Enklere liv i hverdagen

Simplify Your Life er en helhetsguide til et friere, mer energisk og lykkeligere liv. Med klarsyn og systematikk blir du loset gjennoem en syvtrinns pyramide med mange konkrete forslag og metoder som kan hjelpe deg til å skape overblikk og prioritere.

Ønsket om å rydde opp og forenkle livet ditt blir ofte utsatt fordi det er et uoversiktlig prosjekt. Hvor ender du opp, og hvor skal du begynne? Det er ikke noe problem, når du har Küstenmachers og Seiwerts bok. Deres pyramidemodel omfatter syv trinn.

Trinn 1: Forenkl dine ting

Trinn 2: Forenkl din økonomi

Trinn 3: Forenkl  din tid

Trinn 4: Forenkl  din helse

Trinn 5: Forenkl dine relasjoner

Trinn 6: Forenkl ditt partnerskap

Trinn 7: Forenkl  deg selv

Trinn 1:
Dine ting. Dette dekker alle dine eiendeler, papirer, tøy, bøker, bruksgjenstander, verktøy, materialer, kunst, smykker etc. Start med papirene, fortsett med klesskapet, boligen og spisekammeret. Det finnes også et avsnitt om hvordan en kan redusere glemsomheten.

Trinn 2:
Din personlige økonomi.
Penger er potensiell materie. Dette handler om ressurser, gjeld og lån. Og ikke minst vaner og forestillinger om hva som er trygghet, og hvorvidt du har for lite eller nok penger.

Trinn 3:
Din tid.
Også her kan det være god grunn til opprydning og forenkling. De fleste lider av tidnød, og det forårsaker stress. Her inngår emner som aktiviteter, perfeksjonisme, tempo, nei takk og pauser.

Trinn 4:
Din helse.
Slutt med usunne vaner som sluker mye energi ,og der en kan risikere sykdom. Også noe om avslapping og fitness.

Trinn 5:
Dine relasjoner. Sosiale bekjentskaper kan bli for mange og for belastende. Rydd derfor opp i disse og få avklart dine forskjellige relasjoner, slik at du får mulighet til å pleie de forhold og sammenhenger som virkelig betyr noe. Dessuten blir temaer som misunnelse, ergrelser og testamenter behandlet.

Trinn 6:
Ditt partnerskap.
Her er det ikke kun tale om kjæreste/ektefelle, men også om alle dype og nære relasjoner. Emner som dialog, avtaler og ømhet blir også behandlet.

Trinn 7:
Deg selv.
Det siste punktet handler om livsmål, tilfredshet og lykke, meningen med livet ditt. Når alle de forutgående områdene er blitt forenklet, vil personligheten din komme frem i et langt klarere lys, slik at du kan utfolde dine sterke sider. Her brukes enneagrammet som et redskap til å løse gåten om deg selv.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share
Reklame

Livsbalansemodellen

 Vårt liv er inndelt i fire grunnleggende områder, som alle stiller sine krav til oss.

Þ      Arbeid og prestasjon,
Þ      Familie og kontakt,
Þ      Kropp og helse,
Þ     
Hensikt og verdier.
Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalansemodellen

Livsbalansemodellen

Føler du deg mange ganger som en hamster som løper rundt i et hjul? Stadig vekk en oppgave til, en nytt verv, en ny forpliktelse? Tror du, at du selv får grep om livet ditt, hvis du koordinerer alle disse sakene bedre. Vi gir deg et annet svar. Du blir kjent med tids- og livsbalanse-modellen. Den viser deg veien, istedenfor stadig mer, endelig å gjøre de sakene, som virkelig bringer deg videre – starten på et balansert og tilfreds liv.

I dag kan det ikke være målet stadig å klare mer og mer på kortere tid. I denne akselererende tiden søker vi etter en sunn balanse for å imøtekomme alle viktige livsområder og føre et liv der vi har lykkes og er tilfreds.
 
Nøkkelkompetansen i det 21. århundre er derfor å balansere livet eller kunsten å lede seg selv. Livsbalanse-modellen er den essensielle nøkkelen til  hvordan du bevist skal ta grep om livet ditt, for ikke å havne i burnout fella. Livsbalanse-modellen hjelper deg til å finne ut, hva som virkelig er viktig for deg og hvordan du konsekvent realiserer dine prioriteter. Det å forandre seg vil si å overta ansvaret for sitt eget liv på alle områder – still deg denne utfordringen!
 
bal150 30min150
bum150
nar150 
 Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spor opp dine harddisk viruser

 

Hva hindrer deg i å være det mennesket du gjerne vil være?  Gale trossetninger i hjernen.  Derfor: let de opp, slett de og  bli et nytt menneske! 

 ►1. Hemmende ”å være” utsagn.

Skriv på et stort stykke papir, hva du mener å være. Karakteregenskapene som du ikke liker: for sparsomlig, for sensibel, for engstelig …Og nå går du tilbake i livet ditt, år for år. Let etter opplevelser, som gjør deg engstelig. Så leter du opp i hodet ditt, i din opplevelseskino situasjoner der du forholdt deg annerledes, var spesiell modig, suksessrik, morsom. Bad deg i denne filmen og spill den hvis det kommer en situasjon som du frykter å mislykkes i på grunn av dine karakteregenskaper.  

►2. Manglende hensyn.

Når du sier ”jeg har ikke talent nok”, da still deg straks spørsmålet: Ikke ha talent nok for hva? I hvilken målestokk? Det samme gjelder for generelle regler som du en eller annen gang har gjort til egne. For eksempel: ”For alt må man en eller annen gang betale.” Hvilke av dine erfaringer bekrefter virkelig dette? Hvilke opplevelser taler i mot dette?

►3. Gale følelsesutløsere.

”Jeg er sjennert ovenfor fremmede.” Spør deg selv straks: I hvilke situasjoner er det slik? Ut ifra hvilke erfaringer? Ovenfor hvilken art av fremmede? Og i fremtiden vil fremmede ikke automatisk utløse denne følelsen i deg.  

<  ►4. Uklare målvisjoner.

”Jeg ønsker å bli kjent.” Det bør du konkretisere. Ellers utvikler dette motivet seg til en hemsko i livet. Fastslå nøyaktig: Med hvilke aktiviteter? Hos hvilke mennesker?   

►5. Hindringer som skyves fremfor deg

”Jeg kan ikke flytte hjemmeifra, fordi min mor er syk.” Formuler denne og andre jeg-kan-ikke-setninger om i et ”når-da”: ”Hvis jeg ville flytte hjemme ifra, da …” Ja, hva skjer da? Hvorfor hindrer din mors lidelser deg å danne et eget hjem? Tilsynelatende uovervindelige hindringer blir små i forhold til det som du vinner, hvis situasjonen virkelig endrer seg.
     

    

 

bum150
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Beslutningshjelp

 

 

BUMERANG
TIPSET

Beslutningshjelp.

Du kjenner ikke dine prioriteter? Du kan ikke treffe en beslutning mellom to alternativer? Du tjener for eksempel dine penger som bankmann, livet er rett bekvemt – og nå tilbyr en venn deg å bli partner som dykkelærer på dennes skole i den dominikanske republikk. En drøm? Dykking er hobbyen din. Hvorfor gjør du det ikke?► Søker du etter det som virkelig er viktig i livet? Da hjelper det først skriftlig å veie alt for og i mot.  Hvis to alternativer virker like for-lokkende (eller like ubehaglige), forestiller man seg i neste skritt på samme måte som i en film, nemlig realiseringen. Se deg selv som brunbarket i Karibia. Eller Porchen foran døra og som avdelingsleder i bedriften din. Og føl hvordan du føler deg i ditt indre. Treff en beslutning for den emosjonell behagligste varianten.   

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Om indre tomhet og oppfyllelse

Den moderne psykologien beskjeftiger seg ofte med livets hensikt. For hvis den mangler, presser det på sjelen. Gjør utilfreds, ulykkelig, ja depressiv.

Spør deg ikke bare  hva du ønsker å oppnå, men fremfor alt hvorfor – hensikten bak. Spørsmålet etter hensikt hjelper nemlig til å oppdage det vesentlige og si ”nei!” til tidstyver og til hemmelige boykottørere av livslyst, livsglede og tilfredshet.

Bumerangen roterer for spørsmålet etter meningen med med livet. Fordi ikke noe synes mer meningsløst enn å kaste vekk noe, slik at det kommer tilbake. Mangler hensikten med livet, belaster det sjelen tungt. Denne ballasten kan man kaste vekk – og hensikten kommer tilbake. Komplisert? Nei.

… til ettertanke

Slik som bumerangen bare vender tilbake til jegeren når den har forfeilet byttet, slik vender menne-sket tilbake til seg selv og gjør først da anstrengelser for virkelig-gjørelsen av seg selv, når han/hun er blir frustrert i hans/hennes opprinnelige anliggende, med å finne en hensikt i livet og kunne oppfylle denne.

Victor E. Frankl (Psykiater, 1905-1997)
 

 

Psykologien og livets hensikt

Fire metoder fra psykoterapien leder an med å oppdage hensikten med tilstedeværelsen. Etter bumerang-prinsippet: Slippe løs, bli aktiv, konsentrere seg om øyeblikket – flygingen.

Metode 1: Gjør andre mennesker lykkelige.
Metode 2: Kast vekk din irrasjonale overbevisning.
Metode 3: Programmer deg selv til lykke og suksess.
Metode 4: Ta grep om skjebnen din.

 

BUMERANG
TIPSET

Det gode spørsmål etter hvorfor.Penger, kjærlighet og suksess – hva bringer disse i livs-kvalitet og tilfredshet? Det du gjør – bringer det også den andre nytte? Hvis du er utilfreds i jobben: Kanskje ligger det ikke i bedriftsklimaet eller i følelsen, av at du står på stedet hvil i karrieren. Men muligens i det,at du i ditt indre føler deg overflødig? Forsøk en gang  innenfor dine aktiviteter – utenfor dine vanlige plikter, å lette tilstedeværelsen for en kunde eller en kollega med en overraskende tjeneste, og vurder hvordan du føler deg etter dette. 

► Spør ikke bare hva du ønsker å oppnå, men også, hvorfor.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fortellingen om spikerne

… til ettertanke

Det var en gang en gutt som hadde en vanskelig karakter. Hans far ga ham en sekk full av spiker og sa til ham, at han skulle slå en spiker inn i hagegjerdet når han mistet tålmodigheten eller hadde kranglet med noen.
 
 Første dag slo gutten 37 spiker i gjerdet. I den påfølgende uken lærte han å kontrollere seg selv bedre og antallet spiker som han slo inn i gjerdet, reduserte seg daglig. Gutten lærte, at det var enklere og holde seg selv under kontroll, enn stadig å slå spiker inn i gjerdet.
 
Så kom dagen der gutten ikke slo inn en eneste spiker i gjerdet. Han gikk til faren og sa til ham, at han i dag ikke hadde slått en eneste spiker inn i gjerdet. Til dette svarte faren, at han skulle fjerne en spiker fra gjerdet, når han klarte å beherske humøret sitt og være tålmodig.
Mange dager gikk, men så kunne sønnen  berette for faren, at han hadde fjernet alle spikrene fra gjerdet. Faren førte sønnen sin til gjerdet og sa: ”Min sønn, dette har du gjort bra, men se hvor mange hull du har etterlatt. Gjerdet vil aldri se ut som før. Hvis du har bråk med noen og sier ord som skader, vil du påføre ham/henne sår som disse hullene. Du kan skade et menneske med en kniv, trekke kniven ut igjen, men du vil alltid etterlate et sår. Det er uten betydning, hvor ofte du unnskylder deg for dette, såret forblir. Et sår som blir forårsaket av ord, gjør nesten like vondt som en fysisk skade. Venner er sjeldne juveler, de bringer deg til å le og hjelper deg. De er alltid klare til å høre på deg, når du trenger det. De står alltid bak deg og åpner hjertet for deg. Vis dine venner hvor mye du setter pris på dem.”
 
 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Den andre voksenalderen

 

 

… til ettertanke

I dag blir man mye senere gammel. Det er nesten normalt, at en kvinne med 40 får barn. Og en mann med 45 år er heller ikke ennå i sin beste alder. Tidligere var man voksen mellom 21 og 65 år. Det fantes bare et livsavsnitt som voksen. Nå har amerikaneren Gail Sheehy som den første, beskrevet en ny grense: Med 45 begynner den andre voksenalderen – et nytt liv. Det kaller amerikaneren for ”mastery”- overlegenhet. Tidligere døde man en liten død, som man kan betegne som tidlig midtlivs-krise. Fordi vi gjorde oss tanker om livets slutt. Og fordi vi spurte oss, om det som lå bak oss, skulle gå videre på samme vis. Men nå stiger vi som nyfødt opp på toppen, klar til topp-prestasjoner. Fordi vi i denne alderen har de beste muligheter i vårt liv til å utforme livet vårt på nytt, etter egne forestillinger: Vi disponerer over en skatt av erfaringer og over mest penger i vårt liv. Begge deler hjelper ofte også til å gi seg i kast med livet på nytt.Mange begynner på noe annet i denne alderen og oppfyller den yrkesmessige drøm-men, som de alltid har hatt. Andre går på universitetet for å studere filosofi eller medisin. Eller ønsker å gjøre noe med hensikt: De kjøper en biobondegård, oppdretter okser som er truet av å dø ut. Og andre igjen trekker seg tilbake på en øy.

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share