En handelsmann sendte en gang sønnen sin til den klokeste blandt menneskene for å få vite lykkens hemmelighet. Da sønnen hadde reist gjennom ørkenen i førti dager, kom han til en vakker borg som lå på toppen av et fjell, der bodde vismannen som gutten søkte.
Vår helt trodde han skulle møte en helgen, en eneboer, men isteden kom han inn i en sal der det var et yrende liv; handelsmenn kom og gikk, folk stod langs veggene og pratet, et lite orkester spilte vakre melodier og midt i rommet stod et bord som bugnet av de lekreste rettene fra den kanten av verdenen. Vismannen snakket med alle, og gutten måtte vente i to timer før det ble hans tur til å bli hørt.
Vismannen lyttet oppmerksomt mens gutten forklarte ham formålet med besøket. Da han var ferdig, sa vismannen at han desverre ikke hadde tid til å forklare ham lykkens hemmeligheter der og da. Han ba gutten om å ta seg en tur rundt i palasset og komme tilbake to timer senere.
«Jeg vi imidlertid be deg om en tjeneste, sa vismannen til slutt og rakte gutten en tesje som han dryppet to dråper olje i. Når du går omkring, skal du holde denne skjeen uten å spille oljen.#
Gutten vandret opp og ned med de brede trappene i palasset med blikket stivt festet på teskjeen. Etter to timer gikk han tilbake til vismannen.
«Nå sa vismannen – har du sett de persiske veggteppene som henger i spisesalen min? Så du hagene som hagemesteren brukte ti år på å anlegge? La du merke til de vakre pergamentene i biblioteket mitt?»
Skamfull måtte gutten innrømme at han ikke hadde sett noen verdens ting. Han hadde bare vært opptatt av å ikke søle oljedråpene som vismannen hadde gitt ham.
«Så gå tilbake og se på alle de skattene mine verden rommer, sa vismannen. Du kan ikke stole på en mann hvis du ikke kjenner huset hans.»
Gutten som hadde klart å falle litt til ro nå, grep skjeen og gikk på ny gjennom palasset, og denne gangen la han merke til alle kunstverkene som hang på veggene og ned fra taket. Han så hagene, fjellene omkring, blomstenes prakt, hvor utsøkt alle kunstverkene var plasert i forhold til hverandre. Da han atter stod foran vismannen, fortalte han om alt han hadde sett.
«Men hvor er de to dråpene med olje som jeg ga deg? spurte vismannen.»
Gutten kikket ned på teskjeen og så at han hadde sølt dem bort.
«Dette er det eneste rådet jeg har å gi deg, sa den klokeste av den kloke. Lykkens hemmelighet består i å se alle verdens skatter og aldri glemme de to oljedråpene i skjeen.»
Fra boken » Alkymisten» av Paulo Coelho
________________
I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:
1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)
2. Å gi retning (visjon og mål)
3. Å være offensiv (det vil si handling)
Workshop 15: «Mine fremtidige livsperioder» kommer mandag 19. april. Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover.
Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.
Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY
_______________________________
Del på bloggen
Filed under: Fortellinger, Tid til ettertanke | Tagged: lykkens hemmeligheter | Leave a comment »
Abonner via RSS-feed
