NLP i hverdagen – våre fem sanser

Kra15_250

Mange av øvelsene og metodene i NLP arbeider med våre forskjellige sanser. Derfor er det svært nyttig å forstå vårt sensoriske system bedre.

Vi oppfatter verden gjennom våre fem sanser 

Vi opplever våre omgivelser gjennom våre fem sansekanaler: Vi ser, hører, føler, smaker og lukter. All ytre informasjon når oss altså gjennom våre sanser. Vi lagrer denne informasjonen ofte på samme måte som vi har mottatt den. Vi kan se indre bilder, høre lyder, huske lukter eller forskjellige smaksretninger. Eller vi kan huske berøringer eller oppleve følelser på nytt.  

VAKOG – våre fem sanser i NLP 

I NLP betegner man alle fem sansene som forkortelsen VAKOG.

VAKOG står for:
V
for visuell: å se
A for auditiv:  å høre lyder og toner
K kinestetisk: følelsen ved berøring, berøring av vår hud, men også magesmerter og spenning
O olfactory: å lukte
G som i gustatory: å smake

Et eksperiment – Hvordan husker vi?
 
Tenk svært kort tilbake på barneskolen som du har gått på som barn og legg merke til hvordan du husker det. Hva kommer du først på vedrørende barneskolen: Er det bildet av bygningen eller hører du lyden av en kjent stemme, eller kanskje bare en følelse som du tidligere hadde på barneskolen. Er det en spesiell lukt som du forbinder med barneskolen din eller kanskje smaken av et måltid eller en drikk? Hvordan husker du barneskolen din?
  
Vår hukommelse er avhengig av våre sanser 

Vi husker alle annerledes. Måten vi husker på er veldig nært knyttet til den sansen vi bruker mest. Mange mennesker visualiserer først et bilde i tankene hvordan barneskolen så ut. Andre, derimot, husker først lyder og følelser. Atter andre husker lukten i korridorene. Vi husker altså, idet vi gjennopplever i tankene våre sanseinntrykk og erfaringer. I NLP sier man, at vi  representerer en erfaring gjennom en eller flere sansekanaler. Derfor kaller man de fem forskjellige sansekanalene for representasjonssystemer.

Våre øyne viser hvordan vi husker

Det som er interessant er at øynene våre beveger seg i ulike retninger avhengig av hva vi tankemessig akkurat gjør. Hvis vi i tankene lager oss et bilde beveger blikket vårt  seg f.eks. oppover, og når vi rent tankemessig snakker med oss selv beveger blikket seg nedover.

Prøv å huske hvordan stemmen til din lærinne på barneskolen lød. Hvor beveget øyet ditt seg automatisk?
 

Hva bevegelsene av øynene dine sier om måte du husker på

Ut ifra en persons blikkbevegelse kan vi se hvilket reprentasjonssystem han eller hun i øyeblikket har tilgang til.

Er blikket til en menneskelig øverst til venstre, husker vi noe som vi virkelig har sett i fortiden vår. For denne formen for hukommelse bruker vi symbolet Vh (visuelt husket).
Når blikket våre er øverst til høyre, da lager vi i tankene et bilde som vi ennå ikke har sett på denne måten. F.eks. hvis du forestiller deg en rosa hund, eller tenker på hvordan kjæresten din ser ut med en seks meter høy rød hatt.  
(NLP symbol: Vd – eller visuell design).

Er blikket i midten av det venstre øyet, så vi husker lyder og lyder som vi hørte
(NLP symbol: Ah – auditiv husket).

 
Øyne som står i midten til høyre tyder på at vi i vår fantasi konstruerer toner, lyder, eller ord som vi har ennå ikke hørt. (NLP symbol: Ak – auditory konstruert)

Når blikket vårt ser til venstre og ned, fører vi en intern dialog. F.eks når vi inne i oss sier noe til oss selv.
(NLP symbol: Ad – auditiv digital).

Er blikket vårt rettet nedover, har vi fokus på følelser. F.eks. når du lurer på hvordan det føles å gå barbent på stranden. (NLP symbol: K – kinestetisk).

Du kan forbedre og intensivere hukommelsen din gjennom tilsvarende øyebevegelser. Forsøk det helt enkelt.  

Øvelse: 

La oss si at du vil huske en flott ferie, for igjen å dukke ned igjen i de vakre opplevelsene. Gjør dette systematisk gjennom alle fem sansekanalene. Hvilke bilder dukker opp i deg? Hvordan luktet det der? Hva hørte du der? Hvilke følelser hadde du? Og hva spiste du der?

Med de riktige øyebevegelsener – nå brukt bevisst – kan du selv hjelpe deg.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

 

 

 

Farvel til tidsstyringen?

»Ikke arbeid hardt, men smart.«

Amerikansk ledervisdom
 
 Tidsstyring har i de siste årene i økt grad blitt gjenstand for kritikk og diskusjoner: »Vekk fra tempovanviddet«, »tidskonkurranseepidemien«, »kast vekk tidsplanleggeren din« lyder de fete overskriftene i mediene.

 »Slow down«, »egentid« eller »langsommere er bedre« er de nye tidsøkologiske parolene: I statuettene til »foreningen for utsettelse av tiden» forplikter medlemmene seg til å stoppe opp, til å tenke etter …« Foreningen Slow Food forsvarer seg mot forflating av spisevanene gjennom fast food og imøtegåes gjennom smaksrikdom i alle regionale kjøkken. Sten Nadolnys bestseller Oppdagelsen av langsomheten har for lengst oppnådd kultstatus: Hans romanhelt, et notorisk langsomt menneske, finner litt etter litt ut, at hans medfødte snegletempo ikke er noe handikap, men en uutømmelig kilde til energi og kreativitet.

I mellomtiden er også hos oss slobbies på vei fremover. Kortformen står for »slower but better working people«, til norsk: »langsommere, men mer effektivt arbeidende mennesker«, som nekter å akseptere hurtighet som det enesteprestasjonskriteriet, og isteden gjennom langsomhet forsøker å vinne produktivitet og kreativitet.

Er tidsstyring dermed passé? Helt sikkert ikke! Alt dette gjenspeiler bare et trendvendepunkt i tidsstyringen.

Historie om sjelens langsomhet

Den gang som ingen veier gikk gjennom landet, og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i et stadig høyere tempo da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse gjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar: »Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente til våre sjeler er kommet etter oss.«

Kilde: Nossrat Peseschkian, Den nakne keiseren.

© 1997 Pattloch Verlag GmbH & Co KG, München

 

Sjelens langsomhet

Sjelens langsomhet

Hurtighet er ikke alt, og derfor er et skifte fra tradisjonell til en »ny« tidsstyringfokuset for denne boken: De tradisjonelle konseptene for tidsstyring blir satt spørsmålstegn ved og omarbeidet med henblikk på kravene i vår tid.

Tidsstyring bestemmes av to vidt forskjellige måter å tenke på:

·         Tidsstyring som hurtighetsstyring,

·         Tidsstyring som et middel til tidsøkologi, til en måteholden økonomisering med tiden.

 

Tidsstyring som hurtighetsstyring

Enhver vil ha alt straks, og det helst i går: Hurtighet er tidens krav og betraktes som en avgjørende konkurransefaktor.

I amerikansk ledede firmaer er »a.s.a.p (as soon as possible) målestokken for alt når det handler om terminer og tidsfrister. Den som ikke har noen e-mail adresse, er absolutt utenfor, og den elektroniske svareren blir utålmodig etter å ha ventet i 24 timer, og den gode gamledagse brevposten som »snail mail«, blir trett smilt av. Mobiltelefonen garanterer, at du er tilgjengelig overalt og til enhver tid.

Imidlertid lider flere og flere mennesker under dette high-speed- samfunnet. De har permanent følelsen av å måtte leve på forbikjøringssporet. De større dominerer ikke lenger de små, men de raske kjører forbi de langsomme.

Dette presset blir ytterligere forsterket gjennom hurtighetsstyring, da det først og fremst muliggjør enda mer ytelse innen stadig kortere tidsrom.

Tredemølla

Tredemølla

Speed-styring(hurtighetsstyring) har altså som konkurransefaktor absolutt en strategisk betydning. Hvis et firma behersker spillereglene for speed-styring, kan det permanent tilpasse sine strukturer og forretningsprosesser til de aktuelle forhold og dermed reagere raskere og mer fleksibelt på markedets krav.

Men man kommer ikke alltid virkelig raskere til ønsket mål med hurtighet:

 Idet gjøgleren Till Eulenspiegel vandret til neste by med sine eiendeler, kjørte en rask vogn forbi han. Kusken som synes å ha det svært travelt, ropte: ”Hvor langt er det til neste by?”
«Hvis du kjører langsomt, en halv time – hvis du kjører raskt to timer, min herre!», svarte Till Euelenspiegel. «Din narr!», skjente kusken, grep pisken og jaget hestene enda voldsommere, og vognen kjørte med økt tempo videre fremover.

Till Eulenspiegel gikk videre i sitt eget tempo. Veien hadde mange hull. En time senere fant han vognen åpenbart med en skade, liggende i grøften. Forhjulet var brukket og kusken var bannende opptatt med å reparere dette. Kusken så anklagende på Till Eulenspiegel, som kun bemerket: ”Jeg sa jo til deg: Hvis du kjører langsomt, en halv time …”

Brukket hjul

Brukket hjul

Speed-styring har åpenbart støtt på sine grenser i dette eksempelet og i vårt samfunn. Tilbakevendingen til et riktig mål på tid og en naturlig tidsrytme skaper de nødvendige forutsetningene for en harmonisk balanse mellom tempo og langsomhet. I mellomtiden har tidsøkologi som en lære for moderat omgang med vår tid funnet gjenklang i ledelseskretser.

Ta det med ro

Ta det med ro

Tidsstyring som arbeidsteknikk, suksessmetode eller livskonsept er mer aktuell enn noensinne. Imidlertid må den nye tidsstyringen ta hensyn til innhold og andre måter å tenke på.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert 

 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share