Slow down your life- mindfulness (17)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommu-nikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspoten-sial, identitetsstifter, kommunikasjonsinnhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske er-kjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studie-planer ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Craskurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap. I min bok ”Kunnskap er mulig. 50 grunnleggende idéer til et klart hode” har jeg beskrevet, hvordan vi kan bevare vår personlige kunnskapsfrihet i et dynamisk kunn-skapssamfunn. Her er de viktigste erkjennelsene for slowing down:

1. Se din kunnskap som en flytende strøm og ikke som en stiv blokk. Tenk tilbake på hvordan du har tilegnet deg den kunnskapen du besitter i dag. Som barn tenkte vi, solen kretser om jorden. I dag vet vi mer. Og i morgen vil vi kanskje vinne nye innsikter. Kunnskap er alltid kun noe foreløpig. En krykke. Lever vi med denne bevisstheten sparer vi oss en mengde strid, det å måtte ha rett og stress og blir åpen for erkjennelsene i omverdenen vår.
2. ”Dø” ikke for en teori, ”sannheten” eller en idé. En teori kan være av en fasinerende skjønnhet og forklaringskraft. En bedømmelse av en annen person synes uten tvil å være storslagen. Trossetningene til et firma, en religion eller strømning synes som å være det eneste som korrekt gjenspeiler realiteten. Uttalige mennesker er døde i navnet til det siste sanne eller har drept i dennes navn. Hever vi vår kunnskap over alt annet blir det til en ideologi eller dogme. Holder vi derimot indre avstand til våre idéer, lar både store kriger og også mange småkriger i hverdagen seg unngå eller mildne. Sannhet er også sannheten til andre. Konflikter mellom stater, partnere, vitenskapsfolk og naboer mister sin skarphet, når vi ikke betrakter vår kunnskap som noe absolutt. Når det ikke går om absolutte målestokker, blir slowing down mulig.
3. Bestem selv din læringsretning og ditt læringstempo. Skoler, universiteter, men også yrkesmessig videreutdannelse fastsetter lærings-temaer og læringshastigheter. Mange mennesker har lidd under læringsstress på sin utdannelsesvei. Hvem kjenner ikke følelsen av å måtte tilegne seg et stoff under tidspress, som overhodet ikke interess-erer han/henne? Slowing down forsøker å starte med de naturlige interessene, som den beste beskyttelsen mot stress. Vi bør vurdere om stadig vekk andre mennesker skal få lov til å bestemme, hva vi må lære til når (og kanskje hvordan). Hvis vi friere bestemmer vårt læringstempo og vår læringsretning, finner vi alternativer til den dominerende institualiseringen av kunnskapsfor-midling. Hvis vi stiller gleden ved å lære i forgrunnen, lar vi oss ikke så lett mer bli drevet av diplomer, avslutninger eller andre kunnskapstitler.
4. Strebingen etter mestringen. Mesteren faller ikke ned fra himmelen. Talent trenger tid, gode lærere og kontinuerlig øvelse for å kunne utfolde seg og å modnes. Hvert yrke kjenner meste-ren i faget sitt. Mestring gir livet vårt tillit, ro, glede og dybde. Den er ikke utelukkende faglig kompetanse. I det mesteren innlater seg helt og fullt på en aktivitet forstår han også alle andre områder i livet dypere. Den som øver tålmodig i tiden med tema- og jobbhopping og ærlig tilstreber mestring, den vil sjelden stå tilbake med tomme hender. Ingen ting trenger samfunnet vårt mer enn mennesker, som utholdende bygger, fordyper sin kunnskap på verdifulle områder og gir den tilbake til samfunnet. Dyp erkjennelse kan ikke tvinges på deg i crash-kurser. Mestring følger ikke moten. Ta deg derfor tid til dine yndlingstemaer og forsøk og utvikle disse varsomt.
5. Bekjenn deg til ikke å vite. Når vi må innrømme, at vi vet for lite om et tema, skaffer vi først forutsetningen for å stige inn i en dyp læringsprosess. Den som allerede mener å vite alt, lærer lite i tillegg. Hvis vi kultiverer begynnersinnet, lærer vi friskt og åpent å oppleve nye situasjoner. Vi må ikke forsvare noen form for kunnskap ovenfor andre. Vi betrakter situasjonen uten fordommer, dogmer, teorier eller en ” slik har det alltid vært”. Tømmer vi ikke stadig vekk på nytt vårt sinn, dør vår kunnskap. Isteden kan vi spørre oss selv: ”er det virkelig slik? Er jeg sikker?” Vår fornemmelse er ofte ikke så objektiv som vi gjerne vil den skal være. Mange stress situasjoner eller katastrofer inntreffer, fordi noen var for sikker. Hvis vi med et leende kunne bekjenne: ”Det vet jeg ikke”, er vi på den beste veien til slowing down.

Stoppesteder

! … når du er hundre prosent sikker

! … i omgang med eksperter

! … hvis du føler deg dum eller uviten

1. Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk. På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.

2. Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down. Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

Neste uke fra og med mandag 4. februar 2019 til og med 8.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Våre verdier

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (17)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommu-nikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspoten-sial, identitetsstifter, kommunikasjonsinnhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske er-kjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studie-planer ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Craskurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap. I min bok ”Kunnskap er mulig. 50 grunnleggende idéer til et klart hode” har jeg beskrevet, hvordan vi kan bevare vår personlige kunnskapsfrihet i et dynamisk kunn-skapssamfunn. Her er de viktigste erkjennelsene for slowing down:

1. Se din kunnskap som en flytende strøm og ikke som en stiv blokk. Tenk tilbake på hvordan du har tilegnet deg den kunnskapen du besitter i dag. Som barn tenkte vi, solen kretser om jorden. I dag vet vi mer. Og i morgen vil vi kanskje vinne nye innsikter. Kunnskap er alltid kun noe foreløpig. En krykke. Lever vi med denne bevisstheten sparer vi oss en mengde strid, det å måtte ha rett og stress og blir åpen for erkjennelsene i omverdenen vår.
2. ”Dø” ikke for en teori, ”sannheten” eller en idé. En teori kan være av en fasinerende skjønnhet og forklaringskraft. En bedømmelse av en annen person synes uten tvil å være storslagen. Trossetningene til et firma, en religion eller strømning synes som å være det eneste som korrekt gjenspeiler realiteten. Uttalige mennesker er døde i navnet til det siste sanne eller har drept i dennes navn. Hever vi vår kunnskap over alt annet blir det til en ideologi eller dogme. Holder vi derimot indre avstand til våre idéer, lar både store kriger og også mange småkriger i hverdagen seg unngå eller mildne. Sannhet er også sannheten til andre. Konflikter mellom stater, partnere, vitenskapsfolk og naboer mister sin skarphet, når vi ikke betrakter vår kunnskap som noe absolutt. Når det ikke går om absolutte målestokker, blir slowing down mulig.
3. Bestem selv din læringsretning og ditt læringstempo. Skoler, universiteter, men også yrkesmessig videreutdannelse fastsetter lærings-temaer og læringshastigheter. Mange mennesker har lidd under læringsstress på sin utdannelsesvei. Hvem kjenner ikke følelsen av å måtte tilegne seg et stoff under tidspress, som overhodet ikke interess-erer han/henne? Slowing down forsøker å starte med de naturlige interessene, som den beste beskyttelsen mot stress. Vi bør vurdere om stadig vekk andre mennesker skal få lov til å bestemme, hva vi må lære til når (og kanskje hvordan). Hvis vi friere bestemmer vårt læringstempo og vår læringsretning, finner vi alternativer til den dominerende institualiseringen av kunnskapsfor-midling. Hvis vi stiller gleden ved å lære i forgrunnen, lar vi oss ikke så lett mer bli drevet av diplomer, avslutninger eller andre kunnskapstitler.
4. Strebingen etter mestringen. Mesteren faller ikke ned fra himmelen. Talent trenger tid, gode lærere og kontinuerlig øvelse for å kunne utfolde seg og å modnes. Hvert yrke kjenner meste-ren i faget sitt. Mestring gir livet vårt tillit, ro, glede og dybde. Den er ikke utelukkende faglig kompetanse. I det mesteren innlater seg helt og fullt på en aktivitet forstår han også alle andre områder i livet dypere. Den som øver tålmodig i tiden med tema- og jobbhopping og ærlig tilstreber mestring, den vil sjelden stå tilbake med tomme hender. Ingen ting trenger samfunnet vårt mer enn mennesker, som utholdende bygger, fordyper sin kunnskap på verdifulle områder og gir den tilbake til samfunnet. Dyp erkjennelse kan ikke tvinges på deg i crash-kurser. Mestring følger ikke moten. Ta deg derfor tid til dine yndlingstemaer og forsøk og utvikle disse varsomt.
5. Bekjenn deg til ikke å vite. Når vi må innrømme, at vi vet for lite om et tema, skaffer vi først forutsetningen for å stige inn i en dyp læringsprosess. Den som allerede mener å vite alt, lærer lite i tillegg. Hvis vi kultiverer begynnersinnet, lærer vi friskt og åpent å oppleve nye situasjoner. Vi må ikke forsvare noen form for kunnskap ovenfor andre. Vi betrakter situasjonen uten fordommer, dogmer, teorier eller en ” slik har det alltid vært”. Tømmer vi ikke stadig vekk på nytt vårt sinn, dør vår kunnskap. Isteden kan vi spørre oss selv: ”er det virkelig slik? Er jeg sikker?” Vår fornemmelse er ofte ikke så objektiv som vi gjerne vil den skal være. Mange stress situasjoner eller katastrofer inntreffer, fordi noen var for sikker. Hvis vi med et leende kunne bekjenne: ”Det vet jeg ikke”, er vi på den beste veien til slowing down.

Stoppesteder

! … når du er hundre prosent sikker

! … i omgang med eksperter

! … hvis du føler deg dum eller uviten

1. Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk. På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.

2. Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down. Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

Neste uke fra og med mandag 4. februar 2019 til og med 8.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Våre verdier

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (17)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommu-nikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspoten-sial, identitetsstifter, kommunikasjonsinnhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske er-kjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studie-planer ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Craskurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap. I min bok ”Kunnskap er mulig. 50 grunnleggende idéer til et klart hode” har jeg beskrevet, hvordan vi kan bevare vår personlige kunnskapsfrihet i et dynamisk kunn-skapssamfunn. Her er de viktigste erkjennelsene for slowing down:

1. Se din kunnskap som en flytende strøm og ikke som en stiv blokk. Tenk tilbake på hvordan du har tilegnet deg den kunnskapen du besitter i dag. Som barn tenkte vi, solen kretser om jorden. I dag vet vi mer. Og i morgen vil vi kanskje vinne nye innsikter. Kunnskap er alltid kun noe foreløpig. En krykke. Lever vi med denne bevisstheten sparer vi oss en mengde strid, det å måtte ha rett og stress og blir åpen for erkjennelsene i omverdenen vår.
2. ”Dø” ikke for en teori, ”sannheten” eller en idé. En teori kan være av en fasinerende skjønnhet og forklaringskraft. En bedømmelse av en annen person synes uten tvil å være storslagen. Trossetningene til et firma, en religion eller strømning synes som å være det eneste som korrekt gjenspeiler realiteten. Uttalige mennesker er døde i navnet til det siste sanne eller har drept i dennes navn. Hever vi vår kunnskap over alt annet blir det til en ideologi eller dogme. Holder vi derimot indre avstand til våre idéer, lar både store kriger og også mange småkriger i hverdagen seg unngå eller mildne. Sannhet er også sannheten til andre. Konflikter mellom stater, partnere, vitenskapsfolk og naboer mister sin skarphet, når vi ikke betrakter vår kunnskap som noe absolutt. Når det ikke går om absolutte målestokker, blir slowing down mulig.
3. Bestem selv din læringsretning og ditt læringstempo. Skoler, universiteter, men også yrkesmessig videreutdannelse fastsetter lærings-temaer og læringshastigheter. Mange mennesker har lidd under læringsstress på sin utdannelsesvei. Hvem kjenner ikke følelsen av å måtte tilegne seg et stoff under tidspress, som overhodet ikke interess-erer han/henne? Slowing down forsøker å starte med de naturlige interessene, som den beste beskyttelsen mot stress. Vi bør vurdere om stadig vekk andre mennesker skal få lov til å bestemme, hva vi må lære til når (og kanskje hvordan). Hvis vi friere bestemmer vårt læringstempo og vår læringsretning, finner vi alternativer til den dominerende institualiseringen av kunnskapsfor-midling. Hvis vi stiller gleden ved å lære i forgrunnen, lar vi oss ikke så lett mer bli drevet av diplomer, avslutninger eller andre kunnskapstitler.
4. Strebingen etter mestringen. Mesteren faller ikke ned fra himmelen. Talent trenger tid, gode lærere og kontinuerlig øvelse for å kunne utfolde seg og å modnes. Hvert yrke kjenner meste-ren i faget sitt. Mestring gir livet vårt tillit, ro, glede og dybde. Den er ikke utelukkende faglig kompetanse. I det mesteren innlater seg helt og fullt på en aktivitet forstår han også alle andre områder i livet dypere. Den som øver tålmodig i tiden med tema- og jobbhopping og ærlig tilstreber mestring, den vil sjelden stå tilbake med tomme hender. Ingen ting trenger samfunnet vårt mer enn mennesker, som utholdende bygger, fordyper sin kunnskap på verdifulle områder og gir den tilbake til samfunnet. Dyp erkjennelse kan ikke tvinges på deg i crash-kurser. Mestring følger ikke moten. Ta deg derfor tid til dine yndlingstemaer og forsøk og utvikle disse varsomt.
5. Bekjenn deg til ikke å vite. Når vi må innrømme, at vi vet for lite om et tema, skaffer vi først forutsetningen for å stige inn i en dyp læringsprosess. Den som allerede mener å vite alt, lærer lite i tillegg. Hvis vi kultiverer begynnersinnet, lærer vi friskt og åpent å oppleve nye situasjoner. Vi må ikke forsvare noen form for kunnskap ovenfor andre. Vi betrakter situasjonen uten fordommer, dogmer, teorier eller en ” slik har det alltid vært”. Tømmer vi ikke stadig vekk på nytt vårt sinn, dør vår kunnskap. Isteden kan vi spørre oss selv: ”er det virkelig slik? Er jeg sikker?” Vår fornemmelse er ofte ikke så objektiv som vi gjerne vil den skal være. Mange stress situasjoner eller katastrofer inntreffer, fordi noen var for sikker. Hvis vi med et leende kunne bekjenne: ”Det vet jeg ikke”, er vi på den beste veien til slowing down.

Stoppesteder

! … når du er hundre prosent sikker

! … i omgang med eksperter

! … hvis du føler deg dum eller uviten

1. Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk. På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.

2. Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down. Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

Neste uke fra og med mandag 4. februar 2019 til og med 8.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Våre verdier

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (17)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommu-nikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspoten-sial, identitetsstifter, kommunikasjonsinnhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske er-kjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studie-planer ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Craskurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap. I min bok ”Kunnskap er mulig. 50 grunnleggende idéer til et klart hode” har jeg beskrevet, hvordan vi kan bevare vår personlige kunnskapsfrihet i et dynamisk kunn-skapssamfunn. Her er de viktigste erkjennelsene for slowing down:

1. Se din kunnskap som en flytende strøm og ikke som en stiv blokk. Tenk tilbake på hvordan du har tilegnet deg den kunnskapen du besitter i dag. Som barn tenkte vi, solen kretser om jorden. I dag vet vi mer. Og i morgen vil vi kanskje vinne nye innsikter. Kunnskap er alltid kun noe foreløpig. En krykke. Lever vi med denne bevisstheten sparer vi oss en mengde strid, det å måtte ha rett og stress og blir åpen for erkjennelsene i omverdenen vår.
2. ”Dø” ikke for en teori, ”sannheten” eller en idé. En teori kan være av en fasinerende skjønnhet og forklaringskraft. En bedømmelse av en annen person synes uten tvil å være storslagen. Trossetningene til et firma, en religion eller strømning synes som å være det eneste som korrekt gjenspeiler realiteten. Uttalige mennesker er døde i navnet til det siste sanne eller har drept i dennes navn. Hever vi vår kunnskap over alt annet blir det til en ideologi eller dogme. Holder vi derimot indre avstand til våre idéer, lar både store kriger og også mange småkriger i hverdagen seg unngå eller mildne. Sannhet er også sannheten til andre. Konflikter mellom stater, partnere, vitenskapsfolk og naboer mister sin skarphet, når vi ikke betrakter vår kunnskap som noe absolutt. Når det ikke går om absolutte målestokker, blir slowing down mulig.
3. Bestem selv din læringsretning og ditt læringstempo. Skoler, universiteter, men også yrkesmessig videreutdannelse fastsetter lærings-temaer og læringshastigheter. Mange mennesker har lidd under læringsstress på sin utdannelsesvei. Hvem kjenner ikke følelsen av å måtte tilegne seg et stoff under tidspress, som overhodet ikke interess-erer han/henne? Slowing down forsøker å starte med de naturlige interessene, som den beste beskyttelsen mot stress. Vi bør vurdere om stadig vekk andre mennesker skal få lov til å bestemme, hva vi må lære til når (og kanskje hvordan). Hvis vi friere bestemmer vårt læringstempo og vår læringsretning, finner vi alternativer til den dominerende institualiseringen av kunnskapsfor-midling. Hvis vi stiller gleden ved å lære i forgrunnen, lar vi oss ikke så lett mer bli drevet av diplomer, avslutninger eller andre kunnskapstitler.
4. Strebingen etter mestringen. Mesteren faller ikke ned fra himmelen. Talent trenger tid, gode lærere og kontinuerlig øvelse for å kunne utfolde seg og å modnes. Hvert yrke kjenner meste-ren i faget sitt. Mestring gir livet vårt tillit, ro, glede og dybde. Den er ikke utelukkende faglig kompetanse. I det mesteren innlater seg helt og fullt på en aktivitet forstår han også alle andre områder i livet dypere. Den som øver tålmodig i tiden med tema- og jobbhopping og ærlig tilstreber mestring, den vil sjelden stå tilbake med tomme hender. Ingen ting trenger samfunnet vårt mer enn mennesker, som utholdende bygger, fordyper sin kunnskap på verdifulle områder og gir den tilbake til samfunnet. Dyp erkjennelse kan ikke tvinges på deg i crash-kurser. Mestring følger ikke moten. Ta deg derfor tid til dine yndlingstemaer og forsøk og utvikle disse varsomt.
5. Bekjenn deg til ikke å vite. Når vi må innrømme, at vi vet for lite om et tema, skaffer vi først forutsetningen for å stige inn i en dyp læringsprosess. Den som allerede mener å vite alt, lærer lite i tillegg. Hvis vi kultiverer begynnersinnet, lærer vi friskt og åpent å oppleve nye situasjoner. Vi må ikke forsvare noen form for kunnskap ovenfor andre. Vi betrakter situasjonen uten fordommer, dogmer, teorier eller en ” slik har det alltid vært”. Tømmer vi ikke stadig vekk på nytt vårt sinn, dør vår kunnskap. Isteden kan vi spørre oss selv: ”er det virkelig slik? Er jeg sikker?” Vår fornemmelse er ofte ikke så objektiv som vi gjerne vil den skal være. Mange stress situasjoner eller katastrofer inntreffer, fordi noen var for sikker. Hvis vi med et leende kunne bekjenne: ”Det vet jeg ikke”, er vi på den beste veien til slowing down.

Stoppesteder

! … når du er hundre prosent sikker

! … i omgang med eksperter

! … hvis du føler deg dum eller uviten

1. Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk. På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.

2. Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down. Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

Neste uke fra og med mandag 4. februar 2019 til og med 8.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Våre verdier

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (16)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Våre følelser

Følelser er indre tilstander, som vi fornemmer som behagelige eller ubehagelige. Vi kan fornemme dem i kroppen eller i sinnet. Som våre tanker flyter de som en kontinuerlig strøm gjennom oss. Vi kjenner følelser som stemninger eller humør. Følelser farger våre opplevelser og hefter ved alt, som viser seg i sinnet vårt.

Indre uro oppstår, hvis vi tilstreber behagelige følelser eller vil unngå ubehagelige følelser. Vi vil ikke, at en behagelig følelse skal forsvinne. Vi vil mye heller holde fast på den. Når vi klamrer oss til en behagelig kroppsfølelse, en fasinerende sinns-bevegelse eller følelser av mental klarhet, mister vi vår frihet. Vi kan bruke enormt mye energi for å få igjen noe som for lengst er sunket ned. Det finnes mennesker, som et helt liv jakter på sine ”stjernetimer”.

På den andre siden står våre ubehagelige følelser. De er vi ikke så interessert i å snakke om. Den ubehagelige følelsen, som utstråles gjennom spente skuldre, armer og hode eller nervøs sitring i øyelokkene er vanskelig å holde ut og akseptere. Disse følelsene burde så raskt som mulig forsvinne, og vi har funnet mange veier til å flykte fra ubehagelige sider av vårt følelsesliv. Mat, alkohol, konsum, telefonsamtaler eller andre ”småutflukter” avdekker våre lidelser og lyser kortsiktig opp stemningen vår. Og stadig flere mennesker benytter vedvarende følelsesoppfriskende antidepressive som prozac, eller griper til kokain og andre stoffer. Istedenfor å bedøve oss, kan vi forsøke å vende oss på samme måte mot våre behagelige som ubehagelige følelser. Bare slik synes vi på sikt å kunne virkeliggjøre en dyp slowing down.

Noe slikt som en vedvarende behagelig følelse eksisterer ikke. Følelser kommer og går. Også gjenstander, som vi eier eller gjerne vil eie, kleber det ikke noe vedvarende lykke ved. Det som vi over år har strebet etter med stor innsats, kan allerede kort tid etter at vi har fått det bli kjedelig. Drømmer som realiseres, konfronterer oss med illusjonene som vi har hengitt oss til. Vår lykke er ikke avhengig av ting, men ligger mye mer gjemt i innstillingen til tingene. Derfor er det viktig å omgås våre følelser med oppmerksomhet i hverdagen.

Hvordan kultiverer vi en slik oppmerksomhet i hverdagen vår? I hvert øyeblikk av vårt liv manifesterer det seg følelser i kroppen og sinnet vårt. Som oftest fornemmer vi dem ikke. En lett kribling i håndleddet, en piping i øret, en kort rødme på kinnet vårt. Eller en liten stemme i bakhodet, som roser oss, fordømmer eller driver oss. Disse svake tegnene gjelder det å være oppmerksomme på. Og her hjelper pusten vår. Den kan være broen til våre følelser. Innpustende sier vi: ”Det er en ubehagelig følelse.” Utpustende sier vi: ”Jeg smiler til disse ubehagelige følelsene.” Ingen kommentar, bare en konstatering av det som akkurat skjer i oss og med oss.

Denne enkle øvelsen har potensialet til å gjøre oss kjent med våre ubehagelige følelser. Og ikke bare det: Vi kan begynne å gjøre oss til venn med våre ubehagelige følelser. Sinne, ergrelser og sorg tilhører oss, akkurat som glede, fred og lykke. I øyeblikket av fornemmelsen er vi i ett med våre følelser. Vi er ikke adskilt fra dem.

Jo klarere vi fornemmer våre følelser, desto mer nøyaktig ser vi deres virkning på oss selv og omverdenen vår. Vi ser sammenhengen mellom vår gledelige sinnslikevekt og vår aksept av ytre vanskeligheter. Vår reaksjon på ytre begivenheter er ikke forhåndsbestemt, men uttrykk for vår indre forfatning. To mennesker reagerer på grunnlag av sin indre innstilling fullstendig forskjellig på den samme situasjonen.

I den buddhistiske meditasjonen kjenner vi øvelsen med dyp betraktning. Dyp betraktning undersøker dybden i våre følelser, idet den omfavner våre følelser med mild oppmerksomhet. Vi vier oss til en følelse med hele vår tilstedeværelse. Vi fornemmer dette på best mulig måte og er deltakende. Mange følelser som ubevisst behersker oss, skriker i år eller årtier etter vår oppmerksomhet. Ser vi med tid og forstand på våre følelser lærer vi umiddelbart, at det bak en overfladisk følelse ofte står mange andre følelser. Bak sinnet vårt kan det gjemme seg angst, men også handlingskraft. Jo mer nøyaktig vi betrakter (kan betrakte), desto mer ut-folder en følelse seg.

Da uløste følelser ofte setter seg fast som spenninger eller energikø i kroppen vår, kan dyp betraktning vise seg i de energiske utladingene av slike knuter. Ved regelmessig øvelse kan energi som har samlet seg komme i flyt igjen.

Den oppmerksomme omgangen med våre følelser er den beste antistresstreningen. Den stopper våre emosjonelle opp og nedstigning. Den kjente hjertespesialisten Jon Kabat-Zinn har i mange år fordypet kunnskapen om egne følelser blant sine stresspasienter. Slik erkjenner de meget tidlig hvordan deres følelsesmessige tilstand forand-rer seg, og kan ved hjelp av beroligende pusting influere på sine følelser. De må ikke klatre fjellet av stress eller sinne. De vinner et repertoar av indre stopp-metoder, et føre var system. Det er sann slowing down. Føler du at du blir sint, kan du til rett tid trekke i nødbremsen, idet du avbryter en samtale, hviler kroppen eller forskyver en beslutning.

Denne metoden er ikke bare interessant for oppfarende temperamenter, men også for ”hode-mennesker”, som har lært gjennom vilje å ”kontro-lere” sine følelser.

Mange av oss har tidlig lært å undertrykke eller utsette følelsene sine. Men følelser lar seg ikke slå av, men kun over lengre tid undertrykkes, innlulles eller narkotiseres. Men de arbeider videre i underbevisstheten vår og krever en passende plass i livet vårt. Hodemennesker er spesielt i fare, med å drive sin egen kropp og sinn til grensen av utmattelse og emosjonelt å brenne seg ut.

Men hvis vi skritt for skritt lærer å møte alle følelsestilstander, vinner vi en ny stabilitet. Uventede følelsesmessige svingninger kaster oss ikke så lett om. Vi kan med større sindighet forfølge strømmen av følelser i oss. Høydeflyging og opphisselse blir mindre attraktivt, og bølgedalene gjør oss mindre redde. Vi føler, at vi er mer enn våre følelser.

Våre følelser vil si oss noe. Hvis vi ikke kjemper mer mot dem eller vil holde fast ved dem, men kjærlig og oppmerksom former dem, blir de til verdifulle ledsagere på vår slowing-down-vei.

Stoppesteder

! … når du i fortstoppes i ditt indre.

! … i tider med store tap

! … i tider med store gevinster
1. Ved siden av ubehagelige og behagelige følelser eksisterer også nøytrale følelser. En nøytral følelse er når du for eksempel ikke har noe hodepinne. Disse nøytrale følelsene kan forvandle seg til positive følelser. Tenk tilbake på tider der du hadde sterk hodepinne. Hvordan følte hodet ditt seg? Styr oppmerksomheten din mot den aktuelle tilstanden av hodet ditt. Gled deg over en smertefri tilstand.

2. Forsøk sterkere å integrere dine følelser i hverdagen din. Fortell andre hvordan det går med deg når du har en dårlig dag eller en spesiell grunn til glede. Start et viktig møte med en liten rapport fra hver deltaker, der hver uttrykker sin aktuelle følelsesmessige tilstand i noen setninger eller ved hjelp av tre adjektiv. Denne lille utvekslingen bringer oss allerede i kontakt med våre følelser, fordyper vår gjensidige forståelse og reduserer faren for, at vi i løpet av møte mister kontakten med vår indre verden.

Neste uke fra og med mandag 28. januar 2019 til og med 1.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Vår kunnskap

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (16)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Våre følelser

Følelser er indre tilstander, som vi fornemmer som behagelige eller ubehagelige. Vi kan fornemme dem i kroppen eller i sinnet. Som våre tanker flyter de som en kontinuerlig strøm gjennom oss. Vi kjenner følelser som stemninger eller humør. Følelser farger våre opplevelser og hefter ved alt, som viser seg i sinnet vårt.

Indre uro oppstår, hvis vi tilstreber behagelige følelser eller vil unngå ubehagelige følelser. Vi vil ikke, at en behagelig følelse skal forsvinne. Vi vil mye heller holde fast på den. Når vi klamrer oss til en behagelig kroppsfølelse, en fasinerende sinns-bevegelse eller følelser av mental klarhet, mister vi vår frihet. Vi kan bruke enormt mye energi for å få igjen noe som for lengst er sunket ned. Det finnes mennesker, som et helt liv jakter på sine ”stjernetimer”.

På den andre siden står våre ubehagelige følelser. De er vi ikke så interessert i å snakke om. Den ubehagelige følelsen, som utstråles gjennom spente skuldre, armer og hode eller nervøs sitring i øyelokkene er vanskelig å holde ut og akseptere. Disse følelsene burde så raskt som mulig forsvinne, og vi har funnet mange veier til å flykte fra ubehagelige sider av vårt følelsesliv. Mat, alkohol, konsum, telefonsamtaler eller andre ”småutflukter” avdekker våre lidelser og lyser kortsiktig opp stemningen vår. Og stadig flere mennesker benytter vedvarende følelsesoppfriskende antidepressive som prozac, eller griper til kokain og andre stoffer. Istedenfor å bedøve oss, kan vi forsøke å vende oss på samme måte mot våre behagelige som ubehagelige følelser. Bare slik synes vi på sikt å kunne virkeliggjøre en dyp slowing down.

Noe slikt som en vedvarende behagelig følelse eksisterer ikke. Følelser kommer og går. Også gjenstander, som vi eier eller gjerne vil eie, kleber det ikke noe vedvarende lykke ved. Det som vi over år har strebet etter med stor innsats, kan allerede kort tid etter at vi har fått det bli kjedelig. Drømmer som realiseres, konfronterer oss med illusjonene som vi har hengitt oss til. Vår lykke er ikke avhengig av ting, men ligger mye mer gjemt i innstillingen til tingene. Derfor er det viktig å omgås våre følelser med oppmerksomhet i hverdagen.

Hvordan kultiverer vi en slik oppmerksomhet i hverdagen vår? I hvert øyeblikk av vårt liv manifesterer det seg følelser i kroppen og sinnet vårt. Som oftest fornemmer vi dem ikke. En lett kribling i håndleddet, en piping i øret, en kort rødme på kinnet vårt. Eller en liten stemme i bakhodet, som roser oss, fordømmer eller driver oss. Disse svake tegnene gjelder det å være oppmerksomme på. Og her hjelper pusten vår. Den kan være broen til våre følelser. Innpustende sier vi: ”Det er en ubehagelig følelse.” Utpustende sier vi: ”Jeg smiler til disse ubehagelige følelsene.” Ingen kommentar, bare en konstatering av det som akkurat skjer i oss og med oss.

Denne enkle øvelsen har potensialet til å gjøre oss kjent med våre ubehagelige følelser. Og ikke bare det: Vi kan begynne å gjøre oss til venn med våre ubehagelige følelser. Sinne, ergrelser og sorg tilhører oss, akkurat som glede, fred og lykke. I øyeblikket av fornemmelsen er vi i ett med våre følelser. Vi er ikke adskilt fra dem.

Jo klarere vi fornemmer våre følelser, desto mer nøyaktig ser vi deres virkning på oss selv og omverdenen vår. Vi ser sammenhengen mellom vår gledelige sinnslikevekt og vår aksept av ytre vanskeligheter. Vår reaksjon på ytre begivenheter er ikke forhåndsbestemt, men uttrykk for vår indre forfatning. To mennesker reagerer på grunnlag av sin indre innstilling fullstendig forskjellig på den samme situasjonen.

I den buddhistiske meditasjonen kjenner vi øvelsen med dyp betraktning. Dyp betraktning undersøker dybden i våre følelser, idet den omfavner våre følelser med mild oppmerksomhet. Vi vier oss til en følelse med hele vår tilstedeværelse. Vi fornemmer dette på best mulig måte og er deltakende. Mange følelser som ubevisst behersker oss, skriker i år eller årtier etter vår oppmerksomhet. Ser vi med tid og forstand på våre følelser lærer vi umiddelbart, at det bak en overfladisk følelse ofte står mange andre følelser. Bak sinnet vårt kan det gjemme seg angst, men også handlingskraft. Jo mer nøyaktig vi betrakter (kan betrakte), desto mer ut-folder en følelse seg.

Da uløste følelser ofte setter seg fast som spenninger eller energikø i kroppen vår, kan dyp betraktning vise seg i de energiske utladingene av slike knuter. Ved regelmessig øvelse kan energi som har samlet seg komme i flyt igjen.

Den oppmerksomme omgangen med våre følelser er den beste antistresstreningen. Den stopper våre emosjonelle opp og nedstigning. Den kjente hjertespesialisten Jon Kabat-Zinn har i mange år fordypet kunnskapen om egne følelser blant sine stresspasienter. Slik erkjenner de meget tidlig hvordan deres følelsesmessige tilstand forand-rer seg, og kan ved hjelp av beroligende pusting influere på sine følelser. De må ikke klatre fjellet av stress eller sinne. De vinner et repertoar av indre stopp-metoder, et føre var system. Det er sann slowing down. Føler du at du blir sint, kan du til rett tid trekke i nødbremsen, idet du avbryter en samtale, hviler kroppen eller forskyver en beslutning.

Denne metoden er ikke bare interessant for oppfarende temperamenter, men også for ”hode-mennesker”, som har lært gjennom vilje å ”kontro-lere” sine følelser.

Mange av oss har tidlig lært å undertrykke eller utsette følelsene sine. Men følelser lar seg ikke slå av, men kun over lengre tid undertrykkes, innlulles eller narkotiseres. Men de arbeider videre i underbevisstheten vår og krever en passende plass i livet vårt. Hodemennesker er spesielt i fare, med å drive sin egen kropp og sinn til grensen av utmattelse og emosjonelt å brenne seg ut.

Men hvis vi skritt for skritt lærer å møte alle følelsestilstander, vinner vi en ny stabilitet. Uventede følelsesmessige svingninger kaster oss ikke så lett om. Vi kan med større sindighet forfølge strømmen av følelser i oss. Høydeflyging og opphisselse blir mindre attraktivt, og bølgedalene gjør oss mindre redde. Vi føler, at vi er mer enn våre følelser.

Våre følelser vil si oss noe. Hvis vi ikke kjemper mer mot dem eller vil holde fast ved dem, men kjærlig og oppmerksom former dem, blir de til verdifulle ledsagere på vår slowing-down-vei.

Stoppesteder

! … når du i fortstoppes i ditt indre.

! … i tider med store tap

! … i tider med store gevinster
1. Ved siden av ubehagelige og behagelige følelser eksisterer også nøytrale følelser. En nøytral følelse er når du for eksempel ikke har noe hodepinne. Disse nøytrale følelsene kan forvandle seg til positive følelser. Tenk tilbake på tider der du hadde sterk hodepinne. Hvordan følte hodet ditt seg? Styr oppmerksomheten din mot den aktuelle tilstanden av hodet ditt. Gled deg over en smertefri tilstand.

2. Forsøk sterkere å integrere dine følelser i hverdagen din. Fortell andre hvordan det går med deg når du har en dårlig dag eller en spesiell grunn til glede. Start et viktig møte med en liten rapport fra hver deltaker, der hver uttrykker sin aktuelle følelsesmessige tilstand i noen setninger eller ved hjelp av tre adjektiv. Denne lille utvekslingen bringer oss allerede i kontakt med våre følelser, fordyper vår gjensidige forståelse og reduserer faren for, at vi i løpet av møte mister kontakten med vår indre verden.

Neste uke fra og med mandag 28. januar 2019 til og med 1.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Vår kunnskap

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (16)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Våre følelser

Følelser er indre tilstander, som vi fornemmer som behagelige eller ubehagelige. Vi kan fornemme dem i kroppen eller i sinnet. Som våre tanker flyter de som en kontinuerlig strøm gjennom oss. Vi kjenner følelser som stemninger eller humør. Følelser farger våre opplevelser og hefter ved alt, som viser seg i sinnet vårt.

Indre uro oppstår, hvis vi tilstreber behagelige følelser eller vil unngå ubehagelige følelser. Vi vil ikke, at en behagelig følelse skal forsvinne. Vi vil mye heller holde fast på den. Når vi klamrer oss til en behagelig kroppsfølelse, en fasinerende sinns-bevegelse eller følelser av mental klarhet, mister vi vår frihet. Vi kan bruke enormt mye energi for å få igjen noe som for lengst er sunket ned. Det finnes mennesker, som et helt liv jakter på sine ”stjernetimer”.

På den andre siden står våre ubehagelige følelser. De er vi ikke så interessert i å snakke om. Den ubehagelige følelsen, som utstråles gjennom spente skuldre, armer og hode eller nervøs sitring i øyelokkene er vanskelig å holde ut og akseptere. Disse følelsene burde så raskt som mulig forsvinne, og vi har funnet mange veier til å flykte fra ubehagelige sider av vårt følelsesliv. Mat, alkohol, konsum, telefonsamtaler eller andre ”småutflukter” avdekker våre lidelser og lyser kortsiktig opp stemningen vår. Og stadig flere mennesker benytter vedvarende følelsesoppfriskende antidepressive som prozac, eller griper til kokain og andre stoffer. Istedenfor å bedøve oss, kan vi forsøke å vende oss på samme måte mot våre behagelige som ubehagelige følelser. Bare slik synes vi på sikt å kunne virkeliggjøre en dyp slowing down.

Noe slikt som en vedvarende behagelig følelse eksisterer ikke. Følelser kommer og går. Også gjenstander, som vi eier eller gjerne vil eie, kleber det ikke noe vedvarende lykke ved. Det som vi over år har strebet etter med stor innsats, kan allerede kort tid etter at vi har fått det bli kjedelig. Drømmer som realiseres, konfronterer oss med illusjonene som vi har hengitt oss til. Vår lykke er ikke avhengig av ting, men ligger mye mer gjemt i innstillingen til tingene. Derfor er det viktig å omgås våre følelser med oppmerksomhet i hverdagen.

Hvordan kultiverer vi en slik oppmerksomhet i hverdagen vår? I hvert øyeblikk av vårt liv manifesterer det seg følelser i kroppen og sinnet vårt. Som oftest fornemmer vi dem ikke. En lett kribling i håndleddet, en piping i øret, en kort rødme på kinnet vårt. Eller en liten stemme i bakhodet, som roser oss, fordømmer eller driver oss. Disse svake tegnene gjelder det å være oppmerksomme på. Og her hjelper pusten vår. Den kan være broen til våre følelser. Innpustende sier vi: ”Det er en ubehagelig følelse.” Utpustende sier vi: ”Jeg smiler til disse ubehagelige følelsene.” Ingen kommentar, bare en konstatering av det som akkurat skjer i oss og med oss.

Denne enkle øvelsen har potensialet til å gjøre oss kjent med våre ubehagelige følelser. Og ikke bare det: Vi kan begynne å gjøre oss til venn med våre ubehagelige følelser. Sinne, ergrelser og sorg tilhører oss, akkurat som glede, fred og lykke. I øyeblikket av fornemmelsen er vi i ett med våre følelser. Vi er ikke adskilt fra dem.

Jo klarere vi fornemmer våre følelser, desto mer nøyaktig ser vi deres virkning på oss selv og omverdenen vår. Vi ser sammenhengen mellom vår gledelige sinnslikevekt og vår aksept av ytre vanskeligheter. Vår reaksjon på ytre begivenheter er ikke forhåndsbestemt, men uttrykk for vår indre forfatning. To mennesker reagerer på grunnlag av sin indre innstilling fullstendig forskjellig på den samme situasjonen.

I den buddhistiske meditasjonen kjenner vi øvelsen med dyp betraktning. Dyp betraktning undersøker dybden i våre følelser, idet den omfavner våre følelser med mild oppmerksomhet. Vi vier oss til en følelse med hele vår tilstedeværelse. Vi fornemmer dette på best mulig måte og er deltakende. Mange følelser som ubevisst behersker oss, skriker i år eller årtier etter vår oppmerksomhet. Ser vi med tid og forstand på våre følelser lærer vi umiddelbart, at det bak en overfladisk følelse ofte står mange andre følelser. Bak sinnet vårt kan det gjemme seg angst, men også handlingskraft. Jo mer nøyaktig vi betrakter (kan betrakte), desto mer ut-folder en følelse seg.

Da uløste følelser ofte setter seg fast som spenninger eller energikø i kroppen vår, kan dyp betraktning vise seg i de energiske utladingene av slike knuter. Ved regelmessig øvelse kan energi som har samlet seg komme i flyt igjen.

Den oppmerksomme omgangen med våre følelser er den beste antistresstreningen. Den stopper våre emosjonelle opp og nedstigning. Den kjente hjertespesialisten Jon Kabat-Zinn har i mange år fordypet kunnskapen om egne følelser blant sine stresspasienter. Slik erkjenner de meget tidlig hvordan deres følelsesmessige tilstand forand-rer seg, og kan ved hjelp av beroligende pusting influere på sine følelser. De må ikke klatre fjellet av stress eller sinne. De vinner et repertoar av indre stopp-metoder, et føre var system. Det er sann slowing down. Føler du at du blir sint, kan du til rett tid trekke i nødbremsen, idet du avbryter en samtale, hviler kroppen eller forskyver en beslutning.

Denne metoden er ikke bare interessant for oppfarende temperamenter, men også for ”hode-mennesker”, som har lært gjennom vilje å ”kontro-lere” sine følelser.

Mange av oss har tidlig lært å undertrykke eller utsette følelsene sine. Men følelser lar seg ikke slå av, men kun over lengre tid undertrykkes, innlulles eller narkotiseres. Men de arbeider videre i underbevisstheten vår og krever en passende plass i livet vårt. Hodemennesker er spesielt i fare, med å drive sin egen kropp og sinn til grensen av utmattelse og emosjonelt å brenne seg ut.

Men hvis vi skritt for skritt lærer å møte alle følelsestilstander, vinner vi en ny stabilitet. Uventede følelsesmessige svingninger kaster oss ikke så lett om. Vi kan med større sindighet forfølge strømmen av følelser i oss. Høydeflyging og opphisselse blir mindre attraktivt, og bølgedalene gjør oss mindre redde. Vi føler, at vi er mer enn våre følelser.

Våre følelser vil si oss noe. Hvis vi ikke kjemper mer mot dem eller vil holde fast ved dem, men kjærlig og oppmerksom former dem, blir de til verdifulle ledsagere på vår slowing-down-vei.

Stoppesteder

! … når du i fortstoppes i ditt indre.

! … i tider med store tap

! … i tider med store gevinster
1. Ved siden av ubehagelige og behagelige følelser eksisterer også nøytrale følelser. En nøytral følelse er når du for eksempel ikke har noe hodepinne. Disse nøytrale følelsene kan forvandle seg til positive følelser. Tenk tilbake på tider der du hadde sterk hodepinne. Hvordan følte hodet ditt seg? Styr oppmerksomheten din mot den aktuelle tilstanden av hodet ditt. Gled deg over en smertefri tilstand.

2. Forsøk sterkere å integrere dine følelser i hverdagen din. Fortell andre hvordan det går med deg når du har en dårlig dag eller en spesiell grunn til glede. Start et viktig møte med en liten rapport fra hver deltaker, der hver uttrykker sin aktuelle følelsesmessige tilstand i noen setninger eller ved hjelp av tre adjektiv. Denne lille utvekslingen bringer oss allerede i kontakt med våre følelser, fordyper vår gjensidige forståelse og reduserer faren for, at vi i løpet av møte mister kontakten med vår indre verden.

Neste uke fra og med mandag 28. januar 2019 til og med 1.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Vår kunnskap

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (16)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

• Vår tenkning
• Våre følelser
• Vår kunnskap
• Våre verdier
• Vår åndelige næring

Slow down your mind

Våre følelser

Følelser er indre tilstander, som vi fornemmer som behagelige eller ubehagelige. Vi kan fornemme dem i kroppen eller i sinnet. Som våre tanker flyter de som en kontinuerlig strøm gjennom oss. Vi kjenner følelser som stemninger eller humør. Følelser farger våre opplevelser og hefter ved alt, som viser seg i sinnet vårt.

Indre uro oppstår, hvis vi tilstreber behagelige følelser eller vil unngå ubehagelige følelser. Vi vil ikke, at en behagelig følelse skal forsvinne. Vi vil mye heller holde fast på den. Når vi klamrer oss til en behagelig kroppsfølelse, en fasinerende sinns-bevegelse eller følelser av mental klarhet, mister vi vår frihet. Vi kan bruke enormt mye energi for å få igjen noe som for lengst er sunket ned. Det finnes mennesker, som et helt liv jakter på sine ”stjernetimer”.

På den andre siden står våre ubehagelige følelser. De er vi ikke så interessert i å snakke om. Den ubehagelige følelsen, som utstråles gjennom spente skuldre, armer og hode eller nervøs sitring i øyelokkene er vanskelig å holde ut og akseptere. Disse følelsene burde så raskt som mulig forsvinne, og vi har funnet mange veier til å flykte fra ubehagelige sider av vårt følelsesliv. Mat, alkohol, konsum, telefonsamtaler eller andre ”småutflukter” avdekker våre lidelser og lyser kortsiktig opp stemningen vår. Og stadig flere mennesker benytter vedvarende følelsesoppfriskende antidepressive som prozac, eller griper til kokain og andre stoffer. Istedenfor å bedøve oss, kan vi forsøke å vende oss på samme måte mot våre behagelige som ubehagelige følelser. Bare slik synes vi på sikt å kunne virkeliggjøre en dyp slowing down.

Noe slikt som en vedvarende behagelig følelse eksisterer ikke. Følelser kommer og går. Også gjenstander, som vi eier eller gjerne vil eie, kleber det ikke noe vedvarende lykke ved. Det som vi over år har strebet etter med stor innsats, kan allerede kort tid etter at vi har fått det bli kjedelig. Drømmer som realiseres, konfronterer oss med illusjonene som vi har hengitt oss til. Vår lykke er ikke avhengig av ting, men ligger mye mer gjemt i innstillingen til tingene. Derfor er det viktig å omgås våre følelser med oppmerksomhet i hverdagen.

Hvordan kultiverer vi en slik oppmerksomhet i hverdagen vår? I hvert øyeblikk av vårt liv manifesterer det seg følelser i kroppen og sinnet vårt. Som oftest fornemmer vi dem ikke. En lett kribling i håndleddet, en piping i øret, en kort rødme på kinnet vårt. Eller en liten stemme i bakhodet, som roser oss, fordømmer eller driver oss. Disse svake tegnene gjelder det å være oppmerksomme på. Og her hjelper pusten vår. Den kan være broen til våre følelser. Innpustende sier vi: ”Det er en ubehagelig følelse.” Utpustende sier vi: ”Jeg smiler til disse ubehagelige følelsene.” Ingen kommentar, bare en konstatering av det som akkurat skjer i oss og med oss.

Denne enkle øvelsen har potensialet til å gjøre oss kjent med våre ubehagelige følelser. Og ikke bare det: Vi kan begynne å gjøre oss til venn med våre ubehagelige følelser. Sinne, ergrelser og sorg tilhører oss, akkurat som glede, fred og lykke. I øyeblikket av fornemmelsen er vi i ett med våre følelser. Vi er ikke adskilt fra dem.

Jo klarere vi fornemmer våre følelser, desto mer nøyaktig ser vi deres virkning på oss selv og omverdenen vår. Vi ser sammenhengen mellom vår gledelige sinnslikevekt og vår aksept av ytre vanskeligheter. Vår reaksjon på ytre begivenheter er ikke forhåndsbestemt, men uttrykk for vår indre forfatning. To mennesker reagerer på grunnlag av sin indre innstilling fullstendig forskjellig på den samme situasjonen.

I den buddhistiske meditasjonen kjenner vi øvelsen med dyp betraktning. Dyp betraktning undersøker dybden i våre følelser, idet den omfavner våre følelser med mild oppmerksomhet. Vi vier oss til en følelse med hele vår tilstedeværelse. Vi fornemmer dette på best mulig måte og er deltakende. Mange følelser som ubevisst behersker oss, skriker i år eller årtier etter vår oppmerksomhet. Ser vi med tid og forstand på våre følelser lærer vi umiddelbart, at det bak en overfladisk følelse ofte står mange andre følelser. Bak sinnet vårt kan det gjemme seg angst, men også handlingskraft. Jo mer nøyaktig vi betrakter (kan betrakte), desto mer ut-folder en følelse seg.

Da uløste følelser ofte setter seg fast som spenninger eller energikø i kroppen vår, kan dyp betraktning vise seg i de energiske utladingene av slike knuter. Ved regelmessig øvelse kan energi som har samlet seg komme i flyt igjen.

Den oppmerksomme omgangen med våre følelser er den beste antistresstreningen. Den stopper våre emosjonelle opp og nedstigning. Den kjente hjertespesialisten Jon Kabat-Zinn har i mange år fordypet kunnskapen om egne følelser blant sine stresspasienter. Slik erkjenner de meget tidlig hvordan deres følelsesmessige tilstand forand-rer seg, og kan ved hjelp av beroligende pusting influere på sine følelser. De må ikke klatre fjellet av stress eller sinne. De vinner et repertoar av indre stopp-metoder, et føre var system. Det er sann slowing down. Føler du at du blir sint, kan du til rett tid trekke i nødbremsen, idet du avbryter en samtale, hviler kroppen eller forskyver en beslutning.

Denne metoden er ikke bare interessant for oppfarende temperamenter, men også for ”hode-mennesker”, som har lært gjennom vilje å ”kontro-lere” sine følelser.

Mange av oss har tidlig lært å undertrykke eller utsette følelsene sine. Men følelser lar seg ikke slå av, men kun over lengre tid undertrykkes, innlulles eller narkotiseres. Men de arbeider videre i underbevisstheten vår og krever en passende plass i livet vårt. Hodemennesker er spesielt i fare, med å drive sin egen kropp og sinn til grensen av utmattelse og emosjonelt å brenne seg ut.

Men hvis vi skritt for skritt lærer å møte alle følelsestilstander, vinner vi en ny stabilitet. Uventede følelsesmessige svingninger kaster oss ikke så lett om. Vi kan med større sindighet forfølge strømmen av følelser i oss. Høydeflyging og opphisselse blir mindre attraktivt, og bølgedalene gjør oss mindre redde. Vi føler, at vi er mer enn våre følelser.

Våre følelser vil si oss noe. Hvis vi ikke kjemper mer mot dem eller vil holde fast ved dem, men kjærlig og oppmerksom former dem, blir de til verdifulle ledsagere på vår slowing-down-vei.

Stoppesteder

! … når du i fortstoppes i ditt indre.

! … i tider med store tap

! … i tider med store gevinster
1. Ved siden av ubehagelige og behagelige følelser eksisterer også nøytrale følelser. En nøytral følelse er når du for eksempel ikke har noe hodepinne. Disse nøytrale følelsene kan forvandle seg til positive følelser. Tenk tilbake på tider der du hadde sterk hodepinne. Hvordan følte hodet ditt seg? Styr oppmerksomheten din mot den aktuelle tilstanden av hodet ditt. Gled deg over en smertefri tilstand.

2. Forsøk sterkere å integrere dine følelser i hverdagen din. Fortell andre hvordan det går med deg når du har en dårlig dag eller en spesiell grunn til glede. Start et viktig møte med en liten rapport fra hver deltaker, der hver uttrykker sin aktuelle følelsesmessige tilstand i noen setninger eller ved hjelp av tre adjektiv. Denne lille utvekslingen bringer oss allerede i kontakt med våre følelser, fordyper vår gjensidige forståelse og reduserer faren for, at vi i løpet av møte mister kontakten med vår indre verden.

Neste uke fra og med mandag 28. januar 2019 til og med 1.februar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Vår kunnskap

Les mer om boken her

_______