Har du reflektert over alt vi kaster av mat?

Mellom en fjerdedel og halvparten av all mat vi kjøper, går rett i søpla.

Tristram Stuart mener at løsningen på verdens matvare-og miljøproblemer er skremmende enkel: Vi må bare slutte å kaste en tredjedel av maten vi produserer.

Bare i USA kastes det årlig 43,7 millioner tonn mat. Dette tilsvarer nok kalorier til å føre verdens en milliard underernærte mennesker ut av sulten.

Han viser til at engelske forbrukere årlig kjøper 21,7 millioner tonn mat. 6,7 millioner tonn av dette går uspist i søpla. Selv når vi fjerner ben, teposer, bananskall, brødskalker, potetskrell og lignende fra regnestykket, sitter vi igjen med 4,1 millioner tonn fullt brukbar mat som går rett på britiske fyllinger hvert år. Blant annet går følgende urørt rett i bøtta:

  • 4,8 milliarder druer.
  • 1,9 milliarder poteter.
  • 1,6 milliarder epler.
  • 2,6 milliarder brødskiver.
  • 1 milliard tomater.
  • 775 millioner rundstykker.
  • 484 millioner yoghurt og yoghurtdrikker.
  • 440 millioner pølser.
  • 259 millioner sjokolade og andre søtsaker.
  • 120 milloner kjøttbaserte retter, i hovedsak ferdigmat og takeaway

45 % av alt kjøpt salat kastes urørt, det samme gjelder 31% av bakervarene og 25% av frukten. og da er ikke maten som kastes av kantiner, restauranter, butikker, fabrikker og produsenter med i regnestykket. Ifølge studier ved Cardiff University står jordbruket for fem prosent av matavfallet, tilberedning og distribusjon for ti prosent og forbrukerne for hele 33 prosent.

Det er flere og flere ifølge Tristram Stuart som blir friganere.

  • Friganere spiser mat som andre har kastet – ikke fordi de er fattige eller sultne, men som en politisk protest mot all maten som kastes.
  • Friganere er, ifølge deres egen nettside: «Folk som lever på alternative måter basert på begrenset deltagelse i den konvensjonelle økonomien, og minimal bruk av ressurser.»
  • Ordet friganer er satt sammen av «fri» og «veganer». Men der veganerne ikke spiser kjøtt eller meieriprodukter i solidaritet med dyrene, lar friganerne være å kjøpe mat i det hele tatt – fordi de mene at alle matvarer i dag er skyld i ett eller annet dårlig. Men ikke alle friganere er veganere. Noen spiser kjøtt, så lenge det er funnet i søppelet.

Ifølge Østfoldforskning kastes det her i Norge 71 kilo mat per innbygger i året. 75% av dette kastes av forbrukerne.

  • 24,1 kg fersk frukt og bær.
  • 22,2 kg ferskt brød.
  • 16,3 kg ferske grønnsaker
  • 5 kg kjøtt
  • 2,4 kg. ost og andre melkeprodukter.
  • 1,3 kg ferdigmat

Relaterte bøker og nettadresser

For mer informasjon se www.tristramstuart.co.uk/ eller   http://freegan.info/ eller  www.lovefoodhatewaste.com eller kjøp boken Waste av Tristram Stuart.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Reklame

100 års målene – Hva vil vi med de neste 100 år?

 

 

La deg lede av dem som søker sannhet,
men hold deg langt unna dem som hevder
å ha funnet den.

 

Neste generasjon demokrati – Rapport fra et samfunnseksperiment

100-årsmålene handler like mye om metode som om innhold. prosjektet kan sees som et eksperiment med systematisk bruk av dialog, langsiktig tidsperspektiv og fokus på mål – med eller uten tradisjonelle kanaler.

Idealismen i det norske folk er økende, engasjementet i samfunnsspørsmål er økende, vi samles igjen til møter, til dialog og debatt. Noe er i ferd med å skje – i vår kollektive bevissthet.

Mens kommunismen kollapset for 20 år siden, har grådighetskulturensompreger samfunnet de siste decennier ført til kollaps i finansmarkedene. Den snevre egeninteressen har avslørt seg selv, uavhengig av idelogiene bak.

Den 20 århundres samfunnideologier og rådende idealer var alle knyttet til en enkel materialisme som førte til grov utnyttelse av naturen. Vi har forstyrret balansen i naturkreftene, nå er det planeten selv som taler til oss. De mange krisene som kan følge av klimaendringene ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden, men folk flest forstår at uværet har bygget seg opp.

Verden er blitt liten, så liten at det som skjer på den andre siden av planeten påvirker oss direkte – i løpet av timer. Mennesker med en annen kultur enn vår egen lever like ved siden av oss.Det er i ferd mede å gå opp for oss at vi i løpet av en generasjon eller to må venne oss til å leve i et flerkulturelt samfunn – i vårt eget nabolag og på en ganske liten og overbefolket planet med rask stigende feber.

Samtidige er vi blitt lykkeligere. Siden 2004 har lykkekurvenmed antall mennesker som oppgir at de er lykkeligere, steget for første gang siden Norsk Monitor begynnte målingene i 1985. Forklaringen er at idealismen og samfunnsengasjementet er på vei opp samtidig som materialismen er på vei ned. Folk ble ikke lykkeligere med økt materiell levestandard så lenge kravene økte i samme tempo. Vi liker vår materielle velstand,men samtidig er vi i ferd med å oppdage at nok er nok. Det brer seg en erkjennelse av at vi må komme sammen og snakke om hvilken vei vi vil gå i årene som ligger foran oss.

De fleste av oss tror ikke at grådighet og beinhard konkurranse er det som skal til for å gi oss det gode liv, for å gi oss glede og trygghet. Tidevannet har snudd. Det norske folket er i ferd med å gjennomskue materialismen.

 

Det er et stort flertall i folket for å legge om samfunnets hovedretning fra å øke den materielle levestandarden til å øke livsgleden og livskvaliteten, samtidig som det materielle grunnlaget gjøres stabilt og bærekraftig.

 

Vi arver ikke Jorden fra våre
forfedre, vi låner den fra våre barn.

Charlotte Corner, Resurgence

 

Initiativet til 100-årsmålene ble tatt av enkeltpersoner og rettet til enkeltpersoner, i tillegg har 20 ideelle organisasjoner oppfordret sine medlemmer til å delta. Dialogen har funnet sted på prosjektets nettsted.

 

Her er noen av konklusjonene:

 

  • 65 % av befolkningen ønsker som mål at vi
    i dette hundreåret skal doble livsgleden i landet. Vi skal finne gode måter å måle dette på og effektive metoder for å fremme denne utviklingen.

 

  • 80% ønsker at vi skal bygge om til
    en stabil og varig kretsløpsøkonomi (med resirkulering og fornybar energi) som er robust mot klimaendringer og økonomiske svingninger.

 

  • 66 % er går inn for
    et visjonært, samlende og langsiktig lederskap, men bare 16 % anser det for realistisk.

 

  • 94 % er helt eller delvis enig i at
    politikere bør samle seg om å løse de store utfordringene vi står overfor fremfor å profilere egne partipolitiske saker.

 

Dugnaden kan summeres opp som i følgende konklusjon:

Det er et stort flertall i folket for å legge om samfunnets hovedretning fra å øke den materiele levestandarden til å øke livsglede og livskvalitet, samtidig som det materielle grunnlaget gjøres stabilt og bærekraftig. Men troen på de politiske lederne er i denne sammenheng liten.

 

Fra boken 100 års målene (Dag Andersen (red)

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Mindre er mer

Jeg er takknemmelig for hva jeg har. Min takksingnelse
er evigvarende. Det er overraskende hvor innholdsrik en
kan være med ingenting bestemt – bare en følelse av eksistens.
Min pusting er søt for meg. Oi hvor jeg ler når jeg tenker
på min vage ubestemte rikhet. Ingen løp til banken kan
tørke den inn, for min rikdom er ikke eiendeler,  men nytelse.

Når dagen og natten er slik at du hilser
dem med glede, og livet avgir en duft lik blomster
og søtluktende urter –  mer elastisk,  som en stjernehimmel og udødelig – det er din suksess.

– HENRY DAVID THOREAU

Fremfor alt er  «Simplicity=Enkelthet« et svar på krisene på vår planet. Jorden kan ikke overleve vårt misbruk. I vår streben etter mer, bruker vi for mange ressurser, forurenser alvorlig vår planet, og nå forandrer vi klimaet og bringer katatrofer.

Å strebe etter mer, har brakt oss ødelagt økonomi – med grådighet, korrupsjon og urettferdighet som undergraver kloden vår. Når vi streber etter mer, uten grenser, brytes samfunnet ned. 

Dessuten har research  vist, at å strebe etter mer  heller ikke gjør oss lykkelige! Lykken har sunket etter som velstanden har økt.

Mindre er mer bringer velvære til folk på mange måter.

Hvis amerikanerne bruker mindre, så lider resten av verden mindre, fordi landene kan betjene sine egne folks behov. Når rike folk har mindre  kan en middelklasse vokse og gi enhver et bedre og mer kvalitetsbevisst liv.

Og til slutt, mindre er mer bringer individuell tilfredsstillelse. Når du har for mye  nyter du ingenting. Hvis du får en ny skjorte hver uke, hva er da spesielt med det? Mens en sporadisk ny skjorte kan virkelig nytes. Dessuten å bruke mindre betyr at vi snur oss vekk fra materielle ting og mot de sanne kildene til lykke: omsorg for andre mennesker.

 

Hva er simplicity= forenkling?

Forenkling er et komplekst konsept, men i kjernen er det frivillig enkelthet i vår ytre verden, slik at vi kan få større indre tilfredshet og rikdom. Research, historien og personlig erfaring viser at du kan ikke forfølge begge på samme tid. Troen på, at det å være rik vil gjøre deg lykkelig er simpelthen gal, selv om det ennå kontinuerlig holder oss fanget.

Hva gjør folk som er innvolvert i «Simplicity = Forenklings» bevegelsen? Vanligvis har de et fokus på individuelle aksjoner: redusere forbruket, slik at de kan arbeide mindre og ha mer tid til de tingene som er viktige for dem.  Derfor, et liv med mindre – mindre arbeid, færre ting, mindre rot – for å få mer: mer tid til venner, familie, felleskapet, innvolvering i kommunen. Mindre stress bringer mer tilfredsstillelse og glede. Mindre tid til haste frem og tilbake, gir mer tilfredsstillelse og balanse. Mindre gjeld bringer mer sinnsro. Mindre er mer.

Men individuell forandring er ikke nok. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Vi må skape en bevegelse som leder til politisk forandring. Vi trenger politiske regulerende etablissementer for arbeidstid, rikdomsgapet og  utholdenhet. Politikerne må beskytte og styrke det globale samfunnet.

Men  Simplicity = Forenkling er ikke lengre en eiendommelig filosofi for de få, men berører oss alle. Vi må forandre vårt trossystem Vi kommer kun til å overleve, hvis vi går bort fra «enhver er sin egen lykkes smed»  og over til «vi sitter alle i samme båt«, og vi trenger hverandre.

 

Fra boken «Less is More» av Cecile Andrews og Wanda Urbanska

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Rik på riktig vis

Har vi gått oss vill i hverdagen?

IMG_3550_250

På internett kan vi lese følgende beskrivelse av samfunnet, mer eller mindre fritt og komprimert fra Dalai Lama fra teksten «The Paradox of Our Age»

I vårt tid

  • har vi bredere veier, men smalere perspektiv
  • har vi større og finere hjem, men mindre tid til hverandre og dårligere relasjoner
  • spanderer vi mer penger, men nyter mindre
  • gjør kompromisser i større grad, men synes vi har mindre tid
  • har vi mer kunnskap, men viser mindre omdømme
  • har vi flere medisiner, men lever mindre sundt
  • har vi økt antall eiendeler, men forminsket mange av våre verdier
  • kan vi dra til månen, men har vanskeligheter med å ta kontakt med våre naboer
  • har vi erobret det ytre rom, men når ikke inn til vårt eget innerste rom
  • får vi mer mat, men mindre næring
  • får vi mer underholdning, men kjenner mindre mening

Det er en tid der det er mye i vinduet, men ingenting i rommet.

Hvis vi ikke reflekterer  litt over dette i hverdagenkan det hende at vi reiser til galt reisemål og blir enda mer frustrert enn det vi kanskje allerede er.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Utviklingstrender i samfunnet

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring


Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:


Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.


A
kselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…

Idag…

… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.

… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt. 

… kan vi se se på TV hele døgnet.

… kunne vi bare se filmer på bestemte tider. 

… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.

… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.

… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.

… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.

… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.

… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.

… kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie. 

… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.

… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.

… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.

… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

  bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share