TimeShift – forandringer i tidsstyringen (7)

 Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Venstre og høyre hjernedominans (2)

Egenskaper som disiplin, logikk og konsentrert arbeid rykker i sentrum, og vi blir hovedsaklig belønnet for egenskaper som er sentrert i den venstre hemisfæren.

I voksen alder foretrekker ca. halvparten av befolkningen den venstre hemisfæren, mens den andre halvdelen foretrekker den høyre hemisfæren mht. tanke og atferdsstil – akkurat som det finnes venstre og høyrehente. Venstre- og høyrehjernen utfyller gjensidig hverandre og fører som regel også begge til et godt resultat, men bare med andre midler.

Forskerne er imidlertid fremdeles av forskjellig mening om hemisfæredominans er betinget av omverdenen eller anlegg. Det synes imidlertid som om de fleste mennesker har utviklet sin foretrukne hjernedominans XE «Hjernedominans»
 allerede som tenåring.

Det interessant er, at mennesker som i alminnelighet blir sett på som et geni og en spesialist på mange områder, i høy grad skiller seg fra resten av befolkningen, idet de arbeider med hele hjernen: De er i stand til, ikke bare å bruke en, men begge hjernehalvdelene samtidig.

Dessverre er vi ikke alle genier.  De fleste av oss bruker som oftest bare en side av hjernen, og jo hyppigere vi gjør dette, desto mer dominant blir den hemisfæren vi foretrekker. Vi utelukker i vårt indre mer og mer et bytte til den andre mindre prefererte hemisfæren. Til slutt blir vi til et eller halvhjerne individ

_____

TimeShift – forandringer i tidsstyringen (6)

 Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Venstre og høyre hjernedominans (1)

I de siste 30 årene har forskere vunnet fasinerende informasjoner om hvordan hjernen utvikler seg, og hvordan vi kan bli mer pro-duktiv og kreativ. Deres oppmerksomhet har rettet seg mot storehjernen vår, som – i likhet med det indre i en valnøtt – er delt i to halvdeler. Begge storehjernehalvdelene, også kalt hemisfæren, er forbundet med en tykk nervetråd, corpus callosum. Da begge halvdelene i det ytre ligner på hverandre, trodde man lenge, at den høyre hemisfæren helt enkelt var et slags reservedelslager for den venstre hjernehalvdelen.

Men i mellomtiden vet man, at begge hemisfærene mestrer de oppgavene som de stilles ovenfor på helt forskjellig vis.

Den venstre hjernehalvdelen er sentrum for vårt språksentrum. Den elsker å gå systematisk løs på oppgaver og analysere disse i minste detalj. Den er spesialisert på rasjonell tenkning og logikk. Den venstre hjernehalvdelen er simpelthen bestemt til å løse kompliserte matematiske ligninger eller også å spille sjakk.

Helt annerledes er derimot den høyre hemisfæren: Den tenker først og fremst i bilder, farger og former. Oppgaver blir løst spontan og intuitiv, der detaljene ikke er så viktige. Den høyre hemisfæren arbeider ikke lineært, men helhetlig.

I de første seks årene i vårt liv blir vi hovedsaklig styrt av vår høyre hemisfære. Vi lar vår leketrang og fri fantasi få fritt utløp, er i høy grad nysgjerrig og konsentrerer oss en gang på det, en annen gang på noe annet.

Når vi begynner på skolen må vi av tvang gripe tilbake til den venstre hemisfæren av hjernen vår.

TimeShift – forandringer i tidsstyringen (2)

 Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Hittil sto de generelle forandringene i vårt high-speed-samfunn i fokus. Men nå går det om din helt personlige omgang med tiden. Om ny stress-sykdom, henholdsvis mono- eller polykronisk »tids«-nytelse, divergent og konvergent tenkende – nettopp på det personlige nivå skjer det en grunnleggende forandring mot en ny tidskultur. Og det fine ved det hele er: Også de som ikke kunne eller som i mindre grad kunne identifisere seg med de klassiske tidsstyringsmetodene, kan nå profitere på en ny tidsstyring med fleksible regler. 

Stress-sykdommen: En epidemi griper om seg(1)

I USA er forlengst den nevnte sykdommen med navnet hurry sickness (stress sykdom) sterkt utbredd; Larry Dossey har beskrevet den først i Space, Time and Medicine.

Hurry sickness blir utløst av den feilaktige tro, at vi kan oppnå alt, hvis vi stadig gjør alt raskere.

Forlengst grasserer hurry sickness også hos oss. Vi tror, at vi stadig må være raskere og mer perfekt. Et blikk på vårt ur eller i vår overfylte terminkalender er nok til å bryte ut i panikk. Stress- sykdommer som hjertetrøbbel, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne feilaktige troen. Særlig tragisk er det, at vi til og med i vår fritid lar oss stresse – ikke engang etter arbeidets slutt eller i helgene er det tilstrekkelig tid til avspenning, moro og livskvalitet.

»Jo mer jeg skynder meg, desto mer kommer jeg på etterskudd!« Kjenner også du denne temmelig deprimerende følelsen? Du går tidligere på arbeidet, fordi du er fast bestemt på å innhente alt, bare for å bli overlesset med en ny flom av problemer, kriser og prosjekter. På slutten av dagen er du totalt utslitt, men kan ikke stryke noe fra din to-do-liste. Det motsatte er tilfelle. Listen din er bare blitt lengre!

Du er ikke alene om denne erfaringen: Mange mennesker lider under stadig høyere tempo, som forlanges av de. Presset med stadig å prestere mer på kortere tid med stadig mindre personal og lavere budsjett blir bare større og større.

 Men stress-sykdom er mer enn bare følelsen av å stadig måtte skynde seg og ikke kunne befri seg fra karusellen med daglige forpliktelser.

Det som dessuten kommer til kort, er vår helt personlige rytme, som utledes ut ifra vår fysiske, mentale og emosjonelle forfatning og som er av uvurderlig verdi. Hvis vi ikke lytter til kroppen vår og ignorerer vår personlige rytme, kan vi bare utføre våre oppgaver ufullstendig på lengre sikt eller i verste fall ikke i det hele tatt.