Slow down your life- mindfulness (23)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Våre aktiviteter

• Vår motivasjon
• Vårt tempo
• Vår aktivitetskvalitet
• Våre vaneenergier
• Vår ro og god tid

Slow down your activities

Vår aktivitetskvalitet

I politikk, teknikk og økonomi blir det snakket mye om kvalitet. Kvalitet vurderer forskjellige egenskaper av et produkt, en prosess eller en tjeneste med hensyn til ytelsesrelevante størrelser som kostnader, arbeid og tid. Kvalitet er et blandet begrep som vi selv definerer ut ifra verdensanskuelser, profesjon, krav og målsetting.  Kvalitet tjener alltid en bestemt hensikt. Når slowing down blir viktig for livet vårt stiller vi andre krav til kvaliteten av våre handlinger enn tidligere. Slowing down bedømmer vesentlig sterkere de indre enn de ytre virkningene av en handling. Vi vil vurdere, hvordan våre handlinger influerer på fred, sindighet og frihet i livet vårt eller hvordan stress, uro og hektikk fremkalles.

Aktsomhet eller i hvilken mental tilstand utfører jeg en aktivitet? Vår mentale tilstand er en integrert del av enhver situasjon. I kinesiske klostre var det lenge vanlig, at kun de fredligste, vennligste og de mest stabile medlemmene av fellesskapet fikk lov til å lage mat. Måltider som har vært laget med kjærlighet og oppmerksomhet kan ernære oss i dybden. Vi spiser ikke kun grønnsakene som er tilberedet, men også tankene, følelsene og oppmerksomheten i matlagningen.

En forsoning er en større suksess, jo mindre vi fornemmer bitre følelser, og desto mer vi føler fred i vårt indre. Bevisstheten for det rette tidspunktet vokser ut ifra oppmerksomheten for situasjonen og vår egen mentale tilstand.

Takknemlighet eller verdsetter jeg de aktuelle aktivitetene tilstrekkelig? Vi tar mange ting som selvsagt som ikke er selvsagt. Når vi verdsetter enkle ting – som møtet med en venn eller evnen til å gå uten kunstig hjelp –, oppstår takknemlighet. Der takknemlighet mangler, flytter ofte fortvilelsen inn. Verdsette vil si å bøye seg for de mange små og store undre. Disse små forbøyningene smykker dagen vår. Ofte er det først tapet som lærer oss noe om verdien av en tilstand. Hvor bevisst tok ofrene fra 11. september 2001 farvel fra sine familier? Dager der jeg ikke i tilstrekkelig grad har verdsatt det positive i mitt liv, er dager som jeg føler en atskillelse fra livet.

Fullstendighet eller etterlater mine aktiviteter rester? På engelsk finnes det flotte uttrykket ”completed action”, den fullstendige aksjon. En fullstendig aksjon etterlater ingen rester. Naturligvis virker også de inn på fremtiden, men de er samtidig i seg selv rund og avsluttet. Vi må ikke bekymre oss om dem mer. Etter at vi har laget mat, rengjør vi serviset og stiller alt tilbake på sin plass. Ingen skitten tallerken vil i dagevis stirre på oss. Får vi i oppdrag å formidle en nyhet, da overrekker vi denne eller informerer oppdragsgiveren omgående, at den ikke kunne formidles. Det som vi bevisst begynner og bevisst avslutter kan bli avsluttet i det indre og i det ytre. Når derimot våre aksjoner etterlater rester blir livet vårt komplisert. I våre skuffer begynner halvferdige ting å samle seg. Det som ikke er avsluttet, vender tilbake, holder oss i ånde og sprer energien vår.

Transisjon eller hvordan utformer jeg overgangen mellom to aktiviteter? Mellom to aktiviteter ligger også vår sjanse til kort å stoppe opp og puste ut. Slowing down trenger denne fasen med bevist overgang, denne naturlige pausen som vi lærer å kjenne på slutten av en aksjon. Mange ganger rekker et par sekunder, mange ganger trengs det lenger tid. Må vi virkelig kjøre tilbake til kontoret direkte etter begravelsen til en venn? Må vi virkelig styrte rett inn i den neste relasjonen etter et brudd? Uten bevisste overganger kan vi ikke riktig bearbeide og innordne våre aktiviteter. Uten overgang faller det vanskelig for oss å se at vår neste aktivitet kan være flukten fra smerten av den aktuelle aktiviteten. Uten bevisste overganger øker misforståelsene og uhellene i hverdagen.

Reduksjon eller når er det nok? Mindre er ofte mer. Mer aktivitet betyr ikke, at vårt liv må bli lykkeligere. Tvert imot. En av de mest effektive metodene til slowing down kan være reduksjonen av våre aktiviteter. Færre prosjekter. Færre avtaler. Mindre arbeid. Mindre konsum. Vi går ikke ut over våre grenser. Jo mindre vårt ”pliktprogram” blir, desto friere kan livet utfolde seg. Timer med fritid blir lettere mulig. Denne bevisste reduksjonen av vår aktivitetsgrad kan ha konsekvenser på andre områder. Kanskje tjener vi mindre penger, har mindre makt eller nyter mindre offentlig anseelse. Dette tapet er ikke alltid enkelt å holde ut. Men vår streben etter ”mer!” er det som fører oss på villspor. I kinesisk ”Toa-te-king” finner vi setningen: ”Når du vet, at nok er nok da vil du alltid ha nok.” Denne setningen kan vi bevege lenge i hjertet vårt, spesielt før vi styrter oss inn i et nytt prosjekt.

Hierarkiløst eller hvor sterkt skiller jeg mellom mine yndlingsaktiviteter og aktiviteter som jeg ikke liker? Vi streber ofte etter å utføre våre yndlingsaktiviteter mens vi helst unngår aktiviteter som vi ikke liker. ”Teater, gå ut å spise og reise: Ja!” – ”å vaske toaletter, selvangivelsen og besøk hos tannlegen: Nei!” Hver og en av oss har sin personlige preferanseliste. Jo mer vi vil unngå en aktivitet eller strebe etter en annen, desto mer speed-up-energi generer vi. Klarer vi derimot skritt for skritt å gjøre oss til venn med de aktivitetene vi ikke liker, vinner vi fred. I Plumvillage lærte jeg forbausende mye om min forestilling av lykke ved å gjøre rent toalettet. De dagene, der jeg med glede kunne gjøre rent de franske utedoene, var dager da jeg også kunne glede meg over mange andre tilsynelatende uinteressante aktiviteter – og ikke bare mine yndlingsaktiviteter. Vårt aktivitetshierarki står mellom oss og den enkle gleden.

Stoppesteder

! …  når noe faller ut av hånden din

! … når du absolutt må utføre en aktivitet

! … når du planlegger helgen

1. Skriv i en uke opp alle aktivitetene som du tilbringer mer enn tretti minutter med i løpet av en dag. Vær så detaljert som mulig i kategoriene arbeid, fjernsyn, spising, avislesing, hygiene, lek, sport etc. Detaljer disse i trinn nummer to i større tidsblokker som for eksempel fjernsyn i kategoriene ”nyheter”, ”filmer”, ”serier” etc. Se mer nøyaktig på listen du har laget. Dette er livet ditt! Hvilken kvalitet har de enkelte aktivitets-blokkene med hensyn til spørsmålene stilt ovenfor? Kontroller om du kan stryke aktiviteter med mindre handlingskvalitet fra hverdagen din.

2. Verdsett før starten på hvert måltid maten og kokken. Formuler en enkel formel som du kan uttrykke takknemlighet med, og si denne lavt eller høyt før begynnelsen på måltidet.

Neste uke fra og med mandag 7. november til og med 11. november starter vi med Slow Down Your activities-våre vaneenergier

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (22)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Våre aktiviteter

• Vår motivasjon
• Vårt tempo
• Vår aktivitetskvalitet
• Våre vaneenergier
• Vår ro og god tid

Slow down your activities

Vårt tempo

Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fylle-pennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktsmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Alt har en naturlig høyest og lavest hastighet. Om det er pulsen vår, vinden, pressluftboret eller en plantes vekst. Alt kan bare manifestere seg i dette spesifikke hastighetsintervallet. Det eksisterer altså naturlige grenser for akselerering og slowing down. Ovenfor denne grensen flyr et system fra hverandre, nedenfor grensen stivner det og kan gå til grunne.

Det er åpenbart, at aktivitetene innenfor vårt prestasjonsorienterte samfunn kontinuerlig forsøker å forskyve hastighetens øvre grense. Prestasjon er arbeid gjennom tid. Større prestasjon trenger mer arbeid eller mindre tid. Vårt prestasjons- og konkurranseprinsipp er innebygget akselerasjon. Og en eller annen gang støter vi i det absolutte tempoets tak. Ingeniører støter på belastnings-grenser i et stoff.  Atleter støter på kroppens prestasjonsgrenser. Det er verken sundt eller naturlig stadig vekk å utvide grensene eller forskyve dem. Imidlertid hvis dette skjer, blir langsomheten til en verdi og nedsettelsen av det absolutte tempoet til en nødvendighet.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

• Våre feil har mindre konsekvenser.
• Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
• Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
• Energiforbruket synker eksposensielt.
• Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
• Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
• Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

I mine seminarer kommer mennesker som ofte arbeider på grensen til sin absolutte hastighet. For disse forsøker jeg å gjøre prinsippet med å sette ned tempoet tilgjengelig. Istedenfor straks å begynne med et foredrag ber jeg deltakerne å sette seg oppreist, stille føttene med hele sålen på bakken og ta kontakt med pusten sin. Så lar jeg klangen av en klokke lyde og vi tilbringer to til tre minutter i felles stillhet. Vi kommer virkelig i kontakt med seminaret. Mens klokken slår, ser jeg ofte forbauselse og bestyrtelse i ansiktet til tilhørerne. Men så veksler ansiktsutrykket seg og blir mildere og åpnere. I løpet av seminardagen setter jeg stadig vekk klokken på, for å gjøre en ny start mulig. Stadig vekk blir rutinen ”deltagelse i et seminar” brutt og alle forblir våkne.

Vårt absolutte tempo kan stresse oss. Vårt relative tempo også. Vi kan absolutt sett være relativ langsom, men til sammenligning med omverdenen vår meget rask eller omvendt. I nedre divisjoner ruller ballen langsommere enn i eliteserien.  Den som gleder som dynamisk i en liten by, virker i et sterkt konkurranseutsatt IT-firma heller gemyttlig.

Den relative hastigheten er konkurransens hastighet, konkurransekamp, vurderingen og sammenligningen. Du kjenner vinneren og taperen. Det er vår tids språk. Ut av ”langsomt” blir da raskt ”for langsomt”. Millioner mennesker blir daglig satt etikette på av konsulenter, politikere og sine ledere som for langsomme. Langsomhet blir nedvurdert. Hurtighet idealisert. Mange mennesker er redd for ikke å kunne holde tritt eller å bli forbikjørt. De siste biter hundene.

Men denne måten å se tingene på skaper utilfredsstillelse. Som mennesker har vi alle for-skjellige absolutte tempoer og det svinger i avhengighet av alder, helse, personlige verdier og andre faktorer. Enhver idealisering av en hastighets-modus – det være seg langsomhet eller hurtighet – er en diktat som utløser angst. Også idealiseringen av langsomhet fører på villspor.

Slowing down står for anerkjennelse, at både langsomhet og hurtighet har sin berettigelse og sin verdighet. Skal nedre divisjoner bli avskaffet, fordi det der blir sparket fotball for langsomt? Selv om sneglen er langsommere enn geparden, har den derfor ingen plass i naturen? Er sneglen for langsom?

Vi kan lære noe fra sneglen som kontinuerlig og utholdende beveger seg forover og alltid bærer sitt beskyttende hjem med seg. Og vi kan også lære noe av den tapre sprinten til geparden, fra dens dyktighet, skjønnheten i dens bevegelse og dens besluttsomme grep.  Men også fra dens lange pauser etter sprinten som har kostet krefter. Hver livshastighet har sin berettigelse.

Hvis det i livet vårt er plass for det langsomme og det raske, lever vi i fred. Og bebreide og kritisere den langsomme for dennes langsomhet er like lite klokt som å drive ut hurtigheten hos de raske. Hurtighet er ikke å få uten langsomhet. Vi burde gjøre det klart for oss, at det vi i dag feirer som dynamisk, fremskrittmessig eller innovativ allerede i morgen kan bli vurdert som umodent, uoverveid og ubalansert.

Stoppesteder

! … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

! … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

! … før du melder deg på et crashkurs

1. Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo. Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?

2. Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt. Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

Neste uke fra og med mandag 31. oktober til og med 4. november starter vi med Slow Down Your activities-vår aktivitetskvalitet

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (22)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Våre aktiviteter

• Vår motivasjon
• Vårt tempo
• Vår aktivitetskvalitet
• Våre vaneenergier
• Vår ro og god tid

Slow down your activities

Vårt tempo

Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fylle-pennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktsmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Alt har en naturlig høyest og lavest hastighet. Om det er pulsen vår, vinden, pressluftboret eller en plantes vekst. Alt kan bare manifestere seg i dette spesifikke hastighetsintervallet. Det eksisterer altså naturlige grenser for akselerering og slowing down. Ovenfor denne grensen flyr et system fra hverandre, nedenfor grensen stivner det og kan gå til grunne.

Det er åpenbart, at aktivitetene innenfor vårt prestasjonsorienterte samfunn kontinuerlig forsøker å forskyve hastighetens øvre grense. Prestasjon er arbeid gjennom tid. Større prestasjon trenger mer arbeid eller mindre tid. Vårt prestasjons- og konkurranseprinsipp er innebygget akselerasjon. Og en eller annen gang støter vi i det absolutte tempoets tak. Ingeniører støter på belastnings-grenser i et stoff.  Atleter støter på kroppens prestasjonsgrenser. Det er verken sundt eller naturlig stadig vekk å utvide grensene eller forskyve dem. Imidlertid hvis dette skjer, blir langsomheten til en verdi og nedsettelsen av det absolutte tempoet til en nødvendighet.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

• Våre feil har mindre konsekvenser.
• Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
• Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
• Energiforbruket synker eksposensielt.
• Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
• Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
• Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

I mine seminarer kommer mennesker som ofte arbeider på grensen til sin absolutte hastighet. For disse forsøker jeg å gjøre prinsippet med å sette ned tempoet tilgjengelig. Istedenfor straks å begynne med et foredrag ber jeg deltakerne å sette seg oppreist, stille føttene med hele sålen på bakken og ta kontakt med pusten sin. Så lar jeg klangen av en klokke lyde og vi tilbringer to til tre minutter i felles stillhet. Vi kommer virkelig i kontakt med seminaret. Mens klokken slår, ser jeg ofte forbauselse og bestyrtelse i ansiktet til tilhørerne. Men så veksler ansiktsutrykket seg og blir mildere og åpnere. I løpet av seminardagen setter jeg stadig vekk klokken på, for å gjøre en ny start mulig. Stadig vekk blir rutinen ”deltagelse i et seminar” brutt og alle forblir våkne.

Vårt absolutte tempo kan stresse oss. Vårt relative tempo også. Vi kan absolutt sett være relativ langsom, men til sammenligning med omverdenen vår meget rask eller omvendt. I nedre divisjoner ruller ballen langsommere enn i eliteserien.  Den som gleder som dynamisk i en liten by, virker i et sterkt konkurranseutsatt IT-firma heller gemyttlig.

Den relative hastigheten er konkurransens hastighet, konkurransekamp, vurderingen og sammenligningen. Du kjenner vinneren og taperen. Det er vår tids språk. Ut av ”langsomt” blir da raskt ”for langsomt”. Millioner mennesker blir daglig satt etikette på av konsulenter, politikere og sine ledere som for langsomme. Langsomhet blir nedvurdert. Hurtighet idealisert. Mange mennesker er redd for ikke å kunne holde tritt eller å bli forbikjørt. De siste biter hundene.

Men denne måten å se tingene på skaper utilfredsstillelse. Som mennesker har vi alle for-skjellige absolutte tempoer og det svinger i avhengighet av alder, helse, personlige verdier og andre faktorer. Enhver idealisering av en hastighets-modus – det være seg langsomhet eller hurtighet – er en diktat som utløser angst. Også idealiseringen av langsomhet fører på villspor.

Slowing down står for anerkjennelse, at både langsomhet og hurtighet har sin berettigelse og sin verdighet. Skal nedre divisjoner bli avskaffet, fordi det der blir sparket fotball for langsomt? Selv om sneglen er langsommere enn geparden, har den derfor ingen plass i naturen? Er sneglen for langsom?

Vi kan lære noe fra sneglen som kontinuerlig og utholdende beveger seg forover og alltid bærer sitt beskyttende hjem med seg. Og vi kan også lære noe av den tapre sprinten til geparden, fra dens dyktighet, skjønnheten i dens bevegelse og dens besluttsomme grep.  Men også fra dens lange pauser etter sprinten som har kostet krefter. Hver livshastighet har sin berettigelse.

Hvis det i livet vårt er plass for det langsomme og det raske, lever vi i fred. Og bebreide og kritisere den langsomme for dennes langsomhet er like lite klokt som å drive ut hurtigheten hos de raske. Hurtighet er ikke å få uten langsomhet. Vi burde gjøre det klart for oss, at det vi i dag feirer som dynamisk, fremskrittmessig eller innovativ allerede i morgen kan bli vurdert som umodent, uoverveid og ubalansert.

Stoppesteder

! … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

! … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

! … før du melder deg på et crashkurs

1. Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo. Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?

2. Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt. Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

Neste uke fra og med mandag 31. oktober til og med 4. november starter vi med Slow Down Your activities-vår aktivitetskvalitet

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (22)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Våre aktiviteter

• Vår motivasjon
• Vårt tempo
• Vår aktivitetskvalitet
• Våre vaneenergier
• Vår ro og god tid

Slow down your activities

Vårt tempo

Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fylle-pennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktsmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Alt har en naturlig høyest og lavest hastighet. Om det er pulsen vår, vinden, pressluftboret eller en plantes vekst. Alt kan bare manifestere seg i dette spesifikke hastighetsintervallet. Det eksisterer altså naturlige grenser for akselerering og slowing down. Ovenfor denne grensen flyr et system fra hverandre, nedenfor grensen stivner det og kan gå til grunne.

Det er åpenbart, at aktivitetene innenfor vårt prestasjonsorienterte samfunn kontinuerlig forsøker å forskyve hastighetens øvre grense. Prestasjon er arbeid gjennom tid. Større prestasjon trenger mer arbeid eller mindre tid. Vårt prestasjons- og konkurranseprinsipp er innebygget akselerasjon. Og en eller annen gang støter vi i det absolutte tempoets tak. Ingeniører støter på belastnings-grenser i et stoff.  Atleter støter på kroppens prestasjonsgrenser. Det er verken sundt eller naturlig stadig vekk å utvide grensene eller forskyve dem. Imidlertid hvis dette skjer, blir langsomheten til en verdi og nedsettelsen av det absolutte tempoet til en nødvendighet.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

• Våre feil har mindre konsekvenser.
• Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
• Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
• Energiforbruket synker eksposensielt.
• Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
• Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
• Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

I mine seminarer kommer mennesker som ofte arbeider på grensen til sin absolutte hastighet. For disse forsøker jeg å gjøre prinsippet med å sette ned tempoet tilgjengelig. Istedenfor straks å begynne med et foredrag ber jeg deltakerne å sette seg oppreist, stille føttene med hele sålen på bakken og ta kontakt med pusten sin. Så lar jeg klangen av en klokke lyde og vi tilbringer to til tre minutter i felles stillhet. Vi kommer virkelig i kontakt med seminaret. Mens klokken slår, ser jeg ofte forbauselse og bestyrtelse i ansiktet til tilhørerne. Men så veksler ansiktsutrykket seg og blir mildere og åpnere. I løpet av seminardagen setter jeg stadig vekk klokken på, for å gjøre en ny start mulig. Stadig vekk blir rutinen ”deltagelse i et seminar” brutt og alle forblir våkne.

Vårt absolutte tempo kan stresse oss. Vårt relative tempo også. Vi kan absolutt sett være relativ langsom, men til sammenligning med omverdenen vår meget rask eller omvendt. I nedre divisjoner ruller ballen langsommere enn i eliteserien.  Den som gleder som dynamisk i en liten by, virker i et sterkt konkurranseutsatt IT-firma heller gemyttlig.

Den relative hastigheten er konkurransens hastighet, konkurransekamp, vurderingen og sammenligningen. Du kjenner vinneren og taperen. Det er vår tids språk. Ut av ”langsomt” blir da raskt ”for langsomt”. Millioner mennesker blir daglig satt etikette på av konsulenter, politikere og sine ledere som for langsomme. Langsomhet blir nedvurdert. Hurtighet idealisert. Mange mennesker er redd for ikke å kunne holde tritt eller å bli forbikjørt. De siste biter hundene.

Men denne måten å se tingene på skaper utilfredsstillelse. Som mennesker har vi alle for-skjellige absolutte tempoer og det svinger i avhengighet av alder, helse, personlige verdier og andre faktorer. Enhver idealisering av en hastighets-modus – det være seg langsomhet eller hurtighet – er en diktat som utløser angst. Også idealiseringen av langsomhet fører på villspor.

Slowing down står for anerkjennelse, at både langsomhet og hurtighet har sin berettigelse og sin verdighet. Skal nedre divisjoner bli avskaffet, fordi det der blir sparket fotball for langsomt? Selv om sneglen er langsommere enn geparden, har den derfor ingen plass i naturen? Er sneglen for langsom?

Vi kan lære noe fra sneglen som kontinuerlig og utholdende beveger seg forover og alltid bærer sitt beskyttende hjem med seg. Og vi kan også lære noe av den tapre sprinten til geparden, fra dens dyktighet, skjønnheten i dens bevegelse og dens besluttsomme grep.  Men også fra dens lange pauser etter sprinten som har kostet krefter. Hver livshastighet har sin berettigelse.

Hvis det i livet vårt er plass for det langsomme og det raske, lever vi i fred. Og bebreide og kritisere den langsomme for dennes langsomhet er like lite klokt som å drive ut hurtigheten hos de raske. Hurtighet er ikke å få uten langsomhet. Vi burde gjøre det klart for oss, at det vi i dag feirer som dynamisk, fremskrittmessig eller innovativ allerede i morgen kan bli vurdert som umodent, uoverveid og ubalansert.

Stoppesteder

! … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

! … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

! … før du melder deg på et crashkurs

1. Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo. Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?

2. Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt. Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

Neste uke fra og med mandag 31. oktober til og med 4. november starter vi med Slow Down Your activities-vår aktivitetskvalitet

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (22)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Våre aktiviteter

• Vår motivasjon
• Vårt tempo
• Vår aktivitetskvalitet
• Våre vaneenergier
• Vår ro og god tid

Slow down your activities

Vårt tempo

Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fylle-pennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktsmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Alt har en naturlig høyest og lavest hastighet. Om det er pulsen vår, vinden, pressluftboret eller en plantes vekst. Alt kan bare manifestere seg i dette spesifikke hastighetsintervallet. Det eksisterer altså naturlige grenser for akselerering og slowing down. Ovenfor denne grensen flyr et system fra hverandre, nedenfor grensen stivner det og kan gå til grunne.

Det er åpenbart, at aktivitetene innenfor vårt prestasjonsorienterte samfunn kontinuerlig forsøker å forskyve hastighetens øvre grense. Prestasjon er arbeid gjennom tid. Større prestasjon trenger mer arbeid eller mindre tid. Vårt prestasjons- og konkurranseprinsipp er innebygget akselerasjon. Og en eller annen gang støter vi i det absolutte tempoets tak. Ingeniører støter på belastnings-grenser i et stoff.  Atleter støter på kroppens prestasjonsgrenser. Det er verken sundt eller naturlig stadig vekk å utvide grensene eller forskyve dem. Imidlertid hvis dette skjer, blir langsomheten til en verdi og nedsettelsen av det absolutte tempoet til en nødvendighet.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

• Våre feil har mindre konsekvenser.
• Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
• Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
• Energiforbruket synker eksposensielt.
• Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
• Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
• Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

I mine seminarer kommer mennesker som ofte arbeider på grensen til sin absolutte hastighet. For disse forsøker jeg å gjøre prinsippet med å sette ned tempoet tilgjengelig. Istedenfor straks å begynne med et foredrag ber jeg deltakerne å sette seg oppreist, stille føttene med hele sålen på bakken og ta kontakt med pusten sin. Så lar jeg klangen av en klokke lyde og vi tilbringer to til tre minutter i felles stillhet. Vi kommer virkelig i kontakt med seminaret. Mens klokken slår, ser jeg ofte forbauselse og bestyrtelse i ansiktet til tilhørerne. Men så veksler ansiktsutrykket seg og blir mildere og åpnere. I løpet av seminardagen setter jeg stadig vekk klokken på, for å gjøre en ny start mulig. Stadig vekk blir rutinen ”deltagelse i et seminar” brutt og alle forblir våkne.

Vårt absolutte tempo kan stresse oss. Vårt relative tempo også. Vi kan absolutt sett være relativ langsom, men til sammenligning med omverdenen vår meget rask eller omvendt. I nedre divisjoner ruller ballen langsommere enn i eliteserien.  Den som gleder som dynamisk i en liten by, virker i et sterkt konkurranseutsatt IT-firma heller gemyttlig.

Den relative hastigheten er konkurransens hastighet, konkurransekamp, vurderingen og sammenligningen. Du kjenner vinneren og taperen. Det er vår tids språk. Ut av ”langsomt” blir da raskt ”for langsomt”. Millioner mennesker blir daglig satt etikette på av konsulenter, politikere og sine ledere som for langsomme. Langsomhet blir nedvurdert. Hurtighet idealisert. Mange mennesker er redd for ikke å kunne holde tritt eller å bli forbikjørt. De siste biter hundene.

Men denne måten å se tingene på skaper utilfredsstillelse. Som mennesker har vi alle for-skjellige absolutte tempoer og det svinger i avhengighet av alder, helse, personlige verdier og andre faktorer. Enhver idealisering av en hastighets-modus – det være seg langsomhet eller hurtighet – er en diktat som utløser angst. Også idealiseringen av langsomhet fører på villspor.

Slowing down står for anerkjennelse, at både langsomhet og hurtighet har sin berettigelse og sin verdighet. Skal nedre divisjoner bli avskaffet, fordi det der blir sparket fotball for langsomt? Selv om sneglen er langsommere enn geparden, har den derfor ingen plass i naturen? Er sneglen for langsom?

Vi kan lære noe fra sneglen som kontinuerlig og utholdende beveger seg forover og alltid bærer sitt beskyttende hjem med seg. Og vi kan også lære noe av den tapre sprinten til geparden, fra dens dyktighet, skjønnheten i dens bevegelse og dens besluttsomme grep.  Men også fra dens lange pauser etter sprinten som har kostet krefter. Hver livshastighet har sin berettigelse.

Hvis det i livet vårt er plass for det langsomme og det raske, lever vi i fred. Og bebreide og kritisere den langsomme for dennes langsomhet er like lite klokt som å drive ut hurtigheten hos de raske. Hurtighet er ikke å få uten langsomhet. Vi burde gjøre det klart for oss, at det vi i dag feirer som dynamisk, fremskrittmessig eller innovativ allerede i morgen kan bli vurdert som umodent, uoverveid og ubalansert.

Stoppesteder

! … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

! … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

! … før du melder deg på et crashkurs

1. Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo. Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?

2. Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt. Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

Neste uke fra og med mandag 31. oktober til og med 4. november starter vi med Slow Down Your activities-vår aktivitetskvalitet

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (22)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Våre aktiviteter

• Vår motivasjon
• Vårt tempo
• Vår aktivitetskvalitet
• Våre vaneenergier
• Vår ro og god tid

Slow down your activities

Vårt tempo

Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fylle-pennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktsmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Alt har en naturlig høyest og lavest hastighet. Om det er pulsen vår, vinden, pressluftboret eller en plantes vekst. Alt kan bare manifestere seg i dette spesifikke hastighetsintervallet. Det eksisterer altså naturlige grenser for akselerering og slowing down. Ovenfor denne grensen flyr et system fra hverandre, nedenfor grensen stivner det og kan gå til grunne.

Det er åpenbart, at aktivitetene innenfor vårt prestasjonsorienterte samfunn kontinuerlig forsøker å forskyve hastighetens øvre grense. Prestasjon er arbeid gjennom tid. Større prestasjon trenger mer arbeid eller mindre tid. Vårt prestasjons- og konkurranseprinsipp er innebygget akselerasjon. Og en eller annen gang støter vi i det absolutte tempoets tak. Ingeniører støter på belastnings-grenser i et stoff.  Atleter støter på kroppens prestasjonsgrenser. Det er verken sundt eller naturlig stadig vekk å utvide grensene eller forskyve dem. Imidlertid hvis dette skjer, blir langsomheten til en verdi og nedsettelsen av det absolutte tempoet til en nødvendighet.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

• Våre feil har mindre konsekvenser.
• Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
• Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
• Energiforbruket synker eksposensielt.
• Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
• Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
• Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

I mine seminarer kommer mennesker som ofte arbeider på grensen til sin absolutte hastighet. For disse forsøker jeg å gjøre prinsippet med å sette ned tempoet tilgjengelig. Istedenfor straks å begynne med et foredrag ber jeg deltakerne å sette seg oppreist, stille føttene med hele sålen på bakken og ta kontakt med pusten sin. Så lar jeg klangen av en klokke lyde og vi tilbringer to til tre minutter i felles stillhet. Vi kommer virkelig i kontakt med seminaret. Mens klokken slår, ser jeg ofte forbauselse og bestyrtelse i ansiktet til tilhørerne. Men så veksler ansiktsutrykket seg og blir mildere og åpnere. I løpet av seminardagen setter jeg stadig vekk klokken på, for å gjøre en ny start mulig. Stadig vekk blir rutinen ”deltagelse i et seminar” brutt og alle forblir våkne.

Vårt absolutte tempo kan stresse oss. Vårt relative tempo også. Vi kan absolutt sett være relativ langsom, men til sammenligning med omverdenen vår meget rask eller omvendt. I nedre divisjoner ruller ballen langsommere enn i eliteserien.  Den som gleder som dynamisk i en liten by, virker i et sterkt konkurranseutsatt IT-firma heller gemyttlig.

Den relative hastigheten er konkurransens hastighet, konkurransekamp, vurderingen og sammenligningen. Du kjenner vinneren og taperen. Det er vår tids språk. Ut av ”langsomt” blir da raskt ”for langsomt”. Millioner mennesker blir daglig satt etikette på av konsulenter, politikere og sine ledere som for langsomme. Langsomhet blir nedvurdert. Hurtighet idealisert. Mange mennesker er redd for ikke å kunne holde tritt eller å bli forbikjørt. De siste biter hundene.

Men denne måten å se tingene på skaper utilfredsstillelse. Som mennesker har vi alle for-skjellige absolutte tempoer og det svinger i avhengighet av alder, helse, personlige verdier og andre faktorer. Enhver idealisering av en hastighets-modus – det være seg langsomhet eller hurtighet – er en diktat som utløser angst. Også idealiseringen av langsomhet fører på villspor.

Slowing down står for anerkjennelse, at både langsomhet og hurtighet har sin berettigelse og sin verdighet. Skal nedre divisjoner bli avskaffet, fordi det der blir sparket fotball for langsomt? Selv om sneglen er langsommere enn geparden, har den derfor ingen plass i naturen? Er sneglen for langsom?

Vi kan lære noe fra sneglen som kontinuerlig og utholdende beveger seg forover og alltid bærer sitt beskyttende hjem med seg. Og vi kan også lære noe av den tapre sprinten til geparden, fra dens dyktighet, skjønnheten i dens bevegelse og dens besluttsomme grep.  Men også fra dens lange pauser etter sprinten som har kostet krefter. Hver livshastighet har sin berettigelse.

Hvis det i livet vårt er plass for det langsomme og det raske, lever vi i fred. Og bebreide og kritisere den langsomme for dennes langsomhet er like lite klokt som å drive ut hurtigheten hos de raske. Hurtighet er ikke å få uten langsomhet. Vi burde gjøre det klart for oss, at det vi i dag feirer som dynamisk, fremskrittmessig eller innovativ allerede i morgen kan bli vurdert som umodent, uoverveid og ubalansert.

Stoppesteder

! … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

! … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

! … før du melder deg på et crashkurs

1. Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo. Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?

2. Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt. Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

Neste uke fra og med mandag 31. oktober til og med 4. november starter vi med Slow Down Your activities-vår aktivitetskvalitet

_______

Les mer om boken her