TimeShift – forandringer i tidsstyringen (2)

 Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Hittil sto de generelle forandringene i vårt high-speed-samfunn i fokus. Men nå går det om din helt personlige omgang med tiden. Om ny stress-sykdom, henholdsvis mono- eller polykronisk »tids«-nytelse, divergent og konvergent tenkende – nettopp på det personlige nivå skjer det en grunnleggende forandring mot en ny tidskultur. Og det fine ved det hele er: Også de som ikke kunne eller som i mindre grad kunne identifisere seg med de klassiske tidsstyringsmetodene, kan nå profitere på en ny tidsstyring med fleksible regler. 

Stress-sykdommen: En epidemi griper om seg(1)

I USA er forlengst den nevnte sykdommen med navnet hurry sickness (stress sykdom) sterkt utbredd; Larry Dossey har beskrevet den først i Space, Time and Medicine.

Hurry sickness blir utløst av den feilaktige tro, at vi kan oppnå alt, hvis vi stadig gjør alt raskere.

Forlengst grasserer hurry sickness også hos oss. Vi tror, at vi stadig må være raskere og mer perfekt. Et blikk på vårt ur eller i vår overfylte terminkalender er nok til å bryte ut i panikk. Stress- sykdommer som hjertetrøbbel, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne feilaktige troen. Særlig tragisk er det, at vi til og med i vår fritid lar oss stresse – ikke engang etter arbeidets slutt eller i helgene er det tilstrekkelig tid til avspenning, moro og livskvalitet.

»Jo mer jeg skynder meg, desto mer kommer jeg på etterskudd!« Kjenner også du denne temmelig deprimerende følelsen? Du går tidligere på arbeidet, fordi du er fast bestemt på å innhente alt, bare for å bli overlesset med en ny flom av problemer, kriser og prosjekter. På slutten av dagen er du totalt utslitt, men kan ikke stryke noe fra din to-do-liste. Det motsatte er tilfelle. Listen din er bare blitt lengre!

Du er ikke alene om denne erfaringen: Mange mennesker lider under stadig høyere tempo, som forlanges av de. Presset med stadig å prestere mer på kortere tid med stadig mindre personal og lavere budsjett blir bare større og større.

 Men stress-sykdom er mer enn bare følelsen av å stadig måtte skynde seg og ikke kunne befri seg fra karusellen med daglige forpliktelser.

Det som dessuten kommer til kort, er vår helt personlige rytme, som utledes ut ifra vår fysiske, mentale og emosjonelle forfatning og som er av uvurderlig verdi. Hvis vi ikke lytter til kroppen vår og ignorerer vår personlige rytme, kan vi bare utføre våre oppgaver ufullstendig på lengre sikt eller i verste fall ikke i det hele tatt.