TimeShift – forandringer i tidsstyringen (19)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Veier til fleksibel tidsstyring (3)

Hvis du er en typisk høyrehjerneorientert, divergent menneske, kan du prøve så ofte du vil å følge reglene til den klassiske tids-styringen – du vil aldri lykkes. Ikke fordi du ikke forstår reglene, men fordi det ikke vil lykkes deg å bruke disse konsekvent. Og det er det avgjørende punktet!

Den klassiske tidsstyringen bygger på konvergent tenkning – laget av konvergente mennesker for konvergente mennesker. Hos disse fungerer alt dette også storartet. Disse reglene klinger også meget løfterike for det typisk divergente menneske, men passer imidlertid ikke til dennes tanke- og atferdsmønster. Personen er dermed nødvendigvis forutbestemt til å mislykkes.

Eller omvendt: Skulle tidsstyring bestemmes ved hjelp av divergente kriterier, ville de være fullstendig ubrukbare for venstrehjerneorienterte, konvergente mennesker.

Det er nå en gang slik, at de klassiske tidsstyringsreglene ganske enkelt passer på noen, men ikke andre. Det vil ikke si, at reglene er riktige eller gale. Det betyr bare, at vi trenger fleksible regler, som er en gevinst for alle. Men hvordan kunne så slike regler se ut?

Regel 2: Sett prioriteter – men annerledes

Å sette prioriteter – også det er lett for konvergente mennesker. I deres hode er likevel alt inndelt i et »svart/hvitt« raster. En oppgave har enten prioritet »A« (viktig og haster), »B« (viktig, men haster ikke) eller »C« (haster, men ikke viktig). Alt annet får prioritet »D« og vandrer i papirkurven.

For divergente tenkere derimot er det å sette prioriteter den rene lidelsen. Deres prioritetsliste er minst tre ganger så lang som den til et konvergent menneske. Her står det ingen »må«-oppgaver, men »kan«-opsjoner i fokus. For divergente mennesker er det praktisk talt umulig å bringe alle prioritetene ned på papir: Hvordan skal de klare å få alt dette ned, og til og med dele inn i »A«, »B«, »C« eller »D«?

Senest her gir divergente tenkere opp – tidsstyring er nemlig ikke deres sak – eller?

Ann McGee-Cooper: »Ingen kan forstå problemene til divergente mennesker bedre enn meg. I tolv år har jeg undervist i klassisk tidsstyring, alltid i håpet om at jeg selv også endelig skulle lære å bruke det med suksess. Jeg har lest uttalige tidsstyringsbøker, har stadig vekk sett tidsstyringsfilmer og innredet planleggingssystemer. Men det har ikke hjulpet: Jeg kunne ikke omsette mine egne rådslag i praksis.

Resultatet var skyldfølelse og stadig mer frustrasjon. En eller annen gang falt det meg inn, at heller ikke mine klienter gikk det bedre. Imidlertid med den forskjellen, at de yrkesmessig var meget suksessrike. Må man ikke følge alle reglene for å være suksessrik, ansett og lykkelig?!«

Ann McGee-Cooper begynte å slå inn på andre tidsplanleggingsveier og kreativ omgang med tid.  Det var klart for henne, at som et divergent menneske ville det ikke lykkes henne å sette opp en lang prioritetsliste, da hver oppgave besto av en rekke sjatteringer. Ut ifra forskjellige synsvinkler kunne en A-oppgave bli til en B, eller til og med C-oppgave – og omvendt. En eneste samtale var nok til å forskyve om på prioritetene.

Naturligvis kunne under ingen omstendigheter heller ikke hovedregelen »start ikke med en C-oppgave, begynn med en A-oppgave« fungere på denne måten. McGee-Cooper var naturligvis bevisst på, at hun burde konsentrere sin tid og energi på de viktigste oppgavene. Men mange ganger kunne hun bare arbeide med C-oppgaver, for å tømme hodet og tanke ny energi. Imidlertid utviklet det seg banebrytende ideer til helt nye A-oppgaver av høyeste prioritet, ut ifra beskjeftigelsen med relativt uviktige C-oppgaver.

Konvergente tenkere kan sannsynligvis ikke så lett forstå dette. Imidlertid bør de ikke sta fastholde på sine konvergente strukturer. Det kan absolutt være av fordel å vite, hvordan divergent tidsstyring fungerer, bare slik kan de utnytte for seg og sine prosjekter de spesielle talentene til divergent mennesker. Det er først samspillet av konvergente og divergente styrker som gir et slagkraftig team.

Dette fleksible systemet er som et speil og oppfyller behovet ditt for å holde mulighetene åpne. På denne måten kan du arbeide organisert. Også selv om du midlertidig divergent svever i forskjellige retninger, mister du ikke overblikket.

_______