Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Reklame

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Få frem lykkehormonene i kroppen din

 Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.


Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte  finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

Vinnyteren

 

 

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Blikk for det vesentlige

Å utvikle visjon, velge roller, definere nøkkeloppgaver, formulere årsmål – drukner ikke disse i hverdagen, blir blekere og valset over? ”Jeg har en drøm” – og en rekke terminer og fullt av folk, som straks vil ha noe av meg.

Helt riktig: Pressende saker har alltid med prioriteter og terminer med andre å gjøre – leder, medarbeider, kollegaer, kunder, barn, likningskontoret … Hvor blir da det som er viktig for deg? Du finner det i …

Ukentlig planlegging

Fra pressende til det viktige

Den amerikanske general og president Eisenhower – også han hadde kun 24 timer til rådighet – var en meget praktisk mann. Da han kontinuerlig måtte treffe beslutninger som hadde betydelige konsekvenser, lærte han seg til å skille mellom hvor viktige de var og hvor pressende.

Stoppeurets rike:

Handlet det om en kritisk situasjon som straks forlangte handling, for å forhindre det verste eller for å begrense tap? Da er problemet viktig og pressende samtidig og må som oftest tas hånd om av deg selv og bli løst.

Virvarets rike:

Handler det om pressende aktiviteter, som ikke ubetinget er viktige? Som oftest går det om rutineoppgaver til en bestemt termin og forvaltningsdokumenter, om telefoner og konferanser som ikke er så viktige, som man kan redusere og delegere.

Priritetsmatrisen

Prioritets-matrisen skjerper blikket
for det vesentlige og hjelper til med å spare
kostbar tid, benytte den fornuftig.

Banalalitetenes rike:

Mange beskjeftigelser er ved nøye betraktning, verken viktige eller pressende. De kan man med god samvittighet eliminere – det vil si: Ned i søppelets rike.

Kompassets rike:

Sette mål, planlegge fremtiden, definere verdier, bearbeide prosjekter, forebygge problemer, utvikle seg selv og sine medarbeidere, forbedre relasjonene til mennesker, virkelig komme til hektene: Her befinner du deg i området for det viktige. Denne sonen er stadig i fare, fordi slike aktiviteter stadig vekk blir fortrengt av noe pressende – til de selv plutselig blir problematiske, og bare kan bli gjennomført langt under våre muligheter.

Lede med kompasset i hånden

Det ligger i dagen, at vi yter vårt beste bidrag i kompassets kongerike. På pressende ting reagerer vi, på viktige ting agerer vi, med kompasset i hånden styrer vi. Altså må virkelig viktige ting ha absolutt prioritet for oss. Bieffekt: Flow og ro …

Men hvordan beskytter vi oss mot strømmen av pressende aktiviteter? Det finnes et middel:

Terminer med seg selv

► Rydd regelmessige tidsvinduer til det viktige, som du forsvarer egoistisk mot ytre påvirkning.

Hvor finner du tiden til disse ”terminene med deg selv”? Se på området ”pressende & uviktig”, da vil du garantert finne de! Du vil konstatere: Jo mer konsekvent du som kompassarbeider styrer, desto mer unødvendig blir akutt krisehåndtering.

● Den som tidsnok i yrket treffer kloke beslutninger, vil bidra til bedriftens suksess – også med å finne sjanser når avdelingen blir lagt ned.

● Den som anstrenger seg for kjærlige relasjoner i partnerskapet og familien, vil neppe bli rystet av en skilsmisse og at barna flipper ut.

● Den som regelmessig gjør noe for helsen sin, og ernærer seg sundt, blir mindre mottakelig for hjerteinfarkt.

● Den som stadig vekk stiller seg selv spørsmålet om hensikten og finner delsvar, han/hun lagrer kraft for vanskelige faser i livet.

Om terminer og prioriteter

De fleste av oss ser om morgenen, hva dagen bringer, ordner terminene og gjøremålene etter prioriteter – og ser det som tidsstyring. Haken med dette:

Du retter deg etter de aktivitetene som haster. Hvis vi skulle følge vår lederstjerne, går vi omvendt frem. Vi beslutter hva som er viktig for oss, hva vi vil gjøre for det, og rydder plass til nødvendige terminer.

For dette rekker ikke dagens tidshorisont. Ukeplanen er brobyggeren mellom den langsiktige visjon (viktig) og dagens aktiviteter (pressende).

► Ta deg bare en halv times tid i helgen:

● Se på planen din med nøkkeloppgaver og målene for året for dine forskjellige roller – så tar du på praktisk vis kontakt med ditt ideal.

● Reflekter, hvilke skritt som du vil gjøre i uken som kommer i den aktuelle rollen. Og for hvert trinn skriver du ned en termin i kalenderen din. Slik har du en garanti for at du i denne uken rydder nok plass til alt det som er viktig for deg. Resten av uken fylles helt av seg selv med de vanlige gjøremål.

● Gjør likedan med de fire livsområdene som du vil holde i balanse: kroppslig velvære, yrkesmessig å komme seg videre, kontakt med familie og venner, mental og spirituell vekst.

● Avtal terminer med deg selv, som du skriver inn i din terminplan og holder som forretningsterminer – likegyldig om det er for å spille tennis, sjakk med sønnen eller et prosjekt som får hjertet ditt til å banke.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Veien til konkrete mål er «SMART»

Den som ikke sløser bort tiden, men setter klare definerte mål og retter seg fullt og helt
etter disse, går veien til suksess – fordi den fører over målet.

Så presist som du kaster en bumerang, slik at den kommer tilbake, så presist formulerer du dine mål – og så er du på vei. 

Gode hensikter har vi mer enn nok av. Men som oftest blir det bare med de gode hensiktene.Jeg vil mer penger! Veien til lederen er full av hindringer: ”Jeg tør ikke”, ”jeg spør heller i morgen”, ”jeg er kanskje ikke noe verdt”. Jeg vil gjøre noe for helsa! Men det indre dovendyret gjesper!: ”Se heller på sportsendingen.” Jeg må på ferie igjen med partneren min: ”Vi får jo ikke fri samtidig!” plaprer inneimellom den dårlige arbeids-samvittigheten. Hvis du fra og med nyttårsaften bestemmer deg for å drive med mer sport, kan du like så godt med dette løftet (som med din ”siste sigarett”) blåse i det – du vil aldri følge det.  

Med SMART ser det slik ut:S  Jeg vil fire dager i uken M  drive 30 minutter trening, A  forbruke 350 kalorier,
R  holde vekten min under 75 kg. T  overskrider jeg denne grensen, legge jeg straks inn en dag bare med frukt.

Med denne formelen kan du for hver livsrolle og hvert livsområde formulere dine mål. Vær nå ærlig: Har du noen gang visst klart hvordan du navigerer neste år, og kunne oppnå alle målene? 

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Du disponerer et lokomotiv, full av ytelse – din motivasjon. Men hvor skal du kjøre? Til hvilken jernbanestasjon, hvilken strekning? Når skal du ta av, hvor skal du legge inn mellomstopper, når vil du ankomme? Uten klare svar på disse spørsmålene lander du et eller annet sted i ingenmannsland. Gode inten-sjoner ligner på kjøreplaner, der det ikke står noe annet enn ”kjør og det så langt som mulig”.

Ta intensjonen ”mindre jobbing, mer fritid”. Hva skal det bety: Mindre? Ikke noe arbeid mer med hjem? Eller slutte en halv time tidligere på fredag? Eller tre dagers uke? Mellom vage ønsker og presise mål ligger verdener. De skiller de evige drømmerne fra de tilfredse som setter sin plan ut i livet. Også din underbevissthet venter bare på, at du skal levere den et bilde som den kan styre mot. Fyll opp harddisken din med data – og ditt program vil bære deg uvegerlig over mållinja.

Orienter deg med SMART- formelen. Hver bokstav står for en viktig egenskap ved mål:

►S = spesifikk

Ingen vage ønsker, men så konkret og presist som mulig. Istedenfor ”mindre søtsaker”: ”I løpet av dagen ikke noe sjokolade mer, bare om kvelden legger jeg fire biter sjokolade ut, og pakker resten av sjokoladeplaten vekk.” Istedenfor ”om senest fem år vil jeg være avdelingsleder”, formuler nøyaktig hvilke prosjekter og videreutdannelser du vil gripe fatt i. Dette fokuserer ikke bare dine anstrengelser på det som er mulig, men tvinger deg også til å skaffe deg de relevante informasjonene, som du trenger for et slikt karrieresprang.  

<      M = målbart

Tilordn for hver plan en nøyaktig målestokk. Det gjelder ikke bare antallet (som i forrige eksempel), men også hvor mange minutter du må planlegge. Istedenfor ”å lese mer”: Lese tidsskrifter i ti minutter, 1 side i en god bok. Istedenfor: ”røke mindre”: En sigarett til frokost, en om formiddagen, en etter middagsmåltidet, to om ettermiddagen, to om kvelden. Istedenfor ”jogge regelmessig”: En halv time onsdag kveld, lørdag og søndag tre kvarter før frokost. 

 ►A = aksjonsorientert og affirmativt

Affirmativt vil si, du velger positive, bejaende formuleringer. Aksjonsorientert vil si, du beslutter deg til handling, ikke kun ønsker. ”Arbeid mindre” er en typisk negativ formulering. Din underbevissthet kan ikke starte noe med negative setninger. Den hører bare ”arbeide”. Sier du heller, hva du istedenfor vil gjøre: ”Jeg skriver hver dag inn i min terminkalender en time  for meg selv.” Når du i fremtiden ønsker å unngå å bli overøst med ubehagelige rutineoppgaver, bestemmer du deg ikke bare for, men sier med fast stemme ”nei”.Du vet: Hvis lederen din ber deg pent, sier du jo ja igjen. Bestem deg heller for å komme ham/henne i forkjøpet, og for eksempel foreslå, å overta organiseringen av det neste prosjektet. Da må han finne noen andre til å ta på seg de kjedelige rutineoppgavene. 

►R = realistisk

Fra suksesstreneren stammer setningen: ”De fleste overvurderer hva de kan klare i løpet av et år, og undervurderer hva man kan oppnå på ti år.” – ”Jeg blir rik” er ingen realistisk mål for et år. Men i løpet av syv år å oppnå 5 millioner – det kan man klare, hvis man leser riktig fagliteratur, ikke er altfor risikovillig på børsen, og er villig til å spare. Planlegg nok tid og innsats for ærgjerrige mål. 

►T = terminbestemt

Bestem tidspunktet, der du bestemmer mellomtrinnene, og til slutt når du ønsker å nå det endelige målet. Bare slik kan du måle om du virkelig gjør fremskritt og ligger i henhold til plan. Dermed blir målene dine mulige å beregne. Ingen ting fremskyndes så mye som suksesser som kan bevises. Den første kiloen mindre, de første sidene av en bok …. Bestemm, når du starter – og avslutter. ”Om åtte uker vil jeg ha redusert vekten min med seks kilo”, lover suksess. ”Jeg burde igjen tråkke på spisebremsen”, bringer ikke noe.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Syv grunnregler for dagsplanlegging

______

1. Planlegg skriftlig. Skriv straks ned alle aktiviteter, oppgaver og terminer i tidsplanleggeren din – det gjelder også for rutineoppgaver og småting. Bare slik kan du beholde overblikket, og kan konsentrere deg om det vesentlige.

2. Planlegg din nye arbeidsdag kvelden før. Slik kan du så og si la underbevisstheten jobbe for deg,  mens du sover, og utnytte dens skapende kraft om natten. Dessuten sparer du deg for urolige tanker før du sovner inn, om alt det du neste dag selv står ovenfor.

3. Vurder tidsbehovet ditt og sett deg tidsfrister. Du omgås sikkert pengene dine med omhu og kalkulerer planlagte utgifter på forhånd. Hvorfor gjør du ikke dette også med tiden din? Glem ikke at tid er mer verdifullt enn penger! De fleste oppgaver kan man forskyve i det uendelige, derfor bør du sette en tidsfrist for enhver aktivitet. Du vil se: En tidsfrist som også ligger deg på hjertet, kan sette fri utrolige reserver.

4. Planlegg ikke hele dagen. En realistisk dagsplan skal bare innholde det du vil få gjort i løpet av denne dagen – og også kan. Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov! Ikke planlegg mer enn 60 prosent av dagen din. Hold deg til tommelfingerregelen 60–20–20: Reserver 60 prosent av tiden din for planlagte aktiviteter, 20 prosent for uforutsette oppgaver og de berømte – beryktede tidstyvene og 20 prosent for sosiale kontakter. Erfaringen vil vise deg hva som er mulig å planlegge i din arbeidshverdag – og hva som ikke er det.

5. Sammenfatt sammenlignbare oppgaver til arbeids- og tidsblokker. Arbeids- og tidsblokker gir dagen din den første grovstrukturen. Men hold deg ikke slavisk til blokkene. Pass ubetinget på å forbli fleksibel!

6. Sett dine prioriteter i fokus. Begynn alltid med de viktigste, ikke med de aktivitetene som haster! Still deg stadig spørsmålet: Hva er virkelig viktig? Hva bringer meg nærmere målene mine? Og: Hva ville hende, hvis jeg ikke gjorde noe bestemt? Lær å si nei, fritt etter mottoet: »Hvis mulig si nei, si ja hvis nødvendig.«

7. Konsentrer deg om de positive tingene. Mist ikke gleden ved dagen din! Gjør hver dag noe som gleder deg: Møt venner, gå på kino, til frisør eller unn deg et godt måltid mat. Kun den som skaper en kompensasjon til det daglige arbeidet, kan på sikt lykkes.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Diktaten av det som haster

Alle blir vi behersket av diktatene av det som haster. Aktiviteter som haster er som regel forbundet med prioriteter og terminer fra andre, som presser oss til å gjøre sakene så raskt som mulig. Bak pressende saker stikker det alltid et visst press utenifra.

Pizzabudet

Dette presset har som resultat, at våre prioriteter blir underordnet diktaten av det som haster: Vi styrter oss over oppgavene som haster – og ofte blir det helt enkelt ingen tid til de strategisk viktige, men ikke pressende B-oppgaver. Enhver vil ha alt straks, helst i går!

Naturligvis forholder også vi selv oss oftest slik. Hvem venter vel gjerne lenge? Når vi vil noe, da straks! Særdeles sterk er vi underkastet diktaten av det som haster i vår arbeidshverdag. Ingen har råd til å la sine ledere eller sine kunder vente lenge på noe:

·         Når noen vil avtale en termin med deg, ønsker han eller hun å treffe deg straks.

·         Når en kunde kommer med en forespørsel, ønsker han eller henne å få et svar straks.

·         Når din leder delegerer en oppgave til deg, så vil han/hun at denne gjøres straks.

·         På den annen side hvis du selv ønsker noe av andre, da vil du også dette straks.

Vi kan ikke alltid trekke oss vekk fra diktaten av det som haster. Men vi kan forsøke å skaffe oss alburom. Still opp personlige interne terminer imot eksterne terminer fra andre.

Reserver regelmessige tidsvinduer eller terminer for deg selv og benytt disse til å bruke tid på dine prioriteter og mål.

Det er nå engang slik, at vi ikke kan øke tiden vår. Men vi kan sette våre prioriteter slik, at vi vinner mest mulig tid for oss selv og for de sakene som virkelig er viktige for oss.

Proaktiv prioritets-matrise Mer tid for B, mindre tid for C

Prioritetsmatrisen

Prioritetsmatrisen

 Den største delen av tiden vår vier vi til de uviktige, men saker som haster fra kvadranten C. Vi tror, at vi ikke bare må gjøre disse sakene selv, men også så raskt som mulig. Bare hvis du reduserer radikalt her, slipper løs, delegerer eller lærer å si nei, har du en sjanse til å konsentrere deg om sakene fra kvadrant B, de viktige sakene i livet ditt.

Hemmeligheten til folk som lykkes, ligger i det faktum, at de konsentrerer seg ved mål- og tidsstyring på aktiviteter i kvadrant B, og invester så liten tid som mulig på pressende, men uviktige saker fra kvadrant C.

Men likegyldig hvor perfekt du planlegger. Du vil aldri klare det helt, og ikke ha noen oppgaver i kvadrant A. Det vil alltid finnes noe, som du egenhendig og straks må ta deg av. Som oftest haster først viktige begivenheter, når noe går galt.

Uforutsette ting hender alltid.  Men det er de helt normale uforutsette hendelser i hverdagen. Fritt etter mottoet»planlegging vil si å erstatte tilfeldigheter gjennom feilslutninger«. Men hvis det lykkes deg å ikke konsentrere deg mer om de uviktige oppgavene i kvadrant C, så vinner du tid som du trenger når viktige saker plutselig haster.

Ved hastesaker bør vi bare reagere, slik at vi ved viktige saker kan agere.

Konsentrasjon på det viktige og ikke på det som haster er altså av stor strategisk betydning for den personlige tids- og målstyringen.

nar150
 
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sorter arbeidsstedet ditt

Mennesket kan overvinne enorme vanskeligheter, det kan utvikle enorm styrke, og har konstruert teknikker for å kunne beseire store fiender. Men, alltid en ting om gangen. Den som ikke vet hvor han/ hun skal starte blir motløs. Den største belastningsfaktoren for vår sjeler er flere belastninger på en gang. Dette gjelder for alt vi gjør. Om du ikke vet hvor du skal starte, kommer du heller ikke forover. Hvis du ikke vet hvor du finner tingene på skrivebordet ditt, sløser du bort tid med å lete, og skaper kaos i hjernen din.

Hvis du erfarer en krise allerede når du betrakter arbeidsområdet ditt, og kaoset representerer en ugjennomtrengelig jungel for deg, bør du først ty til metodene som vi her introduserer. Fire- kvadrant-metoden( Eisenhower-matrisen) har vist seg å være ytterst virkningsfull som en nødaksjon for spesielt utsatt skrivebordskaos.

Tomt bord- metoden

Å rydde opp ”litt” bringer ikke noe. Å skape orden på et hjørne av skrivebordet, å sortere saker fra høyre til venstre i en hylle, vil riktignok stadig bli gjort, men å rydde opp på en virkningsfull måte, kan du bare gjøre etter prinsippet ”fullstendig eller ikke”. Tørk støv av den nye tomme plassen og gled deg over den frie plassen. Selv om det deretter oppstår kaos på gulvet: Det lønner seg. Kun slik inkluderer du din viktigste hjelper: Din underbevissthet. De fleste opprydningsaksjoner begynner med en beslutning i hjernen: ” Jeg må vel…” Mange mennesker aner dermed allerede, at det blir vanskelig med realiseringen av denne oppgaven. Vår ”mage”, vår tiltakslyst, vår utholdenhet, alt det som ligger dypt inne i oss, sperrer seg. Forklaringen er enkel: Vår underbevissthet reagerer ikke på logisk innsikt, men på bilder. Det kjenner vi alle fra drømmene som finner sted hver natt i kommunikasjonen mellom det bevisste og ubevisste. Der blir det arbeidet med bevegelige bilder, 3-D og i farger, med lyd, lukt og følelser.

Utnytt dette, idet du tilbyr underbevisstheten, f.eks ved opprydningen av den tomme skrivebordsplassen. Rydd opp absolutt alt, få skrivebordsflaten med møbelolje til å glinse og gled deg over synet. Så flott og klar kan arbeidsplassen din være! Så enkelt kan livet ditt bli! Det hele er naturligvis ingen virkelig opprydnings-aksjon, da hele kaoset fremdeles lagres på gulvet. Men det er et uunnværlig skritt, da du meget omhyggelig velger ut hva som skal tilbake på den verdifulle arbeidsflaten på skrivebordet ditt (støttet opp om av underbevisstheten din).

Ta spesielt hensyn til området direkte foran deg. I feng-shui, den fjernøstlige læren om riktig møblering er ”fremtidssiden” visjonenes retning. Der skal du stille opp et behaglig symbol som gir deg mot, ikke bare stable de oppgavene som må bli gjort, som dessverre mange mennesker gjør. Dette fordi det er demotiverende å stadig stirre på arbeidsoppgaver som er ubehaglige – det forstår man egentlig også uten de gamle kineserne. Plasér slike oppgaver heller ved siden av deg eller bak deg.

Fire-kvadrant-metoden

Denne metoden gjelder som arbeidshemmelighet for mange av USAs presidenter, og ble også populært kjent som ”Eisenhower-regelen”. Dette er simplify-versjonen for krisesituasjoner:

Del et tomt bord inn i fire områder (ikke skrivebordet ditt, men et bord ved siden av det), eller hvis det er nødvendig, bruk gulvet. Deretter arbeider du deg konsekvent, i urviserens retning, igjennom papirene i skrivebordsjungelen din, og fordeler hvert papir etter reglene som gjelder for de fire områdene til det ikke
lenger ligger et eneste papir på skrivebordet.

Sorter arbeidsstedet ditt

Sorter arbeidsstedet ditt

 Vær konsekvent, la deg ikke distrahere, og stol på at dette arbeidet vil fylle deg med enorm energi og begeistring etter en første fase hvor du føler at ”dette klarer jeg ikke”.

De fire områder er som følger:

1. Kaste vekk

Den første kvadranten er for alt du kaster. Ideelt sett bør du anbringe en stor beholder der. Her er en liste av unødvendige papirer som gir deg ideer til å kaste flere ting:
 
·         gamle reisebrosjyrer

·         aviser mer enn en uke gamle

·         kataloger mer enn seks måneder gamle

·         tidsskrifter utenom noen artikler du trenger på lang sikt

·         foreldet brevhodepapir

·         kart mer enn tre år gamle eller kart fra land du ikke vil besøke de to neste årene

·         papirer fra skole eller høgskole

·         gamle julekort

·         omtrent halvparten av barnas tegninger, som du har blitt glad i  (bare behold de fl otteste – det øker verdien!)

·         veggkalendere fra tidligere år

·         oppskrifter som du aldri tar i bruk

·         instruksjoner for utstyr som du ikke lenger har

·         garantier som er eldre enn garantitiden.

Du vil bli forbauset over hvor mye stoff som er utgått på dato!

2. Gi videre

Den andre kvadranten er for alt som du kan sende til andre for behandling. Her ville det selvfølgelig være av stor fordel om du var USAs president med medarbeiderstaben i det hvite hus til rådighet. Men kanskje har du for mye på skrivebordet ditt, fordi du ikke liker å bry andre mennesker og ordner opp i ”småting” selv. Når du bruker opprydningsaksjonen i henhold til Eisenhower, må du forandre dine egne vaner og delegere arbeid rigorøst. Inkludèr alle som du kan tenke deg: kollegaer, medlemmer av familien, noen fra et studentbyrå for raske tjenester, eller få hjelp av et firma som formidler kontortjenester.

3. Viktig

Den tredje kvadranten er for alt du raskest mulig selv må gjøre. Vær klar på hva det neste skrittet er mht. hvert skriftlig papir. Vær særdeles gjerrig med denne stabelen av papir!

4. Øyeblikkelig tiltak

Den fjerde kvadranten er et særtilfelle. Dette er for papirer som du kan behandle akkurat nå, mens du rydder opp og ved å bruke en av de følgende strakstiltak:

Telefon. Du ordner opp i saken telefonisk, selv om du opprinnelig hadde tenkt å gjøre det skriftlig. Hvis du ikke får tak i den personen du søker, kommer dokumentet til kvadrant 3.

Faks. Du fakser det originale brevet tilbake til avsender med en håndskrevet kommentar (eller sender det per post hvis personen ikke har en faks).

Arkivere. Du anbringer det i det riktige arkivet i rett mappe, eller i den relevante delen av hengeregisteret ditt (mer om dette senere).

Eisenhower-metodens grunnprinsipper

Fire kvadrants-metoden fungerer 100%, hvis du strengt følger disse tre reglene:

Ikke bygg opp noen mellomhauger.

Ikke ta mer enn en gang i et papir.

Ikke dann et femte, sjette område.

Etter denne førstehjelpsprosessen er du klar for nye aksjoner. Du har en fri arbeidsflate foran deg der du har taklet haugene som var der tidligere. Nå har du styrke nok til å gå på alle de andre stedene hvor den mest alvorlige form for materie har samlet seg: nemlig papirhaugene.

For øvrig, hvis du tror at du har så mye å gjøre at du ikke har noe tid til å rydde opp på skrivebordet ditt, burde du gjøre det nå! Selv om dette tar to til tre timer (det tar sjeldent lengre tid, og folk overvurderer vanligvis dette), er den investerte tiden verd det, fordi du etterpå har et klart hode. Du føler deg bedre, mer motivert og du innarbeider raskt inn den “tapte” tiden i form av oppryddning.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hastighet alene fører oss ikke til målet

At vi så sjeldent lener oss tilbake og spør: »Hva er virkelig viktig (for meg)?« og »hvilken atferd bringer meg i fremtiden videre?«, har også en annen grunn:


Hurtighet er blitt til en moderne myte.
Yrkesmessig og privat.

Slik som mange bedrifter tror, at det er nok å styrte løs på kundene for å vinne de, tror mange av oss: Jeg må bare gi mer gass, så kommer jeg nok i mål.


»Den som kjører raskt, kjører en eller annen gang ut av veien. Også den som plutselig bremser. Den som kjører for langsomt, blir offer for en påkjørsel. Det går om riktig tempo, ikke om å avskaffe enhver dynamikk.«

Hva som er riktig tempo, er avhengig av oppgaven og situasjonen til enhver tid. To eksempler.

Eksempel 1: Forestill deg: Du blir kjent med en mann eller kvinne på en fest, som du med en gang liker. Du flørter heftig med vedkommende og føler, at du støter på resonans. Som et resultat utveksler dere telefonnummer på festen eller tilbringer til og med natten sammen. Flott! Men hvordan ville vedkommende utkårne reagere, hvis du neste morgen lovet han/henne »evig kjærlighet« og sa til han/henne, »vi må flytte sammen«, »vi må få felles barn«? Sannsynligvis vil reaksjonen være: »Nå ta det litt langsomt, vi har jo først blitt kjent med hverandre i går.« Altså vil det si »fot fra gassen«. Omvendt gjelder: Hvis du først melder deg hos han/henne etter fem, seks uker etter at dere traff hverandre, vil du sannsynligvis få følgende reaksjon: »Ja, jeg husker den hyggelige samtalen med deg. Det var virkelig en hyggelig aften. Men desverre er jeg for tiden beskjeftiget med helt andre saker …«

Eksempel 2: Over flere år har det blitt forkynt på ledelseskonferanser: »De sterke spiser ikke de svake, men de raskte kjører forbi de langsomme.« Og fordi dette ordtaket allerede har blitt forkynt så ofte, tror de fleste bedriftsledere på det. Dermed erklærer de hurtighet og fleksibilitet til den øverste bedriftsmaksimen.

Tilsvarende ofte blir bedriftene omstrukturert, tiilsvarende ofte endrer strategiene deres seg, mens til slutt ingen medarbeider (og ofte kunden) ikke vet hva som egentlig gjelder mer.

Vi er i mål

Konsekvensen er, at de  det gjelder tenderer til holdningen: » Alt blir ikke spist så varmt, som det blir kokt.« Det vil si, de hører på de nye parolene, men i sitt indre tenker de: Jeg gjør som før. Om et par måneder gjelder allikevel alt ikke mer. Deres ledere forkynner på sin side: Våre medarbeidere er ikke åpne for forandringer; de vegrer seg for enhver forandring. Men lederne overser derved, at de selv er ansvarlige forå produsere denne holdningen hos sine medarbeidere, fordi de ikke erkjenner at enhver forandring trenger sin tid. At hurtighet alene ikke kan være vår øverste maksime, viser også følgende eksempel: »Ville den vanvittige kjøringen alene bevare oss for å bli måltidet til den neste som er dyktig, da ville ørkenmusene regjere planetene. Å være den første som sprinter ut av startblokken, er ikke tilstrekkelig. Man må også vite, hvor man løper.«


Det nytter ikke å løpe vannvittig fort.
Man må også vite, hvor man løper.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share