Monokronisk eller polykronisk – Hvilken type er du?

Individuell tidsstyring manifesterer seg fremfor alt i hvordan vi omgås tiden vår:

·         Hvis du lever eksakt iht. klokken, planlegger på forhånd og holder deg til disse planene, da er du en monokronisk tidsstyrer. Det er typisk for venstrehjerne orienterte mennesker. Klokken er din eneste målestokk, og en god tidsstyrer gjør alt raskt og til rett tid.

·         Høyrehjerne orienterte mennesker er snarere en polykronik tidsstyrer. Deres hverdag blir vesentlig bestemt av faktorer som intuisjon og emosjoner som ikke er mulig å planlegge.

Monokroniske mennesker Polykroniske mennesker
·         befatter seg bare med en sak, ·         gjør mange saker samtidig,
·         konsentrerer seg om sitt
arbeid,
·         blir raskt distrahert og lar seg lett avbryte,
·         tar tidsfrister alvorlig (datoer, terminer), ·         betrakter tidsfrister som mål som en tilstreber og – hvis mulig oppfyller,
·         er lite kontekst-orientert og trenger informasjoner, ·         er sterkt kontekst-orientert og har allerede informasjoner,
·         engasjerer seg i første linje for arbeidet sitt, ·         engasjerer seg for mennesker og mellom-menneskelige relasjoner,
·         holder seg samvittig- hetsfullt til planer, ·         endrer ofte og uten problemer planer,
·         ønsker ikke å forstyrre andre; respekter privatlivet og tar hensyn, ·         mennesker som de har en nær relasjon til, er viktig-ere enn eget privatliv,
·         har stor respekt for privat eiendom, låner sjeldent bort noe, ·         låner og låner ofte og gjerne bort,
·         er vant til kortsiktige relasjoner. ·         tenderer til å bygge opp livslange relasjoner.

Eksempler på polykroniske ansvarligheter

Husmoren med sine lister

Husmoren med sine lister


En engasjert mor tar samtidig vare på husholdning, mann og barn. Husoppgaver må kontrolleres, barn må bringes til ballett eller til tennis og hentet igjen. I mellomtiden må ærender gjøres i byen, og kveldsmaten må selvsagt stå punktlig på bordet.

Selv en leder som forsøker å løse en konflikt med en medarbeider må gå frem polykronisk: Han kan ikke nøyaktig forutsi, hvor lenge det vil ta å løse konflikten, slik at begge parter føler at de har blitt forstått og støtter en felles løsning.

Hvis du er en polykronisk tidsstyrer, blir du ofte gjort ansvarlig for forsinkelser, som ikke alene kan løses med klokken, og som også hadde brakt en monokronisk tidsstyrer ut av tidslikevekten.

Det er altså enormt viktig for din personlige tidsstyring, at du gjør det klart for deg selv, om du tenderer til monkronisk eller polykronisk art. Dessuten er det hjelpsomt hvis du tilordner oppgavene dine og ansvaret til begge disse kategoriene. Problematisk blir det, når polykroniske og monokroniske karakterer treffer på hverandre:

En typisk situasjon: Et besøk hos besteforeldrene er planlagt. Mannen vil starte tidlig, altså før den stressende rushtrafikken. Det forstår han under »punktlig«.

Kvinnens punktlighet

Kvinnens punktlighet

Hans kone tenker etter hva hun skal ta på
seg, vanner samtidig blomster, pakker inn vindler, flasker og klær for babyen – og er helt enkelt ikke i god tid, men »tidsnok« startklar, noe som er helt i orden for henne.

Dette paret har to muligheter: Krangle eller å forene seg. Hvis hver utnytter styrkene til den andre, kan det utvikle seg til en ekte synergi. Da vil de ikke bare være punktlig på vei til besteforeldrene, men også ha gjort alt det viktige uten store anstrengelser.

Praksis-tips


Søk en annen med en fullstendig motsatt tidsforståelse
. Utveksl erfaring, hvordan hver av dere oppfatter tid og omgås sin tid. Bedøm ikke den andre – vær helt enkelt nysgjerrig på forskjellene! Søk etter veier og samarbeid som team og profiter på hverandre.Og: Forsøk å utøve din tidstyring med begge hjernehalvdelene, selv om det først faller vanskelig.

 

Aktiva og passiva for monokronisk og polykronisk tidsinnsats
 

Monokronisk

·         effisient og målorientert
·         setter prioriteter
·         beregnelig og til å stole på

·         holder terminer og avtaler

·         spesielt egnet for oppgaver med strenge tidsfrister

 aktiva 
·         gjelder som god tidsstyrer
 

 

 

 

Monokronisk passiva 

·        

 

·         har lite til offers for saker og situasjoner som ikke er kon-kret målbart som motivasjon eller mellommenneskelige relasjoner

blir dirigert av klokken sin og konsentrerer seg så mye på tiden, at han/hun for-sømmer andre saker

 


Polykronisk aktiva 

·         menneskeorientert og hjelpsom

·         gjelder som sensibel og intuitiv

·         god i teamoppbygging

·         en innlevelsesdyktig leder

·         spesielt egnet for oppgaver på kreative områder

 


Polykronisk passiva

 ·         kan ikke realistisk vurdere tiden  
·         har problemer med å holde terminer og avtaler
·         fremtrer lite effisient og målorientert
 

 

 

 
Ann McGee-Cooper: »Da jeg intensiverte arbeidet mitt med en venstrehjerne- orientert forretningspartner, oppdaget jeg noe forunderlig: Saker som jeg på typisk vis ›aldri hadde tid til (arkivering, papirkram og grundig etterarbeidelse), skaffet ikke min forretningspartner noen vanskeligheter. Han derimot kjempet for å finne tid til å svare på telefoner, utvikle nye produkter eller seminarideer og knytte nye forretningsforbindelser. 

Raskt ble vi klar over at vi forsømte saker som ikke passet til vår rådende tanke- og arbeidsstil. Siden passer vi bevisst på å fylle en viss tid med aktiviteter som egentlig ikke passer oss. Dermed har vi mer enn fordoblet vår produktivitet og arbeidsglede.«


Tips for polykroniske tidsstyrere

·         Selv om det er vanskelig for deg, forsøk å hold orden. Du har sikkert kaoset ditt i orden. Men har du en eller annen gang tenkt over hvor mye tid og stress et liv i kaos bringer med seg?

·         Tving deg selv til realistisk å vurdere hvor lenge noe varer. Skriv de neste fire ukene ned hvor lenge du trenger for visse rutineoppgaver. Bruk de noterte tidene som målestokk for din fremtidige terminplanlegging.

·         Betrakt terminene ikke som mål som det kun gjelder å tilstrebe omtrent å nå. Forkast ikke stadig terminplan-leggingen din. Lag en liste med terminer, som du ikke under noen omstendigheter må forsømme de neste 14 dagene. Sørg for at du alltid har denne listen tilgjengelig og gjør det til en fast vane å kaste et blikk på den hver kveld og eventuelt tilføy noe til listen.

·         Forsøk ikke å gjøre for mange saker på en gang. Sett deg som mål, aldri å gjøre mer enn tre saker på en gang.

 

Tips for monokroniske tidsstyrere

·         Planlegg ikke bare livet ditt etter klokken. Planlegg ikke hele dagen din, reserver også terminer for spontanitet og livsglede. Gjør som jeg: Skriv ned i din offisielle termin-kalender avtaler med fiktive personer for dermed å skaffe deg det nødvendige frie spillerommet.

·         Ikke noe er viktigere for deg enn å holde terminer. Men mange ganger trenger man helt enkelt mer tid. Ta deg denne tiden, stokk kortene på nytt. Beslutt hvilke oppgaver du vil kunne avgi, utsette eller stryke. Tenk alltid på: Godt er bedre enn perfekt!

·        

Pass på at du ikke er så fiksert på tid, at du virker uhøflig på andre. Trekker et møte ut, så titt ikke stadig på klokken. Avbryt vennlig, men bestemt. Si, at du må ivareta en annen termin og, at du gjerne fortsetter samtalen på et senere tidspunkt.
·         Tenk ikke bare i tidsplaner og prosjekter, men ta hensyn til menneskene som står bak disse sakene. Reserver også tid for mellommenneskelige relasjoner.
 

 

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På sporet av stresset

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

 Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

Kast av ballast

Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:

  • Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
  • Hva vil jeg oppnå?
  • Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
  • Hva er virkelig viktig for meg?
kast ting og tang

Kast ting og tang

Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.

»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!

Godt mot stress

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

· din hjertefrekvens stabiliserer seg,

· blodtrykket ditt normaliseres,

· hodet ditt blir fritt,

· du kan sove bedre,

· du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,

· immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din.

 

Natur mot stress

Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.

Prating mot stress

Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.

En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?

Latter mot stress

Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!

Latter mot stress

Kobl av fra stress

Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.

Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.

Pauser mot stress

Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.

Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.

Spis riktig mot stress

Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.

Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.

Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.

Vann mot stress

Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.

Drikk litt vann

Drikk litt vann

Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.

Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.

Ennå mer vann mot stress

Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.

Pusting mot stress

Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.

Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!

Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.

Nøkkelen

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert   

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ekstrinsisk og intrinsisk motivasjon

Hvis du vil bekjempe din stress-sykdom, må du først komme på sporet av dine mål, ønsker og drømmer. Bare slik er du i stand til å konsentrere deg om det virkelig viktige og ikke gå deg vill i uvesentligheter. Her er et spesielt spørsmål av avgjørende betydning: Er du ekstrinsisk eller intrinsisk motivert?

Ekstrinsisk motivasjon er »middel-mål-motivasjonen«. Ekstrinsisk motiverte mennesker arbeider for å tjene penger, ha sikkerhet og få anerkjennelse. De gjør som regel det som omverdenen forlanger av dem, mens de tar mindre hensyn til sin indre stemme.

Ekstrinsisk motiverte mennesker står i fare for rett og slett å bli spist opp av kravene fra andre. De har knapt tid mer til seg selv, til moro og livsglede.

Intrinsisk motivasjon kan man derimot betegne som »ønske-og-behovs-motivasjonen«. Intrinsisk motiverte mennesker arbeider ut ifra egen indre drivkraft – her spiller faktorer som personlig interesse for å ha det gøy en viktig rolle. De avveier mellom sine egne behov og kravene fra omverdenen. I tvilstilfeller lytter de først og fremst til sin indre stemme, trekker grenser og konsentrerer seg om sine egne behov.

Hvis du forsømmer dine egne behov og arbeider til du bryter sammen, gir avkall på ferie og å ha det gøy og ikke tar hensyn til helsen din, da er du på et eller annet tidspunkt fullstendig stresset, overarbeidet, utbrent og sprer bare dårlig humør rundt deg. Du kaster bort tiden din på gale saker, gjør slurvefeil, blokkerer sta for innovasjoner og skaper et klima med irritasjon, som gjør et samarbeid med andre nesten helt umulig.

Kjenner du til alt dette? Da er på høy tid med en pause. Ta deg tid til i all ro å tenke over hva du ubetinget burde endre på og hvordan livet ditt fremover bør se ut.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share