Balance Your Life: Life-Leadership (78)

Utvikl ro og sindighet (5)

La oss se!

I hvilke situasjoner bør du vise mer sindighet og heller legge for dagen livsholdningen ”la oss se”?

Situasjon	Hvorfor kan jeg vise mer sindighet?
Eksempel: Av og til finansielle flaskehalser.	Jeg har allerede ofte mestret slike situasjoner.
Eksempel: Mine barns dårlige karakterer.	Jeg hadde også ofte dårlige karakterer og har til tross for det oppnådd noe.

Til en sunn selvtillit hører også kunnskap om, når vi er henvist til hjelp fra andre i hverdagen, og å akseptere, at vi har grenser, og at ikke alt er mulig for oss.

Her beveger vi oss på en smal kant. På den ene siden bør vi være bevisst på, at vi stadig vekk trenger hjelp.

På den andre siden vet vi, at det er vi som må våge forsøket. Denne smale kanten, faller vanskelig for mange mennesker i en verden som raskt forandrer seg. Derfor sammenlig-ner mange forfattere menneskene i informasjonsalderen, som stadig må vise en høyere grad av fleksibilitet og mobilitet, med nomadene. Men dette bildet er ikke treffende.

Nomader lever alltid i grupper og drar omkring. De er bundet inn i et sosialt relasjonsnettverk og vet hvor sterkt avhengig de er av de andre gruppemedlemmene, nettopp fordi de som oftest lever i omgivelser som er preget av knapphet. Gruppen skaffer dem med sitt verdisystem og system av normer deres indre stabilitet.

Annerledes er dette hos mennesker, der bevisstheten mangler, om at de er avhengig av hjelp fra andre, og som ikke føler seg forbundet med noen andre. De er ingen nomader, men landstrykere. Landstrykere, som ikke har noen røtter og dermed heller ikke noe holdepunkt. Tilsvarende lett kan de miste likevekten gjennom å mislykkes.

Men problematisk er det også, hvis vi mister oss selv i det andre ekstremet og glemmer, at til syvende og sist er vi alltid ansvarlige for å våge et forsøk. Vi fører »samtlige misforhold i samfunnet tilbake til deres anonymitet, fremmedgjøring og kulde.«

Med tilsvarende forventning konfronterer vi omverdenen, henholdsvis våre livspartnere. Vi belaster våre relasjoner med vårt ønske etter sikkerhet, ro og stabilitet, fordi vi selv ikke finner styrke i oss selv. Og hvis våre relasjoner ikke holder stand med denne belastningen? Da ser vi ikke årsakene til dette hos oss selv, at vi gjennom våre (uutalte) forventninger har krevd for mye av vår partner, men fører det å ha mislykkes tilbake til underskuddet hos relasjonspartneren vår. Tilsvarende kritisk tester vi våre medmennesker, før vi inngår en relasjon med dem. Vi forventer, at de bærer oss, fordi vi selv ikke er egnet til å handle.Richard Sennett betegner en slik atferd som »intimt tyranni«.  Vi reagerer skuffet, når andre trekker seg tilbake, fordi vi tar fra dem luften til å puste i. Her er det ikke lett å finne balansen mellom på den ene siden nærhet og samhørighet, for å unngå skjebnen til moderne landstrykere og eget ansvar på den andre siden, for ikke å henfalle til intimt tyranni. Men for oss blir det bare å forsøke det. Derfor er det viktig, at vi regelmessig tar en pause, for på nytt å spørre oss: Hva er virkelig viktig for meg i min relasjon til andre mennesker? Ut ifra hvilke motiver lar jeg mine handlinger ledes av.Vi kan regelmessig trekke oss tilbake, hvis vi befrir oss fra den gale forestillingen, at vi alltid må være tilgjengelige.

Hvis vi stadig vekk analyserer hva som virkelig er viktig for oss og hvilke krav vi må tilfredsstille og hvilke ikke, vil vi oppnå et liv i balanse.

_____