Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K43)

_________

7-ganger tid for kroppen!

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

3. Slapp av

Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsentrasjonen betydelig. Innen fem dager med fem punkter, etter 20 dager med 20 punkter. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien, når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.
Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

En buffer for stress: Avslappingspauserfor kropp og sjel

Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.
Legg inn en pause hvert 90 minutt.
Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

SLIK GJØR JEG DET
Vannbeholder
På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tidsformel: Hver halve time et glass.

 

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Øvelse 4: Simplify ( å forenkle) – Din tid

Din tid. Også her kan det være god grunn til opprydning og forenkling. De fleste lider av tidsnød, og det forårsaker stress. Her inngår emner som aktiviteter, perfeksjonisme, tempo, nei takk og pauser.

Spørsmål til leksjonen

Fra ditt personlige ståsted …

  • Fullfør et tidsarbeidsark på hvordan du bruker tiden din, fra morgen til kveld. Skriv ned estimert tid, å gi hver aktivitet poeng, og hva som er din ideale tidsfordeling.
  • Tenk på hva du har lært av å forberede dette tidsarket. Var det noen overraskelser? Er du fornøyd med hvordan du spanderte tiden? Hvis ikke hvilke områder føler du er ute av balanse?
  • Skriv ned 10 ting som du vil gjøre hvis du hadde mer fritid i livet ditt. Hvor mye tid bruker du på hver av disse i dag?
  • Vurder måter du kan skifte livsstilen din på, mer i retning av modellen for ideell bruk av tiden din. Identifiser både korttids-og langtidsløsninger. Vær kreativ og vågal. Drøm stort. Skriv ned så mange ideer som du kan.
  • Har du noengang erfart at du mister all følelse av tid? (Dvs. på fagspråket FLOW). Hva gjør du når dette hender? Beskriv hvordan dette føles.
  • Hovordan føler du deg når du gjør ting som å gjøre rent, lage mat, havearbeid eller reperasjoner? Nyter du disse aktivitetene eller føler du at de er kjedelige eller kun en byrde? Hvilke andre faktorer influerer på din erfaring å arbeide med hendene eller kroppen? F.eks. hvis du arbeider sammen med andre, forandres da erfaringen? Gjør tiden du må bruke på aktiviteten en forskjell?

Image

Se på det store bildet …

  • Hva er det største tidsbeskjeftigelsen i samfunnet vårt i dag? Hva bidrar til vår bruk av tid på lavt prioriterte aktiviteter?
  • Betrakt implikasjonene av offentlige rettningslinjer/lovverk/politikk som favoriserer redusert arbeidstid. Hva taler for og i mot? Hvordan kan en slik politikk iverksettes på best mulig måte? Hvordan kan du selv høste fordeler av dette?
  • Hvilke annen sosial og offentlig politikk kan ha en positive virkning på hvordan tiden erfares? Beskriv slike rettningslinjer/lovverk så godt du kan i detalj.

Simplify your life øvelser

  • I en uke observer når og hvorfor du føler at tiden din berøves. Skriv ned disse tidene. Å bli oppmerksom på din erfaring med tidstyver er ditt første skritt for å skape tidsoverflod(tilstrekkelighet).
  • Ta en aktivitet med lav verdi fra din tidsfortegnelse og erstatt det med en verdifull aktivitet. Den kan kun være en dag i uken, men det er en start.
  • Ta deg en avslappingsdag—lev en hel dag uten planer. Bare gjør det du føler at du ønsker å gjøre.  Lev denne dagen uten noen forventning om å gjøre noen spesielle ting.
  • La klokken være hjemme når du virkelig trenger en. F.eks. hvis du planlegge å gå på kino og deretter dra hjem igjen, trenger du ingen klokke. Eller prøv å å gå en hel dag uten å bære et armbåndsur.
  • Prøv å la være å konsumere media i en uke. I løpet av denne uken avstå fra å se fjernsyn, lytte til radio eller lese aviser eller tidsskrifter. På slutten av «fastekuren» fra media, skriv ned hvordan du følte det, hva som var positivt og/eller negetivt ved det, og vurder hvor mye mediastimulering du ønsker  i livet ditt.
  • Hvis du finner ut at du tilbringer regelmessig tid sammen med folk eller med aktiviteter som ikke er av høy verdi for deg , prøv denne øvelsen. Først finn ut hvor mye tid du trenger for dine topp prioriteter – ditt arbeid og transporttid, tid til famlien, tid til deg selv, daglig trening, søvn, måltider og nødvendig rutinearbeid. Hvis du har en sterk lidenskap eller hobby. Kan det være at du ønsker å inkludere denne aktiviteten på din liste over topp prioriteter? Deretter bestemmer du hvor mye tid du har til overs til andre interesser, folk og aktiviteter hver uke. Slik kan du f.eks. konkludere med at du kun har 10 timer i uken som du kan bruke etter behag. Bestem deg deretter for ikke å planlegge ut over dette antallet timer.

Simplify – Din tid – Årlig sjekkliste

  • Fullfør skjemaet for hva du bruker tiden din til.  Sammenlign resultatet av tiden med rsultatet fra forrige år. Er du kommet nærmer din ideale bruk av tiden din?
  • Sett noen spesifikke mål for året som kommer for å nærme deg ditt ideal. Vær spesifikk og sett realistiske mål.

____________

Øvelse 5 : «Simplify ( å forenkle – Din helse » kommer mandag 4. oktober. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover.

________

Boken “Simplify your life“ av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert kan du kjøpe hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

simpl150

Les mer i “Simplify your life” av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

__________

De følgende bøkene og andre ressurser vil gi deg en omfattende oversikt over ”simplify your life”:

Andrews, Cecile: The circle of Simplicity – Return to the Good Life
Davidson, Jeff: The Joy of Simple Living
Elkin, Bruce: Simplicity and Success¨
Küstenmacher, Werner mot Seiwert, Lothar: Simplify your life
Luhrs, Janet: The Simple Living Guide
Marco von Münchenhausen. Entrümpeln mit dem inneren Schweinehund
Roth, Susanne: Einfach aufgeräumt!
Pierce, Linda Breen: Simplicity Lessons
Simperl, Michael: Lessness – Weniger ist mehr – geniesse es
St. James, Elaine: Simplicity – Easy Ways to Simplify and Enrich your Life
St. James, Elaine: Simplify your Work Life
St. James, Elaine: Inner Simplicity
St. James, Elaine: Living the Simple Life

_____________

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Øvelse M: Vår søvn


”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de  også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stres- symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspenthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Stoppesteder

Stopp opp … etter å ha våknet om morgenen

Stopp opp … mens du fordøyer etter middagen

Stopp opp … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

  • Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthetssinn.
    Fornem, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.
  • Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt.
    En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.
  • Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs.
    Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

__________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

 

Øvelse N: «Fem nøkler til vår sjel» kommer i onsdag 11.august . Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Tids- og livsstyring C – Hva kan du gjøre mot stress sykdommen?

 

Hva taler mot et høyt LIVSTEMPO? Mange tenker på at det å være foran og være den første, er beundringsverdig. I olympiaden gir vi en gullmedalje i utmerkelse til den som kommer først i mål!

 “Raskere – høyere – Videre!”

Olympisk prestasjonsprinsipp

 

Problemet er ikke tempoet i seg selv. Problemet begynner når TEMPO blir det eneste kriteriet. Hvis hjertet ditt flimrer, dvs. begynner å slå raskt, blir blodet blokkert i steden for å bli pumpet gjennom hjertet. Ved STRESS SYKDOMMEN skynder du deg, uten å merke at du eventuelt ikke merker og føler den egentlige hensikten. Tar du deg f.eks.ikke nødvendig tid til telefonsamtaler, kan du lett overhøre den lette nølingen i kundens stemme og som en konsekvens av dette miste oppdraget.

Men viktigst synes det imidlertid, at CHRONOS stresser deg slik gjennom livet, at du til slutt fastslår at du i din travelhet ikke hadde nok tid til å bruke på  familien din, vennene eller fritiden din. Eller å nyte de fine øyeblikkene som først gjør livet verdt å leve.

Hamsterhjulet

Det er aldri for sent med beslutningen om å endre seg, og leve livet annerledes.

 

Du har nå klargjort ditt standpunkt! Men hvordan skal du endre deg når du hele livet ditt blir belønnet for å skynde deg?”

Hvis du har mot til å erkjenne din egen STRESS SYKDOM og beslutter å jevne ut denne tvungne livsstilen gjennom en balanse mellom de enkelte livsområdene og hastighetene, vil du forbedre helsen din, din prestasjonsevne og din livskvalitet.

Hva kan du gjøre mot stress sykdommen:

 

  • Planlegg for hver dag og hver uke bestemte «tidsvinduer», som foregår uten klokke.
  • Ta klokken din av om kvelden og i helgen.
  • Planlegg tid til ikke å gjøre noe.
  • Nyt dine dagdrømmer, mål, ta en liten lur eller la deg drive.
  • Hvis du vurderer dagen din, uken din eller måneden din, belønn deg selv for, at du har klart en likevekt mellom “å gjøre” og“ å være”, mellom oppfyllelse av ditt arbeidspensum og lukte på rosene, mellom effisiens (å gjøre tingene rett) og bevisstheten.
  • Planlegg helt bevisst perioder med ro og stillhet i livet ditt. Lytt til kroppen din, dine følelser, din intuisjon. Geniets inspirasjon springer ut ifra stillhet.

Se andre artikler i serien

Tids- og livsstyring A
Tids- og livsstyring B
Tids- og livsstyring C
Tids- og livsstyring D

Fra boken «Kursbuch Lebens-Zeit fra  Seiwert-Institut GmbH

bum150

Du finner mer i  boken Bumerang prinsippet – mer tid til lykke av Lothar J. Seiwert. Boken koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Copyright © 2009 -2010 SIMPLIFY

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshop 8: «Hva motiverer meg» kommer mandag 1. mars.  Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail. 

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning«

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å finne mål – Pluss og minuspunkter

Jotunheimen37

I livet til ethvert menneske finnes det positive og negative aspekter. Du kan bestemme deg for å øke de positive tingene i livet ditt og redusere antallet av ting og ut ifra dette sette konkrete mål.  For å gjøre dette, må du først finne nøyaktig ut hvilke positive og negative aspekter som finnes i livet ditt.

Øvelse

Trekk deg tilbake til et rolig sted og ta så mye tid du trenger. Skriv ned hvilke pluss og minus punkter det er i livet ditt. Ikke gi opp, hvis du ikke straks kommer på ting. Reflekter litt. Søk etter alle mulige positive og negative aspekter ved livet ditt. Du kan f.eks. gå systematisk igjennom dine livsområder og roller som du skrev opp i forrige øvelse. Skriv opp hvorfor en sak er positiv eller negativ for deg.

Hvilke plusspunkter kan finnes?

Pluss punkter er f.eks.:

  • Ting eller folk som du elsker
  • Ting du foretrekker eller som du liker å gjøre
  • Prestasjoner
  • Ting som du er takknemlig for
  • Behov som er oppfylt
  • Ting som er viktige for deg
  • Alt som du kan se fram til og ting som gjør deg lykkelig
  • Saker som du kan le av
  • etc.

Hvilke er mulige negative punkter?

 
Minus punkter er kanskje:

  • Ting du ikke liker, men som du må gjøre likevel
  • Sakene som du er sinna igjen
  • Ting du ikke klarer eller identifiserer deg med
  • Problemer
  • Smertefulle ting
  • Alt som frembringer negativt stress
  • Det som gjør deg trist eller sint
  • Personer som du gjentatte ganger ender i konfrontasjon med
  • etc.

Sorter pluss og minus punktene i livet ditt

Sorter pluss punktene etter viktighet(prioritet), slik at du får et overblikk over hvilke saker som er spesiellt betydningsfulle for deg. Prioriter på første plass det som er viktigst for deg, deretter det som er nest viktigst osv. Gjør det samme  med minuspunktene. Sett på første plass det som du helst vil gi avkall på eller fjerne fra livet ditt. Det neste negative på annen plass osv.

Mulige mål ut ifra din pluss-/minus analyse

Utifra din pluss- / minus-analyse, kan du nå enkelt lage mål. Du kan beslutte å gi de øverste plusspunktene på listen din mer plass i livet ditt. Dessuten kan du forsøke og gi de øverste minuspunktene i livet ditt mindre plass og helt fjerne de fra livet ditt.  

Eksempel på mål fra en pluss-/minus-analyse

Tre pluss punkter

  • Gå turer og utflukter i naturen
  • Lese bøker
  • Stelle i hagen

Tre minus punkter

  • Jeg bor ikke sammen med barna mine fordi jeg er skilt.
  • Jeg bor alene og er ensomm.
  • Jeg føler meg alltid veldig spent og under press når jeg er ute hos kunder.

Utifra disse pluss og minus punktene lager du nå f.eks. følgende mål:

  •  Jeg drar annenhver uke på en flott dagstur i et naturresereservat.  
  • Jeg tar meg tid til 4 timers lesning hver uke.
  • Jeg lærer å bli en bedre selger og målrettet bygge nye relasjoner
  • Jeg tilbringer straks 4 timer mer pr. uke med barna mine.
  • Jeg setter straks inn en kontaktannonse på internett for å finne en ny partner.
  • Jeg lærer meg de nærmeste ukene autogen trening for å føle meg mer avslappet.

Artikler i samme serie:

Å finne mål – Dine mål
Å finne mål –  Livsområder og roller
Å finne mål –  Pluss og minus punkter
Å finne mål – Din perfekte dag
Å finne mål  – Din 80. års fødselsdag

Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål
Å finne mål – Å prioritere

 

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Knobloch, Jörg: Gi livet retning
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Seiwert, Lothar: Balance your life
Seiwert, Lothar: Mer tid til lykke
Seiwert, Lothar: Når du har det travelt gå langsomt
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

IMG_1930

Hvis du ikke ønsker å avskaffe TV-tittingen, så kan du prøve følgende: Reflekter over hvor mange timer du maksimalt ønsker å serpå fjernsyn pr. uke og hold deg til dette målet. I begynnelsen kan du f.eks. starte med 14 timer pr. uke, og deretter minske  fjernsynsbudsjettet sakte, men sikkert til du er fornøyd. 

Svært viktig: Skriv opp reelt hvor mange timer du har tittet på fjernsyn. Ellers er det fare for at du overlister deg selv og ser mer på TV enn du har planlagt. Og selv om du overstiger tidsbudsjettet, så gikke straks opp, men stå bare på videre til du virkelig har realisert det du har planlagt.

Bruk disse tipsene for i fremtiden å se mindre og mer bevisst på TV. For å se for mye på TV er ikke bra for oss og gjør oss absolutt ikke lykkeligere. Å se for mye på TV og se for mange kjedelige og meningsløse sendinger gjør oss mindre fornøyd og gjør oss på sikt utilfredse. Fyll heller tiden din med fornuftige ting. Carpe diem – Grip dagen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

Avhengig av hvilke undersøkelse du støtter deg på så sitter en normal voksen person i Vest Europa  3 til 4 timer foran fjernsynet. Hvis vi antar at 3 timer er det normale, så blir det 21 timer i uken, i måneden 84 timer og 1092 timer i løpet av et år. Hvis vi går ut ifra at vi er ca. 16 timer våken i døgnet, så tilbringer en voksen person i løpet av et år ca. 68 dager med kun å se på fjernsyn.

I løpet av en gjennomsnittlig levealder på 80 år vil en 20 åring ha sittet ca. 11 år foran fjernsynet i løpet av  perioden på 60 år. For øvrig ser allerede mange barn heller ikke et mindre antall timer på fjernsyn enn de voksne, i mange tilfeller mer.

Hvor mye tid bruker du å se på TV?

La oss være ærlige: Hvor mange timer per uke ser du i gjennomsnitt på TV? Hvis du er litt usikker, kan du jo de neste dagene notere ned ditt fjernsynskonsum.

Ta en titt på følgende tabell for å se hvor mange dager ditt konsum er pr. uke, pr. måned og pr. år, og hvor mange prosent dette opptar av tiden du er våken.

Timer foran  fjernsynet Dager pr. uke Dager pr. måned Dager pr. år I % av
livet
1 0,40 1,60 20,80 6%
2 0,90 3,60 46,80 13%
3 1,30 5,20 67,60 19%
4 1,80 7,20 93,60 26%
5 2,19 8,75 113,75 31%

 Hvor mange dager i året tilbringer du foran fjernsynet?

Gjør TV  oss lykkelige?

Hvis fjernsynet gjør oss lykkelige, da ville det jo ikke være noe å innvende mot mye fjernsynstitting. Men vær nå ærlig. Føler du deg fornøyd, tilfreds og fornøyd etter å ha tittet på fjernsyn? Står du opp og har på følelsen, at det virkelig har vært godt for deg personlig, mentalt, åndelig og oppbyggende for din videreutvikling?

For de fleste mennesker er det dessverre ikke slik, isteden har de fleste en bismak i munnen, til og med litt dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha brukt tiden sin til noe bedre.

Hvis du har på følelsen av at du bruker for mye tid til å se på TV, så tenk deg om en gang til hvordan det ville være, hvis du regelmessig kunne brukt denne tiden annerledes, f.eks.:

  • for å realisere drømmene dine,
  • med tilfredsstillende aktiviteter og som gir livet mening,
  • for å lære og å videreutvikle seg eller
  • med mennesker som betyr noe for deg.

Hva ville du ha endret i livet ditt? Sannsynligvis svært mye.

Du trenger ikke å stoppe opp fullstendig fra en dag til en annen med å se på fjernsyn. Det vil trolig være et altfor drastiske tiltakl, som heller ikke er nødvendig. Men kanskje er det fornuftig hvis du bare bruker litt mindre tid på tv-tittingen, og heller gjør ting som på lengre sikt bidrar til mer personlig tilfredsstillelse?

Men hva kan jeg gjøre?

Men hvordan handler du konkret for å begrense TV-tittingen? I de neste dagene får du noen tips for å hjelpe deg.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

7 ganger tid for kroppen!

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.

1. Bygg ned kalorier

Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.

Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.

 Bevegelsesregler

► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.

► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.

► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.

► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.

Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:

► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.

3. Slapp av

► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.

► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass.  

En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.

► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.

► Legg inn en pause hvert 90 minutt.

► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

4. Invester tid i maten

Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”

Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.

Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.

Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).

Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”

Kostbare tidsinvesteringer

Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.

Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.

Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.

5. Le

Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?

Her finner du den: www.humor911.no

6. Invester tiden din i sex

Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.

Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.

7. Gå til vital-sjekk

Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share