100 års målene – Hva vil vi med de neste 100 år?

 

 

La deg lede av dem som søker sannhet,
men hold deg langt unna dem som hevder
å ha funnet den.

 

Neste generasjon demokrati – Rapport fra et samfunnseksperiment

100-årsmålene handler like mye om metode som om innhold. prosjektet kan sees som et eksperiment med systematisk bruk av dialog, langsiktig tidsperspektiv og fokus på mål – med eller uten tradisjonelle kanaler.

Idealismen i det norske folk er økende, engasjementet i samfunnsspørsmål er økende, vi samles igjen til møter, til dialog og debatt. Noe er i ferd med å skje – i vår kollektive bevissthet.

Mens kommunismen kollapset for 20 år siden, har grådighetskulturensompreger samfunnet de siste decennier ført til kollaps i finansmarkedene. Den snevre egeninteressen har avslørt seg selv, uavhengig av idelogiene bak.

Den 20 århundres samfunnideologier og rådende idealer var alle knyttet til en enkel materialisme som førte til grov utnyttelse av naturen. Vi har forstyrret balansen i naturkreftene, nå er det planeten selv som taler til oss. De mange krisene som kan følge av klimaendringene ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden, men folk flest forstår at uværet har bygget seg opp.

Verden er blitt liten, så liten at det som skjer på den andre siden av planeten påvirker oss direkte – i løpet av timer. Mennesker med en annen kultur enn vår egen lever like ved siden av oss.Det er i ferd mede å gå opp for oss at vi i løpet av en generasjon eller to må venne oss til å leve i et flerkulturelt samfunn – i vårt eget nabolag og på en ganske liten og overbefolket planet med rask stigende feber.

Samtidige er vi blitt lykkeligere. Siden 2004 har lykkekurvenmed antall mennesker som oppgir at de er lykkeligere, steget for første gang siden Norsk Monitor begynnte målingene i 1985. Forklaringen er at idealismen og samfunnsengasjementet er på vei opp samtidig som materialismen er på vei ned. Folk ble ikke lykkeligere med økt materiell levestandard så lenge kravene økte i samme tempo. Vi liker vår materielle velstand,men samtidig er vi i ferd med å oppdage at nok er nok. Det brer seg en erkjennelse av at vi må komme sammen og snakke om hvilken vei vi vil gå i årene som ligger foran oss.

De fleste av oss tror ikke at grådighet og beinhard konkurranse er det som skal til for å gi oss det gode liv, for å gi oss glede og trygghet. Tidevannet har snudd. Det norske folket er i ferd med å gjennomskue materialismen.

 

Det er et stort flertall i folket for å legge om samfunnets hovedretning fra å øke den materielle levestandarden til å øke livsgleden og livskvaliteten, samtidig som det materielle grunnlaget gjøres stabilt og bærekraftig.

 

Vi arver ikke Jorden fra våre
forfedre, vi låner den fra våre barn.

Charlotte Corner, Resurgence

 

Initiativet til 100-årsmålene ble tatt av enkeltpersoner og rettet til enkeltpersoner, i tillegg har 20 ideelle organisasjoner oppfordret sine medlemmer til å delta. Dialogen har funnet sted på prosjektets nettsted.

 

Her er noen av konklusjonene:

 

  • 65 % av befolkningen ønsker som mål at vi
    i dette hundreåret skal doble livsgleden i landet. Vi skal finne gode måter å måle dette på og effektive metoder for å fremme denne utviklingen.

 

  • 80% ønsker at vi skal bygge om til
    en stabil og varig kretsløpsøkonomi (med resirkulering og fornybar energi) som er robust mot klimaendringer og økonomiske svingninger.

 

  • 66 % er går inn for
    et visjonært, samlende og langsiktig lederskap, men bare 16 % anser det for realistisk.

 

  • 94 % er helt eller delvis enig i at
    politikere bør samle seg om å løse de store utfordringene vi står overfor fremfor å profilere egne partipolitiske saker.

 

Dugnaden kan summeres opp som i følgende konklusjon:

Det er et stort flertall i folket for å legge om samfunnets hovedretning fra å øke den materiele levestandarden til å øke livsglede og livskvalitet, samtidig som det materielle grunnlaget gjøres stabilt og bærekraftig. Men troen på de politiske lederne er i denne sammenheng liten.

 

Fra boken 100 års målene (Dag Andersen (red)

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share