Sjøstjerner

 


… til ettertanke
 
Det var en gang en gammel mann, som hver morgen tok en spasertur langs stranden. En dag så han en gutt, som forsiktig løftet opp noe og kastet i havet. Han ropte: ”God morgen, hva gjør du der?” Gutten rettet seg opp og svarte: ”Jeg kaster sjøstjernen tilbake i havet. Det er lavvann, og solen skinner. Hvis jeg ikke gjør det, dør de.” Men, unge mann. Er du egentlig klar over, at det er kilometer med kilometer med strand her. Og overalt ligger det sjøstjerner. Du kan jo ikke redde alle disse, det har jo ingen hensikt.” Gutten lytter høflig, bøyer seg, tar opp en ny sjøstjerne og kaster den på sjøen, og smiler: ”Men for denne har det en hensikt.
 Etter: ”The Star Thrower” av Loren Eisley
 
 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spor opp dine harddisk viruser

 

Hva hindrer deg i å være det mennesket du gjerne vil være?  Gale trossetninger i hjernen.  Derfor: let de opp, slett de og  bli et nytt menneske! 

 ►1. Hemmende ”å være” utsagn.

Skriv på et stort stykke papir, hva du mener å være. Karakteregenskapene som du ikke liker: for sparsomlig, for sensibel, for engstelig …Og nå går du tilbake i livet ditt, år for år. Let etter opplevelser, som gjør deg engstelig. Så leter du opp i hodet ditt, i din opplevelseskino situasjoner der du forholdt deg annerledes, var spesiell modig, suksessrik, morsom. Bad deg i denne filmen og spill den hvis det kommer en situasjon som du frykter å mislykkes i på grunn av dine karakteregenskaper.  

►2. Manglende hensyn.

Når du sier ”jeg har ikke talent nok”, da still deg straks spørsmålet: Ikke ha talent nok for hva? I hvilken målestokk? Det samme gjelder for generelle regler som du en eller annen gang har gjort til egne. For eksempel: ”For alt må man en eller annen gang betale.” Hvilke av dine erfaringer bekrefter virkelig dette? Hvilke opplevelser taler i mot dette?

►3. Gale følelsesutløsere.

”Jeg er sjennert ovenfor fremmede.” Spør deg selv straks: I hvilke situasjoner er det slik? Ut ifra hvilke erfaringer? Ovenfor hvilken art av fremmede? Og i fremtiden vil fremmede ikke automatisk utløse denne følelsen i deg.  

<  ►4. Uklare målvisjoner.

”Jeg ønsker å bli kjent.” Det bør du konkretisere. Ellers utvikler dette motivet seg til en hemsko i livet. Fastslå nøyaktig: Med hvilke aktiviteter? Hos hvilke mennesker?   

►5. Hindringer som skyves fremfor deg

”Jeg kan ikke flytte hjemmeifra, fordi min mor er syk.” Formuler denne og andre jeg-kan-ikke-setninger om i et ”når-da”: ”Hvis jeg ville flytte hjemme ifra, da …” Ja, hva skjer da? Hvorfor hindrer din mors lidelser deg å danne et eget hjem? Tilsynelatende uovervindelige hindringer blir små i forhold til det som du vinner, hvis situasjonen virkelig endrer seg.
     

    

 

bum150
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Beslutningshjelp

 

 

BUMERANG
TIPSET

Beslutningshjelp.

Du kjenner ikke dine prioriteter? Du kan ikke treffe en beslutning mellom to alternativer? Du tjener for eksempel dine penger som bankmann, livet er rett bekvemt – og nå tilbyr en venn deg å bli partner som dykkelærer på dennes skole i den dominikanske republikk. En drøm? Dykking er hobbyen din. Hvorfor gjør du det ikke?► Søker du etter det som virkelig er viktig i livet? Da hjelper det først skriftlig å veie alt for og i mot.  Hvis to alternativer virker like for-lokkende (eller like ubehaglige), forestiller man seg i neste skritt på samme måte som i en film, nemlig realiseringen. Se deg selv som brunbarket i Karibia. Eller Porchen foran døra og som avdelingsleder i bedriften din. Og føl hvordan du føler deg i ditt indre. Treff en beslutning for den emosjonell behagligste varianten.   

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Om indre tomhet og oppfyllelse

Den moderne psykologien beskjeftiger seg ofte med livets hensikt. For hvis den mangler, presser det på sjelen. Gjør utilfreds, ulykkelig, ja depressiv.

Spør deg ikke bare  hva du ønsker å oppnå, men fremfor alt hvorfor – hensikten bak. Spørsmålet etter hensikt hjelper nemlig til å oppdage det vesentlige og si ”nei!” til tidstyver og til hemmelige boykottørere av livslyst, livsglede og tilfredshet.

Bumerangen roterer for spørsmålet etter meningen med med livet. Fordi ikke noe synes mer meningsløst enn å kaste vekk noe, slik at det kommer tilbake. Mangler hensikten med livet, belaster det sjelen tungt. Denne ballasten kan man kaste vekk – og hensikten kommer tilbake. Komplisert? Nei.

… til ettertanke

Slik som bumerangen bare vender tilbake til jegeren når den har forfeilet byttet, slik vender menne-sket tilbake til seg selv og gjør først da anstrengelser for virkelig-gjørelsen av seg selv, når han/hun er blir frustrert i hans/hennes opprinnelige anliggende, med å finne en hensikt i livet og kunne oppfylle denne.

Victor E. Frankl (Psykiater, 1905-1997)
 

 

Psykologien og livets hensikt

Fire metoder fra psykoterapien leder an med å oppdage hensikten med tilstedeværelsen. Etter bumerang-prinsippet: Slippe løs, bli aktiv, konsentrere seg om øyeblikket – flygingen.

Metode 1: Gjør andre mennesker lykkelige.
Metode 2: Kast vekk din irrasjonale overbevisning.
Metode 3: Programmer deg selv til lykke og suksess.
Metode 4: Ta grep om skjebnen din.

 

BUMERANG
TIPSET

Det gode spørsmål etter hvorfor.Penger, kjærlighet og suksess – hva bringer disse i livs-kvalitet og tilfredshet? Det du gjør – bringer det også den andre nytte? Hvis du er utilfreds i jobben: Kanskje ligger det ikke i bedriftsklimaet eller i følelsen, av at du står på stedet hvil i karrieren. Men muligens i det,at du i ditt indre føler deg overflødig? Forsøk en gang  innenfor dine aktiviteter – utenfor dine vanlige plikter, å lette tilstedeværelsen for en kunde eller en kollega med en overraskende tjeneste, og vurder hvordan du føler deg etter dette. 

► Spør ikke bare hva du ønsker å oppnå, men også, hvorfor.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fortellingen om spikerne

… til ettertanke

Det var en gang en gutt som hadde en vanskelig karakter. Hans far ga ham en sekk full av spiker og sa til ham, at han skulle slå en spiker inn i hagegjerdet når han mistet tålmodigheten eller hadde kranglet med noen.
 
 Første dag slo gutten 37 spiker i gjerdet. I den påfølgende uken lærte han å kontrollere seg selv bedre og antallet spiker som han slo inn i gjerdet, reduserte seg daglig. Gutten lærte, at det var enklere og holde seg selv under kontroll, enn stadig å slå spiker inn i gjerdet.
 
Så kom dagen der gutten ikke slo inn en eneste spiker i gjerdet. Han gikk til faren og sa til ham, at han i dag ikke hadde slått en eneste spiker inn i gjerdet. Til dette svarte faren, at han skulle fjerne en spiker fra gjerdet, når han klarte å beherske humøret sitt og være tålmodig.
Mange dager gikk, men så kunne sønnen  berette for faren, at han hadde fjernet alle spikrene fra gjerdet. Faren førte sønnen sin til gjerdet og sa: ”Min sønn, dette har du gjort bra, men se hvor mange hull du har etterlatt. Gjerdet vil aldri se ut som før. Hvis du har bråk med noen og sier ord som skader, vil du påføre ham/henne sår som disse hullene. Du kan skade et menneske med en kniv, trekke kniven ut igjen, men du vil alltid etterlate et sår. Det er uten betydning, hvor ofte du unnskylder deg for dette, såret forblir. Et sår som blir forårsaket av ord, gjør nesten like vondt som en fysisk skade. Venner er sjeldne juveler, de bringer deg til å le og hjelper deg. De er alltid klare til å høre på deg, når du trenger det. De står alltid bak deg og åpner hjertet for deg. Vis dine venner hvor mye du setter pris på dem.”
 
 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Den andre voksenalderen

 

 

… til ettertanke

I dag blir man mye senere gammel. Det er nesten normalt, at en kvinne med 40 får barn. Og en mann med 45 år er heller ikke ennå i sin beste alder. Tidligere var man voksen mellom 21 og 65 år. Det fantes bare et livsavsnitt som voksen. Nå har amerikaneren Gail Sheehy som den første, beskrevet en ny grense: Med 45 begynner den andre voksenalderen – et nytt liv. Det kaller amerikaneren for ”mastery”- overlegenhet. Tidligere døde man en liten død, som man kan betegne som tidlig midtlivs-krise. Fordi vi gjorde oss tanker om livets slutt. Og fordi vi spurte oss, om det som lå bak oss, skulle gå videre på samme vis. Men nå stiger vi som nyfødt opp på toppen, klar til topp-prestasjoner. Fordi vi i denne alderen har de beste muligheter i vårt liv til å utforme livet vårt på nytt, etter egne forestillinger: Vi disponerer over en skatt av erfaringer og over mest penger i vårt liv. Begge deler hjelper ofte også til å gi seg i kast med livet på nytt.Mange begynner på noe annet i denne alderen og oppfyller den yrkesmessige drøm-men, som de alltid har hatt. Andre går på universitetet for å studere filosofi eller medisin. Eller ønsker å gjøre noe med hensikt: De kjøper en biobondegård, oppdretter okser som er truet av å dø ut. Og andre igjen trekker seg tilbake på en øy.

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjablone som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt,  og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Hva er virkelig viktig?

Hva er virkelig viktig?

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:


Å bestemme seg vil si å gi avkall på andre beslutnings-muligheter. Til det å si ja, hører også det å si nei.

personlighet

personlighet

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.


Tids-
Styring

Mål: Utnytte tiden effektivt

Selv-
styring

Mål:
Styre og lede oss selv   
 

Life-
leadership

Mål:
Utforme relasjonene mellom de fire   livs-områdene og omverdenen vår, slik at vi får et fullverdig liv istedenfor et fullt liv.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gode hensikter

Ofte finnes det også konkrete anledninger til ettertanke. For eksempel, hvis vi plutselig har vondt i ryggen eller vi lider under søvnforstyrrelser. Da spør vi oss: Hvorfor dette endeløse stresset, når jeg
ruinerer helsen min?

gode hensikter, men...

Men kanskje blir du også ettertenksom når du endelig sitter hyggelig sammen med venner eller leker med barna dine. Da føler du: Egentlig burde jeg gjøre dette oftere. Men dessverre har jeg for liten tid i hverdagen.

 I slike situasjoner har du antagelig fattet en beslutning: Jeg vil endre noe i livet mitt.

·         Jeg vil fremtidig drive mer sport, slik at jeg blir i bedre form.

·         Jeg vil straks tilbringe mer tid med barna, slik at jeg ikke blir en fremmed for de.

·         Jeg vil regelmessig gå ut å spise med partneren min eller gå i teater, slik at vi ikke bare deler den grå hverdagen med hverandre.

·         Jeg vil fra nå av tilbringe mer tid med mine venner, slik at jeg ikke en eller annen gang blir ensom.

·         Jeg vil i fremtiden regelmessig lese »en god« bok, slik at jeg mentalt ikke mister gnisten.

De gode hensiktene som vi i slike situasjoner fatter er endeløse. Men dessverre har vi glemt dem igjen neste morgen. Da ringer på nytt vekkerklokken. Så begynner kretsløpet på nytt. Stå opp, vaske seg, kle på seg …

Men mange ganger er ikke de gode hensiktene glemt. Vi skyver de foran oss:

Til ettertanke

·         Egentlig ville jeg gjerne regelmessig lese bøker , men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne oftere leke sammen med barna mine, men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne besøke et videreutdannelseskurs, men dessverre …

Gode hensikter

Skriv ned dine gode hensikter i tabellen og hva som hindrer deg å omsette de til handling.

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………………………………. Men dessverre…………………….. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………..………………..

Men dessverre……………………. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Hva er hovedårsaken, til at du ikke realiserer dine hensikter?………………………………………..……………………………..

Egentlig ville jeg gjerne regelmessig gå for å svømme, men desverre …

Slike tanker bærer alle på, og som oftest ender de med ordene: »Men dessverre har jeg ikke tid.« Denne setningen sier vi så lenge til oss selv, til vi ikke må ta oss tid til det – fordi det er for sent.
Hvis vi først har kronisk vondt i ryggen, kan vi kun lindre den, men ikke kurere den, Hvis våre barn er voksne, trenger vi ikke å ta oss tid mer til å leke »hjemsel« eller leke playmobil med dem. Er vår ekteskaps- eller livspartner akkurat flyttet ut av fellesboligen, trenger vi ikke å ta oss tid til å gå i teater med han/henne. Da må vi kun avtale en termin hos en skillsmisse-advokat. Ligger vår oppsigelse på skrivebordet vårt, trenger vi ikke å ta oss tid til å tilegne oss kunnskaper, som vi kunne trenge i jobben vår. Da er det fornuftig å skrive en jobbsøknad.
 

 

bal150
 
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share