Livet i morgendagens samfunn (21)

Fra livs-konsument til livs-entrepenør (3) 

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen (1)

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være over-belastet (utelukkende) som et individuelt problem.

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder de med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer, å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er alene-forsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som

• minsker deres lyst på livet,
• er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og
• som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand. Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger

• Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.
• Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.
• Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge, vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:

Livet i morgendagens samfunn (18)

Fra arbeidstaker til selvstendig entrepenør(2)

De klassiske yrkes- og livsfasene  oppløser seg 

I dag utkrystaliserer det seg, at de klassiske fasene i den yrkesmessige biografien oppløses. Disse var f.eks hos akademikere som følger: 20 årene var preget av yrkessmessig kvalifisering og yrkesstart. Tredveårene var fasen med yrkesmessig modenhet. I førtiårene utfoldet arbeidstagerens arbeidskraft seg fullt ut, og de strebet etter karrierens høydepunkt. Med 50 år var dette som oftest oppnådd. Dette ble opprettholdt noen år før pensjonsalderen  vinket i det fjerne

Disse fasene vil det snart ikke finnes mer. Vår samlede biografi vil være preget av permanent ny læring, orientere seg  omorientere seg på nytt og innrette seg på nytt -både privat og yrkesmessig. Ikke bare fordi innholdet i arbeidet forandrer seg, men også takket være vitenskaplige ervervelser, som gleder oss med god helse, og skaperkraft i høy alder. I fremtiden må altså både den enkelte og bedriftene permanent.

Livet i morgendagens samfunn (17)

Fra arbeidstaker til selvstendig entrepenør(1)

Prosjektarbeid og deltidsarbeid 

Med den omstrukturering som er gjennomført i de siste årene, steg antallet medarbeidere som arbeider i team- og prosjektstrukturer. Målet som er fastlagt lyder: Vi vil ikke arbeide mer, men mer intelligent. Hverdagserfaringene til mange medarbeidere er en annen. Vi erfarer: Selv om jeg arbeider både »intelligent« og effisient(gjør tingene riktig), lykkes jeg ikke med å få bukt med arbeidspensummet. Både arbeidspresset og arbeidsmengden har økt.

Mange av oss vet av egen erfaring, at team- og prosjektarbeid forutsetter mye avstemning. Tilsvarende ofte sitter team- og prosjektmedlemmer i møter. Hvis denne »møtetiden« ikke tilsvarer tilstrekkelig arbeidstimer, da lønner ikke denne arbeidsformen seg for bedriftene. Av den grunn resulterer for eksempel med team-og prosjektarbeid som oftest en tvang til fulltidsbeskjeftigelse.

Vårt handlingsspillerom innskrenkes, prosjektarbeid og deltids-arbeid er helt enkelt vanskelig å forene.

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss           Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss           Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss           Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Livet i morgendagens samfunn (14)

Non-stop-samfunnet(7)

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader.

Dette av flere grunner.

For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene.

For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Denne historien viser oss to ting.

For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden.

For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet.

Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimedia samfunnet.

Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:

Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informasjons-teknologien.

Alltid å nå, alltid tilsnakkendes, alltid tilgjengelig

Men det at vi stadig er tilgjengelig, har sine ulemper. Da vi med en mobiltelefon i lomma på samme tid både er fraværende og til stede, blir det forventet av oss, at vi også skal være til å snakke  med. Tilsvarende stor er også forsøkene fra våre medmennesker til å ringe oss, og spørre oss om noe »kun helt kort«, selv om vi ikke er der. Helt enkelt kan dermed slektninger, venner, kollegaer eller kunder delegere oppgaver til oss, selv om vi ikke er hjemme eller på kontoret. Dette øker ikke bare antall krav som blir stilt til oss, men gjør det også vanskeligere for oss å konsentere oss om en ting. Derfor min tese: