Balance Your Life: Life-Leadership (78)

Utvikl ro og sindighet (5)

La oss se!

I hvilke situasjoner bør du vise mer sindighet og heller legge for dagen livsholdningen ”la oss se”?

Situasjon	Hvorfor kan jeg vise mer sindighet?
Eksempel: Av og til finansielle flaskehalser.	Jeg har allerede ofte mestret slike situasjoner.
Eksempel: Mine barns dårlige karakterer.	Jeg hadde også ofte dårlige karakterer og har til tross for det oppnådd noe.

Til en sunn selvtillit hører også kunnskap om, når vi er henvist til hjelp fra andre i hverdagen, og å akseptere, at vi har grenser, og at ikke alt er mulig for oss.

Her beveger vi oss på en smal kant. På den ene siden bør vi være bevisst på, at vi stadig vekk trenger hjelp.

På den andre siden vet vi, at det er vi som må våge forsøket. Denne smale kanten, faller vanskelig for mange mennesker i en verden som raskt forandrer seg. Derfor sammenlig-ner mange forfattere menneskene i informasjonsalderen, som stadig må vise en høyere grad av fleksibilitet og mobilitet, med nomadene. Men dette bildet er ikke treffende.

Nomader lever alltid i grupper og drar omkring. De er bundet inn i et sosialt relasjonsnettverk og vet hvor sterkt avhengig de er av de andre gruppemedlemmene, nettopp fordi de som oftest lever i omgivelser som er preget av knapphet. Gruppen skaffer dem med sitt verdisystem og system av normer deres indre stabilitet.

Annerledes er dette hos mennesker, der bevisstheten mangler, om at de er avhengig av hjelp fra andre, og som ikke føler seg forbundet med noen andre. De er ingen nomader, men landstrykere. Landstrykere, som ikke har noen røtter og dermed heller ikke noe holdepunkt. Tilsvarende lett kan de miste likevekten gjennom å mislykkes.

Men problematisk er det også, hvis vi mister oss selv i det andre ekstremet og glemmer, at til syvende og sist er vi alltid ansvarlige for å våge et forsøk. Vi fører »samtlige misforhold i samfunnet tilbake til deres anonymitet, fremmedgjøring og kulde.«

Med tilsvarende forventning konfronterer vi omverdenen, henholdsvis våre livspartnere. Vi belaster våre relasjoner med vårt ønske etter sikkerhet, ro og stabilitet, fordi vi selv ikke finner styrke i oss selv. Og hvis våre relasjoner ikke holder stand med denne belastningen? Da ser vi ikke årsakene til dette hos oss selv, at vi gjennom våre (uutalte) forventninger har krevd for mye av vår partner, men fører det å ha mislykkes tilbake til underskuddet hos relasjonspartneren vår. Tilsvarende kritisk tester vi våre medmennesker, før vi inngår en relasjon med dem. Vi forventer, at de bærer oss, fordi vi selv ikke er egnet til å handle.Richard Sennett betegner en slik atferd som »intimt tyranni«.  Vi reagerer skuffet, når andre trekker seg tilbake, fordi vi tar fra dem luften til å puste i. Her er det ikke lett å finne balansen mellom på den ene siden nærhet og samhørighet, for å unngå skjebnen til moderne landstrykere og eget ansvar på den andre siden, for ikke å henfalle til intimt tyranni. Men for oss blir det bare å forsøke det. Derfor er det viktig, at vi regelmessig tar en pause, for på nytt å spørre oss: Hva er virkelig viktig for meg i min relasjon til andre mennesker? Ut ifra hvilke motiver lar jeg mine handlinger ledes av.Vi kan regelmessig trekke oss tilbake, hvis vi befrir oss fra den gale forestillingen, at vi alltid må være tilgjengelige.

Hvis vi stadig vekk analyserer hva som virkelig er viktig for oss og hvilke krav vi må tilfredsstille og hvilke ikke, vil vi oppnå et liv i balanse.

_____

Balance Your Life: Life-Leadership (77)

Utvikl ro og sindighet (4)

Mislykkes positivt

Ved hvilke forsøk på å utforme livet ditt aktivt, har du allerede mislykkes? Hva har du tatt med deg av positive erfaringer fra forsøket?

Mislykkede forsøk	Dette har jeg tatt med av positive erfaringer
Eksempel: Forsoning med foreldre.	Jeg har ikke noe dårlig samvittighet og vet, at det ikke ligger hos meg.
Eksempel: Mistet stilling.	Jeg har samlet yrkeserfaring og levd fem år uten økono-miske sorger.

Hvis miljøet rundt livet vårt blir mer komplekst, er det vanskeligere å beslutte, om vi ved bestemte handlinger kan nå våre mål. Og mislykkes er alltid mulig. Og mislykkes koster oss riktignok kraft, men det bør ikke berøre vår følelse av egenverdi. Ellers havner vi raskt i et negativt kretsløp, som faktisk forhindrer suksess.

Den som for eksempel som barn stadig vekk fikk formidlet: »Du kan ingenting«, vil neppe bringe det til noe. Men ikke fordi han/hun prinsipielt ikke ville være i stand til det, men fordi den nødvendige selvtilliten mangler. Hvis man på forhånd går ut ifra, at man ikke kan et eller annet, vil en heller ikke lykkes.

Vi må beskytte oss mot slike kretsløp som psykologene kaller »selvoppfyllende spådommer«, da vår følelse av egenverdi spiralformet trekker oss nedover.

Dette fordi vi med disse negative spådommene kondisjonerer oss slik, at vi må mislykkes. Naturligvis bør vi en eller annen gang spørre etter premissene for våre handlinger, hvis våre forsøk regelmessig mislykkes. Men dette må ikke føre til en vedvarende skadelig påvirkning av følelsen av egenverdi. Derfor er det viktig, at vi bygger opp et nettverk av personer, som vi kan be om hjelp fra, hvis denne faren truer. Her kan det dreie seg både om venner, slektninger og bekjente, som eksperter, som vi etter behov for råd kan trekke inn.

_____

Balance Your Life: Life-Leadership (76)

Utvikl ro og sindighet (3)

Utfordring uten garanti for suksess

Hvilke utfordringer har du allerede tatt på deg i fortiden, der du ikke var sikker på om du ville lykkes?

Utfordring	Hva besto utfordringen i?
Eksempel: Flytting til en annen by.	Finne nye venner, finne seg til rette.
Eksempel: Kritisere lederen.	Bringe frem motet til å snakke med lederen, og akseptere mulige ulemper.

Selv om du hittil ikke har blitt verdensmester gjelder: Du har allerede tilbakelagt et godt stykke livsvei og ved siden av mange nederlag også vunnet mange seire. 

Men desverre tenderer vi mennesker til heller å se farene enn sjansene, som fremtiden holder åpne for oss. Men ofte viser mange nederlag seg ved nærmere betraktninger ikke som spesielt gloriøse, men dog som små seire. Her et eksempel:

For fem, seks år siden snakket jeg med en venn som akkurat hadde en vanskelig skillsmisse bak seg, om han angret sin beslutning om å gifte seg med sin ekskone. Han så forbauset på meg og svarte: »Nei! Hvorfor det? Da vi giftet oss, ville jeg det, fordi jeg elsket henne. Deretter hadde vi to, tre flotte år, før alle ekteskapskrigene begynte. Og i dag har vi en flott felles datter, som jeg ikke ville hatt uten min ekskone.«

Denne roen og sindigheten imponerer meg. Hvorfor? Vi tenderer ofte når vi har kommet inn i en blindgate og ikke se mer det som på veien dit var positivt.

På lignende vis reagerte min venn, da jeg, kort før han giftet seg igjen, spurte om han på grunn av sitt første mislykkede ekteskap ikke var redd for, at hans andre ekteskap også kunne mislykkes. På nytt var hans svar: »Nei! Hvorfor? Dette er jo en annen kvinne. Hvorfor må også det andre forsøket mislykkes? Dessuten har jeg gjennom det første mislykkede ekteskap lært mye.«

Hans optimisme og sindighet imponerte meg, fordi vi ofte tenderer til å overføre, det at vi har mislykkes i fortiden til alle fremtidige situasjoner. Men vi overser dermed, at alene den kjensgjerningen at vi har forsøkt, skiller oss fra mange andre mennesker, som aldri har forsøkt. Vi overser dessuten, at vi kan trekke konsekvenser ut ifra vårt forsøk. Altså kan vi ved andre forsøk starte ut ifra en annen basis. Intet liv består bare av seire. Det er derfor ikke avgjørende om vi mislykkes, men hvordan vi omgås det å mislykkes.

At vi utvikler en slik sindighet vil i fremtiden bli stadig viktigere for vår suksess i livet.

_____

Balance Your Life: Life-Leadership (75)

Utvikl ro og sindighet (2)

Hvis vi utvikler en slik grunnholdning, er vi bevåpnet for vårt fremtidige liv. Selv om vi er redd for å mislykkes ved bestemte oppgaver, tar vi likevel risikoen. Derfor kan vi også ta fatt på komplekse oppgaver, der det ikke er forutsigbart om vi klarer de eller ikke. Fordi vi opplever ikke det å mislykkes i første rekke som et nederlag og derfor stilles det heller ikke spørsmålstegn ved vår følelse av egenverdi. Tvertimot styrker den kjensgjerning, at vi har våget et forsøk, vår selvsikkerhet.

For et år siden ble jeg kjent i løpet av ferien med en far som formidlet sine barn en slik livsgrunnholdning. Ved å tumle omkring skjedde det ofte at hans fireårige og seksårige barn stadig vekk falt eller støtte på hverandre. Begynte en av de å gråte, gikk faren bort til barnet og trøstet det. Etter litt tid løftet han den venstre hånden som i lek og sa humrende: »men …«, hvorpå barnet det gjaldt som regel tilføyde: »… det gjør ikke noe.« Som oftest begynte da begge å le, og barnet begynte igjen å tumle omkring. Tydelig fornemmet man, at denne måten å reagere på »nederlag«, hadde utviklet seg til et riktig ritual mellom faren og sine barn. Faren forsøkte å vise, at det å mislykkes er en normal del av vårt liv.

Avgjørende er ikke om vi mislykkes, men om vi deretter står opp igjen og forsøker på nytt.

Utvikler vi en slik sindighet ovenfor det å muligens  mislykkes, da mister det å mislykkes sin makt. En slik holdning må ikke forveksles med likegyldighet. Den resulterer tvert imot av vissheten om at:

Jeg har gjort mitt beste.

• Riktignok har jeg mislykkes, men hvis jeg ikke hadde forsøkt det, ville jeg heller ikke ha kommet målet mitt et skritt nærmere.
• Jeg kan våge et forsøk til.

Det vil si:

Det å mislykkes stiller ikke mer spørsmålstegn ved vår følelse av egenverdi.

Tvertimot styrker den kjensgjerningen  vår selvtillit, at vi har forsøkt. På samme tid vokser i oss sikkerheten: Hvis jeg forsøker på nytt, kan jeg riktignok mislykkes, men jeg kan denne gangen også komme i mål, fordi jeg har lært noe av første gang.

Hvis vi har utviklet en slik grunnholdning, der vi ikke nødvendigvis opplever et nederlag som å mislykkes, men ut ifra kjensgjerningen, at vi har forsøkt tanker selvtillit, kan vi lettere mestre det å mislykkes. Da kan vi også mer avslappet betrakte fremtiden, henholdsvis kravene, som disse stiller til oss. Med en slik sindighet kan vi også bli life-leader.

Denne sindige grunnholdningen ønsker jeg å omskrive med ordene »la oss se«. Hvem kjenner ikke disse ordene fra »keiser« Franz Beckenbauers munn, som baserer på fortidens suksesser og som utviklet den indre vissheten: Jeg kan mestre de forskjellige utfordringene. Riktignok ofte ikke i første omgang, men en eller annen gang klarer jeg det alltid. Likegyldig om det er som fotballspiller for en forening eller på landslaget eller som trener for landslaget eller som leder for en ansettelseskomitè for fotball VM i Tyskland i 2006. Hvorfor skulle jeg ikke mestre fremtidige utfordringer, selv når jeg i dag ikke vet,

• hva som er nødvendig for å nå dette målet, og
• hvilken vei som fører meg til målet?

Hvilke fantastisk livsfølelse! Hvilken indre styrke og tiltro dokumenterer seg ikke i en slik livsholdning. Hva er flottere enn å se fremtiden i møte med en slik sindighet? For hva skal vi ennå være redd for med en slik livsholdning?

En slik sindighet kan også du utvikle, fordi samme hvordan du i dag utformer livet ditt, gjør deg bevisst: Du har allerede tatt mange risikoer i livet og aktivt mestret livssituasjoner. Hvorfor skulle du ikke lykkes med det også i fremtiden?

_____