Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K5)

_________

Alt trenger sin tid

 Også disse rytmene finnes det

      Circardian beskriver de mange forskjellige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer, der medikamenter virker best.

►      Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

      Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet.At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).

►      Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.

      Og naturligvis er hele det mennesk elige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder (side 85) og alderdommen.

_______________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

IMG_2047

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

  • Når ser du på TV?
  • Hva slags programmer ser du?
  • Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
  • Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share