Øvelse Y: Vår ro og god tid

Mål, planer, terminer og avtaler strukturerer dagen vår. Vi er vant til å planlegge livet vårt. Jo høyere vår aktivitetsgrad er, desto mer vi må avstemme oss med andre, desto mindre synes vi å klare oss uten en detaljert terminplanlegging. Foreldre, ledere og studenter benytter i mellomtiden de samme tidsplanleggingssystemene og besøker tidsstyrings-seminarer. Den målorienterte benyttelsen av tid synes å være normal. Oppstår det et hull i dagen vår viser vår tidsplanlegger hvilke prosjekter som ikke er ferdige eller fremtidsprosjekter som vi kan bruke på ”den tiden som fremdeles er tilgjengelig”.

Vi trenger en motvekt i omgangen med tiden vår før nytteorienteringen går over sine bredder. Denne motvekten leverer oss prinsippet med fred og god tid. Ro og god tid er tider for bevisst ikke noe-aktivitet. Tider der livet kan utfolde seg, uten press for å nå mål. Ro og god tid er livet uten bestemte aktiviteter, terminer og resultater. Ro og god tid er når vi glemmer(kan glemme) tiden. Det er rom for naturlig utvikling. Uten ro og god tid løper vi fra prosjekt til prosjekt og står i fare for å brenne ut.

Min meditasjonslærer kommenterte mangelen på ro og god tid i samfunnet vårt som følger: ”Her i vesten sies det alltid: ’Sitt ikke bare omkring. Gjør noe!’ Jeg mener du burde høre det motsatte: ’ Gjør helt enkelt ikke noe – sett deg helt enkelt bare ned!’ ” Men det synes vanskelig for oss ikke å gjøre noe, det er ikke så vel ansett. Er ikke å gjøre noe det samme som latskap og treghet? Ikke hvis vi kan forbinde livlighet og fortryllelse med sann ro og god tid.

Stoppesteder mindfullness

Stopp opp … ved planleggingen av ferie

Stopp opp … når en termin faller vekk

Stopp opp … alltid på søndag

  • Legg inn en dag med ro og god tid. Alene eller i felleskap med familie eller venner. Fastlegg bare en minimalstruktur for dagen. Steng av telefonene og rydd til side alle prosjekter som ikke er ferdige. Dykk dypt ned i den ustrukturerte tiden. Utveksle om kvelden dagens erfaringer med familien din eller skriv ned erfaringene dine.
  • I tidsplanleggeren din skriv ned kategorien ”tid for meg”. Reserver både i arbeidet og i hjemmet små tidsøyer i løpet av uken. Pass på, at du ikke fyller denne tiden med personlige prosjekter.

__________

Øvelse Z: «Fem nøkler til omverdenen vår» kommer i onsdag  8. september. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken Slow down your life” av Kai Romhardt. Han har gått i lære hos Thich Nhat Hahn, som er en av verdens mest berømte lærere i mindfullness” og grunnleggeren av Plum Village i Frankrike


Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Reklamer

Hvorfor «virker» noen affirmasjoner – og andre ikke?

  

Per definisjon er en affirmasjon et utsagn gjentatt gang på gang, enten verbalt eller tankemessig(mentalt) – eller skrevet ned. Ordene i affirmasjonsutsagnet – i seg selv – når det er sagt, tenkt på, eller skrevet ned  * uten * billedlig (visualisert) eller følelsesmessig forbindelse – utgjør en veldig svak affirmasjon. 

Affirmasjoner når de er formulert riktig – og  ladet følelsesmessig – er istand til å  benytte seg av den ubegrensede kreative kraften i underbevisstheten din, og manifestere dine ønsker. 

   

Vurder affirmasjonene nedenfor:

  • «Jeg er hva jeg velger å være.»
  • «Alle mine behov dekkes umiddelbart.»
  • «Jeg elsker og aksepterer meg selv akkurat slik jeg er.»
  • «_____________ kommer til meg lett og uanstrengt.
    (Fyll ut det tomme rommet med det du ønsker.)
  • «Jeg er nå helt frisk i kropp, sinn og ånd.»
  • «Jeg lager meg nå mitt fantastiske, perfekte liv.»

 

Hva har affirmasjonene ovenfor til felles?

1) De er oppgitt i presens.
En affirmasjon er mer effektiv når den er oppgitt i presens. For eksempel, «Jeg har nå en fantastisk jobb.» Unngå affirmasjoner som henviser til fremtiden, for eksempel «Jeg kommer til å få en fantastisk jobb» ellers vil  resultatet alltid være å vente på at noe skal skje. 

2) Utsagnet er positivt.
Affirmasjoner må angis så positive  som mulig. Unngå negative utsagn. Bekreft det du vil ha, heller enn det du ikke vil ha. For eksempel: «Jeg er ikke lengre syk.» Dette er et negativ utsagn. I stedet bekreft: «Jeg er nå helt frisk i kropp, sinn og sjel.» Dette utsagnet er mye mer kraftfull da det er positivt og styrker målene du ønsker å nå og forvirrer ikke din underbevissthet med å nevne uønsket tilstand. 

3) De er korte og spesifikke.
Korte affirmasjoner er lette å si, og har en langt større innflytelse på underbevisstheten enn de som er lange og ordrike. Å holde dem spesifikke og målrettet gir makt, i og med at ideen er ryddet for overflødige elementer.

 

Mekanikken som gjør affirmasjoner kraftige er:  

  

Repetisjon
Betydningen av gjentakelse kan ikke understrekes nok. Det ”avleirer” affirmasjonen i din underbevissthet.
 

  

Følelser
Bli innvolvert, vær lidenskapelig, bruk følelsene. Tenk nøye over betydningen av ordene som du gjentar i steden for bare å skrive eller si dem.
 
 
Utholdenhet
Praktiserer du affirmasjoner med utholdenhet oppnår du resultater mye raskere enn å praktisere dem med jevne mellomrom. regelmessige økter vil ha en sammensatt effekt.
 
  

Tro
Du trenger nødvendigvis ikke å tro på affirmasjonen innledningsvis, for at den skal fungere. Troen vil vokse med suksessene du oppnår. Det du trenger er muligheten til å  ”føle” hvordan det vil bli når ønskene dine som du affirmerer er oppfylt, eller  behovene dine har blitt tilfredsstilt. Hver gang du har et behov – og det behovet er oppfyllt – vil en viss «følelse» produseres i deg. Du trenger å fremkalle den samme følelsen når du stadfester affirmasjonen. Med andre ord trenger du å føle med hver fiber i din tilværelse, at det du ønsker allerede har skjedd. Uten denne følelsen, er din affirmasjon maktesløs.
  

Gjør inntrykk
Personaliser affirmasjoner. De må ”appellerer” til deg – føles riktige for deg. Jo sterkere forbindelse med affirmasjonen, desto dypere inntrykk gjør den på underbevisstheten, og jo raskere vil du oppleve positive resultater. 

Så der har du det – den enkle formelen for å lage affirmasjoner som fungerer. Basert på det som er nevnt ovenfor kan du enkelt lage dine egne affirmasjoner for å manifestere ethvert ønske eller behov du har i livet. 

«Hvis du tillitsfullt nærmer deg i retning av dine drømmer,
og forsøker å leve det livet du har forestilt deg,
vil du møte en suksess uventet i løpet av vanlige timer.»
– Henry David Thoreau
 

  

Noen affirmasjoner til temaet hensikt

  

Her er noen affirmasjoner som vil hjelpe deg ikke bare til å oppdage hensikten med livet ditt, men også hjelpe deg med å knytte deg sterkere til din spirituelle side: 

 

  • Hver dag er i livet mitt fylt av undere og magi.  
  • Hvert skritt jeg tar leder meg mot mitt livs formål.  
  • Jeg lar nå mirakler skje.  
  • Alt jeg søker, søker nå også meg.  
  • Jeg velger å oppleve ting som avslører min sanne formål med livet mitt.  
  • Jeg handler nå iht. mitt livs formål med glede og lidenskap.  
  • Jeg aksepterer nå at mitt livs formål er å elske meg selv og andre.  
  • Jeg er nå fri til å gjøre de tingene jeg elsker.  
  • Jeg velger å gjøre de tingene jeg elsker.  
  • Jeg er som person i ett med meg selv.  
  • Jeg er tydelig på målene mine og har styrke til å oppfylle dem.
  • Jeg er sikker på at min sti alltid er perfekt for meg.

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi har mye å være takknemmelig for

  Kra13_250

Den amerikanske forfatteren pg pioneren for enklere liv Henry David Thoreau stilte seg selv hver morgen de samme tre spørsmålene:

  1. Hva er godt i livet mitt?
  2. Hva kan jeg være lykkelig over?
  3. Hva kan jeg være takknemmelig for?

Thoreaus erfaring: Svarene på disse spørsmålene gjorde ham om morgenen både vennlig og positiv. De får oss til å stole på vår egen vei og får oss til å huske de gode erfaringene som vi har kunnet gjøre med oss selv og andre mennesker.

Når du  selv har prøvd ut Thoreaus konsept et par uker , kan du selv trekke konklusjonene: Svarene på spørsmålene 1 og 2 bringer ikke resultater straks. De er avhengige av hvilken forfatning og steming du er i. Men spørsmål 3 er en fulltreffer. Likegyldig hvor vanskelig dagen din ser ut til å bli,  eller hvor trist eller utslitt du synes å være, vil du garantert finne et par ting som du kan være takknemmelig for. Følelsen av takknemmelighet styrker dine motstandskrefter og hever livsmotet ditt.

Takknemmelighet er en livskraft som bringer frukter og som varer ut livet. 

Den som er takknemmelig for noe han/hun har fått, er en venn av fortiden. Den som er takknemmelig for å ha gjort noe godt er en venn av nåtiden. Den som viser andre hvor mye vi har å takke hverandre for er en venn av fremtiden.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share