Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K11)

______

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen  og kveldsfuglen.

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet, som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs.  Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare vanskelig ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om etter-middagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.


 

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livskriser

_________

Vendepunkter i livsløpet

I løpet av livet møter du mange utfordringer eller livsproblemer.

Du som andre må igjennom en prosess som Julian Sleigh har beskrevet som en prosess i 12 trinn.

I en livskrise eller i denne prosessen trenger du «din tid», som ikke er lik tiden
til en annen,
men det viktige er, at alle må igjennom hele prosessen –
alle de 12 trinnene for å finne fred.

 

Første trinn: Å vende seg mot virkelighten

Andre trinn: Å vende seg mot årsaken

Tredje trinn: Å vende seg mot en akseptering

Fjerde trinn: Å vende seg mot meningen

Femte trinn: Å vende seg innover

Sjette trinn: Å vende seg mot den nye beslutningen

Syvende trinn: Å vende seg mot planleggingen

Åttende trinn: Å vende seg mot fremtiden

Niende trinn: Å vende seg mot tilgivelsen

Tiende trinn: Å vende seg mot takknemmeligheten

Ellevte trinn: Å vende seg mot gleden

Tolvte trinn: Å vende seg mot fred

Fra boken «Livskriser – Vendepunkter i livsløpet» av Julian Sleigh

___________

Boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post.På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort:-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å roe ned – livet

I dag vil jeg helt enkelt anstrenge meg

for å oppleve dagen,

uten å ville løse alle utfordringer i livet mitt

på en gang.

____________

Boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post.På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort:-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Huskeliste for den som vil engasjere andre

 

Bilde tatt av PK Ubøe

Bilde tatt av PK Ubøe

 

Hvem? 
  • Hvem kan blir involvert? Hvilken gruppe?
  • Hvem kan bidra til det man ønsker å oppnå?
  • Hvem er gunstig plassert, og hvem har spesielle talenter eller ressurser som kan bli verdifulle?
  • Hvilke spesielle sterke sider, evner eller ressurser kan de bidra med?
  • Hvilke gunstige omstendigheter kan de ut fra sin posisjon trekke veksler på?
  • Hvem bør jeg overbevise om verdien av den ideen som skal settes ut i livet?
  • På hvilke måter, hvor og når, kan de være til hjelp?
  • Hvilken andre ideer eller utfordringer har du kommet på ved å svare på disse spørsmålene?

 

Hvorfor?
  • Hvorfor vil de vederlagsfritt og beredvillig gi sin støtte?
  • På hvilke måter kan du og/eller andre få fordeler av at denne ideen settes ut i livet?
  • Hvilke utfordringer eller muligheter for å utfolde talenter kan dette innebære?
  • Hva kan få dem til å yte sine tjenester frivillig?
  • Hva kan skape entusiasme for ideen?
  • Hvilke muligheter får de eller du til å eksellere eller briljere?
  • På hvilke måter kan deres deltakelse fremme deres egne interesser?
  • Hva kan sikre deres eller din godkjennelse?
  • Hva kan gi støtte til dine mål og aktiviteter?
  • Hvordan kan du vise, anskueliggjøre, dramatisere fordelene?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet på ved å svare på «hvorfor»-spørsmåIene?

 

Hvordan?
  • Hvordan kan du eller andre belønnes for å ha støttet
  • ideen?
  • Hvordan kan du teste ideen?
  • Hvordan kan du overføre ideen til praksis?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at den er effektiv?
  • Hvordan kan man sørge for at korrigeringsmekanis-
  • mer er i funksjon til enhver tid?
  • Hva kan være en mulig metode for å nå målet?
  • Hvilke tiltak kan det bli nødvendig å gjennomføre?
  • Hva kan være en mulig aksjonsplan?
  • Hvordan kan du eller andre belønnes for å ha støttet
  • ideen?
  • Hvordan kan du teste ideen?
  • Hvordan kan du overføre ideen til praksis?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at den er effektiv?
  • Hvordan kan man sørge for at korrigeringsmekanis-
  • mer er i funksjon til enhver tid?
  • Hva kan være en mulig metode for å nå målet?
  • Hvilke tiltak kan det bli nødvendig å gjennomføre?
  • Hva kan være en mulig aksjonsplan?
  • Hvilke forholdsregler kan være nodvendige for å for-
  • utse og overvinne vanskeligheter, hindringer, reserva-
  • sjoner, hemninger og innvendinger?
  • På hvilke måter kan man skaffe seg kontroll over kri-
  • tiske faktorer eller mennesker?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet
  • på ved å svare pa «hvordan»-spørsmålene?

  

Hva?
  • Hvilke ressurser kan gjøre del lettere for deg å gjen-
  • nomføre de nødvendige tiltak og sikre at du lykkes?
  • (Grunnlagsmateriale, utstyr, økonomi, finanser, tid,
  • myndighet, tillatelse, lisenser osv.)
  • Hvem kan skaffe disse nødvendighetene?
  • Når kan de skaffes?
  • Hvor kan de skaffes?
  • Hvordan kan de skaffes?
  • Hvilke nye utfordringer kan den nye ideen innebære?
  • Hvordan kan du forutse og møte disse nye utfordring-
  • ene?
  • Hvordan kan ideen forbedres før den settes ut i livet?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet
  • på mens du svarte på «hva»-spørsmålene?

  

Når?
  • Når kan ideen settes ut i livet?
  • Hvilken tidsplan skal følges?
  • Hva kan tenkes å være et egnet opplegg eller en pas-
  • sende aksjonsplan for de nødvendige tiltak i gjen-
  • nomføringen?
  • Hvilke spesielle dager eller datoer kan komme til nyt-
  • te når du skal styrke din strategi for gjennomføringen
  • av ideen?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommer
  • på mens du svarte på «når»-spørsmålene?

 

Hvor?
  • Hvor kan du tenke deg å begynnc for å oppnå maksimale, raske og synlige fremskritt?
  • Hvilke spesielle steder, omstendigheter, begivenheter, tidspunkter, dager eller innfallsvinkler kan benyttes for å bestyrke og garantere en selvfornyende drivkraft?
  • Hva kan det aller første skritt være?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet på mens du svarte på «hvor»-spørsmålene?

 Fra boken hvor kreativ er du Eugene Raudsepp

Del på bloggen

Bookmark and Share

Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share