Slow down your life- mindfulness (14)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

Vår tenkning

Våre følelser

Vår kunnskap

Våre verdier

Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår raske sjel

Vi mennesker er også åndelige vesener. Vårt sinn omfatter og trenger igjennom alt som skjer i og omkring oss. Det skaper vår verden. Kjenner vi det godt nok? Hvis vi ikke kjenner sinnet vår godt nok, er vi mottagelig for alle slags speed-up-impulser. Det finnes få mennesker som mestrer sitt sinn og har forstått det i dybden. Resultatet av en slik oppdagelses- og øvelsesprosess med suksess er ro og sindighet som ikke noe kan rokke ved og glede, som ikke mer er avhengig av ytre faktorer. En slowing down i dybden av vår eksistens.

Vårt sinn er summen av våre sanse-fornemmelser, våre følelser, våre sanseformasjoner (som oppmerksomhet, misunnelse eller ergrelse) og vår bevissthet. Vårt sinn omfatter fantasier, fordommer, begrep, idéer, teorier, drømmer, planer, tanker, impulser, errindringer og erfaringer. Det står i tett vekselvirkning med kroppen vår.  Analytisk tenkning er en av mange tilstander som vårt sinn kan innta.

Den generelle akselerasjonen og anspentheten i vår tid er et uttrykk for at sinnstilstander som grådighet, utålmodighet og uro manifesterer seg i vår individuelle og kollektive bevissthet. Vårt sinn ligner en hage som ikke er stelt. Slowing down vil hjelpe oss med å tynne ut tykningen, forstå hagen vår bedre, og så positive frø i den.

Slowing down vil si å bli bevisst på de negative frøene i sinnet vårt. La oss for eksempel ta grådigheten vår eller krav. Lar vi våre krav etter sanseinntrykk, etter makt, sex og anerkjennelse fritt få utløp, ender vi opp i en runddans. Det grådige eller sultne sinnet er aldri tilfreds. Det vil alltid mer. Flere fargerike bilder, raskere biler, flottere menn og kvinner, eksotiske reiser, mer spenning eller mer penger.  Det et denne grådigheten som driver de uhelbredelige prosessene på planeten vår. Det være seg i politikken eller i økonomien. Og stadig ligger bak det hele ”det er ikke nok”.

Den kontinuerlige utilfredsheten med det som er, lar oss ikke komme til ro. Dette destruktive mønsteret gjelder det å oppdage i vårt eget liv. Hvis vi temmer vår grådighet og våre krav har vi lagt en viktig grunnstein for slowing down.

Vårt sinn kan latent være urolig. Vi kan ikke slappe av. Treffer et opprørt, overstimulert eller urolig sinn beslutninger eller feller dommer, da er dette ofte kilden til stress og forvirring i fremtiden. Handling eller lynaksjoner kan lede oss, men også hele land på villspor.

Det overstimulerte, anspente eller forvirrede sinnet blir lett til kasteball for sine følelser. I denne tilstanden mister vi litt etter litt kontakten med omverdenen vår. Vi kretser om oss selv og kan ikke ta opp ny informasjon mer. Det eksisterer ikke mer noen produktiv tenkning eller problemløsning. På engelsk heter det treffende; ”I am lost.” Kunne vi ha stoppet sinnet vårt, ville vi finne oss selv igjen i nåværende øyeblikk.

Vårt sinn kan akselerere så mye at det blir ”overanstrengt”. I denne tilstanden er vi ikke mer herre over oss selv, men en hjelpesløs tilskuer som må iaktta hvordan tanker, mareritt og følelser manifesterer seg i vår bevissthet, og kroppen vår kaster seg frem og tilbake. Det være seg i affekt eller i depresjonens søvnløse netter. Den som en gang har opplevd dette kjenner hjelpeløsheten og smerten som kan vokse ut av et sinn, som ikke er til å stoppe mer. Slowing down kan her redde livet.

Hvis sinnet vårt akselerer i hverdagen, blir det overforet eller overbelastet og da sløves det. Vi iler forbi tilsynelatende små ting. Jo grellere bilder og jo høyere samtaler, desto mindre legger vi merke til nyanser og mellomtoner. Men akkurat disse utgjør vår livlighet.

Vi bør stadig vekk være bevisst på hvilke enorme energier som i dag blir brukt til å influere på sinnet vårt. Kun i USA brukes 90 milliarder US-dollar for reklameaktiviteter i klassiske medier.

Den systematiske koloniseringen av vårt sinn er målet og eksistensgrunnlaget for hele bransjer. Rådigheten over offentlig og individuell oppmerk-somhet er i vårt samfunnssystem blitt til grunnlaget for makt, berømmelse og rikdom.

I mellomtiden insierer selv US-presidenten viktige offentlige opptredener ved hjelp av Hollywood-manusforfattere.  Blant våre radionyhet-er blir det hendig lagt inn komponerte ”jingles” og ”bli-avhengige-melodier”. Vi har i medier og økonomi mer og mer å gjøre med sinnets håndverkere, med psykologisk erfarende eksperter, som tilbyr oss målrettede bilder, idéer og meninger som er tjenelig for deres oppdragsgivere.

Hvis vi begynner, å utforske sinnet vårt dypere, fornemmer vi tydeligere vår grådighet, vår uro og vår avstumpethet og vi får en følelse for den positive kvaliteten av vårt opprinnelige sinn. I kilden av våre tanker og sansefornemmelser hersker ro og fred.

På sinnets nivå kan slowing down hjelpe oss med å:

• Berolige våre tanker og utvikle indre klarhet og ro.
• Forstå konsekvensene av et urolig sinn på kroppen og omverdenen vår.
• Styrke vår konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Gjennomskue og spørre etter våre strategier for distrahering, atspredelser og dagdrømmeri.
• Oppleve mekanismene av grådighet og unngåelsen som pådriver av våre aktiviteter.

Fem nøkler til vårt sinn

Oppmerksomhet. Bare hvis vi fullstendig er til stede kan vi se hvilke sinnstilstander, følelser eller tanker som manifesterer seg i oss. Med et samlet, konsentrert sinn kan vi fullstendig trenge igjennom en situasjon. Vi ser oss selv som i et klart speil. Å være tilstede i øyeblikket vil si å møte og akseptere våre skyggesider, at vi også bærer i oss voldelige, misunnelige og skremmende sider. Vi er ikke bare gode. Men hvis vi ikke flykter fra vårt speilbilde kan vi vinner tilbake det nåværende øyeblikk som vårt hjem, istedenfor å flykte i fremtiden eller fortiden.

Forandring. Iakttar vi permanent og nøyaktig vårt sinn ser vi klart forandringen i våre følelser og tanker. Tanker stiger opp som såpebobler og synker igjen. Vi kan ikke holde dem fast. Ingen følelse er varig.  Behagelige og ubehagelige tilstander forgår. Aksepterer vi forandringen av sinnet, blir vi riktignok ikke kvitt vår negative sinnstilstand, men den mister sin makt over oss. Den største lidelsen oppstår når vi tenker at noe dårlig aldri vil opphøre. Iakttakelsen av vår sinn som forandrer seg, lærer oss at bak hver sky gjemmer solen seg.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Vi kan ikke bestemme begynnelsen eller slutten på en tanke eller følelse. De er ingen sanselyn ut ifra intet. En tanke, som synes å forsvinne fra vår bevissthet er ikke slutt.  Den synker kanskje tilbake i dybden av vår bevissthet og vil vise seg igjen når betingelsene er modne. Vår sinnstilstand er ikke uten konsekvenser. Er vi optimistiske, energiske og medfølende influer-er dette positivt på omverdenen vår, våre barn og relasjoner. Vårt sinn er ikke individuelt isolert. Vårt sinn finner sted igjen i marerittet til våre barn. Vi profiterer fra kjærligheten og livskraften til våre bestefedre og føler lengslene til våre foreldre i oss. Vi er del av et kollektiv sinn der erfaringene fra mange generasjoner er samlet.

Utvikling. Med tiltagende ro, de riktige rammebetingelsene og oppmerksom trening kan sinnet vårt utvikle mange positive egenskaper som beriker livet vårt.  Modnes sinnet i retning av forståelse, medfølelse og visdom, avtar kontinuerlig våre indre og ytre konflikter. Den som en gang har møtt mennesker hvis sinnstilstand er langt fremskredet, den er ofte dypt berørt av den kjærlige godhet, klarhet og tilstedeværelse til disse menneskene, men også av deres naturlighet og deres dype innsikt. Å se dette høye potensialet av sinnet virkeliggjort hos andre er meget inspirerende. Potensialet i vårt sinn vises langt utover treningen og perfeksjoneringen av vår analytiske tankegang. Det viser inn i det spirituelle og mot et liv i mental frihet der vi får undersøkt vårt sinn i dybden.

Rytme. Også sinnet vårt følger rytmer. Den kjenner faser med ekspansjon og tider for tilbaketrekning. Det forlanger stimulasjon og still-het. Disse rytmene kan vi iaktta i løpet av en dag, et år eller et liv. Etter to timers intensiv utveksling kan vårt sinn være mettet, og det kan forlange stillhet. Med alderen finner sinnet andre temaer enn i ungdommen. Stadig vekk går det om balanse mellom det ekstreme og å finne en middelvei der det kan finne sted en harmonisk utvikling.

De fem nøklene kan hjelpe oss til å forstå vårt sinn. Men hvor kommer motivasjonen for denne oppdagelsesreisen? Ofte ut ifra en personlig krise – det være seg yrkesmessig, privat eller helsemessig – eller ut ifra et dypt ubehag i øyeblikket vedrørende eget liv. Krisen er som et stort stoppskilt. Der vi må stoppe opp. Den gjør oss nysgjerrige på alternativer. Den åpner oss i det indre.

Stadig flere mennesker interesserer seg for hvordan sinnet virkelig ”fungerer”, og leter tilsvarende etter lærere. Noen av disse hever skoleringen og videreutviklingen av ditt sinn til ditt høyeste livsmål. Du søker deg en øvelsespraksis, som hjelper deg til å komme til ro, og som systematisk utforsker sinnet ditt.

Når vi snakker om den systematiske temmingen og utforskingen av sinnet beveger vi oss i meditasjonsfeltet. Stadig flere mennesker forbinder meditasjon med noe positivt. Også på våre breddegrader ser vi stadig vekk i mindre grad det fremmede, hemmelighetsfulle eller til og med farlige. For mange mennesker er meditasjon helt enkelt åndelig hygiene for hverdagen. Vi føler det som normalt å vaske kroppen vår og pusse tennene våre. Meditasjon har for lengst forlatt det esoteriske området. I mellomtiden sier ti millioner amerikanere at de mediterer regelmessig.

En kjent meditasjonslærer sammenfatter:

Meditasjon er det motsatte av flukt fra verdenen, men konfronterer deg ærlig med realiteten i hvert øyeblikk. Meditasjon er ingen farlig eller hemmelighetsfull praksis. Meditasjon betyr ikke å synke ned i transe eller å bli til et vesen med magiske krefter. Meditasjon er ikke reservert for hellige, men er verdifull for enhver av oss. I meditasjonen går det ikke om å være ”high”. Og gjennom meditasjon forsvinner heller ikke våre problemer, men vi ser deres årsaker mer nøyaktig. Fremfor alt er ikke meditasjon egoistisk. I motsetning, jo dypere vi forstår oss selv og omverdenen vår, desto mindre selvsentrert agerer vi.

Tatt (og forkortet) fra Mathathere Henepola Gunaratana: ”Oppmerksomhetens praksis”. En innføring i Vipassana-meditasjon, side. 27ff., Weneer Kristkeitz Verlag, Heidelberg, 1996

Det er fantastisk å iaktta at stadig flere mennesker kommer i berøring med en meditasjons-praksis og trener sinnet sitt. Denne boken er ingen meditasjonslærebok der praksisen til en medi-tasjonsskole systematisk blir fremstilt. Målet er større grad å presentere hjelpsomme øvelser på de fire livsområdene kropp, sinn, aktiviteter og omverdenen som tilbyr hver for seg allerede en direkte nytte og en erfaring med slowing down. Dette er allerede på mange måter begynnelsen på en meditativ praksis.

Beslutningen om en meditativ vei eller et meditativt liv er imidlertid mer vidtrekkende og kommer som regel dypt fra hjertet. Den fører som oftest over valget av en lærer eller beslutningen av en av de mange meditasjonsretningene som zazen, vipassana, yoga eller oppmerksomhetspraksis til en etisk forpliktelse og kontinuerlig øvelse av utvalgte meditasjonsmetoder.

I følge spørreundersøkelser i Vesten blir Dalai Lama fornemmet som det levende menneske som i dag er klokest. Hans synlige frie, kjærlige og klare sinn fasinerer og inspirerer millioner. I hans bøker gjør Dalai  Lama det klart at hans sinnstilstand ikke fallt ned fra himmelen, men er et resultat av daglig meditativ trening. Den som leser hans bøker, finner stadig vekk oppfordringen i å underkaste seg en systematisk trening av sinnet.

Fremdeles er heltene av vår tid raskt underveis. Om det er formel-en-stjerner eller rådgivere eller investorer, alle driver de livet vårt til nye og større prestasjoner. Fellesnevneren ligger i fasinasjonen av et høyt tempo og personlig suksess. Dette idealet kan snart endre seg, når kostnadene for akselerasjonen blir (enda) klarere.

Kanskje blir det da rolige og varsomme mennesker som blir til nye idealbilder. Mennesker som Mahatma Gandhi eller kinohelten Forrest Gump. Mennesker som den legendære og ekstremt langsomme kapteinen Franklin, som Sten Nadolny gjorde udødelig i sin roman ”Oppdagelsen av langsomhet”. Slike mennesker er ledestjerner for en slowing down som berører vår dybde.

Neste uke fra og med mandag 5. september til og med 9.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (14)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

Vår tenkning

Våre følelser

Vår kunnskap

Våre verdier

Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår raske sjel

Vi mennesker er også åndelige vesener. Vårt sinn omfatter og trenger igjennom alt som skjer i og omkring oss. Det skaper vår verden. Kjenner vi det godt nok? Hvis vi ikke kjenner sinnet vår godt nok, er vi mottagelig for alle slags speed-up-impulser. Det finnes få mennesker som mestrer sitt sinn og har forstått det i dybden. Resultatet av en slik oppdagelses- og øvelsesprosess med suksess er ro og sindighet som ikke noe kan rokke ved og glede, som ikke mer er avhengig av ytre faktorer. En slowing down i dybden av vår eksistens.

Vårt sinn er summen av våre sanse-fornemmelser, våre følelser, våre sanseformasjoner (som oppmerksomhet, misunnelse eller ergrelse) og vår bevissthet. Vårt sinn omfatter fantasier, fordommer, begrep, idéer, teorier, drømmer, planer, tanker, impulser, errindringer og erfaringer. Det står i tett vekselvirkning med kroppen vår.  Analytisk tenkning er en av mange tilstander som vårt sinn kan innta.

Den generelle akselerasjonen og anspentheten i vår tid er et uttrykk for at sinnstilstander som grådighet, utålmodighet og uro manifesterer seg i vår individuelle og kollektive bevissthet. Vårt sinn ligner en hage som ikke er stelt. Slowing down vil hjelpe oss med å tynne ut tykningen, forstå hagen vår bedre, og så positive frø i den.

Slowing down vil si å bli bevisst på de negative frøene i sinnet vårt. La oss for eksempel ta grådigheten vår eller krav. Lar vi våre krav etter sanseinntrykk, etter makt, sex og anerkjennelse fritt få utløp, ender vi opp i en runddans. Det grådige eller sultne sinnet er aldri tilfreds. Det vil alltid mer. Flere fargerike bilder, raskere biler, flottere menn og kvinner, eksotiske reiser, mer spenning eller mer penger.  Det et denne grådigheten som driver de uhelbredelige prosessene på planeten vår. Det være seg i politikken eller i økonomien. Og stadig ligger bak det hele ”det er ikke nok”.

Den kontinuerlige utilfredsheten med det som er, lar oss ikke komme til ro. Dette destruktive mønsteret gjelder det å oppdage i vårt eget liv. Hvis vi temmer vår grådighet og våre krav har vi lagt en viktig grunnstein for slowing down.

Vårt sinn kan latent være urolig. Vi kan ikke slappe av. Treffer et opprørt, overstimulert eller urolig sinn beslutninger eller feller dommer, da er dette ofte kilden til stress og forvirring i fremtiden. Handling eller lynaksjoner kan lede oss, men også hele land på villspor.

Det overstimulerte, anspente eller forvirrede sinnet blir lett til kasteball for sine følelser. I denne tilstanden mister vi litt etter litt kontakten med omverdenen vår. Vi kretser om oss selv og kan ikke ta opp ny informasjon mer. Det eksisterer ikke mer noen produktiv tenkning eller problemløsning. På engelsk heter det treffende; ”I am lost.” Kunne vi ha stoppet sinnet vårt, ville vi finne oss selv igjen i nåværende øyeblikk.

Vårt sinn kan akselerere så mye at det blir ”overanstrengt”. I denne tilstanden er vi ikke mer herre over oss selv, men en hjelpesløs tilskuer som må iaktta hvordan tanker, mareritt og følelser manifesterer seg i vår bevissthet, og kroppen vår kaster seg frem og tilbake. Det være seg i affekt eller i depresjonens søvnløse netter. Den som en gang har opplevd dette kjenner hjelpeløsheten og smerten som kan vokse ut av et sinn, som ikke er til å stoppe mer. Slowing down kan her redde livet.

Hvis sinnet vårt akselerer i hverdagen, blir det overforet eller overbelastet og da sløves det. Vi iler forbi tilsynelatende små ting. Jo grellere bilder og jo høyere samtaler, desto mindre legger vi merke til nyanser og mellomtoner. Men akkurat disse utgjør vår livlighet.

Vi bør stadig vekk være bevisst på hvilke enorme energier som i dag blir brukt til å influere på sinnet vårt. Kun i USA brukes 90 milliarder US-dollar for reklameaktiviteter i klassiske medier.

Den systematiske koloniseringen av vårt sinn er målet og eksistensgrunnlaget for hele bransjer. Rådigheten over offentlig og individuell oppmerk-somhet er i vårt samfunnssystem blitt til grunnlaget for makt, berømmelse og rikdom.

I mellomtiden insierer selv US-presidenten viktige offentlige opptredener ved hjelp av Hollywood-manusforfattere.  Blant våre radionyhet-er blir det hendig lagt inn komponerte ”jingles” og ”bli-avhengige-melodier”. Vi har i medier og økonomi mer og mer å gjøre med sinnets håndverkere, med psykologisk erfarende eksperter, som tilbyr oss målrettede bilder, idéer og meninger som er tjenelig for deres oppdragsgivere.

Hvis vi begynner, å utforske sinnet vårt dypere, fornemmer vi tydeligere vår grådighet, vår uro og vår avstumpethet og vi får en følelse for den positive kvaliteten av vårt opprinnelige sinn. I kilden av våre tanker og sansefornemmelser hersker ro og fred.

På sinnets nivå kan slowing down hjelpe oss med å:

• Berolige våre tanker og utvikle indre klarhet og ro.
• Forstå konsekvensene av et urolig sinn på kroppen og omverdenen vår.
• Styrke vår konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Gjennomskue og spørre etter våre strategier for distrahering, atspredelser og dagdrømmeri.
• Oppleve mekanismene av grådighet og unngåelsen som pådriver av våre aktiviteter.

Fem nøkler til vårt sinn

Oppmerksomhet. Bare hvis vi fullstendig er til stede kan vi se hvilke sinnstilstander, følelser eller tanker som manifesterer seg i oss. Med et samlet, konsentrert sinn kan vi fullstendig trenge igjennom en situasjon. Vi ser oss selv som i et klart speil. Å være tilstede i øyeblikket vil si å møte og akseptere våre skyggesider, at vi også bærer i oss voldelige, misunnelige og skremmende sider. Vi er ikke bare gode. Men hvis vi ikke flykter fra vårt speilbilde kan vi vinner tilbake det nåværende øyeblikk som vårt hjem, istedenfor å flykte i fremtiden eller fortiden.

Forandring. Iakttar vi permanent og nøyaktig vårt sinn ser vi klart forandringen i våre følelser og tanker. Tanker stiger opp som såpebobler og synker igjen. Vi kan ikke holde dem fast. Ingen følelse er varig.  Behagelige og ubehagelige tilstander forgår. Aksepterer vi forandringen av sinnet, blir vi riktignok ikke kvitt vår negative sinnstilstand, men den mister sin makt over oss. Den største lidelsen oppstår når vi tenker at noe dårlig aldri vil opphøre. Iakttakelsen av vår sinn som forandrer seg, lærer oss at bak hver sky gjemmer solen seg.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Vi kan ikke bestemme begynnelsen eller slutten på en tanke eller følelse. De er ingen sanselyn ut ifra intet. En tanke, som synes å forsvinne fra vår bevissthet er ikke slutt.  Den synker kanskje tilbake i dybden av vår bevissthet og vil vise seg igjen når betingelsene er modne. Vår sinnstilstand er ikke uten konsekvenser. Er vi optimistiske, energiske og medfølende influer-er dette positivt på omverdenen vår, våre barn og relasjoner. Vårt sinn er ikke individuelt isolert. Vårt sinn finner sted igjen i marerittet til våre barn. Vi profiterer fra kjærligheten og livskraften til våre bestefedre og føler lengslene til våre foreldre i oss. Vi er del av et kollektiv sinn der erfaringene fra mange generasjoner er samlet.

Utvikling. Med tiltagende ro, de riktige rammebetingelsene og oppmerksom trening kan sinnet vårt utvikle mange positive egenskaper som beriker livet vårt.  Modnes sinnet i retning av forståelse, medfølelse og visdom, avtar kontinuerlig våre indre og ytre konflikter. Den som en gang har møtt mennesker hvis sinnstilstand er langt fremskredet, den er ofte dypt berørt av den kjærlige godhet, klarhet og tilstedeværelse til disse menneskene, men også av deres naturlighet og deres dype innsikt. Å se dette høye potensialet av sinnet virkeliggjort hos andre er meget inspirerende. Potensialet i vårt sinn vises langt utover treningen og perfeksjoneringen av vår analytiske tankegang. Det viser inn i det spirituelle og mot et liv i mental frihet der vi får undersøkt vårt sinn i dybden.

Rytme. Også sinnet vårt følger rytmer. Den kjenner faser med ekspansjon og tider for tilbaketrekning. Det forlanger stimulasjon og still-het. Disse rytmene kan vi iaktta i løpet av en dag, et år eller et liv. Etter to timers intensiv utveksling kan vårt sinn være mettet, og det kan forlange stillhet. Med alderen finner sinnet andre temaer enn i ungdommen. Stadig vekk går det om balanse mellom det ekstreme og å finne en middelvei der det kan finne sted en harmonisk utvikling.

De fem nøklene kan hjelpe oss til å forstå vårt sinn. Men hvor kommer motivasjonen for denne oppdagelsesreisen? Ofte ut ifra en personlig krise – det være seg yrkesmessig, privat eller helsemessig – eller ut ifra et dypt ubehag i øyeblikket vedrørende eget liv. Krisen er som et stort stoppskilt. Der vi må stoppe opp. Den gjør oss nysgjerrige på alternativer. Den åpner oss i det indre.

Stadig flere mennesker interesserer seg for hvordan sinnet virkelig ”fungerer”, og leter tilsvarende etter lærere. Noen av disse hever skoleringen og videreutviklingen av ditt sinn til ditt høyeste livsmål. Du søker deg en øvelsespraksis, som hjelper deg til å komme til ro, og som systematisk utforsker sinnet ditt.

Når vi snakker om den systematiske temmingen og utforskingen av sinnet beveger vi oss i meditasjonsfeltet. Stadig flere mennesker forbinder meditasjon med noe positivt. Også på våre breddegrader ser vi stadig vekk i mindre grad det fremmede, hemmelighetsfulle eller til og med farlige. For mange mennesker er meditasjon helt enkelt åndelig hygiene for hverdagen. Vi føler det som normalt å vaske kroppen vår og pusse tennene våre. Meditasjon har for lengst forlatt det esoteriske området. I mellomtiden sier ti millioner amerikanere at de mediterer regelmessig.

En kjent meditasjonslærer sammenfatter:

Meditasjon er det motsatte av flukt fra verdenen, men konfronterer deg ærlig med realiteten i hvert øyeblikk. Meditasjon er ingen farlig eller hemmelighetsfull praksis. Meditasjon betyr ikke å synke ned i transe eller å bli til et vesen med magiske krefter. Meditasjon er ikke reservert for hellige, men er verdifull for enhver av oss. I meditasjonen går det ikke om å være ”high”. Og gjennom meditasjon forsvinner heller ikke våre problemer, men vi ser deres årsaker mer nøyaktig. Fremfor alt er ikke meditasjon egoistisk. I motsetning, jo dypere vi forstår oss selv og omverdenen vår, desto mindre selvsentrert agerer vi.

Tatt (og forkortet) fra Mathathere Henepola Gunaratana: ”Oppmerksomhetens praksis”. En innføring i Vipassana-meditasjon, side. 27ff., Weneer Kristkeitz Verlag, Heidelberg, 1996

Det er fantastisk å iaktta at stadig flere mennesker kommer i berøring med en meditasjons-praksis og trener sinnet sitt. Denne boken er ingen meditasjonslærebok der praksisen til en medi-tasjonsskole systematisk blir fremstilt. Målet er større grad å presentere hjelpsomme øvelser på de fire livsområdene kropp, sinn, aktiviteter og omverdenen som tilbyr hver for seg allerede en direkte nytte og en erfaring med slowing down. Dette er allerede på mange måter begynnelsen på en meditativ praksis.

Beslutningen om en meditativ vei eller et meditativt liv er imidlertid mer vidtrekkende og kommer som regel dypt fra hjertet. Den fører som oftest over valget av en lærer eller beslutningen av en av de mange meditasjonsretningene som zazen, vipassana, yoga eller oppmerksomhetspraksis til en etisk forpliktelse og kontinuerlig øvelse av utvalgte meditasjonsmetoder.

I følge spørreundersøkelser i Vesten blir Dalai Lama fornemmet som det levende menneske som i dag er klokest. Hans synlige frie, kjærlige og klare sinn fasinerer og inspirerer millioner. I hans bøker gjør Dalai  Lama det klart at hans sinnstilstand ikke fallt ned fra himmelen, men er et resultat av daglig meditativ trening. Den som leser hans bøker, finner stadig vekk oppfordringen i å underkaste seg en systematisk trening av sinnet.

Fremdeles er heltene av vår tid raskt underveis. Om det er formel-en-stjerner eller rådgivere eller investorer, alle driver de livet vårt til nye og større prestasjoner. Fellesnevneren ligger i fasinasjonen av et høyt tempo og personlig suksess. Dette idealet kan snart endre seg, når kostnadene for akselerasjonen blir (enda) klarere.

Kanskje blir det da rolige og varsomme mennesker som blir til nye idealbilder. Mennesker som Mahatma Gandhi eller kinohelten Forrest Gump. Mennesker som den legendære og ekstremt langsomme kapteinen Franklin, som Sten Nadolny gjorde udødelig i sin roman ”Oppdagelsen av langsomhet”. Slike mennesker er ledestjerner for en slowing down som berører vår dybde.

Neste uke fra og med mandag 5. september til og med 9.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (14)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your mind

Vår tenkning

Våre følelser

Vår kunnskap

Våre verdier

Vår åndelige næring

Slow down your mind

Vår raske sjel

Vi mennesker er også åndelige vesener. Vårt sinn omfatter og trenger igjennom alt som skjer i og omkring oss. Det skaper vår verden. Kjenner vi det godt nok? Hvis vi ikke kjenner sinnet vår godt nok, er vi mottagelig for alle slags speed-up-impulser. Det finnes få mennesker som mestrer sitt sinn og har forstått det i dybden. Resultatet av en slik oppdagelses- og øvelsesprosess med suksess er ro og sindighet som ikke noe kan rokke ved og glede, som ikke mer er avhengig av ytre faktorer. En slowing down i dybden av vår eksistens.

Vårt sinn er summen av våre sanse-fornemmelser, våre følelser, våre sanseformasjoner (som oppmerksomhet, misunnelse eller ergrelse) og vår bevissthet. Vårt sinn omfatter fantasier, fordommer, begrep, idéer, teorier, drømmer, planer, tanker, impulser, errindringer og erfaringer. Det står i tett vekselvirkning med kroppen vår.  Analytisk tenkning er en av mange tilstander som vårt sinn kan innta.

Den generelle akselerasjonen og anspentheten i vår tid er et uttrykk for at sinnstilstander som grådighet, utålmodighet og uro manifesterer seg i vår individuelle og kollektive bevissthet. Vårt sinn ligner en hage som ikke er stelt. Slowing down vil hjelpe oss med å tynne ut tykningen, forstå hagen vår bedre, og så positive frø i den.

Slowing down vil si å bli bevisst på de negative frøene i sinnet vårt. La oss for eksempel ta grådigheten vår eller krav. Lar vi våre krav etter sanseinntrykk, etter makt, sex og anerkjennelse fritt få utløp, ender vi opp i en runddans. Det grådige eller sultne sinnet er aldri tilfreds. Det vil alltid mer. Flere fargerike bilder, raskere biler, flottere menn og kvinner, eksotiske reiser, mer spenning eller mer penger.  Det et denne grådigheten som driver de uhelbredelige prosessene på planeten vår. Det være seg i politikken eller i økonomien. Og stadig ligger bak det hele ”det er ikke nok”.

Den kontinuerlige utilfredsheten med det som er, lar oss ikke komme til ro. Dette destruktive mønsteret gjelder det å oppdage i vårt eget liv. Hvis vi temmer vår grådighet og våre krav har vi lagt en viktig grunnstein for slowing down.

Vårt sinn kan latent være urolig. Vi kan ikke slappe av. Treffer et opprørt, overstimulert eller urolig sinn beslutninger eller feller dommer, da er dette ofte kilden til stress og forvirring i fremtiden. Handling eller lynaksjoner kan lede oss, men også hele land på villspor.

Det overstimulerte, anspente eller forvirrede sinnet blir lett til kasteball for sine følelser. I denne tilstanden mister vi litt etter litt kontakten med omverdenen vår. Vi kretser om oss selv og kan ikke ta opp ny informasjon mer. Det eksisterer ikke mer noen produktiv tenkning eller problemløsning. På engelsk heter det treffende; ”I am lost.” Kunne vi ha stoppet sinnet vårt, ville vi finne oss selv igjen i nåværende øyeblikk.

Vårt sinn kan akselerere så mye at det blir ”overanstrengt”. I denne tilstanden er vi ikke mer herre over oss selv, men en hjelpesløs tilskuer som må iaktta hvordan tanker, mareritt og følelser manifesterer seg i vår bevissthet, og kroppen vår kaster seg frem og tilbake. Det være seg i affekt eller i depresjonens søvnløse netter. Den som en gang har opplevd dette kjenner hjelpeløsheten og smerten som kan vokse ut av et sinn, som ikke er til å stoppe mer. Slowing down kan her redde livet.

Hvis sinnet vårt akselerer i hverdagen, blir det overforet eller overbelastet og da sløves det. Vi iler forbi tilsynelatende små ting. Jo grellere bilder og jo høyere samtaler, desto mindre legger vi merke til nyanser og mellomtoner. Men akkurat disse utgjør vår livlighet.

Vi bør stadig vekk være bevisst på hvilke enorme energier som i dag blir brukt til å influere på sinnet vårt. Kun i USA brukes 90 milliarder US-dollar for reklameaktiviteter i klassiske medier.

Den systematiske koloniseringen av vårt sinn er målet og eksistensgrunnlaget for hele bransjer. Rådigheten over offentlig og individuell oppmerk-somhet er i vårt samfunnssystem blitt til grunnlaget for makt, berømmelse og rikdom.

I mellomtiden insierer selv US-presidenten viktige offentlige opptredener ved hjelp av Hollywood-manusforfattere.  Blant våre radionyhet-er blir det hendig lagt inn komponerte ”jingles” og ”bli-avhengige-melodier”. Vi har i medier og økonomi mer og mer å gjøre med sinnets håndverkere, med psykologisk erfarende eksperter, som tilbyr oss målrettede bilder, idéer og meninger som er tjenelig for deres oppdragsgivere.

Hvis vi begynner, å utforske sinnet vårt dypere, fornemmer vi tydeligere vår grådighet, vår uro og vår avstumpethet og vi får en følelse for den positive kvaliteten av vårt opprinnelige sinn. I kilden av våre tanker og sansefornemmelser hersker ro og fred.

På sinnets nivå kan slowing down hjelpe oss med å:

• Berolige våre tanker og utvikle indre klarhet og ro.
• Forstå konsekvensene av et urolig sinn på kroppen og omverdenen vår.
• Styrke vår konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Gjennomskue og spørre etter våre strategier for distrahering, atspredelser og dagdrømmeri.
• Oppleve mekanismene av grådighet og unngåelsen som pådriver av våre aktiviteter.

Fem nøkler til vårt sinn

Oppmerksomhet. Bare hvis vi fullstendig er til stede kan vi se hvilke sinnstilstander, følelser eller tanker som manifesterer seg i oss. Med et samlet, konsentrert sinn kan vi fullstendig trenge igjennom en situasjon. Vi ser oss selv som i et klart speil. Å være tilstede i øyeblikket vil si å møte og akseptere våre skyggesider, at vi også bærer i oss voldelige, misunnelige og skremmende sider. Vi er ikke bare gode. Men hvis vi ikke flykter fra vårt speilbilde kan vi vinner tilbake det nåværende øyeblikk som vårt hjem, istedenfor å flykte i fremtiden eller fortiden.

Forandring. Iakttar vi permanent og nøyaktig vårt sinn ser vi klart forandringen i våre følelser og tanker. Tanker stiger opp som såpebobler og synker igjen. Vi kan ikke holde dem fast. Ingen følelse er varig.  Behagelige og ubehagelige tilstander forgår. Aksepterer vi forandringen av sinnet, blir vi riktignok ikke kvitt vår negative sinnstilstand, men den mister sin makt over oss. Den største lidelsen oppstår når vi tenker at noe dårlig aldri vil opphøre. Iakttakelsen av vår sinn som forandrer seg, lærer oss at bak hver sky gjemmer solen seg.

Ingen begynnelse/ingen slutt. Vi kan ikke bestemme begynnelsen eller slutten på en tanke eller følelse. De er ingen sanselyn ut ifra intet. En tanke, som synes å forsvinne fra vår bevissthet er ikke slutt.  Den synker kanskje tilbake i dybden av vår bevissthet og vil vise seg igjen når betingelsene er modne. Vår sinnstilstand er ikke uten konsekvenser. Er vi optimistiske, energiske og medfølende influer-er dette positivt på omverdenen vår, våre barn og relasjoner. Vårt sinn er ikke individuelt isolert. Vårt sinn finner sted igjen i marerittet til våre barn. Vi profiterer fra kjærligheten og livskraften til våre bestefedre og føler lengslene til våre foreldre i oss. Vi er del av et kollektiv sinn der erfaringene fra mange generasjoner er samlet.

Utvikling. Med tiltagende ro, de riktige rammebetingelsene og oppmerksom trening kan sinnet vårt utvikle mange positive egenskaper som beriker livet vårt.  Modnes sinnet i retning av forståelse, medfølelse og visdom, avtar kontinuerlig våre indre og ytre konflikter. Den som en gang har møtt mennesker hvis sinnstilstand er langt fremskredet, den er ofte dypt berørt av den kjærlige godhet, klarhet og tilstedeværelse til disse menneskene, men også av deres naturlighet og deres dype innsikt. Å se dette høye potensialet av sinnet virkeliggjort hos andre er meget inspirerende. Potensialet i vårt sinn vises langt utover treningen og perfeksjoneringen av vår analytiske tankegang. Det viser inn i det spirituelle og mot et liv i mental frihet der vi får undersøkt vårt sinn i dybden.

Rytme. Også sinnet vårt følger rytmer. Den kjenner faser med ekspansjon og tider for tilbaketrekning. Det forlanger stimulasjon og still-het. Disse rytmene kan vi iaktta i løpet av en dag, et år eller et liv. Etter to timers intensiv utveksling kan vårt sinn være mettet, og det kan forlange stillhet. Med alderen finner sinnet andre temaer enn i ungdommen. Stadig vekk går det om balanse mellom det ekstreme og å finne en middelvei der det kan finne sted en harmonisk utvikling.

De fem nøklene kan hjelpe oss til å forstå vårt sinn. Men hvor kommer motivasjonen for denne oppdagelsesreisen? Ofte ut ifra en personlig krise – det være seg yrkesmessig, privat eller helsemessig – eller ut ifra et dypt ubehag i øyeblikket vedrørende eget liv. Krisen er som et stort stoppskilt. Der vi må stoppe opp. Den gjør oss nysgjerrige på alternativer. Den åpner oss i det indre.

Stadig flere mennesker interesserer seg for hvordan sinnet virkelig ”fungerer”, og leter tilsvarende etter lærere. Noen av disse hever skoleringen og videreutviklingen av ditt sinn til ditt høyeste livsmål. Du søker deg en øvelsespraksis, som hjelper deg til å komme til ro, og som systematisk utforsker sinnet ditt.

Når vi snakker om den systematiske temmingen og utforskingen av sinnet beveger vi oss i meditasjonsfeltet. Stadig flere mennesker forbinder meditasjon med noe positivt. Også på våre breddegrader ser vi stadig vekk i mindre grad det fremmede, hemmelighetsfulle eller til og med farlige. For mange mennesker er meditasjon helt enkelt åndelig hygiene for hverdagen. Vi føler det som normalt å vaske kroppen vår og pusse tennene våre. Meditasjon har for lengst forlatt det esoteriske området. I mellomtiden sier ti millioner amerikanere at de mediterer regelmessig.

En kjent meditasjonslærer sammenfatter:

Meditasjon er det motsatte av flukt fra verdenen, men konfronterer deg ærlig med realiteten i hvert øyeblikk. Meditasjon er ingen farlig eller hemmelighetsfull praksis. Meditasjon betyr ikke å synke ned i transe eller å bli til et vesen med magiske krefter. Meditasjon er ikke reservert for hellige, men er verdifull for enhver av oss. I meditasjonen går det ikke om å være ”high”. Og gjennom meditasjon forsvinner heller ikke våre problemer, men vi ser deres årsaker mer nøyaktig. Fremfor alt er ikke meditasjon egoistisk. I motsetning, jo dypere vi forstår oss selv og omverdenen vår, desto mindre selvsentrert agerer vi.

Tatt (og forkortet) fra Mathathere Henepola Gunaratana: ”Oppmerksomhetens praksis”. En innføring i Vipassana-meditasjon, side. 27ff., Weneer Kristkeitz Verlag, Heidelberg, 1996

Det er fantastisk å iaktta at stadig flere mennesker kommer i berøring med en meditasjons-praksis og trener sinnet sitt. Denne boken er ingen meditasjonslærebok der praksisen til en medi-tasjonsskole systematisk blir fremstilt. Målet er større grad å presentere hjelpsomme øvelser på de fire livsområdene kropp, sinn, aktiviteter og omverdenen som tilbyr hver for seg allerede en direkte nytte og en erfaring med slowing down. Dette er allerede på mange måter begynnelsen på en meditativ praksis.

Beslutningen om en meditativ vei eller et meditativt liv er imidlertid mer vidtrekkende og kommer som regel dypt fra hjertet. Den fører som oftest over valget av en lærer eller beslutningen av en av de mange meditasjonsretningene som zazen, vipassana, yoga eller oppmerksomhetspraksis til en etisk forpliktelse og kontinuerlig øvelse av utvalgte meditasjonsmetoder.

I følge spørreundersøkelser i Vesten blir Dalai Lama fornemmet som det levende menneske som i dag er klokest. Hans synlige frie, kjærlige og klare sinn fasinerer og inspirerer millioner. I hans bøker gjør Dalai  Lama det klart at hans sinnstilstand ikke fallt ned fra himmelen, men er et resultat av daglig meditativ trening. Den som leser hans bøker, finner stadig vekk oppfordringen i å underkaste seg en systematisk trening av sinnet.

Fremdeles er heltene av vår tid raskt underveis. Om det er formel-en-stjerner eller rådgivere eller investorer, alle driver de livet vårt til nye og større prestasjoner. Fellesnevneren ligger i fasinasjonen av et høyt tempo og personlig suksess. Dette idealet kan snart endre seg, når kostnadene for akselerasjonen blir (enda) klarere.

Kanskje blir det da rolige og varsomme mennesker som blir til nye idealbilder. Mennesker som Mahatma Gandhi eller kinohelten Forrest Gump. Mennesker som den legendære og ekstremt langsomme kapteinen Franklin, som Sten Nadolny gjorde udødelig i sin roman ”Oppdagelsen av langsomhet”. Slike mennesker er ledestjerner for en slowing down som berører vår dybde.

Neste uke fra og med mandag 5. september til og med 9.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (13)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår Søvn

”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de løper også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stress symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspennthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Men sovetabletter, alkohol eller annen ”påfyll” er alvorlige farer for vår naturlige regenerasjons- og avspenningsevne. De er tenkt for nødstilfeller, ikke for hverdagen.

Vi kan endre kvaliteten på søvnen vår gjennom oppbygningen av positive vaner. En stor hjelp er her regelmessig middagssøvn, som for tiden opplever en renesanse. Lenge ble den smilt av, men i mellomtiden viser vitenskaplige studier hvor positivt virkningen av en kort lur etter middagen er på personlig velbehag og prestasjonsevne. Det er helt enkelt unaturlig å arbeide videre i løpet av en anstrengende fordøyelsesfase. Blodet er i magen og mangler i hjernen. Stadig flere arbeidsgivere ser dette på samme måte. Kanskje lykkes du med å finne et rolig sted på arbeidsplassen din, der du regelmessig kan dykke ned i femten minutter.

Det som vi i tillegg trenger er overgangsritualer, som leder oss fra daglige aktiviteter til ikke-aktiviteter om natten, og som muliggjør en behagelig neddyking til søvnen. Hvis vi før vi legger oss til å sove legger inn en indre og ytre pause, kan kroppen vår innstille seg på søvnen. I Plumvillage kjenner vi kveldsritualet ”edel taushet”. Senest klokken 21.30 – ofte tidligere – blir det ikke snakket noe mer.  Ut ifra denne tausheten faller det lettere å synke ned i en dyp søvn. Det var sikkert en av grunnene til  hvorfor jeg i Plumvillage i snitt trengte en til to timer mindre søvn enn i Hamburg, Berlin eller Genf.

Hvilke ritualer som er passende for deg, er meget individuelt. Kanskje tenner du om vinteren et stearinlys på nattbordet eller setter deg om sommeren med en kopp te eller et glass varmt vann på balkongen eller i haven. Venner av meg har gjort det til en vane i felleskap å betrakte solnedgangen. Eller dere leser gjensidig inspirerende (men ikke opprivende) tekster for hverandre. Innsovings-ritualer er ikke bare verdifulle for barn.

Det er viktig, at vi vinner indre avstand til aktiviteter i hverdagen som ikke er avsluttet. Disse tingene er aldri ferdige og derfor vil også et eller annet bli liggende, som vi må beskjeftige oss med videre. En viktig beslutning må treffes, et brev må bli brakt til posten. Vi kan anstrenge oss å gjøre så mye som mulig, men vi må også finne veier til bevisst å avslutte dagen vår og ikke starte noe nytt.

For dette kan vi stille opp regler. Kanskje blir vi enige med vår livspartner om ikke å ta opp vanskelige temaer sent om kvelden. Kanskje lager du et lite ritual som gjør det mulig med en ny start med dine kjære før du sovner inn. En liten omfavnelse eller en hilsning kan allerede være nok til å overvinne forbitrelse og til å sette en første sluttstrek og gå med rolig hjerte til sengs.

Søvnen gjelder som liten bror av døden. Det krever tillit å sovne inn og oppgi kontrollen over kropp og sjel. I vuggevisen heter det: ”I morgen tidlig når gud vil, blir du igjen vekket.” Vi kan ikke være sikre.

Munker og nonner kjenner øvelsen med hver kveld å ta avskjed med livet, og betrakte hver oppvåking som en nåde. Vi hilser dagen som noe spesielt, som en gave. Denne gir de 24 timene i døgnet en spesiell kostbarhet.

Du kan bli meget kreativ når du kan innstille deg på natten. Spesielt egnet er forskjellige meditasjons-former eller effektive avspenningsøvelser som autogen trening. Ved å øve regelmessig har disse potensialet til å få oss bevisst til å stoppe opp å innstille oss på natten. Noen av mine venner arbeider som konsulenter og investorer regelmessig til klokken 23 og lengre. For dem er et slikt avspenningsprogram om kvelden essensielt for langsiktig ikke å bli utbrent. Istedenfor å sette på fjernsynet på hotellet eller hjemme etter en lang dag for ”å slappe av”, kan femten minutter bevisst pusting i hotellsengen sette den nødvendige sluttstreken for en full dag. Fjernsynsbilder som vi absorberer direkte før vi sovner inn, finner derimot plass i drømmene våre som bakgrunnsflimring.

Spesielt barn kan være læremestre med hensyn til søvn. Hvorfor? Fordi de i motsetning til oss har et naturlig forhold til søvn. Hvis barn får nok søvn, er de som regel også harmoniske, fredelige og gleder seg. Kan ikke et barn sove, da mangler det noe essensielt. Søvnløsheten til et barn er stadig vekk også et slowing-down-signal for foreldrene. Hvis vi får det med oss. Vår generelle kulturelle trening består i mellomtiden i å gå systematisk igjennom tretthetssignaler, for å nå mål som vi eller andre har satt for oss. Barn har ennå ikke lært å kompensere for trettheten sin. Når de blir trette kan dette som oftest ikke bli oversett. Vi derimot har vanskelig-heter med å trå i direkte kontakt med trettheten i kroppene våre. Ikke sjeldent må kroppen sende oss sykdommer for å få oss til å huske på søvnbehovet vårt.

På et dypere nivå er søvnløsheten vår alltid også et uttrykk for uløste konflikter. ”En god samvittighet er en rolig sovepute”, sies det på folkemunne. Den som er i tråd med seg selv og andre er ofte velsignet med sunn søvn. Hver dag å gjøre noe godt er ikke bare en personlig glede for oss og andre, men samtidig veien til sunn søvn.

Stoppesteder

! … etter å ha våknet om morgenen

! … mens du fordøyer etter middagen

! … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

1. Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthetssinn. Fornemm, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.

2. Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt. En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.

3.  Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs. Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

Neste uke fra og med mandag 29. til og med 2.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (13)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår Søvn

”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de løper også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stress symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspennthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Men sovetabletter, alkohol eller annen ”påfyll” er alvorlige farer for vår naturlige regenerasjons- og avspenningsevne. De er tenkt for nødstilfeller, ikke for hverdagen.

Vi kan endre kvaliteten på søvnen vår gjennom oppbygningen av positive vaner. En stor hjelp er her regelmessig middagssøvn, som for tiden opplever en renesanse. Lenge ble den smilt av, men i mellomtiden viser vitenskaplige studier hvor positivt virkningen av en kort lur etter middagen er på personlig velbehag og prestasjonsevne. Det er helt enkelt unaturlig å arbeide videre i løpet av en anstrengende fordøyelsesfase. Blodet er i magen og mangler i hjernen. Stadig flere arbeidsgivere ser dette på samme måte. Kanskje lykkes du med å finne et rolig sted på arbeidsplassen din, der du regelmessig kan dykke ned i femten minutter.

Det som vi i tillegg trenger er overgangsritualer, som leder oss fra daglige aktiviteter til ikke-aktiviteter om natten, og som muliggjør en behagelig neddyking til søvnen. Hvis vi før vi legger oss til å sove legger inn en indre og ytre pause, kan kroppen vår innstille seg på søvnen. I Plumvillage kjenner vi kveldsritualet ”edel taushet”. Senest klokken 21.30 – ofte tidligere – blir det ikke snakket noe mer.  Ut ifra denne tausheten faller det lettere å synke ned i en dyp søvn. Det var sikkert en av grunnene til  hvorfor jeg i Plumvillage i snitt trengte en til to timer mindre søvn enn i Hamburg, Berlin eller Genf.

Hvilke ritualer som er passende for deg, er meget individuelt. Kanskje tenner du om vinteren et stearinlys på nattbordet eller setter deg om sommeren med en kopp te eller et glass varmt vann på balkongen eller i haven. Venner av meg har gjort det til en vane i felleskap å betrakte solnedgangen. Eller dere leser gjensidig inspirerende (men ikke opprivende) tekster for hverandre. Innsovings-ritualer er ikke bare verdifulle for barn.

Det er viktig, at vi vinner indre avstand til aktiviteter i hverdagen som ikke er avsluttet. Disse tingene er aldri ferdige og derfor vil også et eller annet bli liggende, som vi må beskjeftige oss med videre. En viktig beslutning må treffes, et brev må bli brakt til posten. Vi kan anstrenge oss å gjøre så mye som mulig, men vi må også finne veier til bevisst å avslutte dagen vår og ikke starte noe nytt.

For dette kan vi stille opp regler. Kanskje blir vi enige med vår livspartner om ikke å ta opp vanskelige temaer sent om kvelden. Kanskje lager du et lite ritual som gjør det mulig med en ny start med dine kjære før du sovner inn. En liten omfavnelse eller en hilsning kan allerede være nok til å overvinne forbitrelse og til å sette en første sluttstrek og gå med rolig hjerte til sengs.

Søvnen gjelder som liten bror av døden. Det krever tillit å sovne inn og oppgi kontrollen over kropp og sjel. I vuggevisen heter det: ”I morgen tidlig når gud vil, blir du igjen vekket.” Vi kan ikke være sikre.

Munker og nonner kjenner øvelsen med hver kveld å ta avskjed med livet, og betrakte hver oppvåking som en nåde. Vi hilser dagen som noe spesielt, som en gave. Denne gir de 24 timene i døgnet en spesiell kostbarhet.

Du kan bli meget kreativ når du kan innstille deg på natten. Spesielt egnet er forskjellige meditasjons-former eller effektive avspenningsøvelser som autogen trening. Ved å øve regelmessig har disse potensialet til å få oss bevisst til å stoppe opp å innstille oss på natten. Noen av mine venner arbeider som konsulenter og investorer regelmessig til klokken 23 og lengre. For dem er et slikt avspenningsprogram om kvelden essensielt for langsiktig ikke å bli utbrent. Istedenfor å sette på fjernsynet på hotellet eller hjemme etter en lang dag for ”å slappe av”, kan femten minutter bevisst pusting i hotellsengen sette den nødvendige sluttstreken for en full dag. Fjernsynsbilder som vi absorberer direkte før vi sovner inn, finner derimot plass i drømmene våre som bakgrunnsflimring.

Spesielt barn kan være læremestre med hensyn til søvn. Hvorfor? Fordi de i motsetning til oss har et naturlig forhold til søvn. Hvis barn får nok søvn, er de som regel også harmoniske, fredelige og gleder seg. Kan ikke et barn sove, da mangler det noe essensielt. Søvnløsheten til et barn er stadig vekk også et slowing-down-signal for foreldrene. Hvis vi får det med oss. Vår generelle kulturelle trening består i mellomtiden i å gå systematisk igjennom tretthetssignaler, for å nå mål som vi eller andre har satt for oss. Barn har ennå ikke lært å kompensere for trettheten sin. Når de blir trette kan dette som oftest ikke bli oversett. Vi derimot har vanskelig-heter med å trå i direkte kontakt med trettheten i kroppene våre. Ikke sjeldent må kroppen sende oss sykdommer for å få oss til å huske på søvnbehovet vårt.

På et dypere nivå er søvnløsheten vår alltid også et uttrykk for uløste konflikter. ”En god samvittighet er en rolig sovepute”, sies det på folkemunne. Den som er i tråd med seg selv og andre er ofte velsignet med sunn søvn. Hver dag å gjøre noe godt er ikke bare en personlig glede for oss og andre, men samtidig veien til sunn søvn.

Stoppesteder

! … etter å ha våknet om morgenen

! … mens du fordøyer etter middagen

! … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

1. Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthetssinn. Fornemm, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.

2. Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt. En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.

3.  Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs. Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

Neste uke fra og med mandag 29. til og med 2.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (13)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår Søvn

”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de løper også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stress symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspennthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Men sovetabletter, alkohol eller annen ”påfyll” er alvorlige farer for vår naturlige regenerasjons- og avspenningsevne. De er tenkt for nødstilfeller, ikke for hverdagen.

Vi kan endre kvaliteten på søvnen vår gjennom oppbygningen av positive vaner. En stor hjelp er her regelmessig middagssøvn, som for tiden opplever en renesanse. Lenge ble den smilt av, men i mellomtiden viser vitenskaplige studier hvor positivt virkningen av en kort lur etter middagen er på personlig velbehag og prestasjonsevne. Det er helt enkelt unaturlig å arbeide videre i løpet av en anstrengende fordøyelsesfase. Blodet er i magen og mangler i hjernen. Stadig flere arbeidsgivere ser dette på samme måte. Kanskje lykkes du med å finne et rolig sted på arbeidsplassen din, der du regelmessig kan dykke ned i femten minutter.

Det som vi i tillegg trenger er overgangsritualer, som leder oss fra daglige aktiviteter til ikke-aktiviteter om natten, og som muliggjør en behagelig neddyking til søvnen. Hvis vi før vi legger oss til å sove legger inn en indre og ytre pause, kan kroppen vår innstille seg på søvnen. I Plumvillage kjenner vi kveldsritualet ”edel taushet”. Senest klokken 21.30 – ofte tidligere – blir det ikke snakket noe mer.  Ut ifra denne tausheten faller det lettere å synke ned i en dyp søvn. Det var sikkert en av grunnene til  hvorfor jeg i Plumvillage i snitt trengte en til to timer mindre søvn enn i Hamburg, Berlin eller Genf.

Hvilke ritualer som er passende for deg, er meget individuelt. Kanskje tenner du om vinteren et stearinlys på nattbordet eller setter deg om sommeren med en kopp te eller et glass varmt vann på balkongen eller i haven. Venner av meg har gjort det til en vane i felleskap å betrakte solnedgangen. Eller dere leser gjensidig inspirerende (men ikke opprivende) tekster for hverandre. Innsovings-ritualer er ikke bare verdifulle for barn.

Det er viktig, at vi vinner indre avstand til aktiviteter i hverdagen som ikke er avsluttet. Disse tingene er aldri ferdige og derfor vil også et eller annet bli liggende, som vi må beskjeftige oss med videre. En viktig beslutning må treffes, et brev må bli brakt til posten. Vi kan anstrenge oss å gjøre så mye som mulig, men vi må også finne veier til bevisst å avslutte dagen vår og ikke starte noe nytt.

For dette kan vi stille opp regler. Kanskje blir vi enige med vår livspartner om ikke å ta opp vanskelige temaer sent om kvelden. Kanskje lager du et lite ritual som gjør det mulig med en ny start med dine kjære før du sovner inn. En liten omfavnelse eller en hilsning kan allerede være nok til å overvinne forbitrelse og til å sette en første sluttstrek og gå med rolig hjerte til sengs.

Søvnen gjelder som liten bror av døden. Det krever tillit å sovne inn og oppgi kontrollen over kropp og sjel. I vuggevisen heter det: ”I morgen tidlig når gud vil, blir du igjen vekket.” Vi kan ikke være sikre.

Munker og nonner kjenner øvelsen med hver kveld å ta avskjed med livet, og betrakte hver oppvåking som en nåde. Vi hilser dagen som noe spesielt, som en gave. Denne gir de 24 timene i døgnet en spesiell kostbarhet.

Du kan bli meget kreativ når du kan innstille deg på natten. Spesielt egnet er forskjellige meditasjons-former eller effektive avspenningsøvelser som autogen trening. Ved å øve regelmessig har disse potensialet til å få oss bevisst til å stoppe opp å innstille oss på natten. Noen av mine venner arbeider som konsulenter og investorer regelmessig til klokken 23 og lengre. For dem er et slikt avspenningsprogram om kvelden essensielt for langsiktig ikke å bli utbrent. Istedenfor å sette på fjernsynet på hotellet eller hjemme etter en lang dag for ”å slappe av”, kan femten minutter bevisst pusting i hotellsengen sette den nødvendige sluttstreken for en full dag. Fjernsynsbilder som vi absorberer direkte før vi sovner inn, finner derimot plass i drømmene våre som bakgrunnsflimring.

Spesielt barn kan være læremestre med hensyn til søvn. Hvorfor? Fordi de i motsetning til oss har et naturlig forhold til søvn. Hvis barn får nok søvn, er de som regel også harmoniske, fredelige og gleder seg. Kan ikke et barn sove, da mangler det noe essensielt. Søvnløsheten til et barn er stadig vekk også et slowing-down-signal for foreldrene. Hvis vi får det med oss. Vår generelle kulturelle trening består i mellomtiden i å gå systematisk igjennom tretthetssignaler, for å nå mål som vi eller andre har satt for oss. Barn har ennå ikke lært å kompensere for trettheten sin. Når de blir trette kan dette som oftest ikke bli oversett. Vi derimot har vanskelig-heter med å trå i direkte kontakt med trettheten i kroppene våre. Ikke sjeldent må kroppen sende oss sykdommer for å få oss til å huske på søvnbehovet vårt.

På et dypere nivå er søvnløsheten vår alltid også et uttrykk for uløste konflikter. ”En god samvittighet er en rolig sovepute”, sies det på folkemunne. Den som er i tråd med seg selv og andre er ofte velsignet med sunn søvn. Hver dag å gjøre noe godt er ikke bare en personlig glede for oss og andre, men samtidig veien til sunn søvn.

Stoppesteder

! … etter å ha våknet om morgenen

! … mens du fordøyer etter middagen

! … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

1. Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthetssinn. Fornemm, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.

2. Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt. En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.

3.  Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs. Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

Neste uke fra og med mandag 29. til og med 2.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (13)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår Søvn

”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de løper også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stress symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspennthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Men sovetabletter, alkohol eller annen ”påfyll” er alvorlige farer for vår naturlige regenerasjons- og avspenningsevne. De er tenkt for nødstilfeller, ikke for hverdagen.

Vi kan endre kvaliteten på søvnen vår gjennom oppbygningen av positive vaner. En stor hjelp er her regelmessig middagssøvn, som for tiden opplever en renesanse. Lenge ble den smilt av, men i mellomtiden viser vitenskaplige studier hvor positivt virkningen av en kort lur etter middagen er på personlig velbehag og prestasjonsevne. Det er helt enkelt unaturlig å arbeide videre i løpet av en anstrengende fordøyelsesfase. Blodet er i magen og mangler i hjernen. Stadig flere arbeidsgivere ser dette på samme måte. Kanskje lykkes du med å finne et rolig sted på arbeidsplassen din, der du regelmessig kan dykke ned i femten minutter.

Det som vi i tillegg trenger er overgangsritualer, som leder oss fra daglige aktiviteter til ikke-aktiviteter om natten, og som muliggjør en behagelig neddyking til søvnen. Hvis vi før vi legger oss til å sove legger inn en indre og ytre pause, kan kroppen vår innstille seg på søvnen. I Plumvillage kjenner vi kveldsritualet ”edel taushet”. Senest klokken 21.30 – ofte tidligere – blir det ikke snakket noe mer.  Ut ifra denne tausheten faller det lettere å synke ned i en dyp søvn. Det var sikkert en av grunnene til  hvorfor jeg i Plumvillage i snitt trengte en til to timer mindre søvn enn i Hamburg, Berlin eller Genf.

Hvilke ritualer som er passende for deg, er meget individuelt. Kanskje tenner du om vinteren et stearinlys på nattbordet eller setter deg om sommeren med en kopp te eller et glass varmt vann på balkongen eller i haven. Venner av meg har gjort det til en vane i felleskap å betrakte solnedgangen. Eller dere leser gjensidig inspirerende (men ikke opprivende) tekster for hverandre. Innsovings-ritualer er ikke bare verdifulle for barn.

Det er viktig, at vi vinner indre avstand til aktiviteter i hverdagen som ikke er avsluttet. Disse tingene er aldri ferdige og derfor vil også et eller annet bli liggende, som vi må beskjeftige oss med videre. En viktig beslutning må treffes, et brev må bli brakt til posten. Vi kan anstrenge oss å gjøre så mye som mulig, men vi må også finne veier til bevisst å avslutte dagen vår og ikke starte noe nytt.

For dette kan vi stille opp regler. Kanskje blir vi enige med vår livspartner om ikke å ta opp vanskelige temaer sent om kvelden. Kanskje lager du et lite ritual som gjør det mulig med en ny start med dine kjære før du sovner inn. En liten omfavnelse eller en hilsning kan allerede være nok til å overvinne forbitrelse og til å sette en første sluttstrek og gå med rolig hjerte til sengs.

Søvnen gjelder som liten bror av døden. Det krever tillit å sovne inn og oppgi kontrollen over kropp og sjel. I vuggevisen heter det: ”I morgen tidlig når gud vil, blir du igjen vekket.” Vi kan ikke være sikre.

Munker og nonner kjenner øvelsen med hver kveld å ta avskjed med livet, og betrakte hver oppvåking som en nåde. Vi hilser dagen som noe spesielt, som en gave. Denne gir de 24 timene i døgnet en spesiell kostbarhet.

Du kan bli meget kreativ når du kan innstille deg på natten. Spesielt egnet er forskjellige meditasjons-former eller effektive avspenningsøvelser som autogen trening. Ved å øve regelmessig har disse potensialet til å få oss bevisst til å stoppe opp å innstille oss på natten. Noen av mine venner arbeider som konsulenter og investorer regelmessig til klokken 23 og lengre. For dem er et slikt avspenningsprogram om kvelden essensielt for langsiktig ikke å bli utbrent. Istedenfor å sette på fjernsynet på hotellet eller hjemme etter en lang dag for ”å slappe av”, kan femten minutter bevisst pusting i hotellsengen sette den nødvendige sluttstreken for en full dag. Fjernsynsbilder som vi absorberer direkte før vi sovner inn, finner derimot plass i drømmene våre som bakgrunnsflimring.

Spesielt barn kan være læremestre med hensyn til søvn. Hvorfor? Fordi de i motsetning til oss har et naturlig forhold til søvn. Hvis barn får nok søvn, er de som regel også harmoniske, fredelige og gleder seg. Kan ikke et barn sove, da mangler det noe essensielt. Søvnløsheten til et barn er stadig vekk også et slowing-down-signal for foreldrene. Hvis vi får det med oss. Vår generelle kulturelle trening består i mellomtiden i å gå systematisk igjennom tretthetssignaler, for å nå mål som vi eller andre har satt for oss. Barn har ennå ikke lært å kompensere for trettheten sin. Når de blir trette kan dette som oftest ikke bli oversett. Vi derimot har vanskelig-heter med å trå i direkte kontakt med trettheten i kroppene våre. Ikke sjeldent må kroppen sende oss sykdommer for å få oss til å huske på søvnbehovet vårt.

På et dypere nivå er søvnløsheten vår alltid også et uttrykk for uløste konflikter. ”En god samvittighet er en rolig sovepute”, sies det på folkemunne. Den som er i tråd med seg selv og andre er ofte velsignet med sunn søvn. Hver dag å gjøre noe godt er ikke bare en personlig glede for oss og andre, men samtidig veien til sunn søvn.

Stoppesteder

! … etter å ha våknet om morgenen

! … mens du fordøyer etter middagen

! … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

1. Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthetssinn. Fornemm, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.

2. Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt. En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.

3.  Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs. Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

Neste uke fra og med mandag 29. til og med 2.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her

Slow down your life- mindfulness (13)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Slow down your body

Vår raske kropp 

Vår pust

Våre skritt 

Våre hender

Vår ernæring 

Vår søvn

Slow down your body

Vår Søvn

”Søvn er for dovenpeiser” heter det i en amerikansk studie om hemmelighetene til en leder med suksess. Søvn er i vårt samfunn ikke mer en beskyttet eiendel. Mange av oss mener, at de ikke kan unne seg tilstrekkelig søvn hvis de skal kunne oppfylle de mangeartede kravene i hverdagen. Mange av oss har mistet den naturlige søvnrytmen og gjør fra tidlig ungdomstid natt til dag. En slik livsstil tapper våre overlevelsesreserver, kaller på adrenalinet og pusher kroppen vår gjennom tretthetsfasene.

Den naturligste av alle slowing-down-fasene er og blir vår nattesøvn. I søvnen kan våre indre pådrivere komme til ro. Dyp søvn regenerer og hviler sinnet og kroppen vår. Men stadig flere mennesker finner heller ingen ro i sengen. Deres kropper er så akselererte, at de ikke kan tenke på dypere søvn. Om natten løper de løper også videre og kaster seg urolig fra side til side. Ikke noe virker på lengre sikt så utmattende som søvnproblemer.  Den trøtte kroppen er mottagelig for mangeartede stress symptomer. Den mangler livseliksir. Den som en gang har kommet inn i ringdansen med dårlig søvn, anspennthet og stress, den griper i sin nød stadig mer selvsagt til kunstig beroligende midler.

Men sovetabletter, alkohol eller annen ”påfyll” er alvorlige farer for vår naturlige regenerasjons- og avspenningsevne. De er tenkt for nødstilfeller, ikke for hverdagen.

Vi kan endre kvaliteten på søvnen vår gjennom oppbygningen av positive vaner. En stor hjelp er her regelmessig middagssøvn, som for tiden opplever en renesanse. Lenge ble den smilt av, men i mellomtiden viser vitenskaplige studier hvor positivt virkningen av en kort lur etter middagen er på personlig velbehag og prestasjonsevne. Det er helt enkelt unaturlig å arbeide videre i løpet av en anstrengende fordøyelsesfase. Blodet er i magen og mangler i hjernen. Stadig flere arbeidsgivere ser dette på samme måte. Kanskje lykkes du med å finne et rolig sted på arbeidsplassen din, der du regelmessig kan dykke ned i femten minutter.

Det som vi i tillegg trenger er overgangsritualer, som leder oss fra daglige aktiviteter til ikke-aktiviteter om natten, og som muliggjør en behagelig neddyking til søvnen. Hvis vi før vi legger oss til å sove legger inn en indre og ytre pause, kan kroppen vår innstille seg på søvnen. I Plumvillage kjenner vi kveldsritualet ”edel taushet”. Senest klokken 21.30 – ofte tidligere – blir det ikke snakket noe mer.  Ut ifra denne tausheten faller det lettere å synke ned i en dyp søvn. Det var sikkert en av grunnene til  hvorfor jeg i Plumvillage i snitt trengte en til to timer mindre søvn enn i Hamburg, Berlin eller Genf.

Hvilke ritualer som er passende for deg, er meget individuelt. Kanskje tenner du om vinteren et stearinlys på nattbordet eller setter deg om sommeren med en kopp te eller et glass varmt vann på balkongen eller i haven. Venner av meg har gjort det til en vane i felleskap å betrakte solnedgangen. Eller dere leser gjensidig inspirerende (men ikke opprivende) tekster for hverandre. Innsovings-ritualer er ikke bare verdifulle for barn.

Det er viktig, at vi vinner indre avstand til aktiviteter i hverdagen som ikke er avsluttet. Disse tingene er aldri ferdige og derfor vil også et eller annet bli liggende, som vi må beskjeftige oss med videre. En viktig beslutning må treffes, et brev må bli brakt til posten. Vi kan anstrenge oss å gjøre så mye som mulig, men vi må også finne veier til bevisst å avslutte dagen vår og ikke starte noe nytt.

For dette kan vi stille opp regler. Kanskje blir vi enige med vår livspartner om ikke å ta opp vanskelige temaer sent om kvelden. Kanskje lager du et lite ritual som gjør det mulig med en ny start med dine kjære før du sovner inn. En liten omfavnelse eller en hilsning kan allerede være nok til å overvinne forbitrelse og til å sette en første sluttstrek og gå med rolig hjerte til sengs.

Søvnen gjelder som liten bror av døden. Det krever tillit å sovne inn og oppgi kontrollen over kropp og sjel. I vuggevisen heter det: ”I morgen tidlig når gud vil, blir du igjen vekket.” Vi kan ikke være sikre.

Munker og nonner kjenner øvelsen med hver kveld å ta avskjed med livet, og betrakte hver oppvåking som en nåde. Vi hilser dagen som noe spesielt, som en gave. Denne gir de 24 timene i døgnet en spesiell kostbarhet.

Du kan bli meget kreativ når du kan innstille deg på natten. Spesielt egnet er forskjellige meditasjons-former eller effektive avspenningsøvelser som autogen trening. Ved å øve regelmessig har disse potensialet til å få oss bevisst til å stoppe opp å innstille oss på natten. Noen av mine venner arbeider som konsulenter og investorer regelmessig til klokken 23 og lengre. For dem er et slikt avspenningsprogram om kvelden essensielt for langsiktig ikke å bli utbrent. Istedenfor å sette på fjernsynet på hotellet eller hjemme etter en lang dag for ”å slappe av”, kan femten minutter bevisst pusting i hotellsengen sette den nødvendige sluttstreken for en full dag. Fjernsynsbilder som vi absorberer direkte før vi sovner inn, finner derimot plass i drømmene våre som bakgrunnsflimring.

Spesielt barn kan være læremestre med hensyn til søvn. Hvorfor? Fordi de i motsetning til oss har et naturlig forhold til søvn. Hvis barn får nok søvn, er de som regel også harmoniske, fredelige og gleder seg. Kan ikke et barn sove, da mangler det noe essensielt. Søvnløsheten til et barn er stadig vekk også et slowing-down-signal for foreldrene. Hvis vi får det med oss. Vår generelle kulturelle trening består i mellomtiden i å gå systematisk igjennom tretthetssignaler, for å nå mål som vi eller andre har satt for oss. Barn har ennå ikke lært å kompensere for trettheten sin. Når de blir trette kan dette som oftest ikke bli oversett. Vi derimot har vanskelig-heter med å trå i direkte kontakt med trettheten i kroppene våre. Ikke sjeldent må kroppen sende oss sykdommer for å få oss til å huske på søvnbehovet vårt.

På et dypere nivå er søvnløsheten vår alltid også et uttrykk for uløste konflikter. ”En god samvittighet er en rolig sovepute”, sies det på folkemunne. Den som er i tråd med seg selv og andre er ofte velsignet med sunn søvn. Hver dag å gjøre noe godt er ikke bare en personlig glede for oss og andre, men samtidig veien til sunn søvn.

Stoppesteder

! … etter å ha våknet om morgenen

! … mens du fordøyer etter middagen

! … når du fremdeles arbeider etter klokken 22.00

1. Forsøk å forbedre kontakten til ditt tretthetssinn. Fornemm, når kroppen signaliserer tretthet. Forsøk i en uke og innrett hverdagen din, slik at du kan følge trettheten din til sengen.

2. Gjennoppta igjen middagsluren i livet ditt. En halv time etter middagen er en stor avlastning for organismen din.

3.  Øv kostbarheten med å tie en time før du går til sengs. Kanskje en gang per uke i begynnelsen og som en prøve. Snakk bare når det virkelig er nødvendig. Øv kommunikasjon uten ord med din partner eller dine kunder. Nyt i felleskap stillheten før du går til sengs.

Neste uke fra og med mandag 29. til og med 2.september starter vi med Slow Down your mind-Vår tenkning

_______

Les mer om boken her