Slow down your life- mindfulness (13)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår søvn

”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de løper også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stress symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspennthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Men sovetabletter, alkohol eller annen ”påfyll” er alvorlige farer for vår naturlige regenerasjons- og avspenningsevne. De er tenkt for nødstilfeller, ikke for hverdagen.

Vi kan endre kvaliteten på søvnen vår gjennom oppbygningen av positive vaner. En stor hjelp er her regelmessig middagssøvn, som for tiden opplever en renesanse. Lenge ble den smilt av, men i mellomtiden viser vitenskaplige studier hvor positivt virkningen av en kort lur etter middagen er på personlig velbehag og prestasjonsevne. Det er helt enkelt unaturlig å arbeide videre i løpet av en anstrengende fordøyelsesfase. Blodet er i magen og mangler i hjernen. Stadig flere arbeidsgivere ser dette på samme måte. Kanskje lykkes du med å finne et rolig sted på arbeidsplassen din, der du regelmessig kan dykke ned i femten minutter.

Det som vi i tillegg trenger er overgangsritualer, som leder oss fra daglige aktiviteter til ikke-aktiviteter om natten, og som muliggjør en behagelig neddyking til søvnen. Hvis vi før vi legger oss til å sove legger inn en indre og ytre pause, kan kroppen vår innstille seg på søvnen. I Plumvillage kjenner vi kveldsritualet ”edel taushet”. Senest klokken 21.30 – ofte tidligere – blir det ikke snakket noe mer.  Ut ifra denne tausheten faller det lettere å synke ned i en dyp søvn. Det var sikkert en av grunnene til  hvorfor jeg i Plumvillage i snitt trengte en til to timer mindre søvn enn i Hamburg, Berlin eller Genf.

Hvilke ritualer som er passende for deg, er meget individuelt. Kanskje tenner du om vinteren et stearinlys på nattbordet eller setter deg om sommeren med en kopp te eller et glass varmt vann på balkongen eller i haven. Venner av meg har gjort det til en vane i felleskap å betrakte solnedgangen. Eller dere leser gjensidig inspirerende (men ikke opprivende) tekster for hverandre. Innsovings-ritualer er ikke bare verdifulle for barn.

Det er viktig, at vi vinner indre avstand til aktiviteter i hverdagen som ikke er avsluttet. Disse tingene er aldri ferdige og derfor vil også et eller annet bli liggende, som vi må beskjeftige oss med videre. En viktig beslutning må treffes, et brev må bli brakt til posten. Vi kan anstrenge oss å gjøre så mye som mulig, men vi må også finne veier til bevisst å avslutte dagen vår og ikke starte noe nytt.

For dette kan vi stille opp regler. Kanskje blir vi enige med vår livspartner om ikke å ta opp vanskelige temaer sent om kvelden. Kanskje lager du et lite ritual som gjør det mulig med en ny start med dine kjære før du sovner inn. En liten omfavnelse eller en hilsning kan allerede være nok til å overvinne forbitrelse og til å sette en første sluttstrek og gå med rolig hjerte til sengs.

Søvnen gjelder som liten bror av døden. Det krever tillit å sovne inn og oppgi kontrollen over kropp og sjel. I vuggevisen heter det: ”I morgen tidlig når gud vil, blir du igjen vekket.” Vi kan ikke være sikre.

Munker og nonner kjenner øvelsen med hver kveld å ta avskjed med livet, og betrakte hver oppvåking som en nåde. Vi hilser dagen som noe spesielt, som en gave. Denne gir de 24 timene i døgnet en spesiell kostbarhet.

Du kan bli meget kreativ når du kan innstille deg på natten. Spesielt egnet er forskjellige meditasjons-former eller effektive avspenningsøvelser som autogen trening. Ved å øve regelmessig har disse potensialet til å få oss bevisst til å stoppe opp å innstille oss på natten. Noen av mine venner arbeider som konsulenter og investorer regelmessig til klokken 23 og lengre. For dem er et slikt avspenningsprogram om kvelden essensielt for langsiktig ikke å bli utbrent. Istedenfor å sette på fjernsynet på hotellet eller hjemme etter en lang dag for ”å slappe av”, kan femten minutter bevisst pusting i hotellsengen sette den nødvendige sluttstreken for en full dag. Fjernsynsbilder som vi absorberer direkte før vi sovner inn, finner derimot plass i drømmene våre som bakgrunnsflimring.

Spesielt barn kan være læremestre med hensyn til søvn. Hvorfor? Fordi de i motsetning til oss har et naturlig forhold til søvn. Hvis barn får nok søvn, er de som regel også harmoniske, fredelige og gleder seg. Kan ikke et barn sove, da mangler det noe essensielt. Søvnløsheten til et barn er stadig vekk også et slowing-down-signal for foreldrene. Hvis vi får det med oss. Vår generelle kulturelle trening består i mellomtiden i å gå systematisk igjennom tretthetssignaler, for å nå mål som vi eller andre har satt for oss. Barn har ennå ikke lært å kompensere for trettheten sin. Når de blir trette kan dette som oftest ikke bli oversett. Vi derimot har vanskelig-heter med å trå i direkte kontakt med trettheten i kroppene våre. Ikke sjeldent må kroppen sende oss sykdommer for å få oss til å huske på søvnbehovet vårt.

På et dypere nivå er søvnløsheten vår alltid også et uttrykk for uløste konflikter. ”En god samvittighet er en rolig sovepute”, sies det på folkemunne. Den som er i tråd med seg selv og andre er ofte velsignet med sunn søvn. Hver dag å gjøre noe godt er ikke bare en personlig glede for oss og andre, men samtidig veien til sunn søvn.

Stoppesteder

! … etter å ha våknet om morgenen

! … mens du fordøyer etter middagen

! … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

1. Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthets- sinn. Fornemm, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.

2. Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt. En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.

3.  Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs. Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

Neste uke fra og med mandag 7. januar 2019 til og med 11.januar 2019  starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (12)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår ernæring

Industrialiseringen av næringsmiddelproduksjonen, innovasjoner som mikrobølgeovnen, fastfood og dypfryste matvarer har forandret og akselerert våre spisevaner. Mat er i dag stadig mer blitt til en bisak. Vi spiser stående, ved fjernsynet og ved computer-en. For å motvirke spisekulturens forfall, har det til og med i mellomtiden dannet seg en internasjonal organisasjon, som betegnende nok bærer navnet ”slow food”.

I Kina gjelder næringen gjennom alle tider som medisin, som kan opprettholde vår indre likevekt. 70 prosent av vår chi etter fødselen – vår livsenergi – blir opptatt gjennom næring. For å fremme hvile og velbehag på dette området, trenger vi økt oppmerksomhet for hele vår ernæringsprosess. Fra produksjonen og utvelgelsen av næring, over tilberedelsen, til konkret spising og til fordøyelsen. Slowing down kan starte på hvert av disse trinnene.

Allerede på åkrene, i fjøsene og fabrikkene blir størstedelen av næringen, som blir tilbudt i matvareforretningene, kunstig akselerert. Det være seg gjennom kunstgjødsel, hormoner, genetisk manipulering eller pesticider. Det være seg gjennom målrettet tilføring av sukker, salt, fett eller andre stimuleringer av ganen. Det være seg gjennom raffinering eller koking på forhånd. Alle tiltak som tjener til å få næringen til å vokse fortere, tilberede den raskere eller å kunne spise den, kan fremme speed up i livet vårt.

Slowing down tar hensyn til naturlige rytmer og dermed årstiden. Lokal næring, som er biologisk dyrket, kan ernære oss i dybden. Kjenner vi produsenten av vår næring personlig eller besøker åkrene der næringen vokser, forbinder vi oss på nytt med næringsprosessen. Tomatene fra egen hage smaker best.  Vi kan også spørre oss, hvem vi vil hjelpe med konsumeringen vår. Gir vi pengene våre til handelsmilliardæren eller til små bønder i nabolaget. Hver krone, som vi gir ut, er en stemme for økonomireformene, som vi understøtter.

Det har vært skrevet hele biblioteker om næringsmidlenes innflytelse på helsa vår og vårt mentale velvære. I prinsipp vet vi, hva som er godt og mindre godt for oss. Vi kjenner næringsmidler, som akselererer oss. Sjokolade eller andre søtsaker, kaffe eller alkoholsorter som vodka eller rødt kjøtt er eksempler på dette. Også sterkt krydder, løk, hvitløk eller chili gjør kroppen vår ”het”. Benyttet i overflod eller ukontrollert, frembringer disse substansene en ubalanse og en spenning i oss, som vi kan betegne som fysisk speed-up-følelse. Vi kjenner sitringen i hendene eller søvnløshet etter for mye kaffe. Slowing down går bevisst om med disse substansene og iakttar, når og med hvilken hensikt vi bruker disse.

Forutsetningen for en helbredende forbindelse med maten vår er at vi overhodet er bevisst på at vi spiser. Vår mat kan bare virkelig ernære oss i dybden, hvis vi gjør spisingen til hovedsak i øyeblikket. I hverdagen er spisingen som oftest mer og mer blitt til en bisak. Vi spiser foran fjernsynet eller når vi leser aviser. Vi spiser stående og når vi går. Vi spiser, planlegger dagens gjøremål og forfølger samtidig interessante diskusjoner ved nabobordet.

En dyp forbindelse med spisingen begynner med verdsettelsen av maten og kokingen. Hvis vi kan forbinde måltidet med følelsen av takk-nemlighet, innholder maten en fullstendig annen kvalitet.

En av de dypeste erfaringene i min første meditasjonsretreat var spisingen i stillhet. I løpet av dagens tre måltider ble tyve minutter hver gang tilbrakt i stillhet. Vår øvelsesoppgave besto i å spise med oppmerksomhet. For ikke å bli overmannet av våre spisevaner, ble det anbefalt, etter hver bit å legge fra oss skjeen og tygge minst førti ganger. Vi skulle også nøyaktig smake og forfølge de forskjellige tilstandene i næringen i munnen vår. Før vi førte skjeen til munnen, stoppet vi opp for et sekund og fornemmet alt som lå på skjeen. Denne øvelsen gjorde meg bevisst på hvor hurtig jeg spiste i hverdagen, og hvor overfladisk min smaks-fornemmelse var blitt. Hvor lett spisingen etter den første interessante smaken blir til en mekanisk tømming av tallerkenen. Jeg husker mine besøk i gourmet-restauranter.  Hvor absurd hadde de ikke vært. Her lærte jeg dog, hvor lite jeg visste om den virkelige smaken av dunstede gulrøtter.

Gjør deg bevisst, hvor og i hvilken atmosfære du vanligvis inntar middagsmaten din. Våre middagspauser kan bli til en øy av ro på en utfordrende dag. Kanskje finner du en kollega, som i løpet av måltidet også vil komme til ro. Eller du går ofte og spiser alene. Søk et rolig sted. Er vi kreative, finner vi nesten overalt alternativer til travle restauranter, kantiner og hurtigmatsteder.

Spiser du hjemme, kan du gi spisingen en verdig ramme. Kanskje et lite ritual, der du bringer din takknemlighet til uttrykk. Nettopp for barn er slike ritualer en kilde til glede, og legger grunnsteinen for et virkelig nærende forhold til maten. Verdsett tilstedeværelsen til mennesker, som spiser sammen med deg. Det er en gave å kunne spise i ro og fred i felleskap.

Når vi spiser oppmerksomt, gjør vi kroppen vår en stor tjeneste. Når vi tygger næringen vår lenge og inntar den bevisst, trenger kroppen vår vesentlig mindre energi for fordøyelsen og signaliserer til oss, at den er mett. I speed-up-tilstanden spiser vi derimot for mye og fordøyer for dårlig. Ved siden av de skadelige kroppslige effektene koster dette en mengde penger.

Spiser vi oppmerksomt, blir våre måltider til et fast anker for slowing down. De blir til små meditasjoner. Hvis vi trår i dyp kontakt med spisingen vår, forstår vi også bedre sammenhengen mellom personlige og kollektive akselerasjoner. Vi ser, at i fast food finnes det ved siden av karbohydrater, fett og andre stoffer også idéer om verdenen, som for eksempel ”tid er penger”. Kjøper vi derimot produktene fra en biologisk produsent i nabolaget, støtter vi opp om idéen med vedvarenhet, den naturlige rytmen og den tålmodige modningen. Bare idéer som blir støttet av mange mennesker, kan manifestere seg. Ville idéen ”tid er penger” blitt avvist av flere mennesker, ville det ikke vært så mye fastfood.

Spisingen er ikke noe trivielt. Vi spiser og hva vi spiser kan bli til et levende uttrykk for våre personlige verdier.  Hvordan og hva vi spiser er akkurat like ansvarlig for livligheten i kroppen vår som livligheten på åkrer og plantasjer der næringen vår vokser. En banan er ikke lik en banan. Den har sin historie og den har etterlatt et spor på planeten vår. Dette sporet kan vi se tydelig når vi kultiverer slowing down ved matbordet.

Stoppesteder

! … når vi spiser foran fjernsynet

! … ved fordøyelsesproblemer

! … før vi avtaler å spise

! … før vi griper noe i matvarekjedene

1.  Vær så vennlig å legg tre rosiner fremfor deg på bordet. Pust rolig inn og ut.  Ta deg seks minutter tid til å spise disse tre rosinene. Ta rolig den første rosinen fra bordet, betrakt den oppmerksomt og før den inn i munnen. Føl på rosinens form med tungen. Tygg minst hundre ganger. Hva smaker du? Iaktta hver reaksjon i kroppen din, spesielt slukerefleksen. Ta den andre rosinen og pass denne gangen på følelser og tanker.  Ta den tredje rosinen.  Forsøk å se alt som har bidratt til at du i dag kan spise denne rosinen. Solen, vindyrkerne, handelsorganisasjonen, deres penger og mye mer.

2. Be inn gode venner til et kveldsmåltid. Kveldens motto: ”oppmerksom spising”. Hver tar noe med seg.  Konsentrer deg fullt og helt om maten. Hvor kommer den fra? Hva innholder den? Hvordan smaker den? Tilbring en del av måltidet i stillhet og ta deg tid. Del erfaringene dine vedrørende den felles perioden uten prat. Kanskje snakker du også om dine spisevaner, anbefalnings-verdige produsenter eller vanskeligheter i om-gangen med næring. Forsøk å finne ut hvordan dere kan hjelpe hverandre gjensidig med opp-merksom spising og nære hverandre gjensidig.

3. Definer en fasteperiode på minst en uke, der du gir avkall på tre næringsmidler, som kan akslererer kroppen din. Kaffe, alkohol, løk, sukker eller rødt kjøtt er gode kandidater. Spør deg selv i løpet av fastingen, i hvilke situasjoner lengselen etter disse speed-up-produktene blir spesielt store. På denne måten blir sammenhengene mellom din mentale tilstand og din spiseatferd tydeligere.

Neste uke fra og med mandag 31. desember 2018 til og med 4.januar 2019  starter vi med Slow Down your body-Vår søvn. 

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (12)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår ernæring

Industrialiseringen av næringsmiddelproduksjonen, innovasjoner som mikrobølgeovnen, fastfood og dypfryste matvarer har forandret og akselerert våre spisevaner. Mat er i dag stadig mer blitt til en bisak. Vi spiser stående, ved fjernsynet og ved computer-en. For å motvirke spisekulturens forfall, har det til og med i mellomtiden dannet seg en internasjonal organisasjon, som betegnende nok bærer navnet ”slow food”.

I Kina gjelder næringen gjennom alle tider som medisin, som kan opprettholde vår indre likevekt. 70 prosent av vår chi etter fødselen – vår livsenergi – blir opptatt gjennom næring. For å fremme hvile og velbehag på dette området, trenger vi økt oppmerksomhet for hele vår ernæringsprosess. Fra produksjonen og utvelgelsen av næring, over tilberedelsen, til konkret spising og til fordøyelsen. Slowing down kan starte på hvert av disse trinnene.

Allerede på åkrene, i fjøsene og fabrikkene blir størstedelen av næringen, som blir tilbudt i matvareforretningene, kunstig akselerert. Det være seg gjennom kunstgjødsel, hormoner, genetisk manipulering eller pesticider. Det være seg gjennom målrettet tilføring av sukker, salt, fett eller andre stimuleringer av ganen. Det være seg gjennom raffinering eller koking på forhånd. Alle tiltak som tjener til å få næringen til å vokse fortere, tilberede den raskere eller å kunne spise den, kan fremme speed up i livet vårt.

Slowing down tar hensyn til naturlige rytmer og dermed årstiden. Lokal næring, som er biologisk dyrket, kan ernære oss i dybden. Kjenner vi produsenten av vår næring personlig eller besøker åkrene der næringen vokser, forbinder vi oss på nytt med næringsprosessen. Tomatene fra egen hage smaker best.  Vi kan også spørre oss, hvem vi vil hjelpe med konsumeringen vår. Gir vi pengene våre til handelsmilliardæren eller til små bønder i nabolaget. Hver krone, som vi gir ut, er en stemme for økonomireformene, som vi understøtter.

Det har vært skrevet hele biblioteker om næringsmidlenes innflytelse på helsa vår og vårt mentale velvære. I prinsipp vet vi, hva som er godt og mindre godt for oss. Vi kjenner næringsmidler, som akselererer oss. Sjokolade eller andre søtsaker, kaffe eller alkoholsorter som vodka eller rødt kjøtt er eksempler på dette. Også sterkt krydder, løk, hvitløk eller chili gjør kroppen vår ”het”. Benyttet i overflod eller ukontrollert, frembringer disse substansene en ubalanse og en spenning i oss, som vi kan betegne som fysisk speed-up-følelse. Vi kjenner sitringen i hendene eller søvnløshet etter for mye kaffe. Slowing down går bevisst om med disse substansene og iakttar, når og med hvilken hensikt vi bruker disse.

Forutsetningen for en helbredende forbindelse med maten vår er at vi overhodet er bevisst på at vi spiser. Vår mat kan bare virkelig ernære oss i dybden, hvis vi gjør spisingen til hovedsak i øyeblikket. I hverdagen er spisingen som oftest mer og mer blitt til en bisak. Vi spiser foran fjernsynet eller når vi leser aviser. Vi spiser stående og når vi går. Vi spiser, planlegger dagens gjøremål og forfølger samtidig interessante diskusjoner ved nabobordet.

En dyp forbindelse med spisingen begynner med verdsettelsen av maten og kokingen. Hvis vi kan forbinde måltidet med følelsen av takk-nemlighet, innholder maten en fullstendig annen kvalitet.

En av de dypeste erfaringene i min første meditasjonsretreat var spisingen i stillhet. I løpet av dagens tre måltider ble tyve minutter hver gang tilbrakt i stillhet. Vår øvelsesoppgave besto i å spise med oppmerksomhet. For ikke å bli overmannet av våre spisevaner, ble det anbefalt, etter hver bit å legge fra oss skjeen og tygge minst førti ganger. Vi skulle også nøyaktig smake og forfølge de forskjellige tilstandene i næringen i munnen vår. Før vi førte skjeen til munnen, stoppet vi opp for et sekund og fornemmet alt som lå på skjeen. Denne øvelsen gjorde meg bevisst på hvor hurtig jeg spiste i hverdagen, og hvor overfladisk min smaks-fornemmelse var blitt. Hvor lett spisingen etter den første interessante smaken blir til en mekanisk tømming av tallerkenen. Jeg husker mine besøk i gourmet-restauranter.  Hvor absurd hadde de ikke vært. Her lærte jeg dog, hvor lite jeg visste om den virkelige smaken av dunstede gulrøtter.

Gjør deg bevisst, hvor og i hvilken atmosfære du vanligvis inntar middagsmaten din. Våre middagspauser kan bli til en øy av ro på en utfordrende dag. Kanskje finner du en kollega, som i løpet av måltidet også vil komme til ro. Eller du går ofte og spiser alene. Søk et rolig sted. Er vi kreative, finner vi nesten overalt alternativer til travle restauranter, kantiner og hurtigmatsteder.

Spiser du hjemme, kan du gi spisingen en verdig ramme. Kanskje et lite ritual, der du bringer din takknemlighet til uttrykk. Nettopp for barn er slike ritualer en kilde til glede, og legger grunnsteinen for et virkelig nærende forhold til maten. Verdsett tilstedeværelsen til mennesker, som spiser sammen med deg. Det er en gave å kunne spise i ro og fred i felleskap.

Når vi spiser oppmerksomt, gjør vi kroppen vår en stor tjeneste. Når vi tygger næringen vår lenge og inntar den bevisst, trenger kroppen vår vesentlig mindre energi for fordøyelsen og signaliserer til oss, at den er mett. I speed-up-tilstanden spiser vi derimot for mye og fordøyer for dårlig. Ved siden av de skadelige kroppslige effektene koster dette en mengde penger.

Spiser vi oppmerksomt, blir våre måltider til et fast anker for slowing down. De blir til små meditasjoner. Hvis vi trår i dyp kontakt med spisingen vår, forstår vi også bedre sammenhengen mellom personlige og kollektive akselerasjoner. Vi ser, at i fast food finnes det ved siden av karbohydrater, fett og andre stoffer også idéer om verdenen, som for eksempel ”tid er penger”. Kjøper vi derimot produktene fra en biologisk produsent i nabolaget, støtter vi opp om idéen med vedvarenhet, den naturlige rytmen og den tålmodige modningen. Bare idéer som blir støttet av mange mennesker, kan manifestere seg. Ville idéen ”tid er penger” blitt avvist av flere mennesker, ville det ikke vært så mye fastfood.

Spisingen er ikke noe trivielt. Vi spiser og hva vi spiser kan bli til et levende uttrykk for våre personlige verdier.  Hvordan og hva vi spiser er akkurat like ansvarlig for livligheten i kroppen vår som livligheten på åkrer og plantasjer der næringen vår vokser. En banan er ikke lik en banan. Den har sin historie og den har etterlatt et spor på planeten vår. Dette sporet kan vi se tydelig når vi kultiverer slowing down ved matbordet.

Stoppesteder

! … når vi spiser foran fjernsynet

! … ved fordøyelsesproblemer

! … før vi avtaler å spise

! … før vi griper noe i matvarekjedene

1.  Vær så vennlig å legg tre rosiner fremfor deg på bordet. Pust rolig inn og ut.  Ta deg seks minutter tid til å spise disse tre rosinene. Ta rolig den første rosinen fra bordet, betrakt den oppmerksomt og før den inn i munnen. Føl på rosinens form med tungen. Tygg minst hundre ganger. Hva smaker du? Iaktta hver reaksjon i kroppen din, spesielt slukerefleksen. Ta den andre rosinen og pass denne gangen på følelser og tanker.  Ta den tredje rosinen.  Forsøk å se alt som har bidratt til at du i dag kan spise denne rosinen. Solen, vindyrkerne, handelsorganisasjonen, deres penger og mye mer.

2. Be inn gode venner til et kveldsmåltid. Kveldens motto: ”oppmerksom spising”. Hver tar noe med seg.  Konsentrer deg fullt og helt om maten. Hvor kommer den fra? Hva innholder den? Hvordan smaker den? Tilbring en del av måltidet i stillhet og ta deg tid. Del erfaringene dine vedrørende den felles perioden uten prat. Kanskje snakker du også om dine spisevaner, anbefalnings-verdige produsenter eller vanskeligheter i om-gangen med næring. Forsøk å finne ut hvordan dere kan hjelpe hverandre gjensidig med opp-merksom spising og nære hverandre gjensidig.

3. Definer en fasteperiode på minst en uke, der du gir avkall på tre næringsmidler, som kan akslererer kroppen din. Kaffe, alkohol, løk, sukker eller rødt kjøtt er gode kandidater. Spør deg selv i løpet av fastingen, i hvilke situasjoner lengselen etter disse speed-up-produktene blir spesielt store. På denne måten blir sammenhengene mellom din mentale tilstand og din spiseatferd tydeligere.

Neste uke fra og med mandag 31. desember 2018 til og med 4.januar 2019  starter vi med Slow Down your body-Vår søvn. 

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (12)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår ernæring

Industrialiseringen av næringsmiddelproduksjonen, innovasjoner som mikrobølgeovnen, fastfood og dypfryste matvarer har forandret og akselerert våre spisevaner. Mat er i dag stadig mer blitt til en bisak. Vi spiser stående, ved fjernsynet og ved computer-en. For å motvirke spisekulturens forfall, har det til og med i mellomtiden dannet seg en internasjonal organisasjon, som betegnende nok bærer navnet ”slow food”.

I Kina gjelder næringen gjennom alle tider som medisin, som kan opprettholde vår indre likevekt. 70 prosent av vår chi etter fødselen – vår livsenergi – blir opptatt gjennom næring. For å fremme hvile og velbehag på dette området, trenger vi økt oppmerksomhet for hele vår ernæringsprosess. Fra produksjonen og utvelgelsen av næring, over tilberedelsen, til konkret spising og til fordøyelsen. Slowing down kan starte på hvert av disse trinnene.

Allerede på åkrene, i fjøsene og fabrikkene blir størstedelen av næringen, som blir tilbudt i matvareforretningene, kunstig akselerert. Det være seg gjennom kunstgjødsel, hormoner, genetisk manipulering eller pesticider. Det være seg gjennom målrettet tilføring av sukker, salt, fett eller andre stimuleringer av ganen. Det være seg gjennom raffinering eller koking på forhånd. Alle tiltak som tjener til å få næringen til å vokse fortere, tilberede den raskere eller å kunne spise den, kan fremme speed up i livet vårt.

Slowing down tar hensyn til naturlige rytmer og dermed årstiden. Lokal næring, som er biologisk dyrket, kan ernære oss i dybden. Kjenner vi produsenten av vår næring personlig eller besøker åkrene der næringen vokser, forbinder vi oss på nytt med næringsprosessen. Tomatene fra egen hage smaker best.  Vi kan også spørre oss, hvem vi vil hjelpe med konsumeringen vår. Gir vi pengene våre til handelsmilliardæren eller til små bønder i nabolaget. Hver krone, som vi gir ut, er en stemme for økonomireformene, som vi understøtter.

Det har vært skrevet hele biblioteker om næringsmidlenes innflytelse på helsa vår og vårt mentale velvære. I prinsipp vet vi, hva som er godt og mindre godt for oss. Vi kjenner næringsmidler, som akselererer oss. Sjokolade eller andre søtsaker, kaffe eller alkoholsorter som vodka eller rødt kjøtt er eksempler på dette. Også sterkt krydder, løk, hvitløk eller chili gjør kroppen vår ”het”. Benyttet i overflod eller ukontrollert, frembringer disse substansene en ubalanse og en spenning i oss, som vi kan betegne som fysisk speed-up-følelse. Vi kjenner sitringen i hendene eller søvnløshet etter for mye kaffe. Slowing down går bevisst om med disse substansene og iakttar, når og med hvilken hensikt vi bruker disse.

Forutsetningen for en helbredende forbindelse med maten vår er at vi overhodet er bevisst på at vi spiser. Vår mat kan bare virkelig ernære oss i dybden, hvis vi gjør spisingen til hovedsak i øyeblikket. I hverdagen er spisingen som oftest mer og mer blitt til en bisak. Vi spiser foran fjernsynet eller når vi leser aviser. Vi spiser stående og når vi går. Vi spiser, planlegger dagens gjøremål og forfølger samtidig interessante diskusjoner ved nabobordet.

En dyp forbindelse med spisingen begynner med verdsettelsen av maten og kokingen. Hvis vi kan forbinde måltidet med følelsen av takk-nemlighet, innholder maten en fullstendig annen kvalitet.

En av de dypeste erfaringene i min første meditasjonsretreat var spisingen i stillhet. I løpet av dagens tre måltider ble tyve minutter hver gang tilbrakt i stillhet. Vår øvelsesoppgave besto i å spise med oppmerksomhet. For ikke å bli overmannet av våre spisevaner, ble det anbefalt, etter hver bit å legge fra oss skjeen og tygge minst førti ganger. Vi skulle også nøyaktig smake og forfølge de forskjellige tilstandene i næringen i munnen vår. Før vi førte skjeen til munnen, stoppet vi opp for et sekund og fornemmet alt som lå på skjeen. Denne øvelsen gjorde meg bevisst på hvor hurtig jeg spiste i hverdagen, og hvor overfladisk min smaks-fornemmelse var blitt. Hvor lett spisingen etter den første interessante smaken blir til en mekanisk tømming av tallerkenen. Jeg husker mine besøk i gourmet-restauranter.  Hvor absurd hadde de ikke vært. Her lærte jeg dog, hvor lite jeg visste om den virkelige smaken av dunstede gulrøtter.

Gjør deg bevisst, hvor og i hvilken atmosfære du vanligvis inntar middagsmaten din. Våre middagspauser kan bli til en øy av ro på en utfordrende dag. Kanskje finner du en kollega, som i løpet av måltidet også vil komme til ro. Eller du går ofte og spiser alene. Søk et rolig sted. Er vi kreative, finner vi nesten overalt alternativer til travle restauranter, kantiner og hurtigmatsteder.

Spiser du hjemme, kan du gi spisingen en verdig ramme. Kanskje et lite ritual, der du bringer din takknemlighet til uttrykk. Nettopp for barn er slike ritualer en kilde til glede, og legger grunnsteinen for et virkelig nærende forhold til maten. Verdsett tilstedeværelsen til mennesker, som spiser sammen med deg. Det er en gave å kunne spise i ro og fred i felleskap.

Når vi spiser oppmerksomt, gjør vi kroppen vår en stor tjeneste. Når vi tygger næringen vår lenge og inntar den bevisst, trenger kroppen vår vesentlig mindre energi for fordøyelsen og signaliserer til oss, at den er mett. I speed-up-tilstanden spiser vi derimot for mye og fordøyer for dårlig. Ved siden av de skadelige kroppslige effektene koster dette en mengde penger.

Spiser vi oppmerksomt, blir våre måltider til et fast anker for slowing down. De blir til små meditasjoner. Hvis vi trår i dyp kontakt med spisingen vår, forstår vi også bedre sammenhengen mellom personlige og kollektive akselerasjoner. Vi ser, at i fast food finnes det ved siden av karbohydrater, fett og andre stoffer også idéer om verdenen, som for eksempel ”tid er penger”. Kjøper vi derimot produktene fra en biologisk produsent i nabolaget, støtter vi opp om idéen med vedvarenhet, den naturlige rytmen og den tålmodige modningen. Bare idéer som blir støttet av mange mennesker, kan manifestere seg. Ville idéen ”tid er penger” blitt avvist av flere mennesker, ville det ikke vært så mye fastfood.

Spisingen er ikke noe trivielt. Vi spiser og hva vi spiser kan bli til et levende uttrykk for våre personlige verdier.  Hvordan og hva vi spiser er akkurat like ansvarlig for livligheten i kroppen vår som livligheten på åkrer og plantasjer der næringen vår vokser. En banan er ikke lik en banan. Den har sin historie og den har etterlatt et spor på planeten vår. Dette sporet kan vi se tydelig når vi kultiverer slowing down ved matbordet.

Stoppesteder

! … når vi spiser foran fjernsynet

! … ved fordøyelsesproblemer

! … før vi avtaler å spise

! … før vi griper noe i matvarekjedene

1.  Vær så vennlig å legg tre rosiner fremfor deg på bordet. Pust rolig inn og ut.  Ta deg seks minutter tid til å spise disse tre rosinene. Ta rolig den første rosinen fra bordet, betrakt den oppmerksomt og før den inn i munnen. Føl på rosinens form med tungen. Tygg minst hundre ganger. Hva smaker du? Iaktta hver reaksjon i kroppen din, spesielt slukerefleksen. Ta den andre rosinen og pass denne gangen på følelser og tanker.  Ta den tredje rosinen.  Forsøk å se alt som har bidratt til at du i dag kan spise denne rosinen. Solen, vindyrkerne, handelsorganisasjonen, deres penger og mye mer.

2. Be inn gode venner til et kveldsmåltid. Kveldens motto: ”oppmerksom spising”. Hver tar noe med seg.  Konsentrer deg fullt og helt om maten. Hvor kommer den fra? Hva innholder den? Hvordan smaker den? Tilbring en del av måltidet i stillhet og ta deg tid. Del erfaringene dine vedrørende den felles perioden uten prat. Kanskje snakker du også om dine spisevaner, anbefalnings-verdige produsenter eller vanskeligheter i om-gangen med næring. Forsøk å finne ut hvordan dere kan hjelpe hverandre gjensidig med opp-merksom spising og nære hverandre gjensidig.

3. Definer en fasteperiode på minst en uke, der du gir avkall på tre næringsmidler, som kan akslererer kroppen din. Kaffe, alkohol, løk, sukker eller rødt kjøtt er gode kandidater. Spør deg selv i løpet av fastingen, i hvilke situasjoner lengselen etter disse speed-up-produktene blir spesielt store. På denne måten blir sammenhengene mellom din mentale tilstand og din spiseatferd tydeligere.

Neste uke fra og med mandag 31. desember 2018 til og med 4.januar 2019  starter vi med Slow Down your body-Vår søvn. 

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (12)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår ernæring

Industrialiseringen av næringsmiddelproduksjonen, innovasjoner som mikrobølgeovnen, fastfood og dypfryste matvarer har forandret og akselerert våre spisevaner. Mat er i dag stadig mer blitt til en bisak. Vi spiser stående, ved fjernsynet og ved computer-en. For å motvirke spisekulturens forfall, har det til og med i mellomtiden dannet seg en internasjonal organisasjon, som betegnende nok bærer navnet ”slow food”.

I Kina gjelder næringen gjennom alle tider som medisin, som kan opprettholde vår indre likevekt. 70 prosent av vår chi etter fødselen – vår livsenergi – blir opptatt gjennom næring. For å fremme hvile og velbehag på dette området, trenger vi økt oppmerksomhet for hele vår ernæringsprosess. Fra produksjonen og utvelgelsen av næring, over tilberedelsen, til konkret spising og til fordøyelsen. Slowing down kan starte på hvert av disse trinnene.

Allerede på åkrene, i fjøsene og fabrikkene blir størstedelen av næringen, som blir tilbudt i matvareforretningene, kunstig akselerert. Det være seg gjennom kunstgjødsel, hormoner, genetisk manipulering eller pesticider. Det være seg gjennom målrettet tilføring av sukker, salt, fett eller andre stimuleringer av ganen. Det være seg gjennom raffinering eller koking på forhånd. Alle tiltak som tjener til å få næringen til å vokse fortere, tilberede den raskere eller å kunne spise den, kan fremme speed up i livet vårt.

Slowing down tar hensyn til naturlige rytmer og dermed årstiden. Lokal næring, som er biologisk dyrket, kan ernære oss i dybden. Kjenner vi produsenten av vår næring personlig eller besøker åkrene der næringen vokser, forbinder vi oss på nytt med næringsprosessen. Tomatene fra egen hage smaker best.  Vi kan også spørre oss, hvem vi vil hjelpe med konsumeringen vår. Gir vi pengene våre til handelsmilliardæren eller til små bønder i nabolaget. Hver krone, som vi gir ut, er en stemme for økonomireformene, som vi understøtter.

Det har vært skrevet hele biblioteker om næringsmidlenes innflytelse på helsa vår og vårt mentale velvære. I prinsipp vet vi, hva som er godt og mindre godt for oss. Vi kjenner næringsmidler, som akselererer oss. Sjokolade eller andre søtsaker, kaffe eller alkoholsorter som vodka eller rødt kjøtt er eksempler på dette. Også sterkt krydder, løk, hvitløk eller chili gjør kroppen vår ”het”. Benyttet i overflod eller ukontrollert, frembringer disse substansene en ubalanse og en spenning i oss, som vi kan betegne som fysisk speed-up-følelse. Vi kjenner sitringen i hendene eller søvnløshet etter for mye kaffe. Slowing down går bevisst om med disse substansene og iakttar, når og med hvilken hensikt vi bruker disse.

Forutsetningen for en helbredende forbindelse med maten vår er at vi overhodet er bevisst på at vi spiser. Vår mat kan bare virkelig ernære oss i dybden, hvis vi gjør spisingen til hovedsak i øyeblikket. I hverdagen er spisingen som oftest mer og mer blitt til en bisak. Vi spiser foran fjernsynet eller når vi leser aviser. Vi spiser stående og når vi går. Vi spiser, planlegger dagens gjøremål og forfølger samtidig interessante diskusjoner ved nabobordet.

En dyp forbindelse med spisingen begynner med verdsettelsen av maten og kokingen. Hvis vi kan forbinde måltidet med følelsen av takk-nemlighet, innholder maten en fullstendig annen kvalitet.

En av de dypeste erfaringene i min første meditasjonsretreat var spisingen i stillhet. I løpet av dagens tre måltider ble tyve minutter hver gang tilbrakt i stillhet. Vår øvelsesoppgave besto i å spise med oppmerksomhet. For ikke å bli overmannet av våre spisevaner, ble det anbefalt, etter hver bit å legge fra oss skjeen og tygge minst førti ganger. Vi skulle også nøyaktig smake og forfølge de forskjellige tilstandene i næringen i munnen vår. Før vi førte skjeen til munnen, stoppet vi opp for et sekund og fornemmet alt som lå på skjeen. Denne øvelsen gjorde meg bevisst på hvor hurtig jeg spiste i hverdagen, og hvor overfladisk min smaks-fornemmelse var blitt. Hvor lett spisingen etter den første interessante smaken blir til en mekanisk tømming av tallerkenen. Jeg husker mine besøk i gourmet-restauranter.  Hvor absurd hadde de ikke vært. Her lærte jeg dog, hvor lite jeg visste om den virkelige smaken av dunstede gulrøtter.

Gjør deg bevisst, hvor og i hvilken atmosfære du vanligvis inntar middagsmaten din. Våre middagspauser kan bli til en øy av ro på en utfordrende dag. Kanskje finner du en kollega, som i løpet av måltidet også vil komme til ro. Eller du går ofte og spiser alene. Søk et rolig sted. Er vi kreative, finner vi nesten overalt alternativer til travle restauranter, kantiner og hurtigmatsteder.

Spiser du hjemme, kan du gi spisingen en verdig ramme. Kanskje et lite ritual, der du bringer din takknemlighet til uttrykk. Nettopp for barn er slike ritualer en kilde til glede, og legger grunnsteinen for et virkelig nærende forhold til maten. Verdsett tilstedeværelsen til mennesker, som spiser sammen med deg. Det er en gave å kunne spise i ro og fred i felleskap.

Når vi spiser oppmerksomt, gjør vi kroppen vår en stor tjeneste. Når vi tygger næringen vår lenge og inntar den bevisst, trenger kroppen vår vesentlig mindre energi for fordøyelsen og signaliserer til oss, at den er mett. I speed-up-tilstanden spiser vi derimot for mye og fordøyer for dårlig. Ved siden av de skadelige kroppslige effektene koster dette en mengde penger.

Spiser vi oppmerksomt, blir våre måltider til et fast anker for slowing down. De blir til små meditasjoner. Hvis vi trår i dyp kontakt med spisingen vår, forstår vi også bedre sammenhengen mellom personlige og kollektive akselerasjoner. Vi ser, at i fast food finnes det ved siden av karbohydrater, fett og andre stoffer også idéer om verdenen, som for eksempel ”tid er penger”. Kjøper vi derimot produktene fra en biologisk produsent i nabolaget, støtter vi opp om idéen med vedvarenhet, den naturlige rytmen og den tålmodige modningen. Bare idéer som blir støttet av mange mennesker, kan manifestere seg. Ville idéen ”tid er penger” blitt avvist av flere mennesker, ville det ikke vært så mye fastfood.

Spisingen er ikke noe trivielt. Vi spiser og hva vi spiser kan bli til et levende uttrykk for våre personlige verdier.  Hvordan og hva vi spiser er akkurat like ansvarlig for livligheten i kroppen vår som livligheten på åkrer og plantasjer der næringen vår vokser. En banan er ikke lik en banan. Den har sin historie og den har etterlatt et spor på planeten vår. Dette sporet kan vi se tydelig når vi kultiverer slowing down ved matbordet.

Stoppesteder

! … når vi spiser foran fjernsynet

! … ved fordøyelsesproblemer

! … før vi avtaler å spise

! … før vi griper noe i matvarekjedene

1.  Vær så vennlig å legg tre rosiner fremfor deg på bordet. Pust rolig inn og ut.  Ta deg seks minutter tid til å spise disse tre rosinene. Ta rolig den første rosinen fra bordet, betrakt den oppmerksomt og før den inn i munnen. Føl på rosinens form med tungen. Tygg minst hundre ganger. Hva smaker du? Iaktta hver reaksjon i kroppen din, spesielt slukerefleksen. Ta den andre rosinen og pass denne gangen på følelser og tanker.  Ta den tredje rosinen.  Forsøk å se alt som har bidratt til at du i dag kan spise denne rosinen. Solen, vindyrkerne, handelsorganisasjonen, deres penger og mye mer.

2. Be inn gode venner til et kveldsmåltid. Kveldens motto: ”oppmerksom spising”. Hver tar noe med seg.  Konsentrer deg fullt og helt om maten. Hvor kommer den fra? Hva innholder den? Hvordan smaker den? Tilbring en del av måltidet i stillhet og ta deg tid. Del erfaringene dine vedrørende den felles perioden uten prat. Kanskje snakker du også om dine spisevaner, anbefalnings-verdige produsenter eller vanskeligheter i om-gangen med næring. Forsøk å finne ut hvordan dere kan hjelpe hverandre gjensidig med opp-merksom spising og nære hverandre gjensidig.

3. Definer en fasteperiode på minst en uke, der du gir avkall på tre næringsmidler, som kan akslererer kroppen din. Kaffe, alkohol, løk, sukker eller rødt kjøtt er gode kandidater. Spør deg selv i løpet av fastingen, i hvilke situasjoner lengselen etter disse speed-up-produktene blir spesielt store. På denne måten blir sammenhengene mellom din mentale tilstand og din spiseatferd tydeligere.

Neste uke fra og med mandag 31. desember 2018 til og med 4.januar 2019  starter vi med Slow Down your body-Vår søvn. 

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (12)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår ernæring

Industrialiseringen av næringsmiddelproduksjonen, innovasjoner som mikrobølgeovnen, fastfood og dypfryste matvarer har forandret og akselerert våre spisevaner. Mat er i dag stadig mer blitt til en bisak. Vi spiser stående, ved fjernsynet og ved computer-en. For å motvirke spisekulturens forfall, har det til og med i mellomtiden dannet seg en internasjonal organisasjon, som betegnende nok bærer navnet ”slow food”.

I Kina gjelder næringen gjennom alle tider som medisin, som kan opprettholde vår indre likevekt. 70 prosent av vår chi etter fødselen – vår livsenergi – blir opptatt gjennom næring. For å fremme hvile og velbehag på dette området, trenger vi økt oppmerksomhet for hele vår ernæringsprosess. Fra produksjonen og utvelgelsen av næring, over tilberedelsen, til konkret spising og til fordøyelsen. Slowing down kan starte på hvert av disse trinnene.

Allerede på åkrene, i fjøsene og fabrikkene blir størstedelen av næringen, som blir tilbudt i matvareforretningene, kunstig akselerert. Det være seg gjennom kunstgjødsel, hormoner, genetisk manipulering eller pesticider. Det være seg gjennom målrettet tilføring av sukker, salt, fett eller andre stimuleringer av ganen. Det være seg gjennom raffinering eller koking på forhånd. Alle tiltak som tjener til å få næringen til å vokse fortere, tilberede den raskere eller å kunne spise den, kan fremme speed up i livet vårt.

Slowing down tar hensyn til naturlige rytmer og dermed årstiden. Lokal næring, som er biologisk dyrket, kan ernære oss i dybden. Kjenner vi produsenten av vår næring personlig eller besøker åkrene der næringen vokser, forbinder vi oss på nytt med næringsprosessen. Tomatene fra egen hage smaker best.  Vi kan også spørre oss, hvem vi vil hjelpe med konsumeringen vår. Gir vi pengene våre til handelsmilliardæren eller til små bønder i nabolaget. Hver krone, som vi gir ut, er en stemme for økonomireformene, som vi understøtter.

Det har vært skrevet hele biblioteker om næringsmidlenes innflytelse på helsa vår og vårt mentale velvære. I prinsipp vet vi, hva som er godt og mindre godt for oss. Vi kjenner næringsmidler, som akselererer oss. Sjokolade eller andre søtsaker, kaffe eller alkoholsorter som vodka eller rødt kjøtt er eksempler på dette. Også sterkt krydder, løk, hvitløk eller chili gjør kroppen vår ”het”. Benyttet i overflod eller ukontrollert, frembringer disse substansene en ubalanse og en spenning i oss, som vi kan betegne som fysisk speed-up-følelse. Vi kjenner sitringen i hendene eller søvnløshet etter for mye kaffe. Slowing down går bevisst om med disse substansene og iakttar, når og med hvilken hensikt vi bruker disse.

Forutsetningen for en helbredende forbindelse med maten vår er at vi overhodet er bevisst på at vi spiser. Vår mat kan bare virkelig ernære oss i dybden, hvis vi gjør spisingen til hovedsak i øyeblikket. I hverdagen er spisingen som oftest mer og mer blitt til en bisak. Vi spiser foran fjernsynet eller når vi leser aviser. Vi spiser stående og når vi går. Vi spiser, planlegger dagens gjøremål og forfølger samtidig interessante diskusjoner ved nabobordet.

En dyp forbindelse med spisingen begynner med verdsettelsen av maten og kokingen. Hvis vi kan forbinde måltidet med følelsen av takk-nemlighet, innholder maten en fullstendig annen kvalitet.

En av de dypeste erfaringene i min første meditasjonsretreat var spisingen i stillhet. I løpet av dagens tre måltider ble tyve minutter hver gang tilbrakt i stillhet. Vår øvelsesoppgave besto i å spise med oppmerksomhet. For ikke å bli overmannet av våre spisevaner, ble det anbefalt, etter hver bit å legge fra oss skjeen og tygge minst førti ganger. Vi skulle også nøyaktig smake og forfølge de forskjellige tilstandene i næringen i munnen vår. Før vi førte skjeen til munnen, stoppet vi opp for et sekund og fornemmet alt som lå på skjeen. Denne øvelsen gjorde meg bevisst på hvor hurtig jeg spiste i hverdagen, og hvor overfladisk min smaks-fornemmelse var blitt. Hvor lett spisingen etter den første interessante smaken blir til en mekanisk tømming av tallerkenen. Jeg husker mine besøk i gourmet-restauranter.  Hvor absurd hadde de ikke vært. Her lærte jeg dog, hvor lite jeg visste om den virkelige smaken av dunstede gulrøtter.

Gjør deg bevisst, hvor og i hvilken atmosfære du vanligvis inntar middagsmaten din. Våre middagspauser kan bli til en øy av ro på en utfordrende dag. Kanskje finner du en kollega, som i løpet av måltidet også vil komme til ro. Eller du går ofte og spiser alene. Søk et rolig sted. Er vi kreative, finner vi nesten overalt alternativer til travle restauranter, kantiner og hurtigmatsteder.

Spiser du hjemme, kan du gi spisingen en verdig ramme. Kanskje et lite ritual, der du bringer din takknemlighet til uttrykk. Nettopp for barn er slike ritualer en kilde til glede, og legger grunnsteinen for et virkelig nærende forhold til maten. Verdsett tilstedeværelsen til mennesker, som spiser sammen med deg. Det er en gave å kunne spise i ro og fred i felleskap.

Når vi spiser oppmerksomt, gjør vi kroppen vår en stor tjeneste. Når vi tygger næringen vår lenge og inntar den bevisst, trenger kroppen vår vesentlig mindre energi for fordøyelsen og signaliserer til oss, at den er mett. I speed-up-tilstanden spiser vi derimot for mye og fordøyer for dårlig. Ved siden av de skadelige kroppslige effektene koster dette en mengde penger.

Spiser vi oppmerksomt, blir våre måltider til et fast anker for slowing down. De blir til små meditasjoner. Hvis vi trår i dyp kontakt med spisingen vår, forstår vi også bedre sammenhengen mellom personlige og kollektive akselerasjoner. Vi ser, at i fast food finnes det ved siden av karbohydrater, fett og andre stoffer også idéer om verdenen, som for eksempel ”tid er penger”. Kjøper vi derimot produktene fra en biologisk produsent i nabolaget, støtter vi opp om idéen med vedvarenhet, den naturlige rytmen og den tålmodige modningen. Bare idéer som blir støttet av mange mennesker, kan manifestere seg. Ville idéen ”tid er penger” blitt avvist av flere mennesker, ville det ikke vært så mye fastfood.

Spisingen er ikke noe trivielt. Vi spiser og hva vi spiser kan bli til et levende uttrykk for våre personlige verdier.  Hvordan og hva vi spiser er akkurat like ansvarlig for livligheten i kroppen vår som livligheten på åkrer og plantasjer der næringen vår vokser. En banan er ikke lik en banan. Den har sin historie og den har etterlatt et spor på planeten vår. Dette sporet kan vi se tydelig når vi kultiverer slowing down ved matbordet.

Stoppesteder

! … når vi spiser foran fjernsynet

! … ved fordøyelsesproblemer

! … før vi avtaler å spise

! … før vi griper noe i matvarekjedene

1.  Vær så vennlig å legg tre rosiner fremfor deg på bordet. Pust rolig inn og ut.  Ta deg seks minutter tid til å spise disse tre rosinene. Ta rolig den første rosinen fra bordet, betrakt den oppmerksomt og før den inn i munnen. Føl på rosinens form med tungen. Tygg minst hundre ganger. Hva smaker du? Iaktta hver reaksjon i kroppen din, spesielt slukerefleksen. Ta den andre rosinen og pass denne gangen på følelser og tanker.  Ta den tredje rosinen.  Forsøk å se alt som har bidratt til at du i dag kan spise denne rosinen. Solen, vindyrkerne, handelsorganisasjonen, deres penger og mye mer.

2. Be inn gode venner til et kveldsmåltid. Kveldens motto: ”oppmerksom spising”. Hver tar noe med seg.  Konsentrer deg fullt og helt om maten. Hvor kommer den fra? Hva innholder den? Hvordan smaker den? Tilbring en del av måltidet i stillhet og ta deg tid. Del erfaringene dine vedrørende den felles perioden uten prat. Kanskje snakker du også om dine spisevaner, anbefalnings-verdige produsenter eller vanskeligheter i om-gangen med næring. Forsøk å finne ut hvordan dere kan hjelpe hverandre gjensidig med opp-merksom spising og nære hverandre gjensidig.

3. Definer en fasteperiode på minst en uke, der du gir avkall på tre næringsmidler, som kan akslererer kroppen din. Kaffe, alkohol, løk, sukker eller rødt kjøtt er gode kandidater. Spør deg selv i løpet av fastingen, i hvilke situasjoner lengselen etter disse speed-up-produktene blir spesielt store. På denne måten blir sammenhengene mellom din mentale tilstand og din spiseatferd tydeligere.

Neste uke fra og med mandag 31. desember 2018 til og med 4.januar 2019  starter vi med Slow Down your body-Vår søvn. 

Les mer om boken her

_______