er et rop om hjelp.  Mennesker kan ha behov for hjelp uten at de er i stand til å uttrykke det på annen måte enn ved å kritisere andre.  I så fall må du flytte oppmerksomheten fra kritikken til hva du kan gjøre for kritikeren.

Still spørsmål til deg selv.  Kritikk kan lede oppmerksomheten din i riktig retning.  Kanskje er det nødvendig at du endrer holdning.  Eller muligens overser du opplysninger du bør merke deg.

Ta lærdom av kritikken.  Konstruktiv kritikk er en uvurderlig informasjonskilde for dem som godtar den.  Kunnskap om oss selv får vi i stor grad gjennom andre menneskers reaksjoner.Finn ut hva problemet egentlig består i. 

Sett kritikken inn i en størst mulig sammenheng.  Vær på utkikk etter skjulte faktorer som kan ligge under det forholdet som er omtalt.  Hjelp kritikeren til å se sammenhengen.

Vurder nøye hvordan du vil reagere.  Vær oppriktig.  Vis respekt for kritikeren.

Snakk om det.  Søk råd hos kolleger som har innsikt i saken og snakk med en venn.  Kritikk er ofte en tung belastning og det hjelper å få snakke ut om det.

Fra «Konstruktiv kritikk» av John W. Alexander

Del på bloggen

Bookmark and Share