Huskeliste for den som vil engasjere andre

 

Bilde tatt av PK Ubøe

Bilde tatt av PK Ubøe

 

Hvem? 
  • Hvem kan blir involvert? Hvilken gruppe?
  • Hvem kan bidra til det man ønsker å oppnå?
  • Hvem er gunstig plassert, og hvem har spesielle talenter eller ressurser som kan bli verdifulle?
  • Hvilke spesielle sterke sider, evner eller ressurser kan de bidra med?
  • Hvilke gunstige omstendigheter kan de ut fra sin posisjon trekke veksler på?
  • Hvem bør jeg overbevise om verdien av den ideen som skal settes ut i livet?
  • På hvilke måter, hvor og når, kan de være til hjelp?
  • Hvilken andre ideer eller utfordringer har du kommet på ved å svare på disse spørsmålene?

 

Hvorfor?
  • Hvorfor vil de vederlagsfritt og beredvillig gi sin støtte?
  • På hvilke måter kan du og/eller andre få fordeler av at denne ideen settes ut i livet?
  • Hvilke utfordringer eller muligheter for å utfolde talenter kan dette innebære?
  • Hva kan få dem til å yte sine tjenester frivillig?
  • Hva kan skape entusiasme for ideen?
  • Hvilke muligheter får de eller du til å eksellere eller briljere?
  • På hvilke måter kan deres deltakelse fremme deres egne interesser?
  • Hva kan sikre deres eller din godkjennelse?
  • Hva kan gi støtte til dine mål og aktiviteter?
  • Hvordan kan du vise, anskueliggjøre, dramatisere fordelene?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet på ved å svare på «hvorfor»-spørsmåIene?

 

Hvordan?
  • Hvordan kan du eller andre belønnes for å ha støttet
  • ideen?
  • Hvordan kan du teste ideen?
  • Hvordan kan du overføre ideen til praksis?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at den er effektiv?
  • Hvordan kan man sørge for at korrigeringsmekanis-
  • mer er i funksjon til enhver tid?
  • Hva kan være en mulig metode for å nå målet?
  • Hvilke tiltak kan det bli nødvendig å gjennomføre?
  • Hva kan være en mulig aksjonsplan?
  • Hvordan kan du eller andre belønnes for å ha støttet
  • ideen?
  • Hvordan kan du teste ideen?
  • Hvordan kan du overføre ideen til praksis?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at den er effektiv?
  • Hvordan kan man sørge for at korrigeringsmekanis-
  • mer er i funksjon til enhver tid?
  • Hva kan være en mulig metode for å nå målet?
  • Hvilke tiltak kan det bli nødvendig å gjennomføre?
  • Hva kan være en mulig aksjonsplan?
  • Hvilke forholdsregler kan være nodvendige for å for-
  • utse og overvinne vanskeligheter, hindringer, reserva-
  • sjoner, hemninger og innvendinger?
  • På hvilke måter kan man skaffe seg kontroll over kri-
  • tiske faktorer eller mennesker?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet
  • på ved å svare pa «hvordan»-spørsmålene?

  

Hva?
  • Hvilke ressurser kan gjøre del lettere for deg å gjen-
  • nomføre de nødvendige tiltak og sikre at du lykkes?
  • (Grunnlagsmateriale, utstyr, økonomi, finanser, tid,
  • myndighet, tillatelse, lisenser osv.)
  • Hvem kan skaffe disse nødvendighetene?
  • Når kan de skaffes?
  • Hvor kan de skaffes?
  • Hvordan kan de skaffes?
  • Hvilke nye utfordringer kan den nye ideen innebære?
  • Hvordan kan du forutse og møte disse nye utfordring-
  • ene?
  • Hvordan kan ideen forbedres før den settes ut i livet?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet
  • på mens du svarte på «hva»-spørsmålene?

  

Når?
  • Når kan ideen settes ut i livet?
  • Hvilken tidsplan skal følges?
  • Hva kan tenkes å være et egnet opplegg eller en pas-
  • sende aksjonsplan for de nødvendige tiltak i gjen-
  • nomføringen?
  • Hvilke spesielle dager eller datoer kan komme til nyt-
  • te når du skal styrke din strategi for gjennomføringen
  • av ideen?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommer
  • på mens du svarte på «når»-spørsmålene?

 

Hvor?
  • Hvor kan du tenke deg å begynnc for å oppnå maksimale, raske og synlige fremskritt?
  • Hvilke spesielle steder, omstendigheter, begivenheter, tidspunkter, dager eller innfallsvinkler kan benyttes for å bestyrke og garantere en selvfornyende drivkraft?
  • Hva kan det aller første skritt være?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet på mens du svarte på «hvor»-spørsmålene?

 Fra boken hvor kreativ er du Eugene Raudsepp

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share