Øvelse Q: Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommunikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspotensial, identitetsstifter, kommunikasjons-innhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske erkjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studieplaner ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Crashkurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap.

Stoppesteder

Stopp opp … når du er hundre prosent sikker

Stopp opp … i omgang med eksperter

Stopp opp … hvis du føler deg dum eller uviten

  • Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk.
    På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.
  • Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down.
    Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

____________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

 

Øvelse R: «Våre verdier» kommer i fredag 20.august. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Praktiske råd for å nå målene dine – Finn hjelp

IMG_3756

Å juster ditt eget liv konsekvent etter dine egne ønsker og behov, er ikke alltid lett. Du vil sannsynligvis komme til et punkt der du ikke  lenger vet hvor veien går videre. Kanskje  mangler du viktig informasjon eller bare aner ikke hvordan du kan løse et bestemt problem. Mange av oss  ser oss selv som ensomme krigere. Vi nøler ofte med å be andre om hjelp. Kanskje ønsker vi ikke å forstyrre eller er redd for at andre vil avvise oss. Men dermed mister du viktige muligheter til å nå målet ditt.

Vis omverdenen dine bekymringer og be andre om råd
 
Når en slik situasjon oppstår, er det på tide å avslutte den ensomme kampen og  vende deg til omverdenen med dine bekymringer. Du trenger bare å gjøre én ting: Spør andre mennesker om det du ønsker eller trenger. Hvis du ikke spør, vil du heller ikke motta hjelp. Og det er alltid utrolig hvor mange mennesker som straks er klar til å hjelpe.
 
Tenk på hva du gir andre mennesker og hvilken hjelp du kan tilby.  Slik kan dere gjennsidig hjelpe hverandre.

 
 Måter du kan få hjelp på

 Det finnes utallige måter du kan søke hjelp på. Her er noen eksempler:

  • Spør venner og bekjente om råd. Fortell hele din bekjentskapskrets om prosjektet ditt.
  • Ring til alle mennesker som du tror du kan være til hjelp for deg og be om råd. Selv om du ikke umiddelbar får råd eller hjelp, kan det være at du om kort tid får en eller annen støtte som du trenger. Noen ganger kan det skape verdifulle kontakter via nettverket.
  • Inviter venner og bekjente på en idédugnad. Jo flere som bidrar her, desto flere varierte resultater.
  • Finn folk som arbeider mot et lignende mål, og kom sammen. Mange ting kan gjøres enklere, mer effektivt og med mer entusiasme når du er sammen med likesinnede. Du kan f.eks. annonsere i lokalavisen. Legge ut annonser på internett eller anbringe annonser på steder som besøkes av folk som du antar har lignende interesser. Eller du kan målrettet lete etter eksisterende forbund, organisasjoner eller grupper til ditt tema.
  • Benytt deg av informasjonkanaler for å få svar på dine spørsmål. Du kan søke etter institusjoner der informasjoner eller råd tilbys om emnet. Mange institusjoner og organisasjoner tilbyr gratis eller avgiftsbelagt rådgivning. Bibliotekene er et godt eksempel på ditt første stoppested for å lete etter informasjon.
  • Let etter fagtidsskrifter eller rådgivningslitteratur  til emnet ditt. Her vil du finne nyttig informasjon og tips. Redaktører av tidsskrifter er ofte spesialister. Med litt hell har de også tid til å svare på spørsmålene dine. Se også nøye igjennom radio og tv-programmer om eventuelle sendinger som tar opp temaet ditt.  
  • Besøk fagmesser og seminarer om emnet ditt. Her kan du treffe folk som er interessert i lignende problemerstillinger som deg selv. Sjekk også om det finnes kurs, seminarer eller workshoper til emnet.
  • Dra nytte av internett. I tillegg til omfattende informasjon som tilbys her, er det også mange nyhetsgrupper og diskusjonsforum om et emne. Deltakerne der er  veldig raske til å gi andre råd. Benytt deg av denne muligheten.
  • Du kan også benytte deg av profesjonell rådgivning. På mange områder har mennesker spesialisert seg på faglig rådgivning til andre mennesker
  • Vær i alle fall kreativ. Det finnes alltid flere alternativer for det meste, selv om de ikke umiddelbart er synlige. Mist ikke motet. Hvis du virkelig vil noe lønner det seg å holde ut.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske råd for å nå målene dine – Hva skal du gjøre med indre motstand?

IMG_3740

Ofte er det ikke omstendighetene eller andre mennesker som står imellom deg og dine mål, men oss selv. Dette kalles «indre motstand».

Du har ulike stemmer inne i deg

En persons personlighet har mange fasetter som kommer til syne i ulike situasjoner. Mens en del av oss ønsker og vil den store suksessen, lengter en annen del av oss muligens etter fred og ro, og det samtidig! Kanskje kjenner du  at du hører ulike stemmer inne i  deg selv. En stemme stimulerer deg til å nå målet ditt, den andre går rundt i ring og en tredje ler av deg.  

Å gjenkjenne indre dialoger

Det er nyttig å bli klar over slike indre dialoger. Budskapene vi gir oss selv på denne veien, påvirker våre tanker og handlinger, og hvis for mange stemmer i oss arbeider imot målet kan det være svært vanskelig å nå det i det hele tatt.

Ditt indre dovendyr

Sikkert kjenner du ham godt: Ditt indre dovendyr. Det er få mennesker som ikke har denne personligheten.

Typisk for det indre dovendyret:

  • Han ønsker ingen endring.
  • Han ønsker å ha det komfortabelt.
  • Han vil at alt skal forbli undret.

 
det indre dovendyret gjør oppnåelsen av mål noen ganger vanskelig

Når du ønsker å arbeide mot dinee mål, kan det da plutselig skje at ditt indre dovendyr våkner opp og blir aktiv og  gjør det vanskelig for deg å oppnå dine mål,

  • idet han lar deg glemme viktige ting for å nå dine mål,
  • idet han får deg til å tro at du snarest må bringe søpla vekk eller rengjøre hele huset,  når du egentlig vil gjøre noe for å nå dine mål,
  • idet han forstyrrende deg, gjør deg sliten eller forvirret,
  • idet han gjør deg frustrert og får deg til å tvile, og
  • idet han forhindrer, at du overhodet  tar deg sammen for å ta kun små skritt i retning av dine mål.

Godta bekvemligheten din

Det viktigste på forhånd: I utgangspunktet vil ditt indre dovendyr kun ditt beste. Ikke bry deg om ham. Du kunne i stedet bare prøve å godta din bekvemmelighet, verdsette og akseptere den. På den måten tar du vekk energien fra ditt indre dovendyr. Han er vant til å kjempe mot deg. Hvis du behandler ham kjærlig mister han som regel energien.

Vær omtenksom

En av de beste triksene i din bekvemlighet er å få deg til å glemme helt enkle ting. Få deg selv til å huske ved hjelp av post-it lapper, en vekkerklokke, en kalender, din telefonsvarer. Få deg selv til å huske, slik at du ikke overlister deg selv.

Noen ganger ønsker du å kaste alt ifra deg

Det finnes situasjoner der du ønsker å kaste ifra deg alt.  Du tviler da kanskje veldig på målet ditt og setter spørsmålstegn ved målet ditt, og hvorvidt målet i det helt tatt er riktig for deg.

Her finnes det en god løsning for deg:

Da kaster du det vekk

Kast vekk alt! Skriv ned hvorfor dette målet ikke er en god idé. Gråt i nærhver av  en venn eller en kjæreste. Men la deg ikke trøstes eller oppmuntres. La din negativitet uhindret få spillerom.

Nste dag skrider du videre fremover  

Neste dag går du bare videre, uten å reflektere mer over det.  Også tvil og negativitet må få plass. Opplev slike følelser og fortsett deretter med det du har fore.
 

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fem tips for permanent orden

Uten hensyn til om du bruker et mappehengesystem eller dokumentmapper, så eser innholdet ut. Tiden med å finne igjen informa sjonene som befinner seg der øker, det blir knapt med plass og arbeidsgleden minker. Men dette kan unngåes. Om du velger en eller fl ere av de følgende simplify-metodene, kan du helt sikkert få hånd om flommen av papir.

1. Treer-regelen

Hver gang du leter etter noe i en informasjonsmappe som stadig vokser, tar du ut tre eldre dokumenter med informasjon. Husk at simplifyprinsippet involverer de små straksskrittene. Gled deg over hvert papirark som kan lande i avfallshaugen for miljøpapirsirkulering. Det letter mappene dine, sjelen din, og tidsbudsjettet ditt.

2. Bytting

For hver ny informasjon som kommer inn i arkivsystemet, kaster du straks ut gammel informasjon. Ikke betrakt papirene dine som permanent eiendom, men som gjester som ikke blir med deg evig.

3. Innimellomstrategien

36aHver kveld, legger du en eller flere hengemapper, dokumentmapper eller arkivkurver med papir som må ”slankes” på skrivebordet ditt.

Den neste dagen blar du raskt igjennom dem, f.eks. i løpet av en kaffepause, mens du venter på noe, mellom to terminer eller når du legger merke til at biorytmen din er lavest i løpet av dagen.

4. Forfallsdato

Merk hengemapper og dokumentmapper som på et gitt tidspunkt ikke tjener noe produktiv formål med tydelig ”utgått 36bpå dato” stempel. For eksempel, planer og kalkulasjoner som forholder seg til spesifikke perioder merkes med: I “miljøavfallsbeholderen den 29.10.09 eller i “arkivet den 10.11.09.” I tillegg kan du også anbringe en påminnelse om å kaste eller skrive det ned i terminkalenderen.

5. Prosjektfest

Når du har fullført en oppgave, går du igjennom alle relevante arkiver og mapper. Gi tilbake det du ikke lenger har behov for, eller kast. For alt som senere kan benyttes oppretter du en langsiktig arkivmappe. Deretter feirer du hva du har utrettet!

 simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share