Livsfilosofi

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

_______

«Alt hva skjebnen gir en,

har sin hemmelige pris.»

Stefan Zweig

________

 

 

 

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort.

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

simpl150

Simplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 3 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

__________

bal150 Balance Your life – Kunsten å¨lede seg selvLast ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK

____________

nar150 Når du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verdenLast ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

30min150 SimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-BalanceLast ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (67-71)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

 

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

 

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

 

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

 

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

 

Annet skritt: Gi retning (20)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

  • Livet er meningsløst.
  • Hensikten med livet er gitt på forhånd.
  • Livets hensikt må man selv definere.
  • _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

 

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

 

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

  • Hvor kommer jeg fra?
  • Hvor går jeg hen?
  • Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

  • Hvordan ble verden til?
  • Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
  • Finnes det et liv etter døden?
  • Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

  • Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
  • Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
  • Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
  • Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

 

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

 

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

 

156trans copy

 

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

157trans copy

Hva som gjelder i livshalvdelene

 

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

153trans copy

 

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

 

  1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
  2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
  3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
    Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
  6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
  7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

 

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

 

155trans copy

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (67-71)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

 

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

 

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

 

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

 

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

 

Annet skritt: Gi retning (20)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

  • Livet er meningsløst.
  • Hensikten med livet er gitt på forhånd.
  • Livets hensikt må man selv definere.
  • _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

 

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

 

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

  • Hvor kommer jeg fra?
  • Hvor går jeg hen?
  • Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

  • Hvordan ble verden til?
  • Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
  • Finnes det et liv etter døden?
  • Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

  • Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
  • Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
  • Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
  • Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

 

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

 

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

 

156trans copy

 

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

157trans copy

Hva som gjelder i livshalvdelene

 

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

153trans copy

 

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

 

  1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
  2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
  3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
    Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
  6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
  7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

 

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

 

155trans copy

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (67-71)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

 

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

 

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

 

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

 

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

 

Annet skritt: Gi retning (20)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

  • Livet er meningsløst.
  • Hensikten med livet er gitt på forhånd.
  • Livets hensikt må man selv definere.
  • _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

 

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

 

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

  • Hvor kommer jeg fra?
  • Hvor går jeg hen?
  • Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

  • Hvordan ble verden til?
  • Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
  • Finnes det et liv etter døden?
  • Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

  • Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
  • Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
  • Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
  • Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

 

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

 

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

 

156trans copy

 

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

157trans copy

Hva som gjelder i livshalvdelene

 

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

153trans copy

 

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

 

  1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
  2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
  3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
    Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
  6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
  7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

 

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

 

155trans copy

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (67-71)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

 

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

 

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

 

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

 

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

 

Annet skritt: Gi retning (20)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

  • Livet er meningsløst.
  • Hensikten med livet er gitt på forhånd.
  • Livets hensikt må man selv definere.
  • _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

 

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

 

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

  • Hvor kommer jeg fra?
  • Hvor går jeg hen?
  • Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

  • Hvordan ble verden til?
  • Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
  • Finnes det et liv etter døden?
  • Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

  • Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
  • Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
  • Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
  • Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

 

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

 

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

 

156trans copy

 

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

157trans copy

Hva som gjelder i livshalvdelene

 

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

153trans copy

 

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

 

  1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
  2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
  3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
    Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
  6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
  7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

 

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

 

155trans copy

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (67-71)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

 

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

 

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

 

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

 

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

 

Annet skritt: Gi retning (20)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

  • Livet er meningsløst.
  • Hensikten med livet er gitt på forhånd.
  • Livets hensikt må man selv definere.
  • _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

 

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

 

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

 

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

  • Hvor kommer jeg fra?
  • Hvor går jeg hen?
  • Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

  • Hvordan ble verden til?
  • Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
  • Finnes det et liv etter døden?
  • Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

  • Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
  • Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
  • Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
  • Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

 

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

 

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

 

156trans copy

 

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

157trans copy

Hva som gjelder i livshalvdelene

 

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

153trans copy

 

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

 

  1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
  2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
  3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
  5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
    Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
  6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
  7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

 

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

 

155trans copy

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Livsfilosofi

IMG_0711

 

 

_______

«Det er bedre å lide urett enn å gjøre urett»

Platon

________

 

 

 

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort.

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

simpl150

Simplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 3 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

__________

bal150 Balance Your life – Kunsten å¨lede seg selvLast ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK

____________

nar150 Når du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verdenLast ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

30min150 SimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-BalanceLast ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Livsfilosofi

IMG_0704

 

 

_______

«Så mange bekymringer du mister

når du bestemmer deg for ikke lenger å være noe,

men å bli noen.»

Coco Chanel

________

 

 

 

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort.

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

simpl150

Simplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 3 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

__________

bal150 Balance Your life – Kunsten å¨lede seg selvLast ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK

____________

nar150 Når du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verdenLast ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

30min150 SimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-BalanceLast ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (64-66)

IMG_2902

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (64-66)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (16)

Din private grunnlov: »Mission Statement«(3)

Workshop 15: Mitt personlige livsmotto

Ikke alle klarer på første forsøk å skrive et personlig livsmotto. Derfor har vi utviklet en metode for begynnere. Resultatet vil være et livsmotto som heller ligner på en uslipt diamant. Med litt tålmodighet lager du med litt bearbeiding en glitrende edelstein.

  1. Hva er din »viktigste personlige drøm«? (du har formidlet det tidligere). Skriv den ned her:

Denne verdien forestiller puslebit nummer 1.

 

  1. Her er en liste av verb (vær så vennlig og tilføy):
motta bidra arbeide vurdere
bekrefte lede applaudere understøtte
gi forbløffe lære ____________
inspirere følge oppmuntre ____________
oppnå elske hjelpe ____________
etterlate etterspørre oppnå ____________

 

Mine tre mest kraftfulle, betydningsfulle og tiltalende verb:

 Disse verbene fremstiller puslebit nummer 2

 

  1. Hvilke gruppe, felleskap, personer eller hvilken hensikt lever du for? Her er en liten liste med forslag til å supplere:

 

liv trofasthet frihet drømmer
innstilling mulighet arv håp
rettferdighet velstand mot ____________
inspirasjon utvikling ærgjerrighet ____________
bidrag menneskelighet verdier ____________
menneskehet vennskapskrets kjærlighet ____________

 

Søk igjen den gruppen, personen eller hensikten som betyr mest for deg:

Dette blir nå puslebit nummer 3

 

Ditt livsmotto ser nå slik ut:

Puslebit nummer  1 + Puslebit nummer  2 + Puslebit nummer  2 + Puslebit nummer  2 + Puslebit nummer  3

Her noen eksempler:

  • »Mitt livsmotto er å skape en omgivelse av vekst og utfordring, pleie den og vedlikeholde den for alle menneskene omkring meg.«
  • »Mitt livsmotto er det å oppnå innovasjon, støtte opp om samarbeidet og vinne tillit fra alle som jeg tjener.«
  • »Mitt livsmotto er det å puste inn soloppgangen, lete under hver stein etter lykken som livet har å tilby.«
  • »Mitt livsmotto er det å opprettholde kjærlighet, tillit og ærlighet, og å oppdage og hjelpe til i alle mine relasjoner.«

 

Annet skritt: Gi retning (15)

 

Din private grunnlov: »Mission Statement«(2)

Workshop 14: Min misjon – hvorfor er jeg her?

Skriv opp, hva du vil bevirke eller oppnå. Hvilken nytte du ønsker å gi. Vil du gjennom dine handlinger forbedre verden noe eller forlate den mer verdifull enn da du steg inn i den? Ønsker du å yte et lite eller stort bidrag: for deg selv, for samfunnet eller menneskeheten? Reflekter over dette og besvar følgende spørsmål:

  1. Når jeg mange ganger henfaller i drømmer, hva ser jeg da helst at jeg gjør?
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  2. Antatt at jeg helt sikkert hadde suksess med det som jeg gjør – hva ville det da være? 
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  3. Hvis tid og penger ikke spilte noe rolle, hva ville jeg da helst gjøre? 
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  4. Hvilke aktiviteter i yrkeslivet mitt har for andre størst nytte? 
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  5. Hvilke aktiviteter i mitt privatliv har for andre størst nytte?
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________

 

Et godt »Mission Statement» har fem egenskaper. Det er

  • personlig,
  • positivt,
  • forfattet i presens,
  • visualiserbart og
  • emosjonelt

For ditt yrkesmessige »Mission Statement» som leder ville følgende usagn heller være ugunstig: »På min arbeidsplass skal ingen så langt det er mulig bli belastet, og ingen skal bli hindret i å utføre sin aktivitet. «Dette Mission Statmentet mangler kraft. Hvordan ville det isteden være med: ”Jeg kjemper daglig for at mine medarbeidere skal arbeide med et smil om leppene og kan utfolde sitt potensial på arbeidsplassen.« De ønskede elementene er inkludert: »Jeg (personlig) kjemper daglig (presens) for (positivt) at mine medarbeidere kan arbeide med et smil om leppene (visuelt/emosjonelt) og kan utfolde sitt potensial på arbeidsplassen.« Vær så snill å forstå dette riktig: Formuleringen av denne setningen vil ikke gjøre avdelingen din til en flirende forsamling. Men når du har gjort dette til en del av deg selv, vil du hver dag på nytt reflektere over om du har behandlet dine medarbeidere i samsvar med denne setningen, hvordan du har fjernet hindringer av veien, og energisk har bidratt til at teamet ditt arbeider lystbetont.

Når du arbeider med workshopen prøv om du i utkastet ditt finner igjen de fem elementene. Kanskje lykkes du ikke med dette med en gang. Men det gjør ikke noe. Ditt »Mission Statement» er noe som du skal file på livet ut. Vi vet hvor vanskelig det er å finne overbevisende ord som summerer opp poenget. Derfor kan workshopen nedenfor kun tjene som en start. I årene som kommer vil du stadig vekk bearbeide setningene om og om igjen, og føle hvordan du stadig kommer nærmere det som det egentlig gjelder for deg personlig.

 

Annet skritt: Gi retning (14)

 

Din private grunnlov: »Mission Statement«(1)

Agenter er underveis til hemmelige »misjoner«. Diplomater starter på vanskelige »misjoner«. Også du har en »misjon«. For hva er du »sendt for« – i dobbelt betydning av ordet? Det har du allerede undersøkt gjennom drømmer, visjoner og mål-fotoer. For å lage grunnlaget for din livsplanlegging har det vist seg nyttig å formulere et såkalt »Mission Sta­tement» for forskjellige livsområder.

Et »Mission Statement» er best å sammenligne med en paragraf i forfatningen i en stat. Innholdet i utsagnet er kanskje mange ganger generelt og visjonært, men det gir en klar lretning for målet.  Hvis det for eksempel står i Norges grunnlov: »Menn og kvinner er likestilt«, da er det sikkert ikke noe situasjons-beskrivelse for alle livsområder. Men den danner grunnlaget for lovgivningen og offentlige beslutninger. I siste instans må alt som skjer i en stat, la seg måle i henhold til forfatningen. En ny lov som ignorerer en paragraf i grunnloven kan (og må) bli erklært ugyldig av forfatningsdomstolen.

145trans copy

Skriv en »grunnlov« for ditt liv. Et »Mission Statement»

  • er forsøket på å bringe dine verdier og visjoner til utrykk i en overgripende kjernesetning;
  • har som oppgave som ideal og livsmotto stadig å minne deg kort og presist på sentrale verdier og mål i livet ditt;
  • tilbyr orientering og motivasjon og bringer kjernen i livet ditt til uttrykk;
  • kan bli kontrollinstans til din tidsplanlegging, fordi hvis du bruker tid på ting som står i veien for ditt »Mission Statement», handler du »i uoverensstemmelse med forfatningen« med henblikk på din visjon.

 

Her er et par eksempler på flere »Mission Statements»:

  • For yrket: På mitt fagområde tilhører jeg både internt og eksternt til de beste. Mitt engasjement er en avgjørende faktor for at mitt firma har suksess.
  • For partnerskapet: Mine bånd til en (ekteskaps-)partner bekrefter jeg hver dag idet jeg viser min kjærlighet i ord og handling.
  • For hele livet: Min misjon er å handle troverdig, med integritet og synlig forbedre livet til andre mennesker.

Hvordan kan ditt »Mission Statement» se ut? Skriv opp hva du kan gjøre med livet ditt eller ønsker å oppnå, hvilken nytte du ønsker å realisere.   Ønsker du med dine handlinger å forlate denne verden »bedre« eller »mer verdifull« enn da du trådde inn i den? Hvilket bidrag ønsker du å yte med firmaet ditt, for samfunnet, kirken, dine barn?  Reflekter nøyaktig over dine følelser i denne prosessen! Psykoterapeuten Victor Frankl representerte overbevisningen om at vi ikke finner opp vår livs »misjon«, men oppsporer den. Med andre ord: Det som vi betrakter som oppgave og mål for livet vårt, ligger allerede latent i oss. Vi må bare oppdage det og innse det.

Vi kjenner mennesker som har flere »Mission Statements», andre besitter ett for hele livet sitt. Her finnes det ikke noe riktig eller galt. Imidlertid bør du ikke ha et »Mission Statement» for mer enn fem til åtte livsområder, ellers består det en fare i at den motiverende virkningen går tapt. Du kan for eksempel skrive et »Mission Statement» for yrket ditt, ekteskapet ditt, familien din og ditt engasjement som tillitsmann-/kvinne.

En god bekjent av meg hadde for ekteskapet setningen: »Min kone, min beste venninne.« Yrkesmessig levde han som leder ut sitt »Mission Statement» til firmaet. Relasjonen til sine barn overskrev han med ordene: »En familie der det er gøy å leve i fellskap, le og lære for livet. Et »Mission Statement» skal beskrive din visjon. Enda bedre blir det hvis det ut ifra denne ledelsessetningen utgår en motiverende kraft. Det er en forskjell om du formulerer »jeg engasjerer meg for å opprettholde ekteskapet mitt«, eller om du skriver »jeg behandl-er min partner som om jeg er nyforelsket i han/henne«.

Finnes det en sentral setning som er overordnet livet ditt? Hva skal det stå på gravsteinen din? I tilfelle kirkegården føles langt borte: Hva ville være viktig for deg hvis du bare hadde et halvt år igjen å leve? Gå enda en gang igjennom dine drømmer og visjoner. Hva er det sentrale? Hva ser du helst at du gjør?

Hva fyller deg med lidenskap? Hvis tid og penger ikke spiller noe rolle, hva ville du helst gjøre? Hvilke aktiviteter har for andre størst nytte, yrkesmessig som privat?

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK

Gi livet retning (64-66)

IMG_2902

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (64-66)»  være tilgjengelig fra mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke workshoper ved hjelp av tre skritt:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjoner og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

119trans copy

»Et folk uten visjoner går til grunne.«

Livsvisdom  29,18

Annet skritt: Gi retning (16)

Din private grunnlov: »Mission Statement«(3)

Workshop 15: Mitt personlige livsmotto

Ikke alle klarer på første forsøk å skrive et personlig livsmotto. Derfor har vi utviklet en metode for begynnere. Resultatet vil være et livsmotto som heller ligner på en uslipt diamant. Med litt tålmodighet lager du med litt bearbeiding en glitrende edelstein.

  1. Hva er din »viktigste personlige drøm«? (du har formidlet det tidligere). Skriv den ned her:

Denne verdien forestiller puslebit nummer 1.

 

  1. Her er en liste av verb (vær så vennlig og tilføy):
motta bidra arbeide vurdere
bekrefte lede applaudere understøtte
gi forbløffe lære ____________
inspirere følge oppmuntre ____________
oppnå elske hjelpe ____________
etterlate etterspørre oppnå ____________

 

Mine tre mest kraftfulle, betydningsfulle og tiltalende verb:

 Disse verbene fremstiller puslebit nummer 2

 

  1. Hvilke gruppe, felleskap, personer eller hvilken hensikt lever du for? Her er en liten liste med forslag til å supplere:

 

liv trofasthet frihet drømmer
innstilling mulighet arv håp
rettferdighet velstand mot ____________
inspirasjon utvikling ærgjerrighet ____________
bidrag menneskelighet verdier ____________
menneskehet vennskapskrets kjærlighet ____________

 

Søk igjen den gruppen, personen eller hensikten som betyr mest for deg:

Dette blir nå puslebit nummer 3

 

Ditt livsmotto ser nå slik ut:

Puslebit nummer  1 + Puslebit nummer  2 + Puslebit nummer  2 + Puslebit nummer  2 + Puslebit nummer  3

Her noen eksempler:

  • »Mitt livsmotto er å skape en omgivelse av vekst og utfordring, pleie den og vedlikeholde den for alle menneskene omkring meg.«
  • »Mitt livsmotto er det å oppnå innovasjon, støtte opp om samarbeidet og vinne tillit fra alle som jeg tjener.«
  • »Mitt livsmotto er det å puste inn soloppgangen, lete under hver stein etter lykken som livet har å tilby.«
  • »Mitt livsmotto er det å opprettholde kjærlighet, tillit og ærlighet, og å oppdage og hjelpe til i alle mine relasjoner.«

 

Annet skritt: Gi retning (15)

 

Din private grunnlov: »Mission Statement«(2)

Workshop 14: Min misjon – hvorfor er jeg her?

Skriv opp, hva du vil bevirke eller oppnå. Hvilken nytte du ønsker å gi. Vil du gjennom dine handlinger forbedre verden noe eller forlate den mer verdifull enn da du steg inn i den? Ønsker du å yte et lite eller stort bidrag: for deg selv, for samfunnet eller menneskeheten? Reflekter over dette og besvar følgende spørsmål:

  1. Når jeg mange ganger henfaller i drømmer, hva ser jeg da helst at jeg gjør?
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  2. Antatt at jeg helt sikkert hadde suksess med det som jeg gjør – hva ville det da være? 
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  3. Hvis tid og penger ikke spilte noe rolle, hva ville jeg da helst gjøre? 
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  4. Hvilke aktiviteter i yrkeslivet mitt har for andre størst nytte? 
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________
  5. Hvilke aktiviteter i mitt privatliv har for andre størst nytte?
    __________________________________________________________________________________________________________________________________________
    ______________________________________________

 

Et godt »Mission Statement» har fem egenskaper. Det er

  • personlig,
  • positivt,
  • forfattet i presens,
  • visualiserbart og
  • emosjonelt

For ditt yrkesmessige »Mission Statement» som leder ville følgende usagn heller være ugunstig: »På min arbeidsplass skal ingen så langt det er mulig bli belastet, og ingen skal bli hindret i å utføre sin aktivitet. «Dette Mission Statmentet mangler kraft. Hvordan ville det isteden være med: ”Jeg kjemper daglig for at mine medarbeidere skal arbeide med et smil om leppene og kan utfolde sitt potensial på arbeidsplassen.« De ønskede elementene er inkludert: »Jeg (personlig) kjemper daglig (presens) for (positivt) at mine medarbeidere kan arbeide med et smil om leppene (visuelt/emosjonelt) og kan utfolde sitt potensial på arbeidsplassen.« Vær så snill å forstå dette riktig: Formuleringen av denne setningen vil ikke gjøre avdelingen din til en flirende forsamling. Men når du har gjort dette til en del av deg selv, vil du hver dag på nytt reflektere over om du har behandlet dine medarbeidere i samsvar med denne setningen, hvordan du har fjernet hindringer av veien, og energisk har bidratt til at teamet ditt arbeider lystbetont.

Når du arbeider med workshopen prøv om du i utkastet ditt finner igjen de fem elementene. Kanskje lykkes du ikke med dette med en gang. Men det gjør ikke noe. Ditt »Mission Statement» er noe som du skal file på livet ut. Vi vet hvor vanskelig det er å finne overbevisende ord som summerer opp poenget. Derfor kan workshopen nedenfor kun tjene som en start. I årene som kommer vil du stadig vekk bearbeide setningene om og om igjen, og føle hvordan du stadig kommer nærmere det som det egentlig gjelder for deg personlig.

 

Annet skritt: Gi retning (14)

 

Din private grunnlov: »Mission Statement«(1)

Agenter er underveis til hemmelige »misjoner«. Diplomater starter på vanskelige »misjoner«. Også du har en »misjon«. For hva er du »sendt for« – i dobbelt betydning av ordet? Det har du allerede undersøkt gjennom drømmer, visjoner og mål-fotoer. For å lage grunnlaget for din livsplanlegging har det vist seg nyttig å formulere et såkalt »Mission Sta­tement» for forskjellige livsområder.

Et »Mission Statement» er best å sammenligne med en paragraf i forfatningen i en stat. Innholdet i utsagnet er kanskje mange ganger generelt og visjonært, men det gir en klar lretning for målet.  Hvis det for eksempel står i Norges grunnlov: »Menn og kvinner er likestilt«, da er det sikkert ikke noe situasjons-beskrivelse for alle livsområder. Men den danner grunnlaget for lovgivningen og offentlige beslutninger. I siste instans må alt som skjer i en stat, la seg måle i henhold til forfatningen. En ny lov som ignorerer en paragraf i grunnloven kan (og må) bli erklært ugyldig av forfatningsdomstolen.

145trans copy

Skriv en »grunnlov« for ditt liv. Et »Mission Statement»

  • er forsøket på å bringe dine verdier og visjoner til utrykk i en overgripende kjernesetning;
  • har som oppgave som ideal og livsmotto stadig å minne deg kort og presist på sentrale verdier og mål i livet ditt;
  • tilbyr orientering og motivasjon og bringer kjernen i livet ditt til uttrykk;
  • kan bli kontrollinstans til din tidsplanlegging, fordi hvis du bruker tid på ting som står i veien for ditt »Mission Statement», handler du »i uoverensstemmelse med forfatningen« med henblikk på din visjon.

 

Her er et par eksempler på flere »Mission Statements»:

  • For yrket: På mitt fagområde tilhører jeg både internt og eksternt til de beste. Mitt engasjement er en avgjørende faktor for at mitt firma har suksess.
  • For partnerskapet: Mine bånd til en (ekteskaps-)partner bekrefter jeg hver dag idet jeg viser min kjærlighet i ord og handling.
  • For hele livet: Min misjon er å handle troverdig, med integritet og synlig forbedre livet til andre mennesker.

Hvordan kan ditt »Mission Statement» se ut? Skriv opp hva du kan gjøre med livet ditt eller ønsker å oppnå, hvilken nytte du ønsker å realisere.   Ønsker du med dine handlinger å forlate denne verden »bedre« eller »mer verdifull« enn da du trådde inn i den? Hvilket bidrag ønsker du å yte med firmaet ditt, for samfunnet, kirken, dine barn?  Reflekter nøyaktig over dine følelser i denne prosessen! Psykoterapeuten Victor Frankl representerte overbevisningen om at vi ikke finner opp vår livs »misjon«, men oppsporer den. Med andre ord: Det som vi betrakter som oppgave og mål for livet vårt, ligger allerede latent i oss. Vi må bare oppdage det og innse det.

Vi kjenner mennesker som har flere »Mission Statements», andre besitter ett for hele livet sitt. Her finnes det ikke noe riktig eller galt. Imidlertid bør du ikke ha et »Mission Statement» for mer enn fem til åtte livsområder, ellers består det en fare i at den motiverende virkningen går tapt. Du kan for eksempel skrive et »Mission Statement» for yrket ditt, ekteskapet ditt, familien din og ditt engasjement som tillitsmann-/kvinne.

En god bekjent av meg hadde for ekteskapet setningen: »Min kone, min beste venninne.« Yrkesmessig levde han som leder ut sitt »Mission Statement» til firmaet. Relasjonen til sine barn overskrev han med ordene: »En familie der det er gøy å leve i fellskap, le og lære for livet. Et »Mission Statement» skal beskrive din visjon. Enda bedre blir det hvis det ut ifra denne ledelsessetningen utgår en motiverende kraft. Det er en forskjell om du formulerer »jeg engasjerer meg for å opprettholde ekteskapet mitt«, eller om du skriver »jeg behandl-er min partner som om jeg er nyforelsket i han/henne«.

Finnes det en sentral setning som er overordnet livet ditt? Hva skal det stå på gravsteinen din? I tilfelle kirkegården føles langt borte: Hva ville være viktig for deg hvis du bare hadde et halvt år igjen å leve? Gå enda en gang igjennom dine drømmer og visjoner. Hva er det sentrale? Hva ser du helst at du gjør?

Hva fyller deg med lidenskap? Hvis tid og penger ikke spiller noe rolle, hva ville du helst gjøre? Hvilke aktiviteter har for andre størst nytte, yrkesmessig som privat?

______

 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.

_______

Copyright © 2009-2018 Simplify Your Life

Del på bloggen

Bookmark and Share

____

BØKER TIL SALGS

Du kan kjøpe bøkene direkte ved å sende en e-mail til Jan Vig  med bestillingen og de nødvendige kontaktdataPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort. :-)

MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.

 Gi livet retningBoken I tre skritt til en selvbestemt fremtid av Jörg W. Knobloch. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

__________

Slow down your lifeBoken av Kai Romhardt.  Last ned informasjon her. Ordinær pris: 150 NOK. Din pris 90 NOK.

Simplify your lifeSimplify Your Life. Denne boken har solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 268 NOK. Din pris 160 NOK.

________

Balance your lifeBalance Your life – Kunsten å¨lede seg selv. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

Når du har det travelt, gå langsomtNår du har det travelt, gå langsomt – Mer tid i en raskere verden. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 200 NOK. Din pris: 120 NOK.

______

SimplifyGuidenSimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK