Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K26)

Lerke eller ugle?

 

Slik gjør jeg det

Vinne en time med å løpe

Jeg er en ugle. Sengen holder fast på meg om morgenen! Jeg trenger 90 minutter for riktig å komme i gang. Nå har kronobiologene funnet ut, hva som trekker opp det indre ur: Lys og bevegelse. Og det utnytter jeg: Jeg småjogger hver morgen. Minst 30 minutter. Deretter er jeg frisk og rørlig. Og det sparer meg anløpstiden på de andre 60 minuttene. Slik vinner jeg hver dag en time. I løpet av året blir det 365 timer. Det er vel noe – eller?

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K13)

_________

Lerke eller ugle?

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K11)

______

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen  og kveldsfuglen.

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet, som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs.  Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare vanskelig ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om etter-middagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.


 

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

 »Hvis du alltid gjør
det du alltid har gjort,
vil du alltid få
det som du alltid har fått!
«
Abraham Lincoln

  

»Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
Jeg ville være mindre perfekt.
Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ikke leve så sundt.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
svømme over flere floder.
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
Time etter time, dag etter dag.
Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
Bare øyeblikk.
Det ene etter det andre, istedenfor
å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg begynne å gå
barfot tidligere om våren.
Og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør
Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share