Første skritt: Oppdage potensialet (14)

Workshop 7 : Pregende impulser 

Tabellen nedenfor lister opp bøker, filmer, taler og samtaler, mennesker og drømmer. Naturligvis kan du til enhver tid utvide med områder som er spesielt viktig for deg. Et tips: I tilfelle det er i tråd med din arbeidsstil lister du foreløpig opp ting som du kommer på, og analyserer senere hva og hvorfor. Også her må vi igjen gi deg et eksempel:

Første skritt: Oppdage potensialet (13)

Bøker, mennesker, kinofilmer (2) 

Du er blitt preget av en rekke saker i livet ditt, både på godt og ondt. Disse tingene er viktige innflytelsesfaktorer som bidrar til din eneståendehet. Mange har du valgt ut fordi de er typiske for deg, andre er ubedt trått inn i din livsbiografi, men har satt tydelige spor. Hvis det handler om temaet »kall«, blir pregende impulser ofte erklært som hovedpunktet i undersøkelsen med å trekke konklusjoner for fremtiden. Det er en viktig puslebit (men ikke den eneste).

Hva har spesielt fasinert og beveget deg i livet ditt?

Dag- og nattdrømmer

For mange er dag- og nattdrømmer blitt til en viktig kilde med inspirasjon. Hvilke drømmer husker du? Så forskjellig som vi mennesker er, så forskjellig er også de impulser som preger oss. Drømmer spiller for mange mennesker en helt sentral rolle. Finnes det drømmer, hvis påvirkning var så sterk, at du fremdeles husker disse i dag?

Nød

En annen vesentlig faktor er den nøden som vi møter, og som mange ganger taler til oss. Et eksempel: En velhavende forretningsmann oppsøkte en rådgiver. Han hadde allerede betalt mye penger for alle mulige terapier, men hadde ikke blitt kvitt sine problemer. Straks han så fotografier, fjernsyns-rapporter, reklameplakater av barn i nød, berørte dette ham etter hans egen utsagn »overdimensjonert«. Stadig vekk fikk han til og med tårer i øynene av dette. »Meget upassende«, som han selv betegnet dette. Ofte var han underveis med forretningspartnere, og så en slik plakat og var emosjonell dypt rystet. Hans første løsningsforsøk besto i å fortrenge denne følelsen. Det hjalp ikke. Det andre forsøket var å bearbeide hans egen barndom hos en psykiater.  Han opplevde mye positiv forandring, men ikke på det området som var foranledningen til hans besøk. På denne letingen, traff han til sist på en rådgiver, som mente at denne nøden kunne ha noe å gjøre med hans kall.

Man prøvde ut et forsøk. »Pasienten« fløy for to uker til den tredje verden for å hjelpe til med gi ut suppe til gatebarn. Etter tilbakereisen fortalte den tidligere lidenskaplige forretnings-mannen sin forskrekkete familie, at han nå endelig hadde funnet sitt kall. Han ønsket å selge alt og hjelpe disse menneskene i nød.  Igjen ble det ropt på rådgiveren for å få hjelp, denne gangen fra den andre siden. Ved nøktern å lete etter en etterfølger i firmaet fantes det ingen virkelige alterna-tiver. Hans familie fant ønsket hans prinsipielt bra, men kunne umulig forestille seg å flytte til et annet land.

Etter mye frem og tilbake ble det til slutt funnet et godt kompromiss. Tre uker i måneden arbeider mannen nå i sitt firma med et godt motivert team, og størsteparten av resultatet brukes på hjelpeutstyr til barn i nød. En uke per måned i gjennomsnitt flyr han til andre land for å bygge opp hjelpeprosjekter for sjanseløse barn med disse pengene. Spørsmålet som plaget forretningsmannen stiller vi også deg: Finnes det ønsker som har stor betydning for deg? Kreftsyke barn, barn, riktig dyrehold, kvinnerettigheter …? Hvor føler du stadig vekk impulser til å engasjere deg?

En liten henvisning tillater vi oss. Listen på side 90 som du skal fylle inn med de impulser som har preget deg, oppfyller ikke noe krav om fullstendighet Derfor de to tomme kate-goriene som du kan fylle med saker som gir deg viktige impulser for livet ditt. For mange er dette visdomsord. En annen igjen samler her »ord fra profeter«, Ytringer fra andre mennesker som har truffet dem med henblikk på fremtidig livsutforming.

Første skritt: Oppdage potensialet (12)

Bøker, mennesker, kinofilmer (1) 

Du er blitt preget av en rekke saker i livet ditt, både på godt og ondt. Disse tingene er viktige innflytelsesfaktorer som bidrar til din eneståendehet. Mange har du valgt ut fordi de er typiske for deg, andre er ubedt trått inn i din livsbiografi, men har satt tydelige spor. Hvis det handler om temaet »kall«, blir pregende impulser ofte erklært som hovedpunktet i undersøkelsen med å trekke konklusjoner for fremtiden. Det er en viktig puslebit (men ikke den eneste).

Hva har spesielt fasinert og beveget deg i livet ditt?

Bøker  

Hva leste du gjerne som barn? Hva tiltalte deg spesielt med disse bøkene? Av fem mennesker som leser en bok, stimuleres hver og en av noe annet. Vi mennesker er meget forskjellige, dette ytrer seg spesielt påfallende i vår lektyre. Mens en av mine sønner timevis ruger over fagbøker, er den andre fasinert av prestasjonsteam som i felleskap løser de vanskeligste kriminal-saker. Andre igjen blomstrer opp ved comics med snakkebobler. Det ofte varierte sitat, litt overdrevet: Vis meg dine bøker, og jeg sier hvem du er.

Hvilke bøker har du lest? Hvordan har dette influert på din tenkning? Her er naturligvis ikke ment enhver pliktlektyre i norskundervisningen – hvis ikke dette har preget deg spesielt.

Filmer 

Vi fasineres også av forskjellige filmer. Den ene venter med lengsel på den neste Stjernekrig episoden, mens andre elsker filmer der en amerikansk presidenthelt helt alene redder hele menneskeheten, eller et romantisk moderne kjærlighetspar som finner hverandre igjen, gjennom irrganger og kaotiske tilstander.

Ord, taler, impulser

Hvilke prekener, taler, samtaler husker du? En av de mest innflytelsesrike samtalepartner i mitt liv var min mor som ikke bare reflekterte sammen med oss over søndagsprekenen til presten, men ledet min vei i hverdagen slik at jeg lettere fant den riktige retningen. Jeg husker ennå som tenåring en tale i kirken om den gode faren og merker, at denne historien sammen med en bok fra Henry Nouwen sterkt har preget meg. En annen person som jeg profiterer på fra dennes taler og impulser er min kjære ekteskapspartner. Ingen taler med så gode sakskunnskaper så personlig til meg som henne.

Andre blir sterkt influert av livsbiografier og spør seg fremdeles i dag i det stille hvordan den berømte person xy ville reagere i en personlig opplevd situasjon. Hvilke taler, samtaler, foredrag fra professorer eller andre har influert på livet ditt, i det minste i faser?

Første skritt: Oppdage potensialet (11)

Historien før din historie (7)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min utdannelsesvei (1)

Når jeg som far opplever utviklingen av barnet mitt, blir jeg alltid bevisst på alt det jeg egentlig selv har lært i livet mitt, skolestarten med håndarbeid, et rock’n-roll-kurs på videregående, til forretningsengelsk på universitetet. Hva har du lært i løpet av ditt liv, hvilke kurser har du besøkt og hva slags videreutdannelse har du absolvert?

 Workshop 6: Min utdannelsesvei

Først et eksempel igjen:

Nå fyller du ut tabellen på neste side for bli bevisst på din utdannelsesvei:

___

Første skritt: Oppdage potensialet (10)

Historien før din historie (6)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (3)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

 Workshop 5: Tilbakelagte livsperioder

I denne workshopen ser du igjen en linje som symboliserer den spesielle alderen, imidlertid inndelt med loddrette streker i syv-års-enheter. Vi innbyr deg nå til å gi hvert av dine absolverte livsavsnitt et navn. Et eksempel ser du under skalaen din fra  (32).

For lengre tilbakelagte tidsrom er denne oppgaven fremdeles lett å løse, men jo mer du nærmer deg den for deg aktuelle perioden, eller trår over denne, desto vanskeligere blir det å forestille seg noe konkret for dette avsnittet. Men til tross for dette forsøk. Skulle du ikke lykkes i å fylle alle periodene med meningsfullt innhold, så har du i hvert fall allerede vunnet de viktige erkjennelsene, at det er svært nødvendig å reflektere nærmere over disse uklare avsnittene i livet ditt. La i dette tilfellet helt enkelt avsnittet på livslinjen din som er berørt være åpent, og se om du ikke kan fylle disse med liv etter å ha lest resten av kapitlene i denne boken!

Merk først av hvor du står i dag. Gi så hver av de tilbakelagte periodene et navn. Reflekter over hvilke av periodene som du har likt best? Og hva du ønsker å oppnå i de neste syv årene?

Første skritt: Oppdage potensialet (14)

Workshop 7 : Pregende impulser 

Tabellen nedenfor lister opp bøker, filmer, taler og samtaler, mennesker og drømmer. Naturligvis kan du til enhver tid utvide med områder som er spesielt viktig for deg. Et tips: I tilfelle det er i tråd med din arbeidsstil lister du foreløpig opp ting som du kommer på, og analyserer senere hva og hvorfor. Også her må vi igjen gi deg et eksempel:

Første skritt: Oppdage potensialet (13)

Bøker, mennesker, kinofilmer (2) 

Du er blitt preget av en rekke saker i livet ditt, både på godt og ondt. Disse tingene er viktige innflytelsesfaktorer som bidrar til din eneståendehet. Mange har du valgt ut fordi de er typiske for deg, andre er ubedt trått inn i din livsbiografi, men har satt tydelige spor. Hvis det handler om temaet »kall«, blir pregende impulser ofte erklært som hovedpunktet i undersøkelsen med å trekke konklusjoner for fremtiden. Det er en viktig puslebit (men ikke den eneste).

Hva har spesielt fasinert og beveget deg i livet ditt?

Dag- og nattdrømmer

For mange er dag- og nattdrømmer blitt til en viktig kilde med inspirasjon. Hvilke drømmer husker du? Så forskjellig som vi mennesker er, så forskjellig er også de impulser som preger oss. Drømmer spiller for mange mennesker en helt sentral rolle. Finnes det drømmer, hvis påvirkning var så sterk, at du fremdeles husker disse i dag?

Nød

En annen vesentlig faktor er den nøden som vi møter, og som mange ganger taler til oss. Et eksempel: En velhavende forretningsmann oppsøkte en rådgiver. Han hadde allerede betalt mye penger for alle mulige terapier, men hadde ikke blitt kvitt sine problemer. Straks han så fotografier, fjernsyns-rapporter, reklameplakater av barn i nød, berørte dette ham etter hans egen utsagn »overdimensjonert«. Stadig vekk fikk han til og med tårer i øynene av dette. »Meget upassende«, som han selv betegnet dette. Ofte var han underveis med forretningspartnere, og så en slik plakat og var emosjonell dypt rystet. Hans første løsningsforsøk besto i å fortrenge denne følelsen. Det hjalp ikke. Det andre forsøket var å bearbeide hans egen barndom hos en psykiater.  Han opplevde mye positiv forandring, men ikke på det området som var foranledningen til hans besøk. På denne letingen, traff han til sist på en rådgiver, som mente at denne nøden kunne ha noe å gjøre med hans kall.

Man prøvde ut et forsøk. »Pasienten« fløy for to uker til den tredje verden for å hjelpe til med gi ut suppe til gatebarn. Etter tilbakereisen fortalte den tidligere lidenskaplige forretnings-mannen sin forskrekkete familie, at han nå endelig hadde funnet sitt kall. Han ønsket å selge alt og hjelpe disse menneskene i nød.  Igjen ble det ropt på rådgiveren for å få hjelp, denne gangen fra den andre siden. Ved nøktern å lete etter en etterfølger i firmaet fantes det ingen virkelige alterna-tiver. Hans familie fant ønsket hans prinsipielt bra, men kunne umulig forestille seg å flytte til et annet land.

Etter mye frem og tilbake ble det til slutt funnet et godt kompromiss. Tre uker i måneden arbeider mannen nå i sitt firma med et godt motivert team, og størsteparten av resultatet brukes på hjelpeutstyr til barn i nød. En uke per måned i gjennomsnitt flyr han til andre land for å bygge opp hjelpeprosjekter for sjanseløse barn med disse pengene. Spørsmålet som plaget forretningsmannen stiller vi også deg: Finnes det ønsker som har stor betydning for deg? Kreftsyke barn, barn, riktig dyrehold, kvinnerettigheter …? Hvor føler du stadig vekk impulser til å engasjere deg?

En liten henvisning tillater vi oss. Listen på side 90 som du skal fylle inn med de impulser som har preget deg, oppfyller ikke noe krav om fullstendighet Derfor de to tomme kate-goriene som du kan fylle med saker som gir deg viktige impulser for livet ditt. For mange er dette visdomsord. En annen igjen samler her »ord fra profeter«, Ytringer fra andre mennesker som har truffet dem med henblikk på fremtidig livsutforming.

Første skritt: Oppdage potensialet (12)

Bøker, mennesker, kinofilmer (1) 

Du er blitt preget av en rekke saker i livet ditt, både på godt og ondt. Disse tingene er viktige innflytelsesfaktorer som bidrar til din eneståendehet. Mange har du valgt ut fordi de er typiske for deg, andre er ubedt trått inn i din livsbiografi, men har satt tydelige spor. Hvis det handler om temaet »kall«, blir pregende impulser ofte erklært som hovedpunktet i undersøkelsen med å trekke konklusjoner for fremtiden. Det er en viktig puslebit (men ikke den eneste).

Hva har spesielt fasinert og beveget deg i livet ditt?

Bøker  

Hva leste du gjerne som barn? Hva tiltalte deg spesielt med disse bøkene? Av fem mennesker som leser en bok, stimuleres hver og en av noe annet. Vi mennesker er meget forskjellige, dette ytrer seg spesielt påfallende i vår lektyre. Mens en av mine sønner timevis ruger over fagbøker, er den andre fasinert av prestasjonsteam som i felleskap løser de vanskeligste kriminal-saker. Andre igjen blomstrer opp ved comics med snakkebobler. Det ofte varierte sitat, litt overdrevet: Vis meg dine bøker, og jeg sier hvem du er.

Hvilke bøker har du lest? Hvordan har dette influert på din tenkning? Her er naturligvis ikke ment enhver pliktlektyre i norskundervisningen – hvis ikke dette har preget deg spesielt.

Filmer 

Vi fasineres også av forskjellige filmer. Den ene venter med lengsel på den neste Stjernekrig episoden, mens andre elsker filmer der en amerikansk presidenthelt helt alene redder hele menneskeheten, eller et romantisk moderne kjærlighetspar som finner hverandre igjen, gjennom irrganger og kaotiske tilstander.

Ord, taler, impulser

Hvilke prekener, taler, samtaler husker du? En av de mest innflytelsesrike samtalepartner i mitt liv var min mor som ikke bare reflekterte sammen med oss over søndagsprekenen til presten, men ledet min vei i hverdagen slik at jeg lettere fant den riktige retningen. Jeg husker ennå som tenåring en tale i kirken om den gode faren og merker, at denne historien sammen med en bok fra Henry Nouwen sterkt har preget meg. En annen person som jeg profiterer på fra dennes taler og impulser er min kjære ekteskapspartner. Ingen taler med så gode sakskunnskaper så personlig til meg som henne.

Andre blir sterkt influert av livsbiografier og spør seg fremdeles i dag i det stille hvordan den berømte person xy ville reagere i en personlig opplevd situasjon. Hvilke taler, samtaler, foredrag fra professorer eller andre har influert på livet ditt, i det minste i faser?

Første skritt: Oppdage potensialet (11)

Historien før din historie (7)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min utdannelsesvei (1)

Når jeg som far opplever utviklingen av barnet mitt, blir jeg alltid bevisst på alt det jeg egentlig selv har lært i livet mitt, skolestarten med håndarbeid, et rock’n-roll-kurs på videregående, til forretningsengelsk på universitetet. Hva har du lært i løpet av ditt liv, hvilke kurser har du besøkt og hva slags videreutdannelse har du absolvert?

 Workshop 6: Min utdannelsesvei

Først et eksempel igjen:

Nå fyller du ut tabellen på neste side for bli bevisst på din utdannelsesvei:

___

Første skritt: Oppdage potensialet (10)

Historien før din historie (6)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (3)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

 Workshop 5: Tilbakelagte livsperioder

I denne workshopen ser du igjen en linje som symboliserer den spesielle alderen, imidlertid inndelt med loddrette streker i syv-års-enheter. Vi innbyr deg nå til å gi hvert av dine absolverte livsavsnitt et navn. Et eksempel ser du under skalaen din fra  (32).

For lengre tilbakelagte tidsrom er denne oppgaven fremdeles lett å løse, men jo mer du nærmer deg den for deg aktuelle perioden, eller trår over denne, desto vanskeligere blir det å forestille seg noe konkret for dette avsnittet. Men til tross for dette forsøk. Skulle du ikke lykkes i å fylle alle periodene med meningsfullt innhold, så har du i hvert fall allerede vunnet de viktige erkjennelsene, at det er svært nødvendig å reflektere nærmere over disse uklare avsnittene i livet ditt. La i dette tilfellet helt enkelt avsnittet på livslinjen din som er berørt være åpent, og se om du ikke kan fylle disse med liv etter å ha lest resten av kapitlene i denne boken!

Merk først av hvor du står i dag. Gi så hver av de tilbakelagte periodene et navn. Reflekter over hvilke av periodene som du har likt best? Og hva du ønsker å oppnå i de neste syv årene?

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«