Livsbalanse F: Livsområdet «KROPP» – 1. Problemet: HVORFOR er området viktig?


Ikke i noe annet livsområde øker kostnadene så sterkt som i HELSEVESENET. Sosialvitenskapsfolk frykter, at størrelsen på kostnadene innen helsevesenet skal overstige bruttososialproduktet.

Den som ønsker å gå veien om en sunn livsførsel, må ikke regne med ekstern hjelp. Selv om helsevesenet, spesielt på forebyggende område tilbyr HJELP TIL SELVHJELP, vil den vesentlige motoren til god helse være hos en selv.

Forebygging er bedre enn å bli behandlet:

  • Med kun få minutter per dag kan du gjøre mye for helsen din. Vi råder i dag over mer FRITID enn våre forfedre i sine dristigste drømmer våget å drømme.
  • Forebyggende tiltak (FORHINDRING) er ikke bare mindre tidsintensiv, men er også mye billigere enn dyr sykehusbehandling.
  • Å være sunn eller forbli sunn kan gi GLEDE. Det sørger et meget rikt tilbud av tiltak for, for enhver smak.

“Det som du kan gjøre i dag,
forskyv
ikke til i morgen!”

Visdomsord

Etter undersøkelser av Dr. Peseschkian og hans medarbeidere star SYKDOM ofte først på slutten av en FEM TRINNS utviklingsprosess:

1. trinn: Nervøsitet og irritasjon

2. trinn: Angst

3. trinn: Aggresjon/depresjon

4. trinn: Funksjonelle forstyrrelser

5. trinn: Organsykdommer

Ofte blir ADVARSLENE til sykdommer som bryter ut oversett eller fortrengt. Tilslutt reager KROPPEN. Den verger seg for å spille spillet – vi blir syke.

Hvert trinn er et varselsignal for det neste.

Fra boken “Kursbuch Lebens-Zeit fra  Seiwert-Institut GmbH


bum150bal150

Du finner mer i  boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” (pris 220 kr) og Balance your life”(pris 160 kr) av Lothar J. Seiwert. Bøkene kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Copyright © 2009 -2010 SIMPLIFY

____________________________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

 

Workshop 13: «Min visjon – Hvorfor er jeg her? » kommer mandag 5. april. Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Gi150


Les mer om bokenGi livet retning

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark  and Share

Livsbalanse C

TIDS BALANSE

————-

Hvilke samfunnsmessig rangordning i de fire livs-områdene formoder du?

————-

Nossrat Peseschkian betoner i sin forskning i psykosomatikk, dvs. den helsemessige vekselvirkningen mellom psyke, kropp og den sosiale omverdenen, nødvendigheten av å vie alle fire områdene nok tid og oppmerksomhet. Bare slik kan man tidlig nok forebygge helsemessige og mentale sykdommer. For Peseschkian er resultatet en klar rangordning av de fire områdene i de vestlige industrinasjoner:

Rang 1: Prestasjon

Høyt engasjement på arbeidsplassen, utpreget ansvarsbevissthet for oppgaver en har tatt på seg og ønsket om ikke bare å holde seg løpende orientert, men også yrkesmessig å utvikle seg videre, krever en intensiv beskjeftigelse på prestasjonsområdet.

Ingen eller urealistisk planlegging, uklare prioriteter, ineffektiv arbeidsmetodikk, terminpress og dårlig samvittighet pga. oppgaver som har blitt liggende fører til, at man heller ikke etter arbeidets slutt helt enkelt kan slappe.

Resultatet er TIDSSTRESS: Problemer og saker som ikke er gjort blir tatt med hjem og gjør det nesten umulig å nyte fritiden. Under dette lider naturligvis de øvrige tre livsområdene.

Rang 2: Helse

Helse er for mange mennesker ikke noe tema så lenge de er sunne. Stemmer. Først når vi blir syke, merker vi hvor viktig helsen er. Stadig flere mennesker bruker derfor en betraktelig del av tiden sin – som oftest av tvang – til å pleie eller å gjenopprette helsen sin. Imidlertid altfor ofte under den premissen å kunne prestere mer i yrket.

Rang 3: Kontakter

Høyverdig kontakter til ekteskaps- eller livspartner, til barna, foreldre, venner, arbeidskollegaer og medmennesker blir ofte varig ødelagt.
Flukt inn i arbeidet eller bak avisen, yrkesmessige forpliktelser, sene kvelder på kontoret, en ekstra PC hjemme, ”plikten” til å holde seg i form, mye fjernsyns titting – alt gnager på tids-kapitalen til dette området.

Stadig flere mennesker er imidlertid smertelig bevisst på den truende faren av fremmedgjørelse og isolering på kontaktområdet. De går derfor målrettet over til bevisst å pleie dette området.

Rang 4: Spørsmålet etter hensikt

Etter mange menneskers oppfatning blir spørsmålet etter VERDIER, som gir vårt liv hensikt, og MÅLENE som vi forfølger fremdeles viet for liten oppmerksomhet. Et voksende antall mennesker beskjeftiger seg aktivt og i større utstrekning med spørsmål om egen eller familiær fremtid, miljø, menneskets fremtid og spørsmålet om tro.

En slik VERDIFORVANDLING kan iakttas på mange områder i samfunnet. Personlige verdier blir i økt grad utledet av et liv fylt med hensikt og tid for fritid og familie. Isteden for å tilstrebe en ekstra fremhevelse av et område, tilstrebes en balanse og harmoni mellom alle fire områdene.

Les mer i morgen

Les mer i serien livsbalanse:

Livsbalanse A

Livsbalanse B

Livsbalanse C

LivsbalanseD

LivsbalanseE – Livsområdet yrket: 1. Problemet- Hvorfor er området viktig?

Fra boken “Kursbuch Lebens-Zeit fra  Seiwert-Institut GmbH

bum150

Du finner mer i  boken Bumerang prinsippet – mer tid til lykke av Lothar J. Seiwert. Boken koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Copyright © 2009 -2010 SIMPLIFY

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling)

Workshop 11: «Workshop: Mine viktigste drømmer og ønsker i kappestrid« kommer mandag 22. mars.  Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning»

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken Press uten stressav Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Regler for dialog

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig liv?

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«
Alan Lakein

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig privatliv?

– Flott ville det være! Dette ønsket ender for mange av oss senest, når et eller annet ikke løper som planlagt: Et viktig prosjekt trues med å mislykkes og kan bare reddes ved overtid, arbeid i helgene og ved å gi avkall på den planlagte korttidsferien.
Stadig i stress, nesten ikke tid til å snappe luft: Mange haster slik gjennom livet – bare for en eller annen gang (i verste fall på sykehuset på intensivstasjonen) å konstatere, at han/hun aldri hadde tid til å ta vare på sin familie.
 
Forlengst griper Hurry Sickness, den fryktede stress-sykdommen om seg, – vi tror at vi stadig må vær raskere og mer perfekt. Et blikk på klokken eller i vår overfylte terminkalender er nok til å få panikk. Stress-sykdommer som hjerteinfark, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne villfarelsen. Særlig tragisk er det, at vi til og med lar oss stresse i fritiden vår –ikke engang på fritiden eller i helgen blir det tilstrekkelig tid til avspenning, ha det gøy og livskvalitet.
 
I begynnelsen av 80 årene var seminardeltakernes forventninger til kursinnholdet innen tidsstyring: »Mestring av flest mulige oppgaver på så kort tid som mulig!« Imidlertid har dette endret seg grunnleggende.
Svaret på tempotrenden i vår tid er en harmonisk tids-balanse mellom speed og downsizing, yrkesmessige krav og private ønsker. Tidsstyringen i fremtiden betyr Life-Leadership®: Selvstyring og aktiv utforming av livet. Her er det imidlertid ikke nok med enten kjøp av en tidsplanlegger eller en elektronisk organisator(PD A) eller den ærlige hensikt å ta seg mer tid til familie og fritid. Det går mye mer om å finne sin egen rytme, sitt eget tempo. Lær bevisst å oppleve og nyt tiden. Senk farten i hverdagen din. Den som minsker tempoet, blir ikke langsommere, men arbeider mer effektivt (å gjøre de rette tingene)og effisient (gjøre tingene riktig)og lever bedre og mer tilfreds. Gjør ting som ligger hjertet ditt nærmest. Ta deg tid til deg selv, til de menneskene som betyr noe for deg, dine ønsker og lengsler.

bal150

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Test: Hvor tilfreds er du med livet ditt?

 

De følgende spørsmål skal hjelpe deg til å erkjenne, hvordan det ser ut med din tilfredshet. Gi her poeng avhengig av hvilken av de tre svarene som først og fremst er passende for deg:
Prinsipielt ja
Av og til
Nei
2 poeng
1 poeng
0 poeng
Er jeg tilfreds …… generelt med livet mitt?
(hensikt/selvrealisering/fremtidsspørsmål)
¨
… med mitt partnerskap? ¨
… med mitt familieliv? ¨
… med min jobb? ¨
… med mine sosiale omgivelser?
(venner/kjente/kollegaer)
¨
… med min finansielle situasjon? ¨
… med min velvære? …
… helse/form/seksualitet)?
¨
… med utformingen av min fritid? ¨
Her går det oppover

Her går det oppover

Har du tatt testen? Meget bra, da har du allerede gjort det første skrittet i retning av ny livsstyring: Tell nå sammen poengtallet ditt: ____   Er resultatet mindre enn syv punkter er det på høy tid, at du forandrer livet ditt grunnleggende! Start allerede i dag med det.

 Sett deg tilfredshetsmål 

  • Søk først og fremst det området som belaster deg mest, og list opp hva du vil forandre og oppnå:
  • kortsiktig (innen de neste fire ukene),
  • på mellomlang sikt (innen de neste seks månedene),
  • langsiktig (innen det kommende året og utover det).

Start med å beskrive så nøyaktig som mulig dine mål, gå også inn på detaljer. Men pass på, at målene dine er oppnålige: Ikke noe er mer demotiverende enn et mål som er satt for høyt. Istedenfor suksess oppnår en frustrasjon.

Vane

Vane

Veier til tilfredshet 

Oppdag de følgende veier til tilfredshet og integrer disse litt etter litt i hverdagen din:

  • Lev ditt liv i øyeblikket: Forskyv ikke dine ønsker til senere, når du ikke arbeider mer, når barna er store eller når du har de nødvendige pengene – det er rent tidssløseri.
  • Finn din livsvisjon: Erkjenn hvem du er og hva du virkelig vil. Utvikl ditt personlige livsmål .
  • Overta ansvaret selv: Lær å ta beslutninger om hva du ønsker å gjøre og hva som er godt for deg, uavhengig av andres dom.
  • Ta hensyn til helsen din: Gjør alt for å forbli frisk. Dette er en av de viktigste forutsetningene for et liv i balanse.
  • Ta deg tid til kjærlighet, familie og vennskap.
  • Lev i ditt eget tempo.
Praksis-tips Befri deg fra tvang og reduser presset om å lykkes: Ta farvel med »må-setninger«. Formuler de positive. Si ikke: »Jeg må være tilfreds«, men si: »jeg vil gjerne være tilfreds

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share