Balance Your Life: Life-Leadership (75)

Utvikl ro og sindighet (2)

Hvis vi utvikler en slik grunnholdning, er vi bevåpnet for vårt fremtidige liv. Selv om vi er redd for å mislykkes ved bestemte oppgaver, tar vi likevel risikoen. Derfor kan vi også ta fatt på komplekse oppgaver, der det ikke er forutsigbart om vi klarer de eller ikke. Fordi vi opplever ikke det å mislykkes i første rekke som et nederlag og derfor stilles det heller ikke spørsmålstegn ved vår følelse av egenverdi. Tvertimot styrker den kjensgjerning, at vi har våget et forsøk, vår selvsikkerhet.

For et år siden ble jeg kjent i løpet av ferien med en far som formidlet sine barn en slik livsgrunnholdning. Ved å tumle omkring skjedde det ofte at hans fireårige og seksårige barn stadig vekk falt eller støtte på hverandre. Begynte en av de å gråte, gikk faren bort til barnet og trøstet det. Etter litt tid løftet han den venstre hånden som i lek og sa humrende: »men …«, hvorpå barnet det gjaldt som regel tilføyde: »… det gjør ikke noe.« Som oftest begynte da begge å le, og barnet begynte igjen å tumle omkring. Tydelig fornemmet man, at denne måten å reagere på »nederlag«, hadde utviklet seg til et riktig ritual mellom faren og sine barn. Faren forsøkte å vise, at det å mislykkes er en normal del av vårt liv.

Utvikler vi en slik sindighet ovenfor det å muligens  mislykkes, da mister det å mislykkes sin makt. En slik holdning må ikke forveksles med likegyldighet. Den resulterer tvert imot av vissheten om at:

Jeg har gjort mitt beste.

• Riktignok har jeg mislykkes, men hvis jeg ikke hadde forsøkt det, ville jeg heller ikke ha kommet målet mitt et skritt nærmere.
• Jeg kan våge et forsøk til.

Det vil si:

Det å mislykkes stiller ikke mer spørsmålstegn ved vår følelse av egenverdi.

Tvertimot styrker den kjensgjerningen  vår selvtillit, at vi har forsøkt. På samme tid vokser i oss sikkerheten: Hvis jeg forsøker på nytt, kan jeg riktignok mislykkes, men jeg kan denne gangen også komme i mål, fordi jeg har lært noe av første gang.

Hvis vi har utviklet en slik grunnholdning, der vi ikke nødvendigvis opplever et nederlag som å mislykkes, men ut ifra kjensgjerningen, at vi har forsøkt tanker selvtillit, kan vi lettere mestre det å mislykkes. Da kan vi også mer avslappet betrakte fremtiden, henholdsvis kravene, som disse stiller til oss. Med en slik sindighet kan vi også bli life-leader.

Denne sindige grunnholdningen ønsker jeg å omskrive med ordene »la oss se«. Hvem kjenner ikke disse ordene fra »keiser« Franz Beckenbauers munn, som baserer på fortidens suksesser og som utviklet den indre vissheten: Jeg kan mestre de forskjellige utfordringene. Riktignok ofte ikke i første omgang, men en eller annen gang klarer jeg det alltid. Likegyldig om det er som fotballspiller for en forening eller på landslaget eller som trener for landslaget eller som leder for en ansettelseskomitè for fotball VM i Tyskland i 2006. Hvorfor skulle jeg ikke mestre fremtidige utfordringer, selv når jeg i dag ikke vet,

• hva som er nødvendig for å nå dette målet, og
• hvilken vei som fører meg til målet?

Hvilke fantastisk livsfølelse! Hvilken indre styrke og tiltro dokumenterer seg ikke i en slik livsholdning. Hva er flottere enn å se fremtiden i møte med en slik sindighet? For hva skal vi ennå være redd for med en slik livsholdning?

En slik sindighet kan også du utvikle, fordi samme hvordan du i dag utformer livet ditt, gjør deg bevisst: Du har allerede tatt mange risikoer i livet og aktivt mestret livssituasjoner. Hvorfor skulle du ikke lykkes med det også i fremtiden?

_____