På leting etter en ny tidkultur (3)

»Den som lar tiden gli ut av hånden, 
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«

Alan Lakein

Det er viktig, at vi gjør noe for vår lykke,

men minst like viktig er det

ikke å stå i veien for vår egen lykke.

Avskjed fra tidsstyringen? (1)

»Ikke arbeid hardt, men smart.«

Amerikansk leder visdom

Tidsstyring har i de siste årene i økt grad blitt gjenstand for kritikk og diskusjoner: »Vekk fra tempovanviddet«, »tidskonkurranseepidemien«, »kast vekk tidsplanleggeren din« lyder de fete overskriftene i mediene.

»Slow down«, »egentid« eller »langsommere er bedre« er de nye tidsøkologiske parolene:

I statuettene til foreningen for utsettelse av tiden» forplikter medlemmene seg til å stoppe opp, til å tenke etter …« Foreningen Slow Food forsvarer seg mot forflating av spisevanene gjennom fast food og imøtegåes gjennom smaksrikdom i alle regionale kjøkken. Sten Nadolnys bestseller Oppdagelsen av langsomheten har for lengst oppnådd kultstatus: Hans romanhelt, et notorisk langsomt menneske, finner litt etter litt ut, at hans medfødte snegletempo ikke er noe handikap, men en uutømmelig kilde til energi og kreativitet.

I mellomtiden er også hos oss slobbies på vei fremover. Kortformen står for »slower but better working people«, til norsk: »langsommere, men mer effektivt arbeidende mennesker«, som nekter å akseptere hurtighet som det eneste prestasjonskriteriet, og isteden gjennom langsomhet forsøker å vinne produktivitet og kreativitet.

Er tidsstyring dermed passé? Helt sikkert ikke! Alt dette gjenspeiler bare et trendvendepunkt i tidsstyring.

Tidsstyring som arbeidsteknikk, suksessmetode eller livs konsept er mer aktuell enn noensinne. Imidlertid må den nye tidsstyringen ta hensyn til innhold og andre måter å tenke på.