Balance Your Life: Life-Leadership (7)

Ønsket om balanse i livet (1)

Livet vårt lar seg riktignok inndele i fire livsområder, men disse står imidlertid i en uutslokkelig vekslende relasjon til hverandre. Life-leadership-konseptet representerer et helhetlig forsøk og oppfordrer oss til å betrakte livet vårt som en enhet.

Vår moderne livsførsel lider under, at vi ofte reagerer på kravene utenifra og forsømmer over tid et eller flere av de fire livsområdene. Dette har konsekvenser.

Den som ensidig legger vekt på området »arbeid /prestasjon«, vil en eller annen gang ikke bare ha problemer med området »familie/kontakt«, men kroppen hans/hennes vil en eller annen gang streike. Dette innvirker igjen på hans/hennes prestasjonsevne og -beredskap. Denne erfaringen har antaglig enhver allerede samlet: Hvis vi akkurat har bråk med vår livspartner eller attpåtil et brudd bak oss, kan vi ikke konsentrere oss fullt ut om arbeidet vårt. Da står de private pro-blemene i forgrunnen. Eller når vi lider av ensomhet. Da kan vi riktignok en tid drukne våre sorger i arbeid (eller vin). Men en eller annen gang bryter dette bygget sammen. På lignende hvis er det, hvis vi er syke eller ikke føler oss vell. Da kan vi heller ikke bringe toppytelse.

Den som ensidig legger fokuset på området »familie/kontakt« forsømmer arbeidet sitt, vil en eller annen gang (så fremt han/hun ikke teller blandt de rike arvingene) ha finansielle problemer. Dessuten vil personens følelse av egenverdi lide, da han/hun hverken kan videreutvikle sine kvalifikasjoner og ferdigheter eller kan bruke disse i en konkret nyttesammenheng. Også denne erfaringen har du antagelig allerede gjort. Det er flott og sitte sammen med venner og de kjære og snakke om »gud og alt og ingenting«. Det er moro og spasere med venner i skauen og drive samme hobby som de. Imidlertid blir dette til det eneste livsinnholdet, så innstiller det seg også her med tiden en følelse av tomhet. Dette er en grunn til, at arbeidsløse og pensjonister sterkere lider under en følelse av ensomhet, selv om de har all mulig tid i verden til å pleie kontakter.

Balance Your Life: Life-Leadership (6)

På leting etter sitt eget jeg (6)

Bære masker og livshatter (3)

Hvilke »livshatter« bærer du på hodet? Hvilke har du bestemt deg selv for, hvilke har blitt tredd på deg? Hvilke er virkelig nødvendige og hvilke ikke?

Testresultat

Legg sammen de fire mulige kombinasjonene av de du selv har valgt og som er nødvendige, og skriv ned antallet nedenfor

Valgt selv og nødvendig livshatt:

Ikke valgt selv, men nødvendig livshatt:

Valgt selv, men ikke nødvendig livshatt:

Ikke valgt selv og ikke nødvendig livshatt:

Tenk til slutt etter hvilke hatter du vil legge fra deg.

Balance Your Life: Life-Leadership (5)

På leting etter sitt eget jeg (5)

Bære masker og livshatter (2)

Skriv ned hvilke masker du bærer i yrket ditt, henholdvis privat. Tenk over hvorfor du bærer disse, og noter grunnene i listen nedenfor på grunnlag av kategoriene a til e. Selvsagt kan du også bruke egne kategorier.

1. Overbelastning – f.eks. for mange oppgaver.
2. Angst – f.eks. for å bli avslått, ikke akseptert.
3. Vane – f.eks. oppdragelse/ innlært atferd.
4. Nødvendighet – f.eks. nødvendig i yrket, for å unngå overflødige konflikter.
5. Vern om seg selv – f.eks mitt »indre« angår kun utvalgte mennesker.

På yrkesmessig område har du samtidig flere hatter på, for eksempel som leder, prosjektleder, medarbeider eller salgs-leder. Likeledes i ditt privatliv. Du er ektefelle, klubbmedlem, leietaker, nabo osv.. Det kan raskt bli for mange, for med hver livshatt stilles det flere krav til oss.

Men ikke bare for mange livshatter og ureflekterte masker truer oss. Faren for at vi mister oss selv blir også større, fordi søyler brytes vekk, som i fortiden hjalp oss med våre beslutninger. En vesentlig søyle var religionen. Den satte med sine etiske maksimer klare grenser for vårt beslutningsspillerom »vil jeg eller vil jeg ikke«. Denne søylen brytes ned i den moderne verden.

Også vår relasjon i et kommunalt, regionalt og nasjonalt felleskap gjorde det i fortiden lettere for oss å treffe beslut-ninger. For etthvert felleskap ligger et verdisystem til grunne, som begrenser vårt beslutningsspillerom. I globaliseringens tidsalder blir denne støtten i økt grad stilt spørsmålstegn ved.

En annen støttepilar er å være flettet inn i familiære relasjoner og naturlige vennskap. Også disse nettverkene ut-merker seg med felles normer og verdier som vi kan orientere våre beslutninger etter. Men også denne søylen blir skjør. Ikke bare på grunn av tendensen til stadig mindre familier, men også for eksempel fordi yrkesmessig flytting stadig oftere tvinger en til å gi opp naturlige vennekretser.

Beslutninger i fortiden ble også lettet gjennom yrkesmessig identitet. Men da de klassiske yrkesbildene oppløses og vi i økende grad står ovenfor utfordringen med å utøve flere yrker i løpet av et liv, blir også denne hjørnesøylen skjør.

Balance Your Life: Life-Leadership (4)

På leting etter sitt eget jeg (4)

Bære masker og livshatter (1)

Problematisk blir dette, fordi vi på grunn av alle maskene vi bærer, utvikler en ironisk betraktning av vårt eget jeg og betrakter våre handlinger distansert med et tilsynelatende smil, lik fjersynseerne som betrakter en spillefilm. Man opplever seg selv i økt grad som fremmedbestemt.

Vi prater litt med naboen, fordi man gjør det som »god nabo«. Vi spiller »ludo« med barna, selv om vi er kjempetrøtte, fordi vi forventer det av oss som en god far eller god mor. Vi sier oss villige til å grille pølser på basaren på foreldremøtet på skolen, fordi de andre foreldrene også gjør dette. Vi ber inn fjernt kjente til kveldmat, fordi de også har bedt oss inn.

Vi viser oss interessert, mens vår livsledsager skildrer dagens opplevelser, skjønt vi helst vil ha ro. Vi går på visning i et galleri og viser oss begeistret foran akvarellene til borgemesterens kone, skjønt vi helst vil hjem. Og så videre og videre.

Sannsynligvis kjenner du utallige situasjoner der du også privat bærer en maske. Situasjoner der du heller re-agerer enn agerer. Dette er heller ikke ille. Fatal blir situasjonen først, hvis vi over tid bare bærer masker og ikke bevisst setter de på og tar de av, og når vi i tillegg bare re-agerer istedenfor å agere, fordi vi har mistet bevisst-heten for hva som virkelig er viktig for oss.

Faren for at denne skjebnen innhenter oss, blir stadig større i informasjonssamfunnet.

• Jo raskere verden rundt oss forandrer seg, desto oftere blir vi konfrontert med nye krav.
• Jo kortere tiden er til å reagere på kravene, desto mindre tid har vi til å beslutte: Vil jeg imøtekomme disse kravene eller ikke?
• Jo mer krav vi ureflektert overtar, desto større er sannsynligheten for at vi mister vårt sanne jeg.

Med hvert krav, som vi ureflektert overtar, og med hver livshatt, som vi setter på hodet, kommer vi nærmere en situasjon der vi bare kan re-agere istedenfor å agere. Det finnes så mange forskjellige livsroller, henholdsvis livshatter, at vi må treffe et valg. 

Balance Your Life: Life-Leadership (3)

På leting etter sitt eget jeg (3)

Mange krav som blir stilt til oss,  er ikke forenlige med hverandre (2)

Ved hjelp av rigorøs tidsstyring alene lar ikke slike konflikter seg løse. Forsøker vi på tross av dette, er en krise programmert på forhånd. Det være seg, idet vi plutselig får et hjerteinnfark, fordi vi har neglisjert kroppen over lengre tid. Eller det være seg, fordi vi stiller spørsmålstegn ved det hele: »Hvorfor dette stresset? Stadig oftere ytres ønsket om å pensjonere

seg med 50, henholdvis hoppe av karusellen. Bak dette ønsket ligger »erkjennelsen«: I mitt nåværende liv dominert av arbeid, kan jeg ikke realisere mine ønsker, mine lengsler og meg selv. Derfor vil jeg gjøre det om 10 eller 20 år.

Men dette håpet vil aldri bli oppfyllt. Fordi hvis vi skal være ærlige mot oss selv, må vi innrømme:

_

Åpenbar blir denne konflikten mellom krav og realitet på arbeidsplassen. Her fungerer vi bare, og blir eksternt påvirket. Her blir det bestemt utenifra, hva vi skal gjøre og hvordan vi skal forholde oss, og i denne rollen føyer vi oss. Dette er stedet der vi bærer masker. Vårt »sanne jeg« kommer dermed frem i vår fritid. Her er stedet hvor vi viser våre ekte følelser og behov og åpenbarer våre sanne handlingsmotiver. Her virkliggjør vi oss selv.

At vi på arbeidsplassen bærer masker som en skuespiller, er ikke ubetinget negativt. Til syvende og sist er det et tegn på, at vi anerkjenner visse livsnødvendigheter. Ofte er det å bære en maske til og med et tegn på profesjonalitet.

• En lege kan ikke ha medlidenhet med enhver som er alvorlig syk. Da ville han/hun i løpet av kort tid være en hylende nervebundt.
• En lærer kan ikke like alle elever like godt. Mange er nemlig noen som går en stadig på nervene. Tross dette må han/ hun forsøke og være rettferdig ovenfor alle.
• En selger kan ikke ovenfor enhver kunde til enhver tid opptre med samme høflighet. Mange ganger har hun/han også en dårlig dag. Tross dette må han/hun i det minste forsøke å vise en like stor interesse for alle.

Men virkelige problemer får vi, hvis vår maske avviker for mye fra vårt »sanne jeg«. Denne rollekonflikten gjør deg på sikt syk.

Gå tilbake til enten – eller – listen nedenfor.

_

Hvilke behov/krav kan du vanskelig forene i livet ditt? Suppler listen med eksempler fra livet ditt.

–

Overfør de behov/krav som du der skrev ned, som var vanskelig å forene til listen nedenfor. Kommer du på nye eksempler? Tilordn så behovene/kravene til et av de fire livsområdene (arbeid/prestasjon, familie/kontakt, kropp/helse og hensikt/kultur. Reflekter over hvorfor behovene/kravene er vanskelige å forene. Hvilke livsområder kolliderer oftest med hverandre?

Balance Your Life: Life-Leadership (2)

På leting etter sitt eget jeg (2)

Mange krav som blir stilt til oss,  er ikke forenlige med hverandre

Mange av oss forsøker i stress situasjoner å løse våre konflikter gjennom rigid tidsstyring. Istedenfor å planlegge en halv time for møtet, planlegger en 20 minutter. Istedenfor å begynne arbeidet klokken 8 begynner en klokken 7. Det ukentlige besøket i svømmehallen droppes helt og hjemme finnes det bare suppeposer istedenfor fersk grønnsakssuppe. Som oftest lykkes man kun for kort tid med denne »krise-styringen«. Ikke bare fordi vi i den tiden som står oss til rådighet bare begrenset kan oppfylle en kontigent av oppgaver, men også ut ifra en annen grunn:

Her noen eksempler:

• En mor, som regelmessig punktlig klokken 16 må hente sine barn i barnehagen, vil alltid ha problemer på arbeids-plassen, der hun ikke kan forlate kontoret sitt på slaget 15.30, fordi hun ofte må gjøre noe uforutsett.
• En ung kvinne eller en ung mann, som akkurat vil bevise sin bedrift, at hun/han egner seg til å overta en kvalifisert ledelssesposisjon, vil alltid ha problemer med å bygge et hus, parallelt til dette.
• En salgsmedarbeider som ofte må besøke kunder i byer som er mer enn hundre kilometer vekk eller som til og med må besøke de i utlandet, vil alltid ha vanskeligheter med regelmessig å ta videreutdannelse, der han/hun må være tilstede på en bestemt kveld og bestemt klokkeslett.
• En person som akkurat har våget skrittet ut i selvstendighet, vil spesielt i startfasen ha liten tid til sin familie og for sportslige og sosiale aktiviteter.
• En leder som lar seg forflytte til et annet sted av sin arbeidsgiver og bare er hjemme over helgen, vil alltid ha vanskeligheter med å pleie sine sosiale og vennskaplige kontakter som tidligere.

Balance Your Life: Life-Leadership (1)

På leting etter sitt eget jeg (1)

Kjenner du barberapparatets runddans? Sosialøkonomen Nicholas Georgescu-Roegen beskriver den: »Jeg barberer meg raskere, fordi jeg da får mer tid til å finne opp en maskin, som jeg kan barbere meg raskere med …« (brand eins, 6/2000, side 85)

I denne runddansen sitter mange bedrifter fast. Stadig forsøker de og deres medarbeidere å nå fastlagte mål. Men knapt nærmer de seg målet, før en eller annen skriker, som i fabelen med haren og pinnsvinet: Jeg er allerede der. Som et resultat anstrenger de seg enda mer. Men forgjeves. De har knapt rukket å nærme seg sitt neste mål, før det skrikes på nytt: Jeg er allerede der. Det kan være fordi en konkurrent har brakt produktet raskere på markedet eller en omstruktureringspro-sess har blitt raskere avsluttet.

Eller, fordi finansmarkedet har lagt målsnøret høyere. Istedenfor 20 må det nå oppnåes en omsetningsvekst på 30 prosent per år. Istedenfor en avkastning på 15 prosent må det nå oppnåes 18 prosent, som er en grunn til at bedriften aldri når sine mål.

Det er det samme på vårt private område. Også her samler vi i økt grad erfaringen: Jeg kommer aldri i mål. Hvis jeg bruker energien min til å imøtekomme de yrkesmessige kravene, får jeg automatisk problemer i privatlivet. Hvis jeg derimot forsøker å imøtekomme kravene fra min familie, mine bekjente eller slektninger, når jeg ikke mine yrkesmessige mål

______

Livet i morgendagens samfunn (36)

Tids- og selvstyring  er ikke tilstrekkelig (6)

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjabloner, som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt, og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.