Relasjonen til omverdenen vår blir preget av hva vi er beredt til å gi og er i stand til å gi. Sjenerøsitet utvider hjertet, gjerrighet gjør det trangere. Mange av oss ønsker ingenting heller enn å gjøre familien sin og venner lykkelige og arbeider lenge og hardt for det. De ønsker å ha noe å tilby. Et flott hus, en eksklusiv ferie, penger eller en tittel. Men er det slike gaver som vi trenger mest?
Å gi tid, kan absolutt være den mest verdifulle gaven. Denne tiden mangler stadig mer hos fedre og mødre.
Men selv når vi tar oss tid må det ikke for mottakeren bli fornemmet som gave. Vi kan fysisk være til stede, men i tankene fraværende. Kanskje er vi i det indre på sprang, lytter ikke riktig eller er distrahert. En typisk situasjon ved ubehagelige plikt-besøk. I disse situasjonene får ikke den som gis gaven det som han/hun trenger. Hva vi derimot alle trenger er bidrag, tilstedeværelse, forståelse og oppmerksomhet. Terapeuter vet, at bare tilstedeværelsen til et menneske som virkelig lytter, har en helbredende virkning. Energien som flyter som en gave innenfor relasjonen gir seg ut ifra varigheten på kontakten og intensiteten på tilstedeværelsen. Vi kan gi et menneske med full oppmerksomhet i et minutt mer glede enn å holde ut lenge på besøkssofaen. Et hektisk besøk kan forsterke ensomheten til et menneske. Vår mentale tilstand i tidspunktet med å gi er altså avgjørende.
Hvis vi gir noen en almisse ut ifra en følelse av hovmod, angst eller ergrelse, forgifter vi vår gave. Statlig sosialhjelp som ytes mistroisk eller med forakt, virker destruktiv. Enhver som ikke har bolig, som strekker ut hånden til oss, føler med hvilken mentale tilstand vi gir ham våre penger.
Sjenerøsitet oppstår ofte i forbindelse med frivillig å slippe løs bestående materielle krav. Vi kan fortreffelig øve de i hverdagssituasjoner. En av mine foretrukne øvelser er å slippe foran. Slippe foran hjelper oss til å stoppe opp og gir samtalen en liten gave. Forsøk det. La andre få fortrinnet. Det gjelder innstigningen på en buss, i en innkjøpskø, i skiheisen eller i en restaurant. Der stadig vekk mennesker presser på for å komme et eller annet sted, kan du trene kunsten med å la folk slippe forbi. Åpne døren for en eller annen som presser seg på deg bakfra eller som nesten står på hælene dine, la han/henne gå først. Forsøk å smil, også når det faller vanskelig og raseriet stiger opp i deg. Min erfaring med dette er vidunderlige. Plutselig begynner den som presser å smile. Krigen er forbi.
Slowing down. Å slippe forbi innholder bered-villigheten, å gi opp noe, å ikke få det siste stykket smør i kjøpesenteret. Vi unngår den daglige småkrigen, om som regel ubetydelige detaljer.
________
Stoppesteder mindfullness
Stopp opp … når du ønsker å komme foran en eller annen
Stopp opp … når du ikke vil dele noe
Stopp opp … når du ønsker å gi en eller annen en gave eller et bidrag
___________
- Gjør det til en vane å dele med andre ting som har blitt gitt deg.
- Samle gaveidéer som ikke koster et øre, men som gir stor glede.
__________
Øvelse CC: «Ingen slutt» kommer onsdag 22. september. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.
________
Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Les mer om boken “Slow down your life” av Kai Romhardt. Han har gått i lære hos Thich Nhat Hahn, som er en av verdens mest berømte lærere i mindfullness” og grunnleggeren av Plum Village i Frankrike
Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY
_______________________________
Del på bloggen
Filed under: Øvelser, Mindfulness, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Slow down your life, Suksess, Vaner | Tagged: Angst, ergrelse, gave, hovmod, kontakten, menneske, Mindfulness, oppmerkspomhet, penger, slow down, tilstedeværelse | Leave a comment »

Abonner via RSS-feed