Hastighet alene fører oss ikke til målet

At vi så sjeldent lener oss tilbake og spør: »Hva er virkelig viktig (for meg)?« og »hvilken atferd bringer meg i fremtiden videre?«, har også en annen grunn:


Hurtighet er blitt til en moderne myte.
Yrkesmessig og privat.

Slik som mange bedrifter tror, at det er nok å styrte løs på kundene for å vinne de, tror mange av oss: Jeg må bare gi mer gass, så kommer jeg nok i mål.


»Den som kjører raskt, kjører en eller annen gang ut av veien. Også den som plutselig bremser. Den som kjører for langsomt, blir offer for en påkjørsel. Det går om riktig tempo, ikke om å avskaffe enhver dynamikk.«

Hva som er riktig tempo, er avhengig av oppgaven og situasjonen til enhver tid. To eksempler.

Eksempel 1: Forestill deg: Du blir kjent med en mann eller kvinne på en fest, som du med en gang liker. Du flørter heftig med vedkommende og føler, at du støter på resonans. Som et resultat utveksler dere telefonnummer på festen eller tilbringer til og med natten sammen. Flott! Men hvordan ville vedkommende utkårne reagere, hvis du neste morgen lovet han/henne »evig kjærlighet« og sa til han/henne, »vi må flytte sammen«, »vi må få felles barn«? Sannsynligvis vil reaksjonen være: »Nå ta det litt langsomt, vi har jo først blitt kjent med hverandre i går.« Altså vil det si »fot fra gassen«. Omvendt gjelder: Hvis du først melder deg hos han/henne etter fem, seks uker etter at dere traff hverandre, vil du sannsynligvis få følgende reaksjon: »Ja, jeg husker den hyggelige samtalen med deg. Det var virkelig en hyggelig aften. Men desverre er jeg for tiden beskjeftiget med helt andre saker …«

Eksempel 2: Over flere år har det blitt forkynt på ledelseskonferanser: »De sterke spiser ikke de svake, men de raskte kjører forbi de langsomme.« Og fordi dette ordtaket allerede har blitt forkynt så ofte, tror de fleste bedriftsledere på det. Dermed erklærer de hurtighet og fleksibilitet til den øverste bedriftsmaksimen.

Tilsvarende ofte blir bedriftene omstrukturert, tiilsvarende ofte endrer strategiene deres seg, mens til slutt ingen medarbeider (og ofte kunden) ikke vet hva som egentlig gjelder mer.

Vi er i mål

Konsekvensen er, at de  det gjelder tenderer til holdningen: » Alt blir ikke spist så varmt, som det blir kokt.« Det vil si, de hører på de nye parolene, men i sitt indre tenker de: Jeg gjør som før. Om et par måneder gjelder allikevel alt ikke mer. Deres ledere forkynner på sin side: Våre medarbeidere er ikke åpne for forandringer; de vegrer seg for enhver forandring. Men lederne overser derved, at de selv er ansvarlige forå produsere denne holdningen hos sine medarbeidere, fordi de ikke erkjenner at enhver forandring trenger sin tid. At hurtighet alene ikke kan være vår øverste maksime, viser også følgende eksempel: »Ville den vanvittige kjøringen alene bevare oss for å bli måltidet til den neste som er dyktig, da ville ørkenmusene regjere planetene. Å være den første som sprinter ut av startblokken, er ikke tilstrekkelig. Man må også vite, hvor man løper.«


Det nytter ikke å løpe vannvittig fort.
Man må også vite, hvor man løper.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Utvikl nye perspektiver

Hvor ofte sitter vi ikke ved skrivebordet og jobber konsentrert. Men så blir vi revet ut av vår konsentrasjon fordi en kulepenn for eksempel faller ned på gulvet. Og plutselig ser vi at solen skinner.

Bestemte fornemmelser/tanker kommer kun når vi har god tid og fred og ro. Mange nye krav kan vi bare løse, når vi lener oss tilbake og bevarer en hvis distanse til hverdagens stress.

Slow Down

Slow down

Derfor trekker ledere seg tilbake til et ensomt hotell eller til og med et kloster for å utvikle nye strategier for bedriften sin. De vet: I hverdagens stress finner vi ingen løsning midt i mellom to terminer. Helt bevisst trapper de målrettet ned på arbeidsrytmen sin, for at nye tanker og ideer skal kunne oppstå. Men også for dine medarbeidere må det være muligheter for en slik bevisst nedtrapping. Også du selv kan ikke utvikle virkelige kreative løsninger på problemer, hvis du haster fra en (slutt-)termin til den neste.

Likeledes er det på vårt private område. Hvis vi stadig står under spenning, kan vi ikke utvikle kreative løsninger på nye krav.


Den som stadig agerer under press, kan alltid bare vise til samme atferdsmønster. Personen kan riktignok eventuell utføre sine oppgaver raskere, fordi personen har vunnet rutine med tiden, men personen oppnår ikke en ny kvalitet med dette.

Og dermed er vi ved et sentralt punkt, der tids- og selvstyring mislykkes for mange mennesker. Fordi vi i stadig kortere tidsrom blir konfrontert med stadig nye krav, må vi regelmessig eller i det minste av og til målbevisst trappe ned vår livs- og arbeidsrytme.

Vi må lene oss tilbake og spørre:

·         Hvilke nye krav blir stilt til meg?

·         Hvordan kan jeg hensiktmessig reagere på disse?

Hvorfor gjør vi ofte ikke dette? Fordi det i bunn og grunn faller vanskelig for oss å styre vår hverdag, og vi lider alltid av følelsen »jeg har ikke tid til å trappe ned«. Av dette følger, at vi heller ikke utvikler de nødvendige handlingsstrategier og dreier oss rundt i ring som en hamster i løpehjulet sitt.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress?

 


Har du om kvelden på følelsen, at du bare har gjennomført en del av dagspensummet ditt? Ja ¨ Nei  ¨
Er du for trøtt, til å foreta deg noe privat? Ja ¨ Nei  ¨
Sovner du dårlig inn, fordi du tenker på
saker som belaster deg?
Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du straks etter at du har våknet, på
saker som du ubetinget må gjøre?
Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte distré og glemsom? Ja ¨ Nei  ¨
Føler du deg ofte trett og likegyldig? Ja ¨ Nei  ¨
Har du stadig på følelsen av å ha det travelt? Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du ofte på, at alt vokser deg over hodet? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å treffe be-slutninger? Ja ¨ Nei  ¨
Tror du, at du må gjøre alt alene? Ja ¨ Nei  ¨
Har du nesten ikke tid til deg selv? Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte utålmodig og irritert? Ja ¨ Nei  ¨
Presser du andre ofte til å raske på? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å slappe av? Ja ¨ Nei  ¨
Mangler du gleden i livet ditt?  Ja ¨ Nei  ¨

 Har du ofte eller nesten alltid svart med »ja«? Da er det på høy tid å begynne med ditt helt personlige antistress-program!

 Gå så systematisk som mulig frem:

  • Kom på sporet av din personlige belastningssituasjon.
  • Unngå konsekvent unødvendig stress.
  • Søk midler og veier til å bygge ned stress henholdsvis balansere.

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På sporet av stresset

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

 Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

Kast av ballast

Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:

  • Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
  • Hva vil jeg oppnå?
  • Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
  • Hva er virkelig viktig for meg?
kast ting og tang

Kast ting og tang

Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.

»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!

Godt mot stress

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

· din hjertefrekvens stabiliserer seg,

· blodtrykket ditt normaliseres,

· hodet ditt blir fritt,

· du kan sove bedre,

· du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,

· immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din.

 

Natur mot stress

Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.

Prating mot stress

Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.

En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?

Latter mot stress

Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!

Latter mot stress

Kobl av fra stress

Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.

Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.

Pauser mot stress

Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.

Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.

Spis riktig mot stress

Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.

Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.

Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.

Vann mot stress

Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.

Drikk litt vann

Drikk litt vann

Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.

Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.

Ennå mer vann mot stress

Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.

Pusting mot stress

Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.

Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!

Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.

Nøkkelen

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert   

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den beste måten å slappe av på

Vår samfunn er overtrett. Voksne sover mer enn 70 minutter mindre hver dag enn sine besteforeldre. Hos barn og unge beløper forskjellen seg i forhold til folk på samme alder fra år 1910, faktisk 90 minutter. Mange immunforstyrrelser, infeksjoner, nervesykdommer, migrener og allergier i vår tid har en enkel årsak: For lite søvn.
Vitenskapsfolk går ut ifra, at gjennom søvn lades først og fremst hjernens forbrukte batterier opp. Mentale reserver mobiliseres, stemningen, reaksjonsevnen og ytelsesevnen forbedrer seg.

 

Sov i ro

Den amerikanske søvnforskeren, John M. Taub fra Virginia Universitetet et beviste dette allerede i 1976 i et velkjent studie. Hans prøvesovere var 15% ”mer mentalt til stede” etter hver liten lur. De gjorde en tredjedel mindre feil, hadde bedre humør og var mindre engstelige og slappe. Deres energinivå var steget tydelig målbart.
Det er et medisinsk bevist faktum, at det er usunt å sove både ekstremt for mye, som for lite. Mindre enn fire timer eller mer enn titimer søvn er farlig for helsen; dette fant Berlins søvnforsker Karl Hecht etter utførlige tester ut. Din dødelighetsrisiko fordobler seg!

Simplify-mikrosøvn-metoden

Her er de beste simplify-søvntips for din optimale dype avslapping:

Napoleons regel for søvn

Napoleon

”Fire timer for mennene, fem for kvinnene og seks for idioter”, dette var Napoleons tøffe søvnregime. Han trengte meget liten søvn om natten, men han kompenserte det med adskillige korte perioder med korte lurer, godt fordelt ut over dagen

Den viktigste faktoren: For å utjevne for søvnunderskuddet, teller det mindre hvor lenge du sover, men hvor ofte du sover. Det er en teori, at kroppen akkurat i øyeblikket som vi sovner inn skiller seg av med veksthormoner, som sørger for en intensiv rekreasjon.

 Da Vinci- formelen

Da-Vinci

Det sies at universalgeniet fra den italienske renessanse, Leonardo da Vinci, ikke sov i det hele tatt om natten i løpet av stressfulle faser og skapende perioder. Istedenfor tok han en 15 minutters lur hver fjerde time. Søvnforskeren Claudio Stampi fra Harvard universitetet, oppdaget at folk virkelig forble produktive med denne metoden over en begrenset periode av tid. Også regattaseilere gjør bruk av denne  kunnskapen. Den mest effektive måten er tre perioder med en lur på mellom 25 og 30 minutter hver, og en 90-minutters “ankersøvn” (som lar kroppen din vite at det er natt).

 Sperreperioder og vinduer for sunn søvn

Hver dag er det to ”sperreperioder” der det er spesielt vanskelig å sovne inn. Det er mellom klokken 10 og 11 og mellom klokken 20 og 21 om kvelden. Disse aktive fasene bør du unngå som søvntid.

Hvert 90 minutt, åpner det seg et slags tidsvindu i hjernen: Dette er akkurat det riktige ”innstigningstids-punktet” for en kort forfriskende søvn. Tidspunktet er meget lett å finne: Når du føler deg trøttest er den beste tiden for en kort søvn.

Søvnvinduet

Søvnvinduet


Når søvnvinduet åpner, reagerer kroppen din med
tretthet, gjesping, tunge øyelokk, tungt hode, langsomme reflekser. Du gnir øynene dine, hviler hodet ditt i hender dine, er slapp, ukonsentrert og tankene dine vandrer. Hvis du nå unner deg en kort lur lever du med kroppen din istedenfor mot den. Resultatet: Du vil føle deg alt i alt friskere og mer energisk.

Test søvnbehovet ditt

Gjør en test: Du lider virkelig av søvnmangel hvis følgende gjelder:

·         Om du i løpet av dagen legger deg og i løpet av mindre enn 10 minutter sovner inn (hos ungdom og unge voksne kan denne tidsperioden være enda kortere).

·         Om du sovner inn på undergrunnsbanen eller på trikken.

·         Om du i møter eller foredrag plutselig merker, at du ikke har fått med deg de siste setningene til taleren.

Her er botemiddelet for mangel på søvn: Sov regelmessig minst syv timer om natten, og ta hvis mulig, alltid en kort lur om ettermiddagen.

Hvis nødvendig, kan du ta igjen et stort søvnunderskudd i helgen. En ting som ikke fungerer er ”forhåndssøvn”. Hvis du har en fase hvor du ikke sover nok, kan kroppen lett kompensere for dette ved å sove hver natt i to til tre dager 8 timer. Forsøk ikke å erstatte en ekstremfase med for lite søvn med en ekstremfase med mye søvn, da dette forårsaker depresjon og apati.

De beste tipsene for luren din

1. En positiv holdning

Stå for din minilur, uten skyldfølelse. Jo mer positiv holdningen din er, desto lettere sover du deg sunn. Om din leder eller kollegaer ikke vil tillate deg å ta en kort lur, argumenterer du: “Folk som tar seg en regel messig middagslur, reduserer antallet fraværsdager på grunn av sykdom. Grunnen er at middagsluren er i overensstemmelse med den menneskelige biorytmen.” En langtidsundersøkelse utført ved det medisinske fakultet på universitetet i Athen viste tydelig, at middagsluren senket risikoen for hjerteinnfark med 30 prosent. Selskaper som SAP og Siemens har innredet soner for avslapping for sine medarbeidere og oppnådde gjennom dette en tydelig produktivitetsøkning.

2. Regelmessighet

Hvis det er mulig, forsøk å ta en kort lur på samme tid og under samme betingelser hver dag. Det beste er å sove om ettermiddagen mellom klokken 14 og 17 i minst fire minutter. Den som sover i løpet av denne perioden, skaff er seg mer enn det dobbelte av rekreasjonsnyttig dypdesøvn, enn de gjør når de sover en annen gang på dagen. Hvis du ikke har noen anledning til dette i yrket ditt, kan du kanskje ta en kort lur etter at kontortiden er over og før fritidsaktivitetene starter.

3. Et fast ritual

Gjør bruk av igjenkjennelseseffekter som hjelper deg til å sovne inn raskt: Den samme lenestolen, en liten pute. Kobl fra telefonen, løs på klærne dine, gjør et par muskelavslappende bevegelser, les en kort meditativ tekst. Finn din egen personlige, faste form.

sleep well

4. Et behagelig rom

Sov i et fortrolig rom, som virker beroligende på deg. Det bør være rolig, litt mørkt og ikke for varmt. Gunstig er 16 til 18 grader.

5. Kvalitet istedenfor kvantitet

Hovedfaktoren for rekreasjonsverdien av en lur er å finne i riktig innsovingstid heller enn totalvarigheten. En kort mikrosøvn som begynner på et optimalt tidspunkt (når et søvnvindu åpnes), bringer akkurat like mye eller sågar enda mer rekreasjon enn en utvidet siesta. Optimalt er som regel 4 til 20 minutter.

6. Du kan sove overalt

Sett deg i en stol med benene dine spredd fra hverandre. Len deg litt frem med hodet og overkroppen og hvil hendene og underarmene på lårene og knærne.

I venterom, på toget, og liknende situasjoner, sitt rett opp og ned med ryggen godt tilbakelent, hodet vendt forover eller bakover. Et viktig punkt for kretsløpet: Ikke kryss beina dine.

sove overalt

Hvis du sitter ved skrivebordet, legg hendene og albuene dine flatt på overflaten og hvil hodet på armene dine.

Et alternativ: Bruk en ikke altfor hard mappe, en foldet genser eller jakke som en pute, plasserer armene omkring den, og så hvil hodet på den.

7. Lytt deg trett

Lytt til meditativ musikk, lyden av en ventilator, eller et klimaanlegg. Jo jevnere og mer forutsigbar rekke-følgen av klangen er, desto lettere er det å sovne inn. Eller du forestiller deg at du ligger i en hytte på Fiji-øyene i Stillehavet, og lytter til den rolige lyden av havet, med sirisslyder i bakgrunnen.

8. Også spising gjør deg trøtt

Måltider som inneholder karbohydrater hjelper deg til å sovne inn og forlenger søvnlengden: Et stykke brød eller rundstykke, poteter, litt søtsaker, et glass melk. Gi avkall på store mengder av væske før du legger deg til å sove.

9. Å våkne riktig

våkne riktig

Ikke stå opp for raskt. En tommelfingerregel: Tillat deg like mye tid til å våkne opp som til å sovne inn. Hjelp kroppen din til å våkne opp ved bevisst inn- og utpusting. Strekking, snuing og gjesping er gode strekkøvelser, som hjelper deg til å våkne. Skvett kaldt vann på ansiktet ditt (godt ved for lavt blodtrykk), puss tennene dine, et glass kald vann og et lett måltid inneholdende protein (f.eks. jogurt) motiverer hjernen, og stimulerer ”neurotransmittere”.

10. Er du en motstander av korte perioder med søvn?

Mange mennesker føler seg ”mørbanket” etter en kort periode med søvn og gir derfor heller avkall på den. Men selv kan du dra nytte av en kort periode med søvn. Som regel tar det ikke mer enn fire til fem dager å omstille seg fra å være fiende av middagsluren til en entusiast av middagsluren. Dette er spesielt nyttig, når du merker at du blir eldre og dine generelle prestasjoner minker. Spesielt ”tøffe tilfeller” trenger 20 dager tilvenningstid. Etter denne fasen vil du også føle deg sunnere og i bedre humør – hvis du klarer å integrere vanen i din daglige rutine.

Fjern grettenheten om morgenen

 fjerne grettenheten

Bare 8% av befolkningen er utpregede nattmennesker, som en ikke kan gjøre så mye med om morgenen. En felles langtidsstudie ved engelske og amerikanske universiteter, viste at den overveldende majoriteten av mennesker tilhører den ”fleksible blandingstypen”. Med andre ord: Folk flest som er gretne om
morgenen er slett ikke det av natur, men de har bare indoktrinert seg selv til om og om igjen, til å tro på det. Så nesten alle kan beseire morgentåken – hvis personen vet om det riktige midlet.

En varm drikk før du starter opp

I løpet av natten taper kroppen din en til to liter med vann. Jo tidligere du kompenserer dette tapet, desto bedre. Det beste er om du drikker to glass mineralvann på tom mage. Eller om du foretrekker noe varmt, sett en termosfl aske med varm te eller suppe ved siden av sengen om kvelden, og drikk noe av den neste morgen før du står opp.

Utstrekning

strekk ut

Lær fra hunder og katter. Etter åtte timer søvn har muskler, knoker og sener blitt kortere. Hvis du strekker deg og snur deg forsiktig i sengen (på en helt naturlig måte, akkurat slik det passer deg) gir du kroppen din et signal: Økning av surstoffforsyning, utløsning av hormonene som produserer lykke, muskler beredt til aksjon. Tillat fem minutter til denne prosessen.

Når gravide kvinner er meget trette, anbefaler jordmoren dem å heve armene, strekke ut sine fingre, knytte nevene og strekke ut sine fingre energisk igjen, og gjenta prosedyren 10 ganger. Denne pumpingsøvelsen med hendene får kretsløpet i sving, som forglødingen til en dieselmotor.

Aromaterapi

Sett yndlingslukten din på nattbordet. Så snart som vekkerklokken ringer sprayer du litt på håndflaten, og la ”dagens lukt” stige opp i nesen. Dette fungerer også hos menn, Hvis du ønsker å prøve det med duftoljer – disse har en stimulerende virkning: Kamille, lavendel, pepperminte, rosmarin, einerbær og sitron.

Fyll opp med takk

Den amerikansk forfatteren, Henry David Th oreau, stilte seg hver morgen de samme tre spørsmålene når han våknet:

hva er bra? 

·         Hva er godt i mitt liv?

·         Hva kan jeg være glad for?

·         Hva skal jeg være takknemlig for?

Svarene på disse spørsmål stimulerer sjelen din til å være vennlig, livsbejaende og aktiv.

Gjør veien klar

Den amerikanske doktoren og psykologen, Reid Wilson, pekte på at en depressiv stemning om morgenen, også kan føres tilbake til en ubevisst aversjon mot enkelte av dagens rutiner. Hertil kommer også den negative holdningen til hva dagen kan føre til. Gjør en meget ærlig analyse: Hva irriterer deg om morgenen? Spesielt, hvem? Trenger du mer ro? Hvis det er nødvendig, stå opp tidligere, slik at du har tid for deg selv.

Tid er og blir den viktigste ingrediensen for et vellykket morgenprogram. Folk som allerede om morgenen er diktert av sekundviseren, bringer kroppen sin inn i den usunne “raskere! raskere!”- modus. Gi deg selv en ekstra halv time utover din normale rutine. Ta deg tid til deg selv, nyt prosedyrene i baderommet, sett deg på balkongen eller terrassen ved fint vær, og spis frokost uten å skynde deg. Slik blir din morgentåke en kilde til avslapping og lykke.

Forbered morgenen

Optimer “startrampen” din: Legg klærne og ting du trenger for arbeidet klart kvelden før og forbered frokostbordet. Et ryddig, godt belyst, rengjort baderom med god lukt er en viktig ingrediens for en god start på dagen. 

start bra

Baderommet ditt bør minst innholde en ting som du gleder deg over: En radio innstillt på din yndlingsstasjon, en blomsterkvast, på radiatoren varme håndklær osv.

 Vann (eksternt)

En dusj har bare en oppkvikkende virkning om den varme dusjen følges av kaldt vann (15 grader celsius). Den beste måten å bruke en kald dusj på er metoden som er forklart av presten, Sebastian Kneipp. Dvs. gradvis å føre den kalde dusjstrålen nærmere hjerteområdet: Først det høyre beinet, så den høyre armen, så det venstre beinet, så venstre arm, ryggen, brystet. Sjokkvirkningen er merkbart mindre om du har kaldt vann i munnen din samtidig.

Å hente avisen er medisin

kort tur


Et ekte simplify-tips: Hvis du om morgenen henter avisen, ta på deg litt klær, og gjør litt mer av den raske turen ved å ta en tre minutters spasertur. Frisk luft før det første måltidet får kretsløpet ditt og stoff skiftet i gang.

Godt humør med grønn te

Omfattende tester utført av sportsmedisinere på universitetet i Chicago til temaet frokostdrikker, viste at grønn te var en klar seierherre.

Grønn te tar ikke så mye vann fra kroppen din som svart te eller kaffe. Den sistnevnte forårsaker også mye surhet i kroppen, men den øker også nivået på serotonin som har en positiv virkning på humøret.

Ellers kan du sette sammen ditt eget personlige optimale søvnmønster, som inkluderer å sove om natten, og å ta en lur på forskjellig tider i løpet av dagen. Dette kan bety å bryte med gamle vaner.

 simpl150

 

 

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.
Copyright © 2009 SIMPLIFY  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig liv?

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«
Alan Lakein

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig privatliv?

– Flott ville det være! Dette ønsket ender for mange av oss senest, når et eller annet ikke løper som planlagt: Et viktig prosjekt trues med å mislykkes og kan bare reddes ved overtid, arbeid i helgene og ved å gi avkall på den planlagte korttidsferien.
Stadig i stress, nesten ikke tid til å snappe luft: Mange haster slik gjennom livet – bare for en eller annen gang (i verste fall på sykehuset på intensivstasjonen) å konstatere, at han/hun aldri hadde tid til å ta vare på sin familie.
 
Forlengst griper Hurry Sickness, den fryktede stress-sykdommen om seg, – vi tror at vi stadig må vær raskere og mer perfekt. Et blikk på klokken eller i vår overfylte terminkalender er nok til å få panikk. Stress-sykdommer som hjerteinfark, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne villfarelsen. Særlig tragisk er det, at vi til og med lar oss stresse i fritiden vår –ikke engang på fritiden eller i helgen blir det tilstrekkelig tid til avspenning, ha det gøy og livskvalitet.
 
I begynnelsen av 80 årene var seminardeltakernes forventninger til kursinnholdet innen tidsstyring: »Mestring av flest mulige oppgaver på så kort tid som mulig!« Imidlertid har dette endret seg grunnleggende.
Svaret på tempotrenden i vår tid er en harmonisk tids-balanse mellom speed og downsizing, yrkesmessige krav og private ønsker. Tidsstyringen i fremtiden betyr Life-Leadership®: Selvstyring og aktiv utforming av livet. Her er det imidlertid ikke nok med enten kjøp av en tidsplanlegger eller en elektronisk organisator(PD A) eller den ærlige hensikt å ta seg mer tid til familie og fritid. Det går mye mer om å finne sin egen rytme, sitt eget tempo. Lær bevisst å oppleve og nyt tiden. Senk farten i hverdagen din. Den som minsker tempoet, blir ikke langsommere, men arbeider mer effektivt (å gjøre de rette tingene)og effisient (gjøre tingene riktig)og lever bedre og mer tilfreds. Gjør ting som ligger hjertet ditt nærmest. Ta deg tid til deg selv, til de menneskene som betyr noe for deg, dine ønsker og lengsler.

bal150

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Anstrengelser uten fremskritt:Hamsterhjulet

 

lofoten

Lofoten


Du kommer trøtt hjem, øyelokkene er tunge. Du sverger på at i dag skal du endelig gå tidlig til sengs for å sove. Men som et aktivt menneske stresser du raskt til kjøpesenteret, tar et par telefoner, gjør et par ting i husholdningen og forbereder deg deretter også på den viktige forretningsterminen til i morgen.  Du setter deg ned, arbeider ennå en til to timer og setter deg »raskt« ned foran fjernsynet for å slappe litt av. Litt rekreasjon må du også ha! Og så går du alt for sent til sengs i forhold til det planlagte.

Hamsterhjulet - forover

  

Neste morgen klinger vekkerklokken klokken 6.18 som er gjennomsnittet. Og opp til neste runde: vaske seg, en rask frokost, veien til arbeidet, avtaler …

Har du allerede iakttatt en liten hyggelig gnager i sitt hamsterhjul? Hvis ikke, ta deg tid. Det er fasinerende å se hvor mye energi man kan bruke uten å bevege seg fra stedet. Hamsterhjulet er blitt til et symbol for vår tid. Og vi har investert mye, for stadig å forbedre denne innretningen.  Vi har smurt lagret slik at hjulet løper lettere; vi har tilpasset størrelsen på hjulet og avstanden til pedalene, slik at vi kan løpe hurtigere. Det som vi har mistet av syne er at alt dette fremdeles ikke betyr noe fremskritt. Fordi vi ikke kommer av flekken i et hamsterhjul!

Kanskje kjenner du denne følelsen: Du løper og løper hele tiden. Hva har du overhodet fått gjort i dag? Ti ting hadde du planlagt, to ting har du klart. Stadig vekk telefoner, uuanmeldte besøkende, fakser med stempelet »haster«, møter som varer altfor lenge … Mølla klaprer, men resultatet er svært begrenset.

Anne, en »typisk« mor og husmor, kan synge en lignende sang: »Jeg har ikke tid. Om morgenen: stå opp, vekke barna, lage frokost, se til at alle forlater huset ordentlig og i tide. Deretter har jeg akkurat tre timer for i all ro å ordne huset. På formiddagen kommer barna. Fra halv ett til halv tre er restauranten Mamma åpen. Deretter husoppgaver; hver ettermiddag må en eller annen av barna bringes til sport eller musikkundervisningen. Min svigermor har fødselsdag, da må jeg forberede alt til lørdag og så hagen – aha hagen … Klokken ti om kvelden faller jeg utslitt i seng. Det blir nesten ikke tid til meg selv.En god rytme er den sunne formen, den rastløse frem og tilbake er den usunne som gjør deg syk. Normalt er stress bare en kortsiktig tilstand og skader derfor ikke. Farlig blir det hvis en kortsiktig stressfølelse blir til en vedvarende tilstand. Minst 15 prosent av de tyske lederne lider i følge en undersøkelse i Tyskland, av en tung helsemessig skadelig form av vedvarende stress og det å bli drevet. Hva er konsekvensene?

Tidsskriftet »Psykologi i dag« siterer i en artikkel vitenskaplige undersøkelser som bekrefter: Sterkt og kronisk stress svekker immunsystemet direkte. Dette fører umiddelbart til helsemessige forstyrrelser og influerer negativt på forløpet av aktuelle sykdommer. Psykoneuroimmunolog Ronald Glaser tar her hensyn til resultatet av over 85 undersøkelser. Den gode nyheten: Atferdsterapeutiske metoder fører til en tydelig forbedring til og med av immunitetsverdiene – ennå en god grunn til å lese igjennom denne boken.  

 
 prestasjon og belastning

Et liv i hamsterhjulet har ikke bare innvirkning på kroppen vår. Også kreativiteten lider enormt under usunt vedvarende stress. Har du i faser med permanent stress fått gode nye ideer? Mye kreativitet går tapt når vi bare gipser etter luft i hamsterhjulet og det eneste målet vårt er å få dagen i dag overstått.


Lever du eller blir du levd? Tilrettelegger du livet ditt eller blir du tilrettelagt? Er det overhodet mulig å leve i en sunn balanse av harmoni og spenning? Livet er jo hardt arbeid. Er sinnsro og pratet om en selvbestemt fremtid ikke bare en drøm, en populistisk lovnad fra selvutvalgte motivasjonspaver? Hva er prinsippene som gjelder for ethvert menneske? Her en advarsel: Vær forsiktig med modeller som kanskje fungerer hos Arnt Andersen eller Hanne Hansen, men ikke for deg. Ikke alt er helt enkelt overførbart. Spørsmålet dukker opp: Hvordan bygger jeg et sunt liv med mening, som passer til meg? Hvordan oppnår jeg å bestemme fremtiden min selv? Det er spørsmålene som du ikke kan besvare etter skjema F, men kun i pakt med din egen individuelle personlighet.    

 
 utilfredshet

Vår tidsinndeling er bare den toppen som er synlig av vår indre bortgjemte verden 

 
 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

25 spilleregler mot stress

Bumerangen står for balanse i livet:
Er man for ensidig fiksert, kipper alt i en retning, og man styrter ned. La deg fra og med i  dag ikke stresse så mye.
 

1. Kjenn igjen fienden.Hva forårsaker intensivt, vedvarende negative følelser som sinne, ergrelse, irritasjon, tristhet, dårlig følelse av egenverdi? Og hvilke aktiviteter fører til så negative tanker, at en begynner å gruble? Iaktta en uke, og skriv ned fiendene. Dine tanker.  

2. Snakk om det. Den beste måte å bearbeide stress på er gjennom samtalen (til og med den med deg selv). Snakk stresset vekk fra sjelen.   

3. Pust dypt ut og inn. Når du har funnet stressfaktorene, da bekjemp dem ikke, men ta deg tid. Pust godt inn og ut. Og reflekter.   

4. Magiske bilder. Hent inn gjennom ditt mentale bilde en lignende situasjon fra fortiden din i en stress-situasjon, der du lykkes eller var spesielt lykkelig.

5. Ta straks en beslutning.  Utsatte beslutninger lammer og setter deg under stress. Enhver beslutning som treffes setter fri energi og skaper tilfredshet. Og beslutte direkte vil si: direkte handling eller direkte delege-ring eller arkivering eller direkte fjerning.

6. Planlegge dagen på forhånd. Lag på forhånd for neste dag en to-do-liste. Fastsett prioriteter og gjør disse når prestasjonen er på topp om formiddagen eller ettermiddagen.  

7. Plus-minus-null-regel.  Når du tar på deg en ekstra oppgave – likegyldig om det er yrkesmessig eller privat –, avgir du konsekvent en gammel en. Du bør aldri summerere, uten at du et annet sted trekker i fra. Dessverre må stadig færre mennesker arbeide mer i vårt samfunn. La deg ikke innvolvere. Bli til en slobbie(slower but better working people).Det beste argumentet: Kvantitet minsker kvalitet.

8. Belastning forlanger belastning. Den beste veien ut av stressfella er stadig vekk bevegelse, Regelmessig, helst daglig 30 minutter. Avslappet, uten tidspress. Ikke løp rett etter en middagspause. I det fri: Frisk luft, lys fordobler effekten.

9. Lær å si nei.  Ikke helt enkelt et dumt ”nei!”, men et som begrunner og beskriver ditt ja til en prioritet som du setter. Det forstår også kollegaene, også lederen.

10. Det klarer jeg.Føler du at stresset øker hos deg, så setter du din anti-setning imot: Jeg har tiden som jeg trenger. Jeg kan rolig også gjøre feil. Jeg må ikke være perfekt

11. Lytt til kroppen din. Den viser deg, når det er for mye: Du puster flatere. Da puster du regelmessig dypt inn og ut – og unn deg en liten pause. Den burde du likevel ta hvert 90 minutt. 

12. Deleger. Du må ikke gjøre alt selv. Det finnes andre som også kan gjøre det. Ikke bare på jobben, men også i familien.  

13. Slipp løs. Jo mer du tar på deg – likegyldig om det er arbeid, materielle ting eller forpliktelser –, desto sterkere setter du deg selv under press. Prøv ved hver beslutning må-jeg-ha, må-jeg-gjøre, om mindre ikke er mer.

14. Tråkk ikke å fella mht. hastesaker.  Vurder om det arbeidet som foreligger, virkelig er viktig akkurat nå.     

15. Skriv problemene mindre. Emosjoner lar seg best bearbeide, når de skrives ned. Sett deg behaglig ned om kvelden, og skriv et brev til deg selv.    

16. Søk solen. En ti minutters spasertur i sollyset kan fylle opp tomme batterier. Allerede få UV-stråler kan berolige belastningspulsen. Lys utløser dannelsen av serotonin – det kjemiske lykkesstoffet som får problemene til å skrumpe.  

17. Meld deg på et avspenningskurs allerede i dag.  Eller skriv det i hvert fall på to-do-listen din. Og gjør det innen de neste 72 timene.

18. Overhold pauser.  Ta hvert år minst tre ukers ferie i ett – den kan også være på balkongen din. Unn deg regelmessig en langhelg til pause. Forskere har fastslått, at korttidsferien lader en effektivt opp med energi.

19. Drikk daglig et glass tomatsaft – den ideelle antistressoppkvikker. Det hjelper til med å senke det stressbetingede økte blodtrykket. Den som tåler det: Litt tabasco pepret med den skarpe legeurten chili.  

20. Spis sundt, lett og ikke for mye. Minst fem ganger om dagen frukt og grønnsaker. Unngå dyrefett, sukker og ferdigprodukter med en lang rekke med E-nummer. Det stresser kroppen din. 

21. Fyll opp din tomme tank med antioksidanter (vitamin C og E, beta-carotin, selen). Ideelle leverandører: sitrusfrukter, olivenolje, røde grønnsaker, nøtter. Den som er i stress, bør også få dekket behovet hos apoteket. Slik ruster du dine kroppsceller mot konsekvensene av stress.

22. Drikk daglig tre liter vann. Fordi vann er elixier som spyler konsekvensene av stress(avleiring, avfalls-produkter) ut av kroppen – gjør deg motstandsdyktig mot stress gjennom å ta bort syren. 

23. Tidsøy etter arbeidet. I partnerskapet krangler en som regel oftest direkte etter arbeidet. Først vær alene og slapp av litt, for å trappe ned fra jobben. Ofte hjelper det også å skifte klærne. Så tar du partneren i armene – og gir et kompliment. 

24. Plei relasjoner. Det beste polstret mot stress: Venner. Og samtalen med dem. Du bør derfor reservere tid med dine venner i din tidsplanlegger.

25. Godt er bedre enn perfekt. Den sterkeste flow-dreperen er perfeksjon. 

 
Du synes muligens, at dette er for mange spilleregler for ditt nye liv? La deg ikke stresse av det. Tenk på bumerangprinsippet: Også bumerangen skrur seg dreining for dreining videre og befinner seg ethvert sekund på et annet sted.
 

Søk helt enkelt ut de spillereglene som virker spesielt nyttige, for å bringe mer ro og god tid inn i livet ditt, hver dag, hver time. 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share