Slow down your life- mindfulness (8)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår raske kropp

Siden Decartes med utropet sitt ”jeg tenker, derfor er jeg” satte sjelen langt over kroppen, har vi stadig økt akselereringen av kroppen vår. Den ble i mange områder gradert ned til en maskin, som må tjene sinnet. Toppidrettsfolk, kroppsbyggere eller skjønn-hetsopererte – alle former de, kroppen etter sin vilje. Enhver atskillelse er smertelig. Men atskillelsen av kropp og sjel er i livet vårt en katastrofe.

Aldri var den menneskelige kroppen raskere underveis enn i dag. Om det gjelder olympiske leker, i hurtighetstog, eller ved strikkhopping ned i avgrunnen, vi er raskere enn enhver generasjon før oss. Om det går per fly til weekendshopping til London eller per ecstasy i en verden av hurtigere rytmer, forlanger vi en mengde av kroppen vår. Våre reiser fører oss stadig videre og raskere på tvers av kontinentet, klima-og tidssoner. Vi utsetter kroppen vår for målrettede ekstremaktiviteter, for å lokke frem et adrenalinkikk og få hjertet til å slå raskere. Vi vil oppleve noe. Og opplevelse blir ofte satt likehetstegn med opphisselse.

Vi er blitt utålmodige med kroppen vår. Den skal raskere bli våken eller sovne inn. Den skal raskere få vekk noen kilo og bygge opp muskel-massen. Vi satser på korte behandlings- og terapi-mål, ikke på forebygging, regenerasjon og langsom helbredelse. Stadig raskere bruker vi hodepine- eller smertestillende tabletter eller ”renser” forstoppelser med et avføringsmiddel. I mellomtiden starter akselerasjonen av kroppen vår allerede ved fødselen. Fødselssmertestillende midler og keisersnitt blir brukt stadig oftere. Barna våre beslutter stadig mindre selv når de skal komme til verden, de blir bokstavelig talt drevet eller dratt ut i livet.

Vi forventer mye av kroppen vår. Kino, fjernsyn, tidsskrifter, mote og reklame presenterer forbildene for oss. Den ”perfekte kroppen” til modeller, kroppsbyggere og skuespillere forankrer et urealistisk kroppsbilde i kollektiv bevissthet. ”Det normale” er stadig sjeldnere å se. Slik havner kroppen vår underbevisst under presset av ikke å være riktig. Studier viser, at den største delen av fitness-aktiviteter er til skade for helsen, fremfor alt på grunn av overbelastning av den som trener.

Hvis vi kommer til ro og helt enkelt bare setter oss ned, føler vi umiddelbart akselerasjonen i kroppen vår. Vi føler uro som nervøs flakking i øynene, som spenninger i ansiktet, eller spenninger i skuldrene våre eller som nervøs sitring i hendene våre. Når vi er urolige, da er hver celle i kroppen vår urolig. Vi er på spranget.  Vi forsyner oss. Og det kan bli utnyttet.

Med profesjonaliseringen i reklame og marketing er kroppen vår havnet i kryssilden av dyktige reklamepsykologer, ernæringsdesignere og andre eksperter. De kjenner delvis prinsippene som virker på kroppen vår bedre enn oss selv. De vet, at mange av våre kjøpsbeslutninger ikke blir truffet bevisst, men løper automatisk. Uten bevisst slowing down forsyner vi oss (for) raskt. Kunder med kondisjonerte kropper er trofaste kunder. Og det er fatalt, at de mest lukrative kundene er avhengige kunder. Avhengige kropper trenger et bestemt produkt eller en bestemt opplevelse, for å løse opp en ubehagelig spenning for et bestemt tidsrom. Og vi er alle på en eller annen måte avhengige.  I det store eller i det små og som oftest sosialt akseptert.

Slowing down begynner, når vi ikke lenger automatisk gir etter for de påtrengende ønskene til kroppen vår etter ditt og datt, men stopper opp og blir oss bevisst våre indre stemmer, som stopper oss fra å kjøpe den neste kaffen eller lar oss tenne en sigarett til beroligelse. Slowing down legger inn en liten beroligende pause, beroliger vår puls og sørger for, at vi ikke lar oss så lett rive med.

Vi lever i en tid, der Vesten med hensyn til kroppen begynner å tenke i nye baner. Yoga, tai chi og qigong boomer de siste årene, og under overskriften ”wellness” (velbehag) betjener turist-bransjen en ny kundegruppe, som er opptatt av balansen mellom kropp og sinn.  Vi lærer på nytt å bli venn med kroppen. Også meditasjon mister stadig mer av esoterisk image.

Vi er på nytt i ferd med å oppdage enheten av kropp og sinn og løse oss fra vår smertelige adskillelse. Kanskje har vi opplevd kollegaer, som har ødelagt kroppen sin og til tross for hjerteinfarkt ikke kunne stoppe opp. Kanskje kjenner vi mennesker, som regelmessig praktiserer yoga eller meditasjon og tilsynelatende virker avbalanserte.

Slowing down trener og utvikler kroppsfølelsen. Jo bedre vi iakttar kroppen vår, desto bedre er tilgangen til intuitiv kunnskap. Nervøsitet, urolighet, tretthet, kortpustethet, rastløshet, hjerteflimmer og sviktende konsentrasjon er varsel- og stoppesignal-er, som vi bør ta alvorlig. Men fremfor alt må vi lære oss på nytt å forbinde velværende kropps-tilstander med dyp avspenning. Jeg har opplevd mange mennesker, som i løpet av dyp avspenning begynte å gråte. De hadde ikke på lenge følt noen ro, varme, det pulserende og freden i kroppen.

Kroppen vår er et under, som vi kun antydningsvis forstår. Den har potensialet til å helbrede seg selv i avspenningen. Et såret eller sykt dyr gjemmer seg på et rolig, sikkert sted, slapper av og lar egenhelbredelsen av kroppen sin få fritt spillerom. Det følger sine instinkter. Vi har mistet mye av tilliten til disse naturlige helbredelses-kreftene. Slowing down, det å regelmessig stoppe opp og slappe av, er sannsynligvis en av de mest effektive metodene til å opprettholde helsen og forbedre den.

Slowing down betyr også å ikke lengre delegere ansvaret for kroppen vår til andre. Hvem kjenner ikke kroppen vår bedre enn oss selv? Skolemedisinen kan gjennomlyse og analysere hundrevis av kroppsverdier. Den kan helbrede kompliserte brudd og fjerne blindtarmer. Den har sin betydning og kan redde liv. Men vesentlige ting er gjemt for den. Hvilken lege tar seg tid til å finne de dypere årsakene til våre sykdommer? Hvilken lege lærer oss å lytte til kroppen vår og aktivere egne helbredelseskrefter? Hvilken lege formidler oss ærefrykten for kroppen vår og oppmuntrer oss, gjennom egne erfaringer å trenge igjennom dens hemmeligheter? Det er ikke noe under, at kinesisk helbredelseskunst og europeisk naturmedisin erob-rer stadig vekk flere pasienter med sin helhetlige og forebyggende tilnærming. I Amerika satser de første hjertespesialistene på meditasjon istedenfor ”beta-blocker”. Den såkalte ”body-mind”-medisinen boomer.Kroppen vår er et under, som vi på nytt kan komme i berøring med.

Å praktisere slowing down på kroppens nivå, støtter opp om følgende prosesser:

• Vi fornemmer forskjellige spenninger i kroppen vår.

• Vi lærer å berolige og stoppe kroppen vår og dens bevegelser.

• Vi erkjenner negative vaner og bevegelses mønstre.

• Vi kultiverer positive vaner i omgang med kroppen vår og imøtegår den med mer respekt.

• Vi slutter fred med kroppen vår og opphører å betrakte den som et objekt av vår vilje.

Det klinger godt, men hvordan kan vi realisere dette? Jeg ønsker å dele mine personlige erfaringer med deg:

I min første meditasjonsretreat ble jeg kjent med kunsten å stoppe opp. Stadig vekk, når en av de mange klokkene eller urene i meditasjonssentrumet lød, avbrøt alle de praktiserende den aktiviteten, som de akkurat utførte. Midt i samtalen ble de stille.  Midt i bevegelsen stoppet vi og rettet vår oppmerk-somhet innad og på pusten vår. Slik kunne jeg langsomt tilegne meg høyere bevissthet om min kropps bevegelse. Med tiden ble disse stoppene til min andre natur. Jeg lærte meg før en bevegelse å bli bevisst på, å utføre denne med oppmerksomhet. Til tross for dette var det forbausende å iaktta alt som kroppen min stelte i stand, uten at jeg var bevisst på dette. Mine hender grep vilkårlig etter en gjenstand, strøk meg gjennom håret eller gjorde helt enkelt bare en bevegelse i intet. Det samme opplevde jeg med mine føtter. De syntes å ha et eget liv. Var jeg iritert i det indre, så ville de styre meg en gang i en retning, deretter i en annen retning og det syntes mange ganger som alt midt i bevegelsen ble reflektert over på nytt, og lot hele kroppen snuble etter. Eller mine øyne. De gled ukontrollert fra objekt til objekt, stadig på leting etter noe nytt og interessant. Klangen av klokken ga meg anledning til å stoppe opp og bli bevisst på mine bevegelser. Med tiden kunne jeg også fornemme finere kroppsreaksjoner. Henvendte noen seg til meg med noe ubehagelig, følte jeg, hvordan jeg øyeblikklig spente nakken min, hjertet mitt slo raskere og klangen i stemmen min forandret seg.

I buddhismen er det stadig vekk på tale, at det ene innholder alt. Det ble tydelig ved iakttakelsen av kroppen min. Når jeg var urolig, fant jeg denne uroen igjen i hver av mine kroppsdeler. Som i et hologram trengte jeg kun konsentrert å iaktta et punkt for å vinne informasjon om den rådende helhetstilstanden.

Med hvert skritt som jeg gjorde, uttrykte jeg fullstendig min aktuelle følelsestilstand. Jeg presset min glede og min uro ned i støvet på min gåmeditasjonssti. Jeg hamret min frustrasjon eller mitt håp inn i laptopen. Det ene innholdt alt, fra mine henders tilstand kunne jeg trekke slutninger om mine øynes tilstand og omvendt. Den nervøse knipsingen av mine fingre satt også i anspentheten i strupehodet. Samtidig konstaterte jeg, at jeg bare måtte slappe av i et punkt av kroppen min, for å oppnå virkning på hele kroppen min.

Det ene virker på alt – en sentral erkjennelse for enhver slowing-down-prosess. Vi kan starte overalt, vår puls, våre øyne, våre bevegelser, vår huds nyanse, vår stemme eller vårt smil.

Skrittvis lærte jeg å avvenne kroppen min. Gikk en tallerken med høy lyd i stykker i løpet av et måltid, dreide ikke kroppen min seg automatisk i retning av støyen. Jeg følte meg mindre dratt frem og tilbake.  Før en impuls kunne bli stor nok til å overta kommandoen, sa ett eller annet i meg ”stopp!” og jeg var igjen fri til å beslutte. Her hjalp de mange klokkene meg, som strukturerte dagen i meditasjonssentrumet. I slow-down-tilstanden svingte kroppen min med verdenen, i speed-up-tilstanden synes den stadig å kollidere med verdenen. Selv om det mange ganger bare var på subtilt art og vis.

Fem nøkler til vår kropp

I første kapitel har vi blitt kjent med de fem nøklene til slowing down.  De kan hjelpe oss til å betrakte kroppen vår realistisk og gi opp gale forestillinger om den.

Oppmerksomhet. Kroppen vår er, som den er. Kanskje fant vi den vakrere før, mer sportslig eller mer attraktiv. Kanskje ønsker vi til og med en helt annen. Eller vi har angst for dens forfall i fremtiden. Våre klager og bekymringer fører ikke til noe.  De avleder oss ifra, at vi akkurat nå – i nåværende øyeblikk – er denne kroppen og kunne gjøre noe for denne kroppen. Akkurat nå kan du sette deg rett opp og ned, slappe av i skuldrene og smile til kroppen din. Du kan stå opp og bevege deg i den frie luften. Du kan lytte oppmerksomt til hva kroppen din vil si. Spekuler ikke. Følg ikke idPene blindt fra ”kroppsekspertene” i medisin og rådgivningsindustrien. Hvis du fullstendig vil være til stede, er du i ett med kroppen din. Da vet du også hva du mangler mest. Kanskje et glass varmt vann eller ti minutter ro. Vær bevisst hvordan du akkurat nå innvirker på kroppen din og hva dette utløser i den. Føl den umiddelbare virkningen av alkohol, koffein eller nikotin på kroppen din. Lytt helt enkelt til den.

Forandring. Kroppen vår er forgjengelig. Den forandrer seg stadig. Den blir eldre, blir syk og dør. Det kan ikke endres på, men er realiteten i livet vårt, realiteten i alt liv. Bak hver anspenthet sitter alltid også litt angst for døden.  Istedenfor å fortrenge denne, kan vi bli venner med forandringen gjennom iakttakelse. Den er et sentralt livsprinsipp. Dyp avslappning fører oss stadig inn i klargjøringen av forandringen og døden. En kropp som er trent i å være helt stille og avslappet og å iaktta alle forandringene, overvinner med tiden angsten for døden og forfallet. Mediterer vi over forgjenglighetene av kroppen vår, idet vi for eksempel oppmerksomt iakttar vår egen aldrings-prosess, understøtter vi slowing down i dybden av kroppen vår.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Kroppen vår har ingen begynnelse og ingen slutt. Spørsmålet, når vårt liv begynte, beror på en akademisk språklig avtale. Det eksisterer ingen øyeblikk der vår kropp trår ut av ikke noe for å være, og det eksisterer ikke noe øyeblikk, det kroppen vår trår inn i ikke noe fra å være. Ikke noe oppstår fra ikke noe. Og ikke noe blir til ikke noe. Vi dør i hvert sekund og blir født i hvert sekund. Det er den biologiske realiteten av kroppen vår. Kroppen vår er etterfølgeren til kroppen til våre forfedre og forgjengeren til kroppen til våre barn. Vi er innvevd i livets nett, som flyter gjennom kroppen vår fra fortiden til fremtiden. Det er ikke likegyldig, hvordan vi omgås kroppen vår. Slik kan vi lære å betrakte enhver kropp.

Utvikling.  Kroppen vår er prisgitt en utviklingsprosess. Den blir født, vokser, styrkes, modnes, begynner å visne og forfaller til slutt. Hver fase har sin berettigelse, sine temaer og sin skjønnhet. Ser vi dette klart, vil unge kropper vekke mindre misunnelse eller tristhet i oss, og gamle kropper vekke mindre angst i oss. Vi kan bli eldre med verdighet og vende oss mot de aktuelle utviklingstemaene.

Rytme. Kroppen vår er et rytmisk vesen. Den reagerer sammen med alle rytmer, som omgir den. Lyst og mørkt, årstidene og månefasene har umiddelbar virkning på den. Hele vårt liv lar seg forstå som rytme, der prosesser som søvn /våkenhet, spising/fordøyelse, puste inn/puste ut kontinuerlig utfolder seg. Hvis vi vil leve i harmoni med kroppen vår, bør vi respektere den og stadig vekk forstå den på ett dypere nivå.

Kroppen vår står i stadig vekselvirkning med våre tanker, følelser og omverdenen vår. Den kan ikke skilles fra disse. Endrer vi innstillingen til kroppen vår, influerer vi alltid også innflytelsen på omverdenen vår og vår åndelige tilstand. Jo mildere, mer forståelsesfull og med mer oppmerksomhet vi omgåes kroppen vår, desto mer vil vi finne igjen disse kvalitetene på alle områder av livet vårt.  En hard, spent kropp er et beskyttelsespanser, som vi langsomt på vår slowing-down-vei kan tine opp.

Vi vet, hvor gunstig det er for oss med regelmessig hvile. Men i løpet av dagen kan vi hundrevis av ganger glemme kroppen vår og miste oss selv i våre tanker, vaner og prosjekter. Vi må stadig vekk minne oss om dette på nytt, for ikke å bli drevet videre i hendelsenes dragsug. Slowing down trenger stabile ankere på kroppens nivå, for ikke å gå under og bli glemt. Spesielt godt egnet er beskjeftigelsen med pusten vår, våre skritt, våre hender, vår ernæring og vår søvn. Disse områdene blir presentert i det følgende og fordypet med konkrete øvelser.

Neste uke fra og med mandag 3. til og med 7.desember starter vi med Slow Down your body-Vår pust  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (8)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår raske kropp

Siden Decartes med utropet sitt ”jeg tenker, derfor er jeg” satte sjelen langt over kroppen, har vi stadig økt akselereringen av kroppen vår. Den ble i mange områder gradert ned til en maskin, som må tjene sinnet. Toppidrettsfolk, kroppsbyggere eller skjønn-hetsopererte – alle former de, kroppen etter sin vilje. Enhver atskillelse er smertelig. Men atskillelsen av kropp og sjel er i livet vårt en katastrofe.

Aldri var den menneskelige kroppen raskere underveis enn i dag. Om det gjelder olympiske leker, i hurtighetstog, eller ved strikkhopping ned i avgrunnen, vi er raskere enn enhver generasjon før oss. Om det går per fly til weekendshopping til London eller per ecstasy i en verden av hurtigere rytmer, forlanger vi en mengde av kroppen vår. Våre reiser fører oss stadig videre og raskere på tvers av kontinentet, klima-og tidssoner. Vi utsetter kroppen vår for målrettede ekstremaktiviteter, for å lokke frem et adrenalinkikk og få hjertet til å slå raskere. Vi vil oppleve noe. Og opplevelse blir ofte satt likehetstegn med opphisselse.

Vi er blitt utålmodige med kroppen vår. Den skal raskere bli våken eller sovne inn. Den skal raskere få vekk noen kilo og bygge opp muskel-massen. Vi satser på korte behandlings- og terapi-mål, ikke på forebygging, regenerasjon og langsom helbredelse. Stadig raskere bruker vi hodepine- eller smertestillende tabletter eller ”renser” forstoppelser med et avføringsmiddel. I mellomtiden starter akselerasjonen av kroppen vår allerede ved fødselen. Fødselssmertestillende midler og keisersnitt blir brukt stadig oftere. Barna våre beslutter stadig mindre selv når de skal komme til verden, de blir bokstavelig talt drevet eller dratt ut i livet.

Vi forventer mye av kroppen vår. Kino, fjernsyn, tidsskrifter, mote og reklame presenterer forbildene for oss. Den ”perfekte kroppen” til modeller, kroppsbyggere og skuespillere forankrer et urealistisk kroppsbilde i kollektiv bevissthet. ”Det normale” er stadig sjeldnere å se. Slik havner kroppen vår underbevisst under presset av ikke å være riktig. Studier viser, at den største delen av fitness-aktiviteter er til skade for helsen, fremfor alt på grunn av overbelastning av den som trener.

Hvis vi kommer til ro og helt enkelt bare setter oss ned, føler vi umiddelbart akselerasjonen i kroppen vår. Vi føler uro som nervøs flakking i øynene, som spenninger i ansiktet, eller spenninger i skuldrene våre eller som nervøs sitring i hendene våre. Når vi er urolige, da er hver celle i kroppen vår urolig. Vi er på spranget.  Vi forsyner oss. Og det kan bli utnyttet.

Med profesjonaliseringen i reklame og marketing er kroppen vår havnet i kryssilden av dyktige reklamepsykologer, ernæringsdesignere og andre eksperter. De kjenner delvis prinsippene som virker på kroppen vår bedre enn oss selv. De vet, at mange av våre kjøpsbeslutninger ikke blir truffet bevisst, men løper automatisk. Uten bevisst slowing down forsyner vi oss (for) raskt. Kunder med kondisjonerte kropper er trofaste kunder. Og det er fatalt, at de mest lukrative kundene er avhengige kunder. Avhengige kropper trenger et bestemt produkt eller en bestemt opplevelse, for å løse opp en ubehagelig spenning for et bestemt tidsrom. Og vi er alle på en eller annen måte avhengige.  I det store eller i det små og som oftest sosialt akseptert.

Slowing down begynner, når vi ikke lenger automatisk gir etter for de påtrengende ønskene til kroppen vår etter ditt og datt, men stopper opp og blir oss bevisst våre indre stemmer, som stopper oss fra å kjøpe den neste kaffen eller lar oss tenne en sigarett til beroligelse. Slowing down legger inn en liten beroligende pause, beroliger vår puls og sørger for, at vi ikke lar oss så lett rive med.

Vi lever i en tid, der Vesten med hensyn til kroppen begynner å tenke i nye baner. Yoga, tai chi og qigong boomer de siste årene, og under overskriften ”wellness” (velbehag) betjener turist-bransjen en ny kundegruppe, som er opptatt av balansen mellom kropp og sinn.  Vi lærer på nytt å bli venn med kroppen. Også meditasjon mister stadig mer av esoterisk image.

Vi er på nytt i ferd med å oppdage enheten av kropp og sinn og løse oss fra vår smertelige adskillelse. Kanskje har vi opplevd kollegaer, som har ødelagt kroppen sin og til tross for hjerteinfarkt ikke kunne stoppe opp. Kanskje kjenner vi mennesker, som regelmessig praktiserer yoga eller meditasjon og tilsynelatende virker avbalanserte.

Slowing down trener og utvikler kroppsfølelsen. Jo bedre vi iakttar kroppen vår, desto bedre er tilgangen til intuitiv kunnskap. Nervøsitet, urolighet, tretthet, kortpustethet, rastløshet, hjerteflimmer og sviktende konsentrasjon er varsel- og stoppesignal-er, som vi bør ta alvorlig. Men fremfor alt må vi lære oss på nytt å forbinde velværende kropps-tilstander med dyp avspenning. Jeg har opplevd mange mennesker, som i løpet av dyp avspenning begynte å gråte. De hadde ikke på lenge følt noen ro, varme, det pulserende og freden i kroppen.

Kroppen vår er et under, som vi kun antydningsvis forstår. Den har potensialet til å helbrede seg selv i avspenningen. Et såret eller sykt dyr gjemmer seg på et rolig, sikkert sted, slapper av og lar egenhelbredelsen av kroppen sin få fritt spillerom. Det følger sine instinkter. Vi har mistet mye av tilliten til disse naturlige helbredelses-kreftene. Slowing down, det å regelmessig stoppe opp og slappe av, er sannsynligvis en av de mest effektive metodene til å opprettholde helsen og forbedre den.

Slowing down betyr også å ikke lengre delegere ansvaret for kroppen vår til andre. Hvem kjenner ikke kroppen vår bedre enn oss selv? Skolemedisinen kan gjennomlyse og analysere hundrevis av kroppsverdier. Den kan helbrede kompliserte brudd og fjerne blindtarmer. Den har sin betydning og kan redde liv. Men vesentlige ting er gjemt for den. Hvilken lege tar seg tid til å finne de dypere årsakene til våre sykdommer? Hvilken lege lærer oss å lytte til kroppen vår og aktivere egne helbredelseskrefter? Hvilken lege formidler oss ærefrykten for kroppen vår og oppmuntrer oss, gjennom egne erfaringer å trenge igjennom dens hemmeligheter? Det er ikke noe under, at kinesisk helbredelseskunst og europeisk naturmedisin erob-rer stadig vekk flere pasienter med sin helhetlige og forebyggende tilnærming. I Amerika satser de første hjertespesialistene på meditasjon istedenfor ”beta-blocker”. Den såkalte ”body-mind”-medisinen boomer.Kroppen vår er et under, som vi på nytt kan komme i berøring med.

Å praktisere slowing down på kroppens nivå, støtter opp om følgende prosesser:

• Vi fornemmer forskjellige spenninger i kroppen vår.

• Vi lærer å berolige og stoppe kroppen vår og dens bevegelser.

• Vi erkjenner negative vaner og bevegelses mønstre.

• Vi kultiverer positive vaner i omgang med kroppen vår og imøtegår den med mer respekt.

• Vi slutter fred med kroppen vår og opphører å betrakte den som et objekt av vår vilje.

Det klinger godt, men hvordan kan vi realisere dette? Jeg ønsker å dele mine personlige erfaringer med deg:

I min første meditasjonsretreat ble jeg kjent med kunsten å stoppe opp. Stadig vekk, når en av de mange klokkene eller urene i meditasjonssentrumet lød, avbrøt alle de praktiserende den aktiviteten, som de akkurat utførte. Midt i samtalen ble de stille.  Midt i bevegelsen stoppet vi og rettet vår oppmerk-somhet innad og på pusten vår. Slik kunne jeg langsomt tilegne meg høyere bevissthet om min kropps bevegelse. Med tiden ble disse stoppene til min andre natur. Jeg lærte meg før en bevegelse å bli bevisst på, å utføre denne med oppmerksomhet. Til tross for dette var det forbausende å iaktta alt som kroppen min stelte i stand, uten at jeg var bevisst på dette. Mine hender grep vilkårlig etter en gjenstand, strøk meg gjennom håret eller gjorde helt enkelt bare en bevegelse i intet. Det samme opplevde jeg med mine føtter. De syntes å ha et eget liv. Var jeg iritert i det indre, så ville de styre meg en gang i en retning, deretter i en annen retning og det syntes mange ganger som alt midt i bevegelsen ble reflektert over på nytt, og lot hele kroppen snuble etter. Eller mine øyne. De gled ukontrollert fra objekt til objekt, stadig på leting etter noe nytt og interessant. Klangen av klokken ga meg anledning til å stoppe opp og bli bevisst på mine bevegelser. Med tiden kunne jeg også fornemme finere kroppsreaksjoner. Henvendte noen seg til meg med noe ubehagelig, følte jeg, hvordan jeg øyeblikklig spente nakken min, hjertet mitt slo raskere og klangen i stemmen min forandret seg.

I buddhismen er det stadig vekk på tale, at det ene innholder alt. Det ble tydelig ved iakttakelsen av kroppen min. Når jeg var urolig, fant jeg denne uroen igjen i hver av mine kroppsdeler. Som i et hologram trengte jeg kun konsentrert å iaktta et punkt for å vinne informasjon om den rådende helhetstilstanden.

Med hvert skritt som jeg gjorde, uttrykte jeg fullstendig min aktuelle følelsestilstand. Jeg presset min glede og min uro ned i støvet på min gåmeditasjonssti. Jeg hamret min frustrasjon eller mitt håp inn i laptopen. Det ene innholdt alt, fra mine henders tilstand kunne jeg trekke slutninger om mine øynes tilstand og omvendt. Den nervøse knipsingen av mine fingre satt også i anspentheten i strupehodet. Samtidig konstaterte jeg, at jeg bare måtte slappe av i et punkt av kroppen min, for å oppnå virkning på hele kroppen min.

Det ene virker på alt – en sentral erkjennelse for enhver slowing-down-prosess. Vi kan starte overalt, vår puls, våre øyne, våre bevegelser, vår huds nyanse, vår stemme eller vårt smil.

Skrittvis lærte jeg å avvenne kroppen min. Gikk en tallerken med høy lyd i stykker i løpet av et måltid, dreide ikke kroppen min seg automatisk i retning av støyen. Jeg følte meg mindre dratt frem og tilbake.  Før en impuls kunne bli stor nok til å overta kommandoen, sa ett eller annet i meg ”stopp!” og jeg var igjen fri til å beslutte. Her hjalp de mange klokkene meg, som strukturerte dagen i meditasjonssentrumet. I slow-down-tilstanden svingte kroppen min med verdenen, i speed-up-tilstanden synes den stadig å kollidere med verdenen. Selv om det mange ganger bare var på subtilt art og vis.

Fem nøkler til vår kropp

I første kapitel har vi blitt kjent med de fem nøklene til slowing down.  De kan hjelpe oss til å betrakte kroppen vår realistisk og gi opp gale forestillinger om den.

Oppmerksomhet. Kroppen vår er, som den er. Kanskje fant vi den vakrere før, mer sportslig eller mer attraktiv. Kanskje ønsker vi til og med en helt annen. Eller vi har angst for dens forfall i fremtiden. Våre klager og bekymringer fører ikke til noe.  De avleder oss ifra, at vi akkurat nå – i nåværende øyeblikk – er denne kroppen og kunne gjøre noe for denne kroppen. Akkurat nå kan du sette deg rett opp og ned, slappe av i skuldrene og smile til kroppen din. Du kan stå opp og bevege deg i den frie luften. Du kan lytte oppmerksomt til hva kroppen din vil si. Spekuler ikke. Følg ikke idPene blindt fra ”kroppsekspertene” i medisin og rådgivningsindustrien. Hvis du fullstendig vil være til stede, er du i ett med kroppen din. Da vet du også hva du mangler mest. Kanskje et glass varmt vann eller ti minutter ro. Vær bevisst hvordan du akkurat nå innvirker på kroppen din og hva dette utløser i den. Føl den umiddelbare virkningen av alkohol, koffein eller nikotin på kroppen din. Lytt helt enkelt til den.

Forandring. Kroppen vår er forgjengelig. Den forandrer seg stadig. Den blir eldre, blir syk og dør. Det kan ikke endres på, men er realiteten i livet vårt, realiteten i alt liv. Bak hver anspenthet sitter alltid også litt angst for døden.  Istedenfor å fortrenge denne, kan vi bli venner med forandringen gjennom iakttakelse. Den er et sentralt livsprinsipp. Dyp avslappning fører oss stadig inn i klargjøringen av forandringen og døden. En kropp som er trent i å være helt stille og avslappet og å iaktta alle forandringene, overvinner med tiden angsten for døden og forfallet. Mediterer vi over forgjenglighetene av kroppen vår, idet vi for eksempel oppmerksomt iakttar vår egen aldrings-prosess, understøtter vi slowing down i dybden av kroppen vår.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Kroppen vår har ingen begynnelse og ingen slutt. Spørsmålet, når vårt liv begynte, beror på en akademisk språklig avtale. Det eksisterer ingen øyeblikk der vår kropp trår ut av ikke noe for å være, og det eksisterer ikke noe øyeblikk, det kroppen vår trår inn i ikke noe fra å være. Ikke noe oppstår fra ikke noe. Og ikke noe blir til ikke noe. Vi dør i hvert sekund og blir født i hvert sekund. Det er den biologiske realiteten av kroppen vår. Kroppen vår er etterfølgeren til kroppen til våre forfedre og forgjengeren til kroppen til våre barn. Vi er innvevd i livets nett, som flyter gjennom kroppen vår fra fortiden til fremtiden. Det er ikke likegyldig, hvordan vi omgås kroppen vår. Slik kan vi lære å betrakte enhver kropp.

Utvikling.  Kroppen vår er prisgitt en utviklingsprosess. Den blir født, vokser, styrkes, modnes, begynner å visne og forfaller til slutt. Hver fase har sin berettigelse, sine temaer og sin skjønnhet. Ser vi dette klart, vil unge kropper vekke mindre misunnelse eller tristhet i oss, og gamle kropper vekke mindre angst i oss. Vi kan bli eldre med verdighet og vende oss mot de aktuelle utviklingstemaene.

Rytme. Kroppen vår er et rytmisk vesen. Den reagerer sammen med alle rytmer, som omgir den. Lyst og mørkt, årstidene og månefasene har umiddelbar virkning på den. Hele vårt liv lar seg forstå som rytme, der prosesser som søvn /våkenhet, spising/fordøyelse, puste inn/puste ut kontinuerlig utfolder seg. Hvis vi vil leve i harmoni med kroppen vår, bør vi respektere den og stadig vekk forstå den på ett dypere nivå.

Kroppen vår står i stadig vekselvirkning med våre tanker, følelser og omverdenen vår. Den kan ikke skilles fra disse. Endrer vi innstillingen til kroppen vår, influerer vi alltid også innflytelsen på omverdenen vår og vår åndelige tilstand. Jo mildere, mer forståelsesfull og med mer oppmerksomhet vi omgåes kroppen vår, desto mer vil vi finne igjen disse kvalitetene på alle områder av livet vårt.  En hard, spent kropp er et beskyttelsespanser, som vi langsomt på vår slowing-down-vei kan tine opp.

Vi vet, hvor gunstig det er for oss med regelmessig hvile. Men i løpet av dagen kan vi hundrevis av ganger glemme kroppen vår og miste oss selv i våre tanker, vaner og prosjekter. Vi må stadig vekk minne oss om dette på nytt, for ikke å bli drevet videre i hendelsenes dragsug. Slowing down trenger stabile ankere på kroppens nivå, for ikke å gå under og bli glemt. Spesielt godt egnet er beskjeftigelsen med pusten vår, våre skritt, våre hender, vår ernæring og vår søvn. Disse områdene blir presentert i det følgende og fordypet med konkrete øvelser.

Neste uke fra og med mandag 3. til og med 7.desember starter vi med Slow Down your body-Vår pust  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (8)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår raske kropp

Siden Decartes med utropet sitt ”jeg tenker, derfor er jeg” satte sjelen langt over kroppen, har vi stadig økt akselereringen av kroppen vår. Den ble i mange områder gradert ned til en maskin, som må tjene sinnet. Toppidrettsfolk, kroppsbyggere eller skjønn-hetsopererte – alle former de, kroppen etter sin vilje. Enhver atskillelse er smertelig. Men atskillelsen av kropp og sjel er i livet vårt en katastrofe.

Aldri var den menneskelige kroppen raskere underveis enn i dag. Om det gjelder olympiske leker, i hurtighetstog, eller ved strikkhopping ned i avgrunnen, vi er raskere enn enhver generasjon før oss. Om det går per fly til weekendshopping til London eller per ecstasy i en verden av hurtigere rytmer, forlanger vi en mengde av kroppen vår. Våre reiser fører oss stadig videre og raskere på tvers av kontinentet, klima-og tidssoner. Vi utsetter kroppen vår for målrettede ekstremaktiviteter, for å lokke frem et adrenalinkikk og få hjertet til å slå raskere. Vi vil oppleve noe. Og opplevelse blir ofte satt likehetstegn med opphisselse.

Vi er blitt utålmodige med kroppen vår. Den skal raskere bli våken eller sovne inn. Den skal raskere få vekk noen kilo og bygge opp muskel-massen. Vi satser på korte behandlings- og terapi-mål, ikke på forebygging, regenerasjon og langsom helbredelse. Stadig raskere bruker vi hodepine- eller smertestillende tabletter eller ”renser” forstoppelser med et avføringsmiddel. I mellomtiden starter akselerasjonen av kroppen vår allerede ved fødselen. Fødselssmertestillende midler og keisersnitt blir brukt stadig oftere. Barna våre beslutter stadig mindre selv når de skal komme til verden, de blir bokstavelig talt drevet eller dratt ut i livet.

Vi forventer mye av kroppen vår. Kino, fjernsyn, tidsskrifter, mote og reklame presenterer forbildene for oss. Den ”perfekte kroppen” til modeller, kroppsbyggere og skuespillere forankrer et urealistisk kroppsbilde i kollektiv bevissthet. ”Det normale” er stadig sjeldnere å se. Slik havner kroppen vår underbevisst under presset av ikke å være riktig. Studier viser, at den største delen av fitness-aktiviteter er til skade for helsen, fremfor alt på grunn av overbelastning av den som trener.

Hvis vi kommer til ro og helt enkelt bare setter oss ned, føler vi umiddelbart akselerasjonen i kroppen vår. Vi føler uro som nervøs flakking i øynene, som spenninger i ansiktet, eller spenninger i skuldrene våre eller som nervøs sitring i hendene våre. Når vi er urolige, da er hver celle i kroppen vår urolig. Vi er på spranget.  Vi forsyner oss. Og det kan bli utnyttet.

Med profesjonaliseringen i reklame og marketing er kroppen vår havnet i kryssilden av dyktige reklamepsykologer, ernæringsdesignere og andre eksperter. De kjenner delvis prinsippene som virker på kroppen vår bedre enn oss selv. De vet, at mange av våre kjøpsbeslutninger ikke blir truffet bevisst, men løper automatisk. Uten bevisst slowing down forsyner vi oss (for) raskt. Kunder med kondisjonerte kropper er trofaste kunder. Og det er fatalt, at de mest lukrative kundene er avhengige kunder. Avhengige kropper trenger et bestemt produkt eller en bestemt opplevelse, for å løse opp en ubehagelig spenning for et bestemt tidsrom. Og vi er alle på en eller annen måte avhengige.  I det store eller i det små og som oftest sosialt akseptert.

Slowing down begynner, når vi ikke lenger automatisk gir etter for de påtrengende ønskene til kroppen vår etter ditt og datt, men stopper opp og blir oss bevisst våre indre stemmer, som stopper oss fra å kjøpe den neste kaffen eller lar oss tenne en sigarett til beroligelse. Slowing down legger inn en liten beroligende pause, beroliger vår puls og sørger for, at vi ikke lar oss så lett rive med.

Vi lever i en tid, der Vesten med hensyn til kroppen begynner å tenke i nye baner. Yoga, tai chi og qigong boomer de siste årene, og under overskriften ”wellness” (velbehag) betjener turist-bransjen en ny kundegruppe, som er opptatt av balansen mellom kropp og sinn.  Vi lærer på nytt å bli venn med kroppen. Også meditasjon mister stadig mer av esoterisk image.

Vi er på nytt i ferd med å oppdage enheten av kropp og sinn og løse oss fra vår smertelige adskillelse. Kanskje har vi opplevd kollegaer, som har ødelagt kroppen sin og til tross for hjerteinfarkt ikke kunne stoppe opp. Kanskje kjenner vi mennesker, som regelmessig praktiserer yoga eller meditasjon og tilsynelatende virker avbalanserte.

Slowing down trener og utvikler kroppsfølelsen. Jo bedre vi iakttar kroppen vår, desto bedre er tilgangen til intuitiv kunnskap. Nervøsitet, urolighet, tretthet, kortpustethet, rastløshet, hjerteflimmer og sviktende konsentrasjon er varsel- og stoppesignal-er, som vi bør ta alvorlig. Men fremfor alt må vi lære oss på nytt å forbinde velværende kropps-tilstander med dyp avspenning. Jeg har opplevd mange mennesker, som i løpet av dyp avspenning begynte å gråte. De hadde ikke på lenge følt noen ro, varme, det pulserende og freden i kroppen.

Kroppen vår er et under, som vi kun antydningsvis forstår. Den har potensialet til å helbrede seg selv i avspenningen. Et såret eller sykt dyr gjemmer seg på et rolig, sikkert sted, slapper av og lar egenhelbredelsen av kroppen sin få fritt spillerom. Det følger sine instinkter. Vi har mistet mye av tilliten til disse naturlige helbredelses-kreftene. Slowing down, det å regelmessig stoppe opp og slappe av, er sannsynligvis en av de mest effektive metodene til å opprettholde helsen og forbedre den.

Slowing down betyr også å ikke lengre delegere ansvaret for kroppen vår til andre. Hvem kjenner ikke kroppen vår bedre enn oss selv? Skolemedisinen kan gjennomlyse og analysere hundrevis av kroppsverdier. Den kan helbrede kompliserte brudd og fjerne blindtarmer. Den har sin betydning og kan redde liv. Men vesentlige ting er gjemt for den. Hvilken lege tar seg tid til å finne de dypere årsakene til våre sykdommer? Hvilken lege lærer oss å lytte til kroppen vår og aktivere egne helbredelseskrefter? Hvilken lege formidler oss ærefrykten for kroppen vår og oppmuntrer oss, gjennom egne erfaringer å trenge igjennom dens hemmeligheter? Det er ikke noe under, at kinesisk helbredelseskunst og europeisk naturmedisin erob-rer stadig vekk flere pasienter med sin helhetlige og forebyggende tilnærming. I Amerika satser de første hjertespesialistene på meditasjon istedenfor ”beta-blocker”. Den såkalte ”body-mind”-medisinen boomer.Kroppen vår er et under, som vi på nytt kan komme i berøring med.

Å praktisere slowing down på kroppens nivå, støtter opp om følgende prosesser:

• Vi fornemmer forskjellige spenninger i kroppen vår.

• Vi lærer å berolige og stoppe kroppen vår og dens bevegelser.

• Vi erkjenner negative vaner og bevegelses mønstre.

• Vi kultiverer positive vaner i omgang med kroppen vår og imøtegår den med mer respekt.

• Vi slutter fred med kroppen vår og opphører å betrakte den som et objekt av vår vilje.

Det klinger godt, men hvordan kan vi realisere dette? Jeg ønsker å dele mine personlige erfaringer med deg:

I min første meditasjonsretreat ble jeg kjent med kunsten å stoppe opp. Stadig vekk, når en av de mange klokkene eller urene i meditasjonssentrumet lød, avbrøt alle de praktiserende den aktiviteten, som de akkurat utførte. Midt i samtalen ble de stille.  Midt i bevegelsen stoppet vi og rettet vår oppmerk-somhet innad og på pusten vår. Slik kunne jeg langsomt tilegne meg høyere bevissthet om min kropps bevegelse. Med tiden ble disse stoppene til min andre natur. Jeg lærte meg før en bevegelse å bli bevisst på, å utføre denne med oppmerksomhet. Til tross for dette var det forbausende å iaktta alt som kroppen min stelte i stand, uten at jeg var bevisst på dette. Mine hender grep vilkårlig etter en gjenstand, strøk meg gjennom håret eller gjorde helt enkelt bare en bevegelse i intet. Det samme opplevde jeg med mine føtter. De syntes å ha et eget liv. Var jeg iritert i det indre, så ville de styre meg en gang i en retning, deretter i en annen retning og det syntes mange ganger som alt midt i bevegelsen ble reflektert over på nytt, og lot hele kroppen snuble etter. Eller mine øyne. De gled ukontrollert fra objekt til objekt, stadig på leting etter noe nytt og interessant. Klangen av klokken ga meg anledning til å stoppe opp og bli bevisst på mine bevegelser. Med tiden kunne jeg også fornemme finere kroppsreaksjoner. Henvendte noen seg til meg med noe ubehagelig, følte jeg, hvordan jeg øyeblikklig spente nakken min, hjertet mitt slo raskere og klangen i stemmen min forandret seg.

I buddhismen er det stadig vekk på tale, at det ene innholder alt. Det ble tydelig ved iakttakelsen av kroppen min. Når jeg var urolig, fant jeg denne uroen igjen i hver av mine kroppsdeler. Som i et hologram trengte jeg kun konsentrert å iaktta et punkt for å vinne informasjon om den rådende helhetstilstanden.

Med hvert skritt som jeg gjorde, uttrykte jeg fullstendig min aktuelle følelsestilstand. Jeg presset min glede og min uro ned i støvet på min gåmeditasjonssti. Jeg hamret min frustrasjon eller mitt håp inn i laptopen. Det ene innholdt alt, fra mine henders tilstand kunne jeg trekke slutninger om mine øynes tilstand og omvendt. Den nervøse knipsingen av mine fingre satt også i anspentheten i strupehodet. Samtidig konstaterte jeg, at jeg bare måtte slappe av i et punkt av kroppen min, for å oppnå virkning på hele kroppen min.

Det ene virker på alt – en sentral erkjennelse for enhver slowing-down-prosess. Vi kan starte overalt, vår puls, våre øyne, våre bevegelser, vår huds nyanse, vår stemme eller vårt smil.

Skrittvis lærte jeg å avvenne kroppen min. Gikk en tallerken med høy lyd i stykker i løpet av et måltid, dreide ikke kroppen min seg automatisk i retning av støyen. Jeg følte meg mindre dratt frem og tilbake.  Før en impuls kunne bli stor nok til å overta kommandoen, sa ett eller annet i meg ”stopp!” og jeg var igjen fri til å beslutte. Her hjalp de mange klokkene meg, som strukturerte dagen i meditasjonssentrumet. I slow-down-tilstanden svingte kroppen min med verdenen, i speed-up-tilstanden synes den stadig å kollidere med verdenen. Selv om det mange ganger bare var på subtilt art og vis.

Fem nøkler til vår kropp

I første kapitel har vi blitt kjent med de fem nøklene til slowing down.  De kan hjelpe oss til å betrakte kroppen vår realistisk og gi opp gale forestillinger om den.

Oppmerksomhet. Kroppen vår er, som den er. Kanskje fant vi den vakrere før, mer sportslig eller mer attraktiv. Kanskje ønsker vi til og med en helt annen. Eller vi har angst for dens forfall i fremtiden. Våre klager og bekymringer fører ikke til noe.  De avleder oss ifra, at vi akkurat nå – i nåværende øyeblikk – er denne kroppen og kunne gjøre noe for denne kroppen. Akkurat nå kan du sette deg rett opp og ned, slappe av i skuldrene og smile til kroppen din. Du kan stå opp og bevege deg i den frie luften. Du kan lytte oppmerksomt til hva kroppen din vil si. Spekuler ikke. Følg ikke idPene blindt fra ”kroppsekspertene” i medisin og rådgivningsindustrien. Hvis du fullstendig vil være til stede, er du i ett med kroppen din. Da vet du også hva du mangler mest. Kanskje et glass varmt vann eller ti minutter ro. Vær bevisst hvordan du akkurat nå innvirker på kroppen din og hva dette utløser i den. Føl den umiddelbare virkningen av alkohol, koffein eller nikotin på kroppen din. Lytt helt enkelt til den.

Forandring. Kroppen vår er forgjengelig. Den forandrer seg stadig. Den blir eldre, blir syk og dør. Det kan ikke endres på, men er realiteten i livet vårt, realiteten i alt liv. Bak hver anspenthet sitter alltid også litt angst for døden.  Istedenfor å fortrenge denne, kan vi bli venner med forandringen gjennom iakttakelse. Den er et sentralt livsprinsipp. Dyp avslappning fører oss stadig inn i klargjøringen av forandringen og døden. En kropp som er trent i å være helt stille og avslappet og å iaktta alle forandringene, overvinner med tiden angsten for døden og forfallet. Mediterer vi over forgjenglighetene av kroppen vår, idet vi for eksempel oppmerksomt iakttar vår egen aldrings-prosess, understøtter vi slowing down i dybden av kroppen vår.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Kroppen vår har ingen begynnelse og ingen slutt. Spørsmålet, når vårt liv begynte, beror på en akademisk språklig avtale. Det eksisterer ingen øyeblikk der vår kropp trår ut av ikke noe for å være, og det eksisterer ikke noe øyeblikk, det kroppen vår trår inn i ikke noe fra å være. Ikke noe oppstår fra ikke noe. Og ikke noe blir til ikke noe. Vi dør i hvert sekund og blir født i hvert sekund. Det er den biologiske realiteten av kroppen vår. Kroppen vår er etterfølgeren til kroppen til våre forfedre og forgjengeren til kroppen til våre barn. Vi er innvevd i livets nett, som flyter gjennom kroppen vår fra fortiden til fremtiden. Det er ikke likegyldig, hvordan vi omgås kroppen vår. Slik kan vi lære å betrakte enhver kropp.

Utvikling.  Kroppen vår er prisgitt en utviklingsprosess. Den blir født, vokser, styrkes, modnes, begynner å visne og forfaller til slutt. Hver fase har sin berettigelse, sine temaer og sin skjønnhet. Ser vi dette klart, vil unge kropper vekke mindre misunnelse eller tristhet i oss, og gamle kropper vekke mindre angst i oss. Vi kan bli eldre med verdighet og vende oss mot de aktuelle utviklingstemaene.

Rytme. Kroppen vår er et rytmisk vesen. Den reagerer sammen med alle rytmer, som omgir den. Lyst og mørkt, årstidene og månefasene har umiddelbar virkning på den. Hele vårt liv lar seg forstå som rytme, der prosesser som søvn /våkenhet, spising/fordøyelse, puste inn/puste ut kontinuerlig utfolder seg. Hvis vi vil leve i harmoni med kroppen vår, bør vi respektere den og stadig vekk forstå den på ett dypere nivå.

Kroppen vår står i stadig vekselvirkning med våre tanker, følelser og omverdenen vår. Den kan ikke skilles fra disse. Endrer vi innstillingen til kroppen vår, influerer vi alltid også innflytelsen på omverdenen vår og vår åndelige tilstand. Jo mildere, mer forståelsesfull og med mer oppmerksomhet vi omgåes kroppen vår, desto mer vil vi finne igjen disse kvalitetene på alle områder av livet vårt.  En hard, spent kropp er et beskyttelsespanser, som vi langsomt på vår slowing-down-vei kan tine opp.

Vi vet, hvor gunstig det er for oss med regelmessig hvile. Men i løpet av dagen kan vi hundrevis av ganger glemme kroppen vår og miste oss selv i våre tanker, vaner og prosjekter. Vi må stadig vekk minne oss om dette på nytt, for ikke å bli drevet videre i hendelsenes dragsug. Slowing down trenger stabile ankere på kroppens nivå, for ikke å gå under og bli glemt. Spesielt godt egnet er beskjeftigelsen med pusten vår, våre skritt, våre hender, vår ernæring og vår søvn. Disse områdene blir presentert i det følgende og fordypet med konkrete øvelser.

Neste uke fra og med mandag 3. til og med 7.desember starter vi med Slow Down your body-Vår pust  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (8)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår raske kropp

Siden Decartes med utropet sitt ”jeg tenker, derfor er jeg” satte sjelen langt over kroppen, har vi stadig økt akselereringen av kroppen vår. Den ble i mange områder gradert ned til en maskin, som må tjene sinnet. Toppidrettsfolk, kroppsbyggere eller skjønn-hetsopererte – alle former de, kroppen etter sin vilje. Enhver atskillelse er smertelig. Men atskillelsen av kropp og sjel er i livet vårt en katastrofe.

Aldri var den menneskelige kroppen raskere underveis enn i dag. Om det gjelder olympiske leker, i hurtighetstog, eller ved strikkhopping ned i avgrunnen, vi er raskere enn enhver generasjon før oss. Om det går per fly til weekendshopping til London eller per ecstasy i en verden av hurtigere rytmer, forlanger vi en mengde av kroppen vår. Våre reiser fører oss stadig videre og raskere på tvers av kontinentet, klima-og tidssoner. Vi utsetter kroppen vår for målrettede ekstremaktiviteter, for å lokke frem et adrenalinkikk og få hjertet til å slå raskere. Vi vil oppleve noe. Og opplevelse blir ofte satt likehetstegn med opphisselse.

Vi er blitt utålmodige med kroppen vår. Den skal raskere bli våken eller sovne inn. Den skal raskere få vekk noen kilo og bygge opp muskel-massen. Vi satser på korte behandlings- og terapi-mål, ikke på forebygging, regenerasjon og langsom helbredelse. Stadig raskere bruker vi hodepine- eller smertestillende tabletter eller ”renser” forstoppelser med et avføringsmiddel. I mellomtiden starter akselerasjonen av kroppen vår allerede ved fødselen. Fødselssmertestillende midler og keisersnitt blir brukt stadig oftere. Barna våre beslutter stadig mindre selv når de skal komme til verden, de blir bokstavelig talt drevet eller dratt ut i livet.

Vi forventer mye av kroppen vår. Kino, fjernsyn, tidsskrifter, mote og reklame presenterer forbildene for oss. Den ”perfekte kroppen” til modeller, kroppsbyggere og skuespillere forankrer et urealistisk kroppsbilde i kollektiv bevissthet. ”Det normale” er stadig sjeldnere å se. Slik havner kroppen vår underbevisst under presset av ikke å være riktig. Studier viser, at den største delen av fitness-aktiviteter er til skade for helsen, fremfor alt på grunn av overbelastning av den som trener.

Hvis vi kommer til ro og helt enkelt bare setter oss ned, føler vi umiddelbart akselerasjonen i kroppen vår. Vi føler uro som nervøs flakking i øynene, som spenninger i ansiktet, eller spenninger i skuldrene våre eller som nervøs sitring i hendene våre. Når vi er urolige, da er hver celle i kroppen vår urolig. Vi er på spranget.  Vi forsyner oss. Og det kan bli utnyttet.

Med profesjonaliseringen i reklame og marketing er kroppen vår havnet i kryssilden av dyktige reklamepsykologer, ernæringsdesignere og andre eksperter. De kjenner delvis prinsippene som virker på kroppen vår bedre enn oss selv. De vet, at mange av våre kjøpsbeslutninger ikke blir truffet bevisst, men løper automatisk. Uten bevisst slowing down forsyner vi oss (for) raskt. Kunder med kondisjonerte kropper er trofaste kunder. Og det er fatalt, at de mest lukrative kundene er avhengige kunder. Avhengige kropper trenger et bestemt produkt eller en bestemt opplevelse, for å løse opp en ubehagelig spenning for et bestemt tidsrom. Og vi er alle på en eller annen måte avhengige.  I det store eller i det små og som oftest sosialt akseptert.

Slowing down begynner, når vi ikke lenger automatisk gir etter for de påtrengende ønskene til kroppen vår etter ditt og datt, men stopper opp og blir oss bevisst våre indre stemmer, som stopper oss fra å kjøpe den neste kaffen eller lar oss tenne en sigarett til beroligelse. Slowing down legger inn en liten beroligende pause, beroliger vår puls og sørger for, at vi ikke lar oss så lett rive med.

Vi lever i en tid, der Vesten med hensyn til kroppen begynner å tenke i nye baner. Yoga, tai chi og qigong boomer de siste årene, og under overskriften ”wellness” (velbehag) betjener turist-bransjen en ny kundegruppe, som er opptatt av balansen mellom kropp og sinn.  Vi lærer på nytt å bli venn med kroppen. Også meditasjon mister stadig mer av esoterisk image.

Vi er på nytt i ferd med å oppdage enheten av kropp og sinn og løse oss fra vår smertelige adskillelse. Kanskje har vi opplevd kollegaer, som har ødelagt kroppen sin og til tross for hjerteinfarkt ikke kunne stoppe opp. Kanskje kjenner vi mennesker, som regelmessig praktiserer yoga eller meditasjon og tilsynelatende virker avbalanserte.

Slowing down trener og utvikler kroppsfølelsen. Jo bedre vi iakttar kroppen vår, desto bedre er tilgangen til intuitiv kunnskap. Nervøsitet, urolighet, tretthet, kortpustethet, rastløshet, hjerteflimmer og sviktende konsentrasjon er varsel- og stoppesignal-er, som vi bør ta alvorlig. Men fremfor alt må vi lære oss på nytt å forbinde velværende kropps-tilstander med dyp avspenning. Jeg har opplevd mange mennesker, som i løpet av dyp avspenning begynte å gråte. De hadde ikke på lenge følt noen ro, varme, det pulserende og freden i kroppen.

Kroppen vår er et under, som vi kun antydningsvis forstår. Den har potensialet til å helbrede seg selv i avspenningen. Et såret eller sykt dyr gjemmer seg på et rolig, sikkert sted, slapper av og lar egenhelbredelsen av kroppen sin få fritt spillerom. Det følger sine instinkter. Vi har mistet mye av tilliten til disse naturlige helbredelses-kreftene. Slowing down, det å regelmessig stoppe opp og slappe av, er sannsynligvis en av de mest effektive metodene til å opprettholde helsen og forbedre den.

Slowing down betyr også å ikke lengre delegere ansvaret for kroppen vår til andre. Hvem kjenner ikke kroppen vår bedre enn oss selv? Skolemedisinen kan gjennomlyse og analysere hundrevis av kroppsverdier. Den kan helbrede kompliserte brudd og fjerne blindtarmer. Den har sin betydning og kan redde liv. Men vesentlige ting er gjemt for den. Hvilken lege tar seg tid til å finne de dypere årsakene til våre sykdommer? Hvilken lege lærer oss å lytte til kroppen vår og aktivere egne helbredelseskrefter? Hvilken lege formidler oss ærefrykten for kroppen vår og oppmuntrer oss, gjennom egne erfaringer å trenge igjennom dens hemmeligheter? Det er ikke noe under, at kinesisk helbredelseskunst og europeisk naturmedisin erob-rer stadig vekk flere pasienter med sin helhetlige og forebyggende tilnærming. I Amerika satser de første hjertespesialistene på meditasjon istedenfor ”beta-blocker”. Den såkalte ”body-mind”-medisinen boomer.Kroppen vår er et under, som vi på nytt kan komme i berøring med.

Å praktisere slowing down på kroppens nivå, støtter opp om følgende prosesser:

• Vi fornemmer forskjellige spenninger i kroppen vår.

• Vi lærer å berolige og stoppe kroppen vår og dens bevegelser.

• Vi erkjenner negative vaner og bevegelses mønstre.

• Vi kultiverer positive vaner i omgang med kroppen vår og imøtegår den med mer respekt.

• Vi slutter fred med kroppen vår og opphører å betrakte den som et objekt av vår vilje.

Det klinger godt, men hvordan kan vi realisere dette? Jeg ønsker å dele mine personlige erfaringer med deg:

I min første meditasjonsretreat ble jeg kjent med kunsten å stoppe opp. Stadig vekk, når en av de mange klokkene eller urene i meditasjonssentrumet lød, avbrøt alle de praktiserende den aktiviteten, som de akkurat utførte. Midt i samtalen ble de stille.  Midt i bevegelsen stoppet vi og rettet vår oppmerk-somhet innad og på pusten vår. Slik kunne jeg langsomt tilegne meg høyere bevissthet om min kropps bevegelse. Med tiden ble disse stoppene til min andre natur. Jeg lærte meg før en bevegelse å bli bevisst på, å utføre denne med oppmerksomhet. Til tross for dette var det forbausende å iaktta alt som kroppen min stelte i stand, uten at jeg var bevisst på dette. Mine hender grep vilkårlig etter en gjenstand, strøk meg gjennom håret eller gjorde helt enkelt bare en bevegelse i intet. Det samme opplevde jeg med mine føtter. De syntes å ha et eget liv. Var jeg iritert i det indre, så ville de styre meg en gang i en retning, deretter i en annen retning og det syntes mange ganger som alt midt i bevegelsen ble reflektert over på nytt, og lot hele kroppen snuble etter. Eller mine øyne. De gled ukontrollert fra objekt til objekt, stadig på leting etter noe nytt og interessant. Klangen av klokken ga meg anledning til å stoppe opp og bli bevisst på mine bevegelser. Med tiden kunne jeg også fornemme finere kroppsreaksjoner. Henvendte noen seg til meg med noe ubehagelig, følte jeg, hvordan jeg øyeblikklig spente nakken min, hjertet mitt slo raskere og klangen i stemmen min forandret seg.

I buddhismen er det stadig vekk på tale, at det ene innholder alt. Det ble tydelig ved iakttakelsen av kroppen min. Når jeg var urolig, fant jeg denne uroen igjen i hver av mine kroppsdeler. Som i et hologram trengte jeg kun konsentrert å iaktta et punkt for å vinne informasjon om den rådende helhetstilstanden.

Med hvert skritt som jeg gjorde, uttrykte jeg fullstendig min aktuelle følelsestilstand. Jeg presset min glede og min uro ned i støvet på min gåmeditasjonssti. Jeg hamret min frustrasjon eller mitt håp inn i laptopen. Det ene innholdt alt, fra mine henders tilstand kunne jeg trekke slutninger om mine øynes tilstand og omvendt. Den nervøse knipsingen av mine fingre satt også i anspentheten i strupehodet. Samtidig konstaterte jeg, at jeg bare måtte slappe av i et punkt av kroppen min, for å oppnå virkning på hele kroppen min.

Det ene virker på alt – en sentral erkjennelse for enhver slowing-down-prosess. Vi kan starte overalt, vår puls, våre øyne, våre bevegelser, vår huds nyanse, vår stemme eller vårt smil.

Skrittvis lærte jeg å avvenne kroppen min. Gikk en tallerken med høy lyd i stykker i løpet av et måltid, dreide ikke kroppen min seg automatisk i retning av støyen. Jeg følte meg mindre dratt frem og tilbake.  Før en impuls kunne bli stor nok til å overta kommandoen, sa ett eller annet i meg ”stopp!” og jeg var igjen fri til å beslutte. Her hjalp de mange klokkene meg, som strukturerte dagen i meditasjonssentrumet. I slow-down-tilstanden svingte kroppen min med verdenen, i speed-up-tilstanden synes den stadig å kollidere med verdenen. Selv om det mange ganger bare var på subtilt art og vis.

Fem nøkler til vår kropp

I første kapitel har vi blitt kjent med de fem nøklene til slowing down.  De kan hjelpe oss til å betrakte kroppen vår realistisk og gi opp gale forestillinger om den.

Oppmerksomhet. Kroppen vår er, som den er. Kanskje fant vi den vakrere før, mer sportslig eller mer attraktiv. Kanskje ønsker vi til og med en helt annen. Eller vi har angst for dens forfall i fremtiden. Våre klager og bekymringer fører ikke til noe.  De avleder oss ifra, at vi akkurat nå – i nåværende øyeblikk – er denne kroppen og kunne gjøre noe for denne kroppen. Akkurat nå kan du sette deg rett opp og ned, slappe av i skuldrene og smile til kroppen din. Du kan stå opp og bevege deg i den frie luften. Du kan lytte oppmerksomt til hva kroppen din vil si. Spekuler ikke. Følg ikke idPene blindt fra ”kroppsekspertene” i medisin og rådgivningsindustrien. Hvis du fullstendig vil være til stede, er du i ett med kroppen din. Da vet du også hva du mangler mest. Kanskje et glass varmt vann eller ti minutter ro. Vær bevisst hvordan du akkurat nå innvirker på kroppen din og hva dette utløser i den. Føl den umiddelbare virkningen av alkohol, koffein eller nikotin på kroppen din. Lytt helt enkelt til den.

Forandring. Kroppen vår er forgjengelig. Den forandrer seg stadig. Den blir eldre, blir syk og dør. Det kan ikke endres på, men er realiteten i livet vårt, realiteten i alt liv. Bak hver anspenthet sitter alltid også litt angst for døden.  Istedenfor å fortrenge denne, kan vi bli venner med forandringen gjennom iakttakelse. Den er et sentralt livsprinsipp. Dyp avslappning fører oss stadig inn i klargjøringen av forandringen og døden. En kropp som er trent i å være helt stille og avslappet og å iaktta alle forandringene, overvinner med tiden angsten for døden og forfallet. Mediterer vi over forgjenglighetene av kroppen vår, idet vi for eksempel oppmerksomt iakttar vår egen aldrings-prosess, understøtter vi slowing down i dybden av kroppen vår.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Kroppen vår har ingen begynnelse og ingen slutt. Spørsmålet, når vårt liv begynte, beror på en akademisk språklig avtale. Det eksisterer ingen øyeblikk der vår kropp trår ut av ikke noe for å være, og det eksisterer ikke noe øyeblikk, det kroppen vår trår inn i ikke noe fra å være. Ikke noe oppstår fra ikke noe. Og ikke noe blir til ikke noe. Vi dør i hvert sekund og blir født i hvert sekund. Det er den biologiske realiteten av kroppen vår. Kroppen vår er etterfølgeren til kroppen til våre forfedre og forgjengeren til kroppen til våre barn. Vi er innvevd i livets nett, som flyter gjennom kroppen vår fra fortiden til fremtiden. Det er ikke likegyldig, hvordan vi omgås kroppen vår. Slik kan vi lære å betrakte enhver kropp.

Utvikling.  Kroppen vår er prisgitt en utviklingsprosess. Den blir født, vokser, styrkes, modnes, begynner å visne og forfaller til slutt. Hver fase har sin berettigelse, sine temaer og sin skjønnhet. Ser vi dette klart, vil unge kropper vekke mindre misunnelse eller tristhet i oss, og gamle kropper vekke mindre angst i oss. Vi kan bli eldre med verdighet og vende oss mot de aktuelle utviklingstemaene.

Rytme. Kroppen vår er et rytmisk vesen. Den reagerer sammen med alle rytmer, som omgir den. Lyst og mørkt, årstidene og månefasene har umiddelbar virkning på den. Hele vårt liv lar seg forstå som rytme, der prosesser som søvn /våkenhet, spising/fordøyelse, puste inn/puste ut kontinuerlig utfolder seg. Hvis vi vil leve i harmoni med kroppen vår, bør vi respektere den og stadig vekk forstå den på ett dypere nivå.

Kroppen vår står i stadig vekselvirkning med våre tanker, følelser og omverdenen vår. Den kan ikke skilles fra disse. Endrer vi innstillingen til kroppen vår, influerer vi alltid også innflytelsen på omverdenen vår og vår åndelige tilstand. Jo mildere, mer forståelsesfull og med mer oppmerksomhet vi omgåes kroppen vår, desto mer vil vi finne igjen disse kvalitetene på alle områder av livet vårt.  En hard, spent kropp er et beskyttelsespanser, som vi langsomt på vår slowing-down-vei kan tine opp.

Vi vet, hvor gunstig det er for oss med regelmessig hvile. Men i løpet av dagen kan vi hundrevis av ganger glemme kroppen vår og miste oss selv i våre tanker, vaner og prosjekter. Vi må stadig vekk minne oss om dette på nytt, for ikke å bli drevet videre i hendelsenes dragsug. Slowing down trenger stabile ankere på kroppens nivå, for ikke å gå under og bli glemt. Spesielt godt egnet er beskjeftigelsen med pusten vår, våre skritt, våre hender, vår ernæring og vår søvn. Disse områdene blir presentert i det følgende og fordypet med konkrete øvelser.

Neste uke fra og med mandag 3. til og med 7.desember starter vi med Slow Down your body-Vår pust  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (8)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår raske kropp

Siden Decartes med utropet sitt ”jeg tenker, derfor er jeg” satte sjelen langt over kroppen, har vi stadig økt akselereringen av kroppen vår. Den ble i mange områder gradert ned til en maskin, som må tjene sinnet. Toppidrettsfolk, kroppsbyggere eller skjønn-hetsopererte – alle former de, kroppen etter sin vilje. Enhver atskillelse er smertelig. Men atskillelsen av kropp og sjel er i livet vårt en katastrofe.

Aldri var den menneskelige kroppen raskere underveis enn i dag. Om det gjelder olympiske leker, i hurtighetstog, eller ved strikkhopping ned i avgrunnen, vi er raskere enn enhver generasjon før oss. Om det går per fly til weekendshopping til London eller per ecstasy i en verden av hurtigere rytmer, forlanger vi en mengde av kroppen vår. Våre reiser fører oss stadig videre og raskere på tvers av kontinentet, klima-og tidssoner. Vi utsetter kroppen vår for målrettede ekstremaktiviteter, for å lokke frem et adrenalinkikk og få hjertet til å slå raskere. Vi vil oppleve noe. Og opplevelse blir ofte satt likehetstegn med opphisselse.

Vi er blitt utålmodige med kroppen vår. Den skal raskere bli våken eller sovne inn. Den skal raskere få vekk noen kilo og bygge opp muskel-massen. Vi satser på korte behandlings- og terapi-mål, ikke på forebygging, regenerasjon og langsom helbredelse. Stadig raskere bruker vi hodepine- eller smertestillende tabletter eller ”renser” forstoppelser med et avføringsmiddel. I mellomtiden starter akselerasjonen av kroppen vår allerede ved fødselen. Fødselssmertestillende midler og keisersnitt blir brukt stadig oftere. Barna våre beslutter stadig mindre selv når de skal komme til verden, de blir bokstavelig talt drevet eller dratt ut i livet.

Vi forventer mye av kroppen vår. Kino, fjernsyn, tidsskrifter, mote og reklame presenterer forbildene for oss. Den ”perfekte kroppen” til modeller, kroppsbyggere og skuespillere forankrer et urealistisk kroppsbilde i kollektiv bevissthet. ”Det normale” er stadig sjeldnere å se. Slik havner kroppen vår underbevisst under presset av ikke å være riktig. Studier viser, at den største delen av fitness-aktiviteter er til skade for helsen, fremfor alt på grunn av overbelastning av den som trener.

Hvis vi kommer til ro og helt enkelt bare setter oss ned, føler vi umiddelbart akselerasjonen i kroppen vår. Vi føler uro som nervøs flakking i øynene, som spenninger i ansiktet, eller spenninger i skuldrene våre eller som nervøs sitring i hendene våre. Når vi er urolige, da er hver celle i kroppen vår urolig. Vi er på spranget.  Vi forsyner oss. Og det kan bli utnyttet.

Med profesjonaliseringen i reklame og marketing er kroppen vår havnet i kryssilden av dyktige reklamepsykologer, ernæringsdesignere og andre eksperter. De kjenner delvis prinsippene som virker på kroppen vår bedre enn oss selv. De vet, at mange av våre kjøpsbeslutninger ikke blir truffet bevisst, men løper automatisk. Uten bevisst slowing down forsyner vi oss (for) raskt. Kunder med kondisjonerte kropper er trofaste kunder. Og det er fatalt, at de mest lukrative kundene er avhengige kunder. Avhengige kropper trenger et bestemt produkt eller en bestemt opplevelse, for å løse opp en ubehagelig spenning for et bestemt tidsrom. Og vi er alle på en eller annen måte avhengige.  I det store eller i det små og som oftest sosialt akseptert.

Slowing down begynner, når vi ikke lenger automatisk gir etter for de påtrengende ønskene til kroppen vår etter ditt og datt, men stopper opp og blir oss bevisst våre indre stemmer, som stopper oss fra å kjøpe den neste kaffen eller lar oss tenne en sigarett til beroligelse. Slowing down legger inn en liten beroligende pause, beroliger vår puls og sørger for, at vi ikke lar oss så lett rive med.

Vi lever i en tid, der Vesten med hensyn til kroppen begynner å tenke i nye baner. Yoga, tai chi og qigong boomer de siste årene, og under overskriften ”wellness” (velbehag) betjener turist-bransjen en ny kundegruppe, som er opptatt av balansen mellom kropp og sinn.  Vi lærer på nytt å bli venn med kroppen. Også meditasjon mister stadig mer av esoterisk image.

Vi er på nytt i ferd med å oppdage enheten av kropp og sinn og løse oss fra vår smertelige adskillelse. Kanskje har vi opplevd kollegaer, som har ødelagt kroppen sin og til tross for hjerteinfarkt ikke kunne stoppe opp. Kanskje kjenner vi mennesker, som regelmessig praktiserer yoga eller meditasjon og tilsynelatende virker avbalanserte.

Slowing down trener og utvikler kroppsfølelsen. Jo bedre vi iakttar kroppen vår, desto bedre er tilgangen til intuitiv kunnskap. Nervøsitet, urolighet, tretthet, kortpustethet, rastløshet, hjerteflimmer og sviktende konsentrasjon er varsel- og stoppesignal-er, som vi bør ta alvorlig. Men fremfor alt må vi lære oss på nytt å forbinde velværende kropps-tilstander med dyp avspenning. Jeg har opplevd mange mennesker, som i løpet av dyp avspenning begynte å gråte. De hadde ikke på lenge følt noen ro, varme, det pulserende og freden i kroppen.

Kroppen vår er et under, som vi kun antydningsvis forstår. Den har potensialet til å helbrede seg selv i avspenningen. Et såret eller sykt dyr gjemmer seg på et rolig, sikkert sted, slapper av og lar egenhelbredelsen av kroppen sin få fritt spillerom. Det følger sine instinkter. Vi har mistet mye av tilliten til disse naturlige helbredelses-kreftene. Slowing down, det å regelmessig stoppe opp og slappe av, er sannsynligvis en av de mest effektive metodene til å opprettholde helsen og forbedre den.

Slowing down betyr også å ikke lengre delegere ansvaret for kroppen vår til andre. Hvem kjenner ikke kroppen vår bedre enn oss selv? Skolemedisinen kan gjennomlyse og analysere hundrevis av kroppsverdier. Den kan helbrede kompliserte brudd og fjerne blindtarmer. Den har sin betydning og kan redde liv. Men vesentlige ting er gjemt for den. Hvilken lege tar seg tid til å finne de dypere årsakene til våre sykdommer? Hvilken lege lærer oss å lytte til kroppen vår og aktivere egne helbredelseskrefter? Hvilken lege formidler oss ærefrykten for kroppen vår og oppmuntrer oss, gjennom egne erfaringer å trenge igjennom dens hemmeligheter? Det er ikke noe under, at kinesisk helbredelseskunst og europeisk naturmedisin erob-rer stadig vekk flere pasienter med sin helhetlige og forebyggende tilnærming. I Amerika satser de første hjertespesialistene på meditasjon istedenfor ”beta-blocker”. Den såkalte ”body-mind”-medisinen boomer.Kroppen vår er et under, som vi på nytt kan komme i berøring med.

Å praktisere slowing down på kroppens nivå, støtter opp om følgende prosesser:

• Vi fornemmer forskjellige spenninger i kroppen vår.

• Vi lærer å berolige og stoppe kroppen vår og dens bevegelser.

• Vi erkjenner negative vaner og bevegelses mønstre.

• Vi kultiverer positive vaner i omgang med kroppen vår og imøtegår den med mer respekt.

• Vi slutter fred med kroppen vår og opphører å betrakte den som et objekt av vår vilje.

Det klinger godt, men hvordan kan vi realisere dette? Jeg ønsker å dele mine personlige erfaringer med deg:

I min første meditasjonsretreat ble jeg kjent med kunsten å stoppe opp. Stadig vekk, når en av de mange klokkene eller urene i meditasjonssentrumet lød, avbrøt alle de praktiserende den aktiviteten, som de akkurat utførte. Midt i samtalen ble de stille.  Midt i bevegelsen stoppet vi og rettet vår oppmerk-somhet innad og på pusten vår. Slik kunne jeg langsomt tilegne meg høyere bevissthet om min kropps bevegelse. Med tiden ble disse stoppene til min andre natur. Jeg lærte meg før en bevegelse å bli bevisst på, å utføre denne med oppmerksomhet. Til tross for dette var det forbausende å iaktta alt som kroppen min stelte i stand, uten at jeg var bevisst på dette. Mine hender grep vilkårlig etter en gjenstand, strøk meg gjennom håret eller gjorde helt enkelt bare en bevegelse i intet. Det samme opplevde jeg med mine føtter. De syntes å ha et eget liv. Var jeg iritert i det indre, så ville de styre meg en gang i en retning, deretter i en annen retning og det syntes mange ganger som alt midt i bevegelsen ble reflektert over på nytt, og lot hele kroppen snuble etter. Eller mine øyne. De gled ukontrollert fra objekt til objekt, stadig på leting etter noe nytt og interessant. Klangen av klokken ga meg anledning til å stoppe opp og bli bevisst på mine bevegelser. Med tiden kunne jeg også fornemme finere kroppsreaksjoner. Henvendte noen seg til meg med noe ubehagelig, følte jeg, hvordan jeg øyeblikklig spente nakken min, hjertet mitt slo raskere og klangen i stemmen min forandret seg.

I buddhismen er det stadig vekk på tale, at det ene innholder alt. Det ble tydelig ved iakttakelsen av kroppen min. Når jeg var urolig, fant jeg denne uroen igjen i hver av mine kroppsdeler. Som i et hologram trengte jeg kun konsentrert å iaktta et punkt for å vinne informasjon om den rådende helhetstilstanden.

Med hvert skritt som jeg gjorde, uttrykte jeg fullstendig min aktuelle følelsestilstand. Jeg presset min glede og min uro ned i støvet på min gåmeditasjonssti. Jeg hamret min frustrasjon eller mitt håp inn i laptopen. Det ene innholdt alt, fra mine henders tilstand kunne jeg trekke slutninger om mine øynes tilstand og omvendt. Den nervøse knipsingen av mine fingre satt også i anspentheten i strupehodet. Samtidig konstaterte jeg, at jeg bare måtte slappe av i et punkt av kroppen min, for å oppnå virkning på hele kroppen min.

Det ene virker på alt – en sentral erkjennelse for enhver slowing-down-prosess. Vi kan starte overalt, vår puls, våre øyne, våre bevegelser, vår huds nyanse, vår stemme eller vårt smil.

Skrittvis lærte jeg å avvenne kroppen min. Gikk en tallerken med høy lyd i stykker i løpet av et måltid, dreide ikke kroppen min seg automatisk i retning av støyen. Jeg følte meg mindre dratt frem og tilbake.  Før en impuls kunne bli stor nok til å overta kommandoen, sa ett eller annet i meg ”stopp!” og jeg var igjen fri til å beslutte. Her hjalp de mange klokkene meg, som strukturerte dagen i meditasjonssentrumet. I slow-down-tilstanden svingte kroppen min med verdenen, i speed-up-tilstanden synes den stadig å kollidere med verdenen. Selv om det mange ganger bare var på subtilt art og vis.

Fem nøkler til vår kropp

I første kapitel har vi blitt kjent med de fem nøklene til slowing down.  De kan hjelpe oss til å betrakte kroppen vår realistisk og gi opp gale forestillinger om den.

Oppmerksomhet. Kroppen vår er, som den er. Kanskje fant vi den vakrere før, mer sportslig eller mer attraktiv. Kanskje ønsker vi til og med en helt annen. Eller vi har angst for dens forfall i fremtiden. Våre klager og bekymringer fører ikke til noe.  De avleder oss ifra, at vi akkurat nå – i nåværende øyeblikk – er denne kroppen og kunne gjøre noe for denne kroppen. Akkurat nå kan du sette deg rett opp og ned, slappe av i skuldrene og smile til kroppen din. Du kan stå opp og bevege deg i den frie luften. Du kan lytte oppmerksomt til hva kroppen din vil si. Spekuler ikke. Følg ikke idPene blindt fra ”kroppsekspertene” i medisin og rådgivningsindustrien. Hvis du fullstendig vil være til stede, er du i ett med kroppen din. Da vet du også hva du mangler mest. Kanskje et glass varmt vann eller ti minutter ro. Vær bevisst hvordan du akkurat nå innvirker på kroppen din og hva dette utløser i den. Føl den umiddelbare virkningen av alkohol, koffein eller nikotin på kroppen din. Lytt helt enkelt til den.

Forandring. Kroppen vår er forgjengelig. Den forandrer seg stadig. Den blir eldre, blir syk og dør. Det kan ikke endres på, men er realiteten i livet vårt, realiteten i alt liv. Bak hver anspenthet sitter alltid også litt angst for døden.  Istedenfor å fortrenge denne, kan vi bli venner med forandringen gjennom iakttakelse. Den er et sentralt livsprinsipp. Dyp avslappning fører oss stadig inn i klargjøringen av forandringen og døden. En kropp som er trent i å være helt stille og avslappet og å iaktta alle forandringene, overvinner med tiden angsten for døden og forfallet. Mediterer vi over forgjenglighetene av kroppen vår, idet vi for eksempel oppmerksomt iakttar vår egen aldrings-prosess, understøtter vi slowing down i dybden av kroppen vår.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Kroppen vår har ingen begynnelse og ingen slutt. Spørsmålet, når vårt liv begynte, beror på en akademisk språklig avtale. Det eksisterer ingen øyeblikk der vår kropp trår ut av ikke noe for å være, og det eksisterer ikke noe øyeblikk, det kroppen vår trår inn i ikke noe fra å være. Ikke noe oppstår fra ikke noe. Og ikke noe blir til ikke noe. Vi dør i hvert sekund og blir født i hvert sekund. Det er den biologiske realiteten av kroppen vår. Kroppen vår er etterfølgeren til kroppen til våre forfedre og forgjengeren til kroppen til våre barn. Vi er innvevd i livets nett, som flyter gjennom kroppen vår fra fortiden til fremtiden. Det er ikke likegyldig, hvordan vi omgås kroppen vår. Slik kan vi lære å betrakte enhver kropp.

Utvikling.  Kroppen vår er prisgitt en utviklingsprosess. Den blir født, vokser, styrkes, modnes, begynner å visne og forfaller til slutt. Hver fase har sin berettigelse, sine temaer og sin skjønnhet. Ser vi dette klart, vil unge kropper vekke mindre misunnelse eller tristhet i oss, og gamle kropper vekke mindre angst i oss. Vi kan bli eldre med verdighet og vende oss mot de aktuelle utviklingstemaene.

Rytme. Kroppen vår er et rytmisk vesen. Den reagerer sammen med alle rytmer, som omgir den. Lyst og mørkt, årstidene og månefasene har umiddelbar virkning på den. Hele vårt liv lar seg forstå som rytme, der prosesser som søvn /våkenhet, spising/fordøyelse, puste inn/puste ut kontinuerlig utfolder seg. Hvis vi vil leve i harmoni med kroppen vår, bør vi respektere den og stadig vekk forstå den på ett dypere nivå.

Kroppen vår står i stadig vekselvirkning med våre tanker, følelser og omverdenen vår. Den kan ikke skilles fra disse. Endrer vi innstillingen til kroppen vår, influerer vi alltid også innflytelsen på omverdenen vår og vår åndelige tilstand. Jo mildere, mer forståelsesfull og med mer oppmerksomhet vi omgåes kroppen vår, desto mer vil vi finne igjen disse kvalitetene på alle områder av livet vårt.  En hard, spent kropp er et beskyttelsespanser, som vi langsomt på vår slowing-down-vei kan tine opp.

Vi vet, hvor gunstig det er for oss med regelmessig hvile. Men i løpet av dagen kan vi hundrevis av ganger glemme kroppen vår og miste oss selv i våre tanker, vaner og prosjekter. Vi må stadig vekk minne oss om dette på nytt, for ikke å bli drevet videre i hendelsenes dragsug. Slowing down trenger stabile ankere på kroppens nivå, for ikke å gå under og bli glemt. Spesielt godt egnet er beskjeftigelsen med pusten vår, våre skritt, våre hender, vår ernæring og vår søvn. Disse områdene blir presentert i det følgende og fordypet med konkrete øvelser.

Neste uke fra og med mandag 3. til og med 7.desember starter vi med Slow Down your body-Vår pust  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (7)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen:Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den femte nøkkelen:Rytme

Vårt liv er omsluttet av mangfoldige indre og ytre rytmer. Når vi erkjenner og respekterer disse rytmene, blir vi båret av dem.

Det menneskelige liv har over århundre stadig fjernet seg lengre vekk fra naturlige rytmer. I dag kan vi gjøre natt til dag og spise jordbær om vinteren. Med klokketiden har vi skapt en kunstig takt, som vi stadig sterkere avstemmer våre aktiviteter mot. Uttrykket og iakttakelsen av vår indre rytme er dermed blitt vanskeligere. Gerontolog Heinz Jürgen Kaiser tydeliggjør dette i et eksempel av interpretasjonen av et musikkstykke:

Før oppfinnelsen av metronomen ble tidsmålet på musikken styrt av den individuelle følelsen som interpreterer. Det som skulle bety ”livlighet” eller ”båret”, bestemte han/hun i spillingens øyeblikk.  Metronomen erstattet den individuelle rytmen gjennom en ytre, fast foregitt, reproduserende takt. Den fant sted en avrytmesifisering til fordel for en stiv taktstruktur og dermed betegnende nok også en stadig sterkere akselerasjon.

Denne sammenhengen er for slowing down essensiell. Hvilke metronomer tikker i og om oss? Hvilken takt følger vi? Danser vi eller marsjerer vi gjennom livet?

For å fordype følelsen av rytme, trengs frihets-rom.  Der struktureres ikke urets tikking i livet vårt, men den enkelte situasjon i sin unikhet. Timeplaner, prosjektplaner og arbeidstid kan være meget hensiktmessige, men de må ikke dominere alt annet. De er middelet til målet, ikke noe mer.

Da John Franklin i 1823 vendte tilbake til London etter utallige år fra en tur i Nordsjøen, konstaterte han en karakteristisk forandring: Nå var Londons tallskiver hvite. Mange ur hadde sekundviser som kun skipskronometrene hadde tidligere. Ur og mennesker var blitt mer nøyaktig. John hadde funnet dette bra, hvis det ville oppstått mer ro og avmålthet ut av dette. Isteden iakttok han overalt knapphet på tid og hastverk.

Tatt fra Sten Nadolny: ”Oppdagelsen av langsomhet”, s 266, Piper, München 1987.

Det som i dag blir ”spart inn” i tid, blir ofte ikke gitt tilbake i livet, men benyttet til hurtigere akselerering. Denne utviklingen gjelder det å bryte. Siden jeg ikke bærer noe armbåndsur lenger, utvikler dagene mine seg mer avslappet. Forbausende nok er jeg ikke blitt mindre punktlig. I denne boken finner du mange øvelser, der du kan befri deg fra et tidskorsett som har blitt for stiv.

Når vi skaffer oss ”klokkefrie nisjer”, ser vi klart, at livet vårt er fullt av levende rytmer, som forlanger og fortjener oppmerksomhet. Tretthet og våkenhet. Handling og la være. Å være alene og i fellesskap.  Hastighet og langsomhet. Livet vil danse mellom disse naturlige polene, istedenfor å marsjere stivt foran til disse rytmene. Å leve i overens-stemmelse med disse rytmene, fremmer slowing down.

Vi bør stadig vekk gjøre det klart for oss selv at tid kun er en idé. En ytterst kraftfull, gjennom-trengende, men likevel kun en idé. Tidsforståelsen, som preger Vesten er av lineær natur. Tingene følger etter hverandre. En etter en. Men det finnes også sirkulære forestillinger om tid. De viser til loven om gjentagelse og viser oss avhengigheten av fenomener. Uten fjære ingen flo. Uten innpusting, ingen utpusting. Vi kan velge, hvilken tidsforståelse vi betror oss til og hvor langt.

Lineært, målorientert tenkning forsøker å eliminere pauser og ikke produktiv tid ut av en prestasjonsprosess, Derimot ser sirkulær tenkning pausene som integrert del av helhetsprosessen og unngår forskjellen i produktiv og uproduktiv.

Å erkjenne den subtile vekselvirkningen mellom aktivitet og pause, er sentralt for slowing down. Vi bør spørre oss selv, hvordan vi igjen kommer til våre små og større pauser, som er forsvunnet ut av livet vårt i lys av effisiensen.

Når eldre rytmer brytes vekk (oppsigelse, pensjonering, skilsmisse) eller vi bevisst gir dem opp (sabbatical, reiser), kan naturlig redsel oppstå i begynnelsen. Mange av oss er ikke lenger vant til å omgås ustrukturert tid. Men gjennom angsten stiger snart nye rytmer opp i oss.  Det gjelder å lytte til disse. Da finner vi også områder der vår nye takt kan læres. Det er forbausende hvor mange forskjellige ”tidsnisjer” som eksisterer ved siden av hverandre i vårt samfunn. Så lenge vi er fanget i ”tredemølla”, er dette vanskelig å forestille seg for oss. Slowing down vil si å velge hvilken rytme vi bevisst vil utsette oss for, og hvilke vi bevisst vil trekke oss vekk fra.

Når vår rytme forbedrer seg, utvikler vi en naturlig taktfølelse. Taktfølelse betegner evnen til omfattende å føle den aktuelle situasjonen og gjøre det som er passende og nyttig. Vi føler oss i ett med oss selv. Vi svinger med. Og svingingene er annerledes i hver situasjon. Slowing down kultiverer følelsen for rytme og takt. Den som har taktfølelse, er det motsatte av en metronom, som tikker i samme takt. Den som har funnet sin rytme, den gjør tingene uten anstrengelser og dennes aktiviteter stråler ut verdighet.

Stoppesteder

! … når det spilles musikk i bakgrunnen

! … ved soloppgang og solnedgang

! … når jeg hører kirkeklokker

1. Søk en uforstyrret plass. Spør deg selv, hvilke rytmer og hvilken takt som bestemmer livet ditt nå for tiden.  Lukk øynene og lytt inn i deg selv. Stå opp og dans til din livsrytme. Hvordan føles det? Hva stiger opp i deg? Ta en kort pause. Dans nå din drøm om et godt liv. Hva føles annerledes? Ta denne følelsen med deg i dagen din og forsøk og forsterk den i hverdagen din.

2. Velg et flott tre i nærheten. Besøk det daglig i løpet av en uke og berør stammen, grenene og bladene. Betrakt det oppmerksomt i minst ett minutt.  Forsøk å gjør deg til venns med det. Gjør dette treet til din veiviser gjennom årstidene.

3. Tilbring en dag uten noen kontakt med klokketiden. Det være seg i naturen eller hjemme. Ta kun hensyn til din indre rytme. Når er du trøtt? Når er du sulten? Følg disse impulsene.

Neste uke fra og med mandag 26. til og med 30.november starter vi med Slow Down your body-Vår raske kropp  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (7)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen:Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den femte nøkkelen:Rytme

Vårt liv er omsluttet av mangfoldige indre og ytre rytmer. Når vi erkjenner og respekterer disse rytmene, blir vi båret av dem.

Det menneskelige liv har over århundre stadig fjernet seg lengre vekk fra naturlige rytmer. I dag kan vi gjøre natt til dag og spise jordbær om vinteren. Med klokketiden har vi skapt en kunstig takt, som vi stadig sterkere avstemmer våre aktiviteter mot. Uttrykket og iakttakelsen av vår indre rytme er dermed blitt vanskeligere. Gerontolog Heinz Jürgen Kaiser tydeliggjør dette i et eksempel av interpretasjonen av et musikkstykke:

Før oppfinnelsen av metronomen ble tidsmålet på musikken styrt av den individuelle følelsen som interpreterer. Det som skulle bety ”livlighet” eller ”båret”, bestemte han/hun i spillingens øyeblikk.  Metronomen erstattet den individuelle rytmen gjennom en ytre, fast foregitt, reproduserende takt. Den fant sted en avrytmesifisering til fordel for en stiv taktstruktur og dermed betegnende nok også en stadig sterkere akselerasjon.

Denne sammenhengen er for slowing down essensiell. Hvilke metronomer tikker i og om oss? Hvilken takt følger vi? Danser vi eller marsjerer vi gjennom livet?

For å fordype følelsen av rytme, trengs frihets-rom.  Der struktureres ikke urets tikking i livet vårt, men den enkelte situasjon i sin unikhet. Timeplaner, prosjektplaner og arbeidstid kan være meget hensiktmessige, men de må ikke dominere alt annet. De er middelet til målet, ikke noe mer.

Da John Franklin i 1823 vendte tilbake til London etter utallige år fra en tur i Nordsjøen, konstaterte han en karakteristisk forandring: Nå var Londons tallskiver hvite. Mange ur hadde sekundviser som kun skipskronometrene hadde tidligere. Ur og mennesker var blitt mer nøyaktig. John hadde funnet dette bra, hvis det ville oppstått mer ro og avmålthet ut av dette. Isteden iakttok han overalt knapphet på tid og hastverk.

Tatt fra Sten Nadolny: ”Oppdagelsen av langsomhet”, s 266, Piper, München 1987.

Det som i dag blir ”spart inn” i tid, blir ofte ikke gitt tilbake i livet, men benyttet til hurtigere akselerering. Denne utviklingen gjelder det å bryte. Siden jeg ikke bærer noe armbåndsur lenger, utvikler dagene mine seg mer avslappet. Forbausende nok er jeg ikke blitt mindre punktlig. I denne boken finner du mange øvelser, der du kan befri deg fra et tidskorsett som har blitt for stiv.

Når vi skaffer oss ”klokkefrie nisjer”, ser vi klart, at livet vårt er fullt av levende rytmer, som forlanger og fortjener oppmerksomhet. Tretthet og våkenhet. Handling og la være. Å være alene og i fellesskap.  Hastighet og langsomhet. Livet vil danse mellom disse naturlige polene, istedenfor å marsjere stivt foran til disse rytmene. Å leve i overens-stemmelse med disse rytmene, fremmer slowing down.

Vi bør stadig vekk gjøre det klart for oss selv at tid kun er en idé. En ytterst kraftfull, gjennom-trengende, men likevel kun en idé. Tidsforståelsen, som preger Vesten er av lineær natur. Tingene følger etter hverandre. En etter en. Men det finnes også sirkulære forestillinger om tid. De viser til loven om gjentagelse og viser oss avhengigheten av fenomener. Uten fjære ingen flo. Uten innpusting, ingen utpusting. Vi kan velge, hvilken tidsforståelse vi betror oss til og hvor langt.

Lineært, målorientert tenkning forsøker å eliminere pauser og ikke produktiv tid ut av en prestasjonsprosess, Derimot ser sirkulær tenkning pausene som integrert del av helhetsprosessen og unngår forskjellen i produktiv og uproduktiv.

Å erkjenne den subtile vekselvirkningen mellom aktivitet og pause, er sentralt for slowing down. Vi bør spørre oss selv, hvordan vi igjen kommer til våre små og større pauser, som er forsvunnet ut av livet vårt i lys av effisiensen.

Når eldre rytmer brytes vekk (oppsigelse, pensjonering, skilsmisse) eller vi bevisst gir dem opp (sabbatical, reiser), kan naturlig redsel oppstå i begynnelsen. Mange av oss er ikke lenger vant til å omgås ustrukturert tid. Men gjennom angsten stiger snart nye rytmer opp i oss.  Det gjelder å lytte til disse. Da finner vi også områder der vår nye takt kan læres. Det er forbausende hvor mange forskjellige ”tidsnisjer” som eksisterer ved siden av hverandre i vårt samfunn. Så lenge vi er fanget i ”tredemølla”, er dette vanskelig å forestille seg for oss. Slowing down vil si å velge hvilken rytme vi bevisst vil utsette oss for, og hvilke vi bevisst vil trekke oss vekk fra.

Når vår rytme forbedrer seg, utvikler vi en naturlig taktfølelse. Taktfølelse betegner evnen til omfattende å føle den aktuelle situasjonen og gjøre det som er passende og nyttig. Vi føler oss i ett med oss selv. Vi svinger med. Og svingingene er annerledes i hver situasjon. Slowing down kultiverer følelsen for rytme og takt. Den som har taktfølelse, er det motsatte av en metronom, som tikker i samme takt. Den som har funnet sin rytme, den gjør tingene uten anstrengelser og dennes aktiviteter stråler ut verdighet.

Stoppesteder

! … når det spilles musikk i bakgrunnen

! … ved soloppgang og solnedgang

! … når jeg hører kirkeklokker

1. Søk en uforstyrret plass. Spør deg selv, hvilke rytmer og hvilken takt som bestemmer livet ditt nå for tiden.  Lukk øynene og lytt inn i deg selv. Stå opp og dans til din livsrytme. Hvordan føles det? Hva stiger opp i deg? Ta en kort pause. Dans nå din drøm om et godt liv. Hva føles annerledes? Ta denne følelsen med deg i dagen din og forsøk og forsterk den i hverdagen din.

2. Velg et flott tre i nærheten. Besøk det daglig i løpet av en uke og berør stammen, grenene og bladene. Betrakt det oppmerksomt i minst ett minutt.  Forsøk å gjør deg til venns med det. Gjør dette treet til din veiviser gjennom årstidene.

3. Tilbring en dag uten noen kontakt med klokketiden. Det være seg i naturen eller hjemme. Ta kun hensyn til din indre rytme. Når er du trøtt? Når er du sulten? Følg disse impulsene.

Neste uke fra og med mandag 26. til og med 30.november starter vi med Slow Down your body-Vår raske kropp  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (7)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen:Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den femte nøkkelen:Rytme

Vårt liv er omsluttet av mangfoldige indre og ytre rytmer. Når vi erkjenner og respekterer disse rytmene, blir vi båret av dem.

Det menneskelige liv har over århundre stadig fjernet seg lengre vekk fra naturlige rytmer. I dag kan vi gjøre natt til dag og spise jordbær om vinteren. Med klokketiden har vi skapt en kunstig takt, som vi stadig sterkere avstemmer våre aktiviteter mot. Uttrykket og iakttakelsen av vår indre rytme er dermed blitt vanskeligere. Gerontolog Heinz Jürgen Kaiser tydeliggjør dette i et eksempel av interpretasjonen av et musikkstykke:

Før oppfinnelsen av metronomen ble tidsmålet på musikken styrt av den individuelle følelsen som interpreterer. Det som skulle bety ”livlighet” eller ”båret”, bestemte han/hun i spillingens øyeblikk.  Metronomen erstattet den individuelle rytmen gjennom en ytre, fast foregitt, reproduserende takt. Den fant sted en avrytmesifisering til fordel for en stiv taktstruktur og dermed betegnende nok også en stadig sterkere akselerasjon.

Denne sammenhengen er for slowing down essensiell. Hvilke metronomer tikker i og om oss? Hvilken takt følger vi? Danser vi eller marsjerer vi gjennom livet?

For å fordype følelsen av rytme, trengs frihets-rom.  Der struktureres ikke urets tikking i livet vårt, men den enkelte situasjon i sin unikhet. Timeplaner, prosjektplaner og arbeidstid kan være meget hensiktmessige, men de må ikke dominere alt annet. De er middelet til målet, ikke noe mer.

Da John Franklin i 1823 vendte tilbake til London etter utallige år fra en tur i Nordsjøen, konstaterte han en karakteristisk forandring: Nå var Londons tallskiver hvite. Mange ur hadde sekundviser som kun skipskronometrene hadde tidligere. Ur og mennesker var blitt mer nøyaktig. John hadde funnet dette bra, hvis det ville oppstått mer ro og avmålthet ut av dette. Isteden iakttok han overalt knapphet på tid og hastverk.

Tatt fra Sten Nadolny: ”Oppdagelsen av langsomhet”, s 266, Piper, München 1987.

Det som i dag blir ”spart inn” i tid, blir ofte ikke gitt tilbake i livet, men benyttet til hurtigere akselerering. Denne utviklingen gjelder det å bryte. Siden jeg ikke bærer noe armbåndsur lenger, utvikler dagene mine seg mer avslappet. Forbausende nok er jeg ikke blitt mindre punktlig. I denne boken finner du mange øvelser, der du kan befri deg fra et tidskorsett som har blitt for stiv.

Når vi skaffer oss ”klokkefrie nisjer”, ser vi klart, at livet vårt er fullt av levende rytmer, som forlanger og fortjener oppmerksomhet. Tretthet og våkenhet. Handling og la være. Å være alene og i fellesskap.  Hastighet og langsomhet. Livet vil danse mellom disse naturlige polene, istedenfor å marsjere stivt foran til disse rytmene. Å leve i overens-stemmelse med disse rytmene, fremmer slowing down.

Vi bør stadig vekk gjøre det klart for oss selv at tid kun er en idé. En ytterst kraftfull, gjennom-trengende, men likevel kun en idé. Tidsforståelsen, som preger Vesten er av lineær natur. Tingene følger etter hverandre. En etter en. Men det finnes også sirkulære forestillinger om tid. De viser til loven om gjentagelse og viser oss avhengigheten av fenomener. Uten fjære ingen flo. Uten innpusting, ingen utpusting. Vi kan velge, hvilken tidsforståelse vi betror oss til og hvor langt.

Lineært, målorientert tenkning forsøker å eliminere pauser og ikke produktiv tid ut av en prestasjonsprosess, Derimot ser sirkulær tenkning pausene som integrert del av helhetsprosessen og unngår forskjellen i produktiv og uproduktiv.

Å erkjenne den subtile vekselvirkningen mellom aktivitet og pause, er sentralt for slowing down. Vi bør spørre oss selv, hvordan vi igjen kommer til våre små og større pauser, som er forsvunnet ut av livet vårt i lys av effisiensen.

Når eldre rytmer brytes vekk (oppsigelse, pensjonering, skilsmisse) eller vi bevisst gir dem opp (sabbatical, reiser), kan naturlig redsel oppstå i begynnelsen. Mange av oss er ikke lenger vant til å omgås ustrukturert tid. Men gjennom angsten stiger snart nye rytmer opp i oss.  Det gjelder å lytte til disse. Da finner vi også områder der vår nye takt kan læres. Det er forbausende hvor mange forskjellige ”tidsnisjer” som eksisterer ved siden av hverandre i vårt samfunn. Så lenge vi er fanget i ”tredemølla”, er dette vanskelig å forestille seg for oss. Slowing down vil si å velge hvilken rytme vi bevisst vil utsette oss for, og hvilke vi bevisst vil trekke oss vekk fra.

Når vår rytme forbedrer seg, utvikler vi en naturlig taktfølelse. Taktfølelse betegner evnen til omfattende å føle den aktuelle situasjonen og gjøre det som er passende og nyttig. Vi føler oss i ett med oss selv. Vi svinger med. Og svingingene er annerledes i hver situasjon. Slowing down kultiverer følelsen for rytme og takt. Den som har taktfølelse, er det motsatte av en metronom, som tikker i samme takt. Den som har funnet sin rytme, den gjør tingene uten anstrengelser og dennes aktiviteter stråler ut verdighet.

Stoppesteder

! … når det spilles musikk i bakgrunnen

! … ved soloppgang og solnedgang

! … når jeg hører kirkeklokker

1. Søk en uforstyrret plass. Spør deg selv, hvilke rytmer og hvilken takt som bestemmer livet ditt nå for tiden.  Lukk øynene og lytt inn i deg selv. Stå opp og dans til din livsrytme. Hvordan føles det? Hva stiger opp i deg? Ta en kort pause. Dans nå din drøm om et godt liv. Hva føles annerledes? Ta denne følelsen med deg i dagen din og forsøk og forsterk den i hverdagen din.

2. Velg et flott tre i nærheten. Besøk det daglig i løpet av en uke og berør stammen, grenene og bladene. Betrakt det oppmerksomt i minst ett minutt.  Forsøk å gjør deg til venns med det. Gjør dette treet til din veiviser gjennom årstidene.

3. Tilbring en dag uten noen kontakt med klokketiden. Det være seg i naturen eller hjemme. Ta kun hensyn til din indre rytme. Når er du trøtt? Når er du sulten? Følg disse impulsene.

Neste uke fra og med mandag 26. til og med 30.november starter vi med Slow Down your body-Vår raske kropp  

Les mer om boken her

_______