Øvelse V: Vårt tempo


Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fyllepennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

  • Våre feil har mindre konsekvenser.
  • Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
  • Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
  • Energiforbruket synker eksponensielt.
  • Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
  • Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
  • Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

Stoppesteder mindfullness

Stopp opp … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

Stopp opp … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

Stopp opp … før du melder deg på et crashkurs

  • Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo.
    Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?
  • Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt.
    Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

__________

Øvelse W: «Vår aktivitetskvalitet» kommer onsdag  1. september. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken Slow down your life” av Kai Romhardt. Han har gått i lære hos Thich Nhat Hahn, som er en av verdens mest berømte lærere i mindfullness” og grunnleggeren av Plum Village i Frankrike

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Øvelse Q: Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommunikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspotensial, identitetsstifter, kommunikasjons-innhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske erkjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studieplaner ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Crashkurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap.

Stoppesteder

Stopp opp … når du er hundre prosent sikker

Stopp opp … i omgang med eksperter

Stopp opp … hvis du føler deg dum eller uviten

  • Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk.
    På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.
  • Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down.
    Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

____________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

 

Øvelse R: «Våre verdier» kommer i fredag 20.august. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Selvtest – Hensikten din

Hver mandag vil vi ta for oss workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshopt 4: «Min livsutvikling» kommer mandag 1.februar. Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. 

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mailPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort.

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning«

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY  

“Hvis ikke livet har noen visjon,
som man streber etter,
som man lengter etter,
som man ønsker å virkeliggjøre,
så finnes det heller ikke noe motiv
for å anstrenge seg.”

Erik Fromm

Selvtest: Livsområdet “Hensikt”

  

1. Har du verdiforestillinger som du orienterer LIVET ditt etter?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

2. Vurder du regelmessig din ATFERD på basis av dine verdiforestillinger?

    A nesten alltid                    B  ofte                C nesten aldri

  

3. Tar du deg daglig tid til å “VÆRE STILLE” (fred, harmoni med menneskene, omverdenen, tro)?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

4. Har du tillit til FREMTIDEN?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

  

5. Engasjerer du deg i  SPØRSMÅLET etter HENSIKT (fred, harmoni med menneskene, omverdenen, tro)?

    A ¨ nesten alltid                    B ¨ ofte                C ¨ nesten aldri

 

6. Er du lykkelig og tilfreds med din LIVSSITUASJON i øyeblikket?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

7. Har du langsiktige mål for alle fire LIVSOMRÅDENE (Kropp/helse, Familie/relasjoner, Yrke/prestasjon, Hensikt/kultur)?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

8. Er disse målene SKRIFTLIG fiksert?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

9. VURDERER du regelmessig dine langsiktige mål?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

10. Snakker du med din familie, dine venner og/eller andre MENNESKER om spørsmålet etter hensikt?

    A  nesten alltid                    B  ofte                C  nesten aldri

 

   Min samlet verdi:________________poeng

  

Du gir deg selv for hvert A svar: 1 poeng, B svar 0,5 poeng, C svar 0 poeng

 

Testresultat

8 – 10 poeng:

Du har generelt ingen problemer med hensikten og er på god vei til et liv med hensikt og innhold.

4 – 7 poeng

Du har gjennomsnittlig problemer med hensikten og bør regelmessig vurdere dine personlige verdier og rette dine dagsaktiviteter mot dem.

0 – 3 poeng

Du har formodelig grunnleggende problemer med hensikten. Du bør alvorlig vurdere ditt liv, dine verdiforestillinger og din fremtid og fastlegge konkrete forestillinger om mål. Gjør ubetinget dette “skriftlig”

Fra boken «Kursbuch Lebens-Zeit fra  Seiwert-Institut GmbH

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjablone som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt,  og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Hva er virkelig viktig?

Hva er virkelig viktig?

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:


Å bestemme seg vil si å gi avkall på andre beslutnings-muligheter. Til det å si ja, hører også det å si nei.

personlighet

personlighet

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.


Tids-
Styring

Mål: Utnytte tiden effektivt

Selv-
styring

Mål:
Styre og lede oss selv   
 

Life-
leadership

Mål:
Utforme relasjonene mellom de fire   livs-områdene og omverdenen vår, slik at vi får et fullverdig liv istedenfor et fullt liv.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ekstrinsisk og intrinsisk motivasjon

Hvis du vil bekjempe din stress-sykdom, må du først komme på sporet av dine mål, ønsker og drømmer. Bare slik er du i stand til å konsentrere deg om det virkelig viktige og ikke gå deg vill i uvesentligheter. Her er et spesielt spørsmål av avgjørende betydning: Er du ekstrinsisk eller intrinsisk motivert?

Ekstrinsisk motivasjon er »middel-mål-motivasjonen«. Ekstrinsisk motiverte mennesker arbeider for å tjene penger, ha sikkerhet og få anerkjennelse. De gjør som regel det som omverdenen forlanger av dem, mens de tar mindre hensyn til sin indre stemme.

Ekstrinsisk motiverte mennesker står i fare for rett og slett å bli spist opp av kravene fra andre. De har knapt tid mer til seg selv, til moro og livsglede.

Intrinsisk motivasjon kan man derimot betegne som »ønske-og-behovs-motivasjonen«. Intrinsisk motiverte mennesker arbeider ut ifra egen indre drivkraft – her spiller faktorer som personlig interesse for å ha det gøy en viktig rolle. De avveier mellom sine egne behov og kravene fra omverdenen. I tvilstilfeller lytter de først og fremst til sin indre stemme, trekker grenser og konsentrerer seg om sine egne behov.

Hvis du forsømmer dine egne behov og arbeider til du bryter sammen, gir avkall på ferie og å ha det gøy og ikke tar hensyn til helsen din, da er du på et eller annet tidspunkt fullstendig stresset, overarbeidet, utbrent og sprer bare dårlig humør rundt deg. Du kaster bort tiden din på gale saker, gjør slurvefeil, blokkerer sta for innovasjoner og skaper et klima med irritasjon, som gjør et samarbeid med andre nesten helt umulig.

Kjenner du til alt dette? Da er på høy tid med en pause. Ta deg tid til i all ro å tenke over hva du ubetinget burde endre på og hvordan livet ditt fremover bør se ut.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share