Utviklingstrender i samfunnet

Posted on 19.06.09 by janvig

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring


Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:


Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.


Akselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…

Idag…

… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.
… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt. 

… kan vi se se på TV hele døgnet.
… kunne vi bare se filmer på bestemte tider. 

… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.

… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.
… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.

… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.
… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.

… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.

 … kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie. 

… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.
… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.

… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.

… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

  bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Livsbalanse, Tenke, lære og kreativitet, Tid til å leve, Utviklingstrender, Yrke og karriere | Tagged: , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Livet i hamsterhjulet

Posted on 03.06.09 by janvig
  

Lofoten

Lofoten

 

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

gi livet retning

Egentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: 

Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han ønsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedslående setning: »Nå besitter jeg en million – men jeg har ennå ikke levd.«
 

Bare en minoritet av leserne av denne boken tilhører befolkningsgruppen av millionærer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag å fastslå: »Jeg har ennå ikke levd.«

Vi lever i en tid, der optimismen synes å ha forsvunnet. Mange føler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsløshet, stigende konkurranse- og terminpress presser på. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt på. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om å overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle spørsmålet for menneskeheten, om det finnes et liv etter døden, finner i denne situasjonen en overraskende variant: Finnes det et liv før døden? 
Dette livet handler det om i denne boken. Vårt liv ligner en seilskute på havet, som i mellomtiden er kommet opp i røff sjø. Den har vanskeligheter med å holde rett kurs i uværet. Forbigående mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrtårn et er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i bølgenes makt. Klarer vi å bestemme utgangspunktet vårt på nytt, dreie vårt skipskompass igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet vårt retning?
Denne boken gir deg de nødvendige verktøyene i hånden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker »i høy sjø«. For øvrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men også de i rolig farvann som ønsket å gripe en sjanse til å få mer fart, og styre mer presist mot sitt livsmål. Følelsen av å komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi ønsker å invitere deg med på i denne boken, lykkes du meget raskt å få et klart bilde av ditt eget fyrtårn, av det riktige målet og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet PRO-formel: Å oppdage potensialetÅ oppdage potensialet.

  å oppdage potensialet

  
I det første skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gjør deg bevisst på hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.
 
 

 Å gi retningen.

I det neste skrittet hjelper vi deg til å gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til å tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra første skritt utarbeider du de målene som det lønner seg å leve for, og sombevarer deg for å komme ut av kurs.
å være offensiv
Hvordan kan du nå oppnå størst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men også gjennomarbeider de innebygde work­shopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgjør livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du på grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre må fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, vær ikke redd for å ta flere notater.  Kanskje etablerer du en notatblokk med påskriften »hvordan jeg gir livet mitt retning«? 
Det lønner seg på sikt å ta vare på notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrtårnet ditt. Vi ønsker deg lykke til med dette.
 

Å være offensiv. Men reiseplanen, veien til fyrtårnet ditt må ikke bare være inne i hodet ditt eller være et utkast på papiret. Den må bli levd. Til dette får du de nødvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt på riktig kurs.  Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap og dverger med liten gjennom-slagskraft. Gjør her erfaringen hvordan du skal gå fra å være et menneske med kunnskap til en som handler.  Bare den som virkelig sår kan en eller annen gang høste.

 Det begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utprøvd – av seminardeltakere, men også av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene – som er vanlig i slike tilfeller – er til dels blitt forenklet eller anonymisert.  For ikke å gjøre skildringene unødvendig kompliserte, har vi gitt avkall på i enkelttilfeller å si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss står inne for de utsagn som er truffet.

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch
Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Livsbalanse, Personlighetsutvikling, Tid til å leve, Vaner | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

« Forrige side