Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: