
Lykkelig er den som er inneforstått med seg og sitt liv.
Lykke betyr ikke å få det vi vil. men å ville det vi får
______
Han har også et kallenavn på deg: Flow
”Flow” kaller han enhver tilstand, der man er så fordypet i en aktivitet, at ikke noe annet synes å spille noe rolle. De beste øyeblikkene. Et barn fornemmer flow, når det med skjelvende hånd setter den siste byggesteinen på tårnet. Flow strømmer inn i kirurgen når operasjonsteamet redder et liv, utløser kribblende følelser i en maratonløper, i sjakkspilleren i en fem timers match.
Lønner overhodet anstrengelsene seg – du flykter jo allikevel igjen?
Ja lykkeligvis! Ellers ville jeg vært gift. Fordi det fyrverkeriet av trolldom som jeg utløser i hjernen, holder ikke den enkelte ut lenge. For å uttrykke det med professor Pöppels ord: Det som vi føler som lykke, blir produsert i forskjellige områder av hjernen. Mennesker ser, hører, føler, lukter noe. Blandes dette med flotte erindringer (i tilfelle det finnes noen), beriker det eventuelt med tanker, utløser fyrverkeriet av kjemiske stoffer i hjernen en emosjon – En lykkerus. Denne rusen ville over tid ha drept oss. Som narkotika.
Er ren lykke dødelig?
Ja. Den menneskelige kroppen er av natur slikt justert, at den av og til fungerer dårligere – og så foretar den seg noe for at dette skal opphøre.
Når den er sulten, spiser den, når den er trett sover den, når den har vondt skåner den seg. Kunne man med hjernen stoppe det at det går den dårlig, ville jeg bygge rede, og det ville føre til at alle andre aksjoner ville bli innstilt. Man ville dø av sult eller tørst.
Kan man egentlig fremprodusere lykke selv?
Emosjoner kan vi ikke alltid selv søke ut. Kjærlighet er som en feber, som kommer og går uavhengig av viljen. Men det finnes også en vei til emosjoner, fra å tenke til å føle. Seksuelle forestillinger kan vekke seksuelle følelser. Lykkelige erindringer kan muntre oss opp.
Hvor bor du egentlig – i hjertet, i magen eller i hodet?
Den lille prinsen von Antoine de Saint-Exupéry har sagt: ”Man ser bare godt med hjertet; det vesentlige er usynlig for øynene.” Det var naturligvis før det fantes positronemisjons-tomografen: high- tech apparater, der forskerne i dag kan fotografere det innerste av hjernen. Siden vet man, at jeg ikke sitter i hjertet, men sitter i de 1,5 kilo nervecellene.
Mer nøyaktig: i de to ertelignende delene av hjernen, mandelkjernen, amygdala. Der
blir emosjonene i samarbeid med errindringsskuffene til – ikke i penge-pungen.
Rike er altså ikke lykkeligere?
En eller annen gang smaker også kaviaren smakløs. Til lykke finnes det en amerikansk studie over 10 år med 5000 voksende. Denne filtrerte ut de kronisk lykkelige: verken de rike eller de vakre eller de kloke er lykkeligere enn de menneskene som ut i fra skjebnen i mindre grad var i besittelse av disse attributtene.
______________
Følg med: I morgen kommer femte del av intervjuet med LYKKEN!
_________
________________
Fra boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort 

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert
_____________
Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY
Del på bloggen

Filed under: Bevisst til stede, Flow, Livsvisdom/inspirasjon, Lykke og livsglede, Mindfulness, Slow down your life, Suksess, Tid til å leve, Tid til ettertanke, Vaner | Tagged: flow, glede, livsfilosofi, livsvisdom, lykke, lykkelig, lykken | Leave a comment »