Vær bevisst tilstede her og nå

Å være tilstede

Alle ønsker vi i livet vårt å leve så fullstendig som mulig.
Derfor må vi lære å være der hvor livet finner sted, nemlig akkurat her og nå.

Fred von Allmen

 

Bare alt for ofte er vi i tankene et helt annet sted enn ved de aktivitetene vi gjør i øyeblikket. Vi går tur, men bearbeider i tankene arbeidsdager som allerede er forbi og går dermed glipp av sjansen til å gjøre spaserturen til en opplevelse som gir påfyll.

Bestem deg daglig for å konsentrere din opperksomhet spesielt mot noe bestemt. Øv deg på dette med stadig oftere å føle kvaliteten her og nå. Det kan være en liten tur i skauen. Men du kan også sitte i en kafe og helt bevisst nyte din cappuccino.

Likegyldig om du går for å svømme, setter deg på verandaen din, betrakter blomster eller lytter til musikk mens du ligger på sofaen: Det viktige ved denne øvelsen  er først og fremst, at du vier oppmerksomhet til det du gjør og iaktar hva som foregår inne i deg.

Bare registrer hva som foregår i kroppen din, hvilke følelser og tanker som stiger opp i deg, Men la deg ikke distrahere av tankene og vend igjen tilbake til her og nå.

Reflekter hver dag om morgenen, hvilke aktiviteter du i dag  kan vie spesiell oppmerksomhet til. Velg ikke altfor vanskelige aktiviteter, men nyt tiden med deg selv og din oppmerksomhet.

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshop 6: «Pregende impulser» kommer mandag 15. februar. Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning»

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

På leting etter ditt sanne jeg

Kjenner du barberapparatets runddans? Sosialøkonomen Nicholas Georgescu-Roegen beskriver den: »Jeg barberer meg raskere, fordi jeg da får mer tid til å finne opp en maskin, som jeg kan barbere meg raskere med …«  I denne runddansen sitter mange bedrifter fast.  Stadig forsøker de og deres medarbeidere å nå fastlagte mål. Men knapt nærmer de seg målet, før en eller annen skriker, som i fabelen med haren og pinnsvinet: Jeg er allerede der. Som et resultat anstrenger de seg enda mer. Men forgjeves. De har knapt rukket å
Klokkennærme seg sitt neste mål, før det skrikes på nytt: Jeg er allerede der.
Det kan være fordi en konkurrent har brakt produktet raskere på markedet eller en omstruktureringsprosess har blitt raskere avsluttet. Eller, fordi finansmarkedet har lagt målsnøret høyere. Istedenfor 20 må den nå oppnåes en omsetningsvekst på 30 prosent per år. Istedenfor en avkastning på 15 prosent må den nå oppnåes 18 prosent, som er en grunn til at bedriften aldri når sine mål.

Det er det samme på vårt private område. Også her samler vi i økt grad erfaringen: Jeg kommer aldri i mål. Hvis jeg bruker energien min til å imøtekomme de yrkesmessige kravene, får jeg automatisk problemer i privatlivet. Hvis jeg derimot forsøker å imøtekomme kravene fra min familie, mine bekjente eller slektninger, når jeg ikke mine yrkesmessige mål.

Mange krav som blir stilt til oss, er ikke forenlige med hverandre ! 

Mange av oss forsøker i stress-situasjoner å løse våre konflikter gjennom rigid tidsstyring. Istedenfor å planlegge en halv time for møtet, planlegger en 20 minutter. Istedenfor å begynne arbeidet klokken 8 begynner en klokken 7. Det ukentlige besøket i svømmehallen droppes helt ,og hjemme finnes det bare suppeposer istedenfor fersk grønnsaks-suppe. Som oftest lykkes man kun for kort tid med denne »krise-styringen«. Ikke bare fordi vi i den tiden som står oss til rådighet bare begrenset kan oppfylle en rekke av oppgaver, men også ut ifra en annen grunn:

 I vår verden som er kjennetegnet av fleksibilitet lar mange krav seg ikke forene.

Her noen eksempler:

  • En mor, som regelmessig punktlig klokken 16 må hente sine barn i barnehagen, vil alltid ha problemer på arbeidsplassen, der hun ikke kan forlate kontoret sitt på slaget 15.30, fordi hun ofte må gjøre noe uforutsett.
  • En ung kvinne eller en ung mann, som akkurat vil bevise sin bedrift, at hun/han egner seg til å overta en kvalifisert ledelssesposisjon, vil alltid ha problemer med å bygge et hus, parallelt til dette.
  • En salgsmedarbeider som ofte må besøke kunder i byer som er mer enn hundre kilometer vekk eller som til og med må besøke de i utlandet, vil alltid ha vanskeligheter med regelmessig å ta videreutdannelse, der han/hun må være tilstede på en bestemt kveld og bestemt klokkeslett.
  • En person som akkurat har våget skrittet ut i selvstendighet, vil spesielt i startfasen ha liten tid til sin familie og for sportslige og sosiale aktiviteter.
  • En leder som lar seg forflytte til et annet sted av sin arbeidsgiver og bare er hjemme over helgen, vil alltid ha vanskeligheter med å pleie sine sosiale og vennskaplige kontakter som tidligere.

Ved hjelp av rigorøs tidsstyring alene lar ikke slike konflikter seg løse. Forsøker vi på tross av dette, er en krise programmert på forhånd. Det være seg, idet vi plutselig får et hjerteinnfark, fordi vi har neglisjert kroppen over lengre tid. Eller det være seg, fordi vi stiller spørsmålstegn ved det hele: »Hvorfor dette stresset?

Reflekter over hvorfor behovene/kravene er vanskelige å forene?  Hvilke livsområder kolliderer oftest med hverandre?

 

Hoppe av?

Hoppe av?

 

Stadig oftere ytres ønsket om å pensjonere  seg med 50, henholdvis hoppe av karusellen. Bak dette ønsket ligger »erkjennelsen«: I mitt nåværende liv dominert av arbeid, kan jeg ikke realisere mine ønsker, mine lengsler og meg selv. Derfor vil jeg gjøre det om 10 eller 20 år. Men dette håpet vil aldri bli oppfyllt. Fordi hvis vi skal være ærlige mot oss selv, må vi innrømme:

Hvorfor skal vi lykkes å finne en balanse i livet vårt om 10 til 20 år, når vi ikke har klart det i dag?

Åpenbar blir denne konflikten mellom krav og realitet på arbeidsplassen. Her fungerer vi bare, og blir eksternt påvirket. Her blir det bestemt utenifra, hva vi skal gjøre og hvordan vi skal forholde oss, og i denne rollen føyer vi oss. Dette er stedet der vi bærer masker. Vårt »sanne jeg« kommer dermed frem i vår fritid. Her er stedet hvor vi viser våre ekte følelser og behov og åpenbarer våre sanne handlingsmotiver. Her virkliggjør vi oss selv. 

At vi på arbeidsplassen bærer masker som en skuespiller, er ikke ubetinget negativt. Til syvende og sist er det et tegn på, at vi anerkjenner visse livsnødvendigheter. Ofte er det å bære en maske til og med et tegn på profesjonalitet.

Maske

Maske


·         En lege kan ikke ha medlidenhet med enhver som er alvorlig syk. Da ville han/hun i løpet av kort tid være en hylende nervebundt.
·         En lærer kan ikke like alle elever like godt. Mange er nemlig noen som går en stadig på nervene. Tross dette må han/ hun forsøke og være rettferdig ovenfor alle.
·         En selger kan ikke ovenfor enhver kunde til enhver tid opptre med samme høflighet. Mange ganger har hun/han også en dårlig dag. Tross dette må han/hun i det minste forsøke å vise en like stor interesse for alle.  

Men virkelige problemer får vi, hvis vår maske avviker for mye fra vårt »sanne jeg«. Denne rollekonflikten gjør deg på sikt syk.

 bal150

Fra boken «Balance your life« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share