Livsbalanse – fjerde element:Livets hensikt (L8)

_________

Det fjerde elementet som utgjør livet ditt heter: Livets hensikt. Når livet ditt har en mening som orienterer seg mot dine verdier trives du og utvikler deg.

Om indre tomhet og oppfyllelse

Den moderne psykologien beskjeftiger seg ofte med livets hensikt. For hvis den mangler, presser det på sjelen. Gjør util-freds, ulykkelig, ja depressiv.

Spør deg ikke bare, hva du ønsker å oppnå, men fremfor alt hvorfor – hensikten bak. Spørsmålet etter hensikt hjelper nemlig til å oppdage det vesentlige og si ”nei!” til tidstyver og hemmelige boykottørere av livslyst, livsglede, tilfredshet. 

Bumerangen roterer for spørsmålet etter meningen med med livet.  Fordi ikke noe synes mer meningsløst enn å kaste vekk noe, slik at det kommer tilbake. Mangler hensikten med livet, belaster det sjelen tungt. Denne ballasten kan man kaste vekk – og hensikten kommer tilbake. Komplisert? Nei.

Metode 2: Vekk med de irrasjonelle overbevisningene forts

Ulykkesideene
 

De programmerte trossetningene mellom hendelse og konsekvens kan være realistisk eller irrasjonelle. Altså trukket etter hårene, helt enkelt ikke sanne.

I tallrike studier belegger psykologer, at mennesker, som føler seg depressive, engstelige eller stressede, slutter seg til slike irrasjonelle trossetninger. Ellis oppdaget, at disse urealistiske overbevisningene til utilfredshet lot seg føre tilbake til tre irrasjonelle trossetninger.  Oversatt til hverdagsspråk, lyder de:

Jeg må være perfekt. Bare hvis jeg bringer en perfekt ytelse og får an-erkjennelse, kan jeg være tilfreds med meg selv.

Du må være snill mot meg. Den som ikke alltid behandler meg fair og hensynsfullt er en slem person og må bli straffet.

Du må gjøre meg lykkelig. Bare hvis verden oppfyller mine ønsker og bevarer meg for ulykke, kan jeg være lykkelig.

Disse overbevisningene fører rett i ulykke. De urealistiske forventningene må nødtvungen føre til skuffelser. Da ingen alltid er perfekt, behandler andre fair eller blir spesielt begunstiget, åpner disse tre setningene dørene til ergrelser og depressive stemninger. Lykkelig kan kun den være som ikke ser verden svart eller hvitt, men som innretter gråsoner. Den som tolererer, at våre medmennesker er så ufullkommene som en selv.

________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva bremser oss?

Mange løpere drømte lenge om å bli den første til å løpe 1 mile, altså 1609 meter på mindre enn fire minutter. Dette syntes uoppnåelig. Økonomiske studier hevder til og med, at menneskets luftmotstand er for stor, utvekslingsvolumet i lungen for liten for en slik ytelse. Men: 6. mai 1954 løp Roger Bannister en mile på 3 minutter og 59,4 sekunder.

Allerede i samme år forbedret 37 løpere rekorden til Roger Bannister. 1955 kunne i beste fall en atlet på en fest på bygda vinne på en tid på mer enn 4 minutter.

Rundt i verden løp allerede 300 løpere under fire minutter. Hva hadde hendt? Fire minutter var en magisk grense, en trossetning: ”Man kan ikke løpe en mile under fire minutter.” Slike holdninger eller trossetninger har en stor kraft. Roger Bannister overvant denne trossetningen – og rev dermed mentalt ned en mur.

Mentale sperrer

Nei. Jeg setter meg ikke på en hest – et stort dyr er sterkere enn meg selv, også farligere.

Nei. Jeg skriver ikke en bok – jeg var allerede på skolen dårlig i norsk. Nei. Jeg drar ikke til Indonesia – i tropene finnes det så mange farlige viruser. Nei, jeg søker ingen ny jobb – bedriftsklimaet er riktignok en katastrofe, men andre steder vil det være akkurat det samme.

I hjernen romsterer bremsene, som hindrer oss i å ha suksess, leve lykkelig. De heter paradigmer.

 

Paradigmer er som steinmurer i hjernen,
som hindrer oss i å være lykkelig.

Troen på at et stort dyr er farlig, avholder en ifra å galoppere over engene på en hest. Troen på å ikke kunne noe, fordi en lærer for lenge siden ikke likte stilen din, avholder en voksen med mange nyttige erfaringer fra å skrive en bestseller . Troen, på at tropene er et utklekningssted for farlige viruser avholder en fra å bli kjent i verden. Og troen på at det er mer komfortabelt å beholde arbeidsplassen hvor en ikke trives, kan gjøre en meget utilfreds.

Er glasset med vin virkelig halvtomt?

Paradigmer er mentale modeller, trossetninger, som styrer livet. Paradigmer setter på oss en brille, som vi ser verden igjennom eller vil se. Et paradigme er som vannet for en fisk, der han riktignok svømmer, men som han vanskelig erkjenner og kan beskrive.

Et hinder er bare så stort som det vi fornemmer.
En liten forandring i tankesettet gir dyp innsikt – vinger …

 Paradigmer beskriver måten vi fornemmer, forstår, forklarer omgivelsene på.

De bestemmer om et glass er halvtomt eller halvfullt. Slik som vi ser et problem, er problemet – stort eller lite, løsbart eller ikke. Paradigmer betegner individuelle, men også kollektive betraktningsmåter av vår selvbestemte realitet.

 En liten opplysning: Paradigmeveksel

Paradigmer bestemmer ikke bare våre holdninger, men også vår atferd – i partnerskapet, i jobben, i omgangen med tiden. Bare en forandring i tankemåten, en paradigmeveksel, fører til nye, dypere innsikter og gir oss en sjanse til å utvikle oss. En paradigmeveksel kan sette i gang en nytenkningsprosess: Hvordan vil vi utforme vår tid og dermed livet vårt. Gjennom en paradigmeveksel ser vi det gamle i et nytt lys. Gjennom denne ”lille” opplysningen lykkes det oss å endre atferd og etablere nye vaner. Her må vi kjenne våre paradigmer, våre mentale sperrer. De hyppigste paradigmene, som bremser livet heter:

  • Anstreng deg!
  • Skynd deg!
  • Vær perfekt!
  • Vær imøtekommende!
  • Vær sterk!

Hva trossetninger kan stelle i stand

Har du absorbert negative trossetninger i ditt indre, for eksempel ”vær perfekt!”, da vil du forsøke hele livet å rettferdiggjøre feil. Eller, ennå verre: Du gjør rett og slett ikke bestemte ting på grunn av angsten for å gjøre feil. Et eksempel: Et utsagn som ”jeg har absolutt ikke talent, for å lære språk”, kan ha sin bakgrunn i trossetningen ”jeg må være perfekt.” Dette mennesket har besluttet seg til aldri å lære et språk. Personens rettferdiggjørelse for dette er en negativ trossetning. Nå kjøper dette mennesket seg – jeg kjenner det, det er en henne – en Finca på Mallorca. Hva hender? Hun må snakke, fordi hun vil noe. Og det gjør hun også. Slik som munnen hennes er vokst. Hun sier til sin nabo: ”Mange gaver (regalos)” – istedenfor hilsner (recuerdos) – ”til din kone.” Han ler og spør, hva det skal det være: ”En genser …” Hun sier: ”Jeg går og spiser hestene.” istedenfor å gi hestene mat. Naboen ler. Og ønsker: ”God appetitt!” Hun ler så tårene triller over sine feil, og har en historie å fortelle – og glemmer aldri glosene som ble forvekslet. Forestill deg, dette mennesket endrer sin verdensoppfatning og merker, at den ene ikke er velsignet med språktalent og den andre belastet med uforstandens forbannelse av den kjære Gud. Besjelet av sitt mål, legger det sine negative trossetninger vekk. Sier til seg selv: ”jeg kan, det jeg vil” – og behersker etter kort tid språket.

Er en slik skifting av trossetninger, et slikt paradigmeskife virkelig fullbyrdet, da er det svært vanskelig å falle tilbake til det gamle paradigmet.

 

BUMERANG
TIPSET


Trossetninger kan man fjerne.

Trossetninger har dype røtter, er fast programmert i underbevisst-heten. Men man kan fjerne dem. Fordi de er ikke medfødte, men tillærte. Derfor kan du om-programmere negative tros-setninger i positive trossetninger. Med antisetninger, som du stadig sier, når de negative driverne dukker opp. Slik som du i barn-dommen ut ifra den engstelige, omsorgsfulle og godt mente setn-ingen, ”du kan det ennå ikke” fra din mor, utviklet det seg den negative trossetningen ”jeg kan det allikevel ikke”. På samme måte kan du omprogrammere den: helt enkelt gjennom gjentakelser.  
► Overskriv den gamle bremsen med en ny trossetning, for eksempel: ”jeg kan alt det jeg bestemmer meg for.” Idet du hver morgen foran speilet sier setningen til deg selv, som en positiv affirmasjon. Og alltid når det gamle paradigmet dukker opp. Fordi du vet ja, at feil er de største byggesteinene til suksess. Du vet, at du kan det som du har bestemt deg for, og forsøker det derfor så ofte, til du lykkes.

 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share