Simplify-målet for trinn 7

Lær å forstå deg selv bedre og kom nærmere hensikten med livet ditt.

Tårnet på toppen av livspyramiden din er ditt “jeg”. Din personlighet, den som har vært bygd opp, og forandret, formet, og utviklet hvert år og hver dag av ditt liv. Hva du så i det indre av ditt ”jeg”, er det som går langt utenfor ditt individuelle ”jeg.” Det er din dypeste kjerne, der du er forbundet med alle andre mennesker og hele skapelsen på en enestående måte. Psykologer kaller det ”selvet”.

Det leverer energien til livet ditt. Denne kilde til energi (bare beskrevet med ligninger og symboler) forsyner ditt individuelle livsmål, som vi her har beskrevet som en krystall.

Simplify-idè 33 Forstå deg selv (B)

Enneagrammet – Et svar på spørsmålet: Hvem er jeg?

Orientering ved hjelp av de tre sentrene

De ni Enneagramtypene er delt inn i tre regioner: mage, hjerte og hode. Disse tre såkalte sentrene lar seg ganske godt tilordne de tre områdene av den menneskelige hjerne.

Den menneskelige hjerne består – svært forenklet – av tre lag. Ut ifra rekkefølgen i deres evolusjonshistorie, skjelner man mellom hjernestammen (krypdyrhjernen), det limbiske system (pattedyrhjernen) oghjernebarken (storehjernen). Betegnelsene for disse områdene av hjernen varierer. Men tredelingen har vist seg å være nyttig når man ønsker å forklare hvordan vår personlighet fungerer.

Ikke la navnene få deg til å tro, at hjernestammen er et primitiv organ. Menneskets krypdyrhjerne er allerede svært overlegen sammenlignet med hjernen til et virkelig krypdyr. Dessuten arbeider alle tre strukturene uatskillelig sammen. Men observasjoner har vist, at hver person stoler mer på en bestemt del av sin hjerne, enn på andre. Dette kan være ut ifra erfaring eller arv. Vanligvis kommer det personlige mønsteret (og derfor “tallet” i Enneagrammet) frem i begynnelsen av det voksne liv, altså omkring 20 års alderen.

Magesenteret (type ÅTTE, NI og EN)

Folk som tilhører disse tre typene influeres spesielt sterkt av aktivitetene i sin hjernestamme. Dette eldste området av hjernen sikrer våre primære behov: Selvoppholdelse og bevaring av arten, regulerer næring, beskyttelse, statusen innenfor gruppen, territorium og seksualitet. Hjernestammen er setet for vår livsenergi og instinktene. På grunnlag av sanseinntrykkene tar den lynraske avgjørelser om livsnødvendige reaksjoner: Kamp eller flukt? Den treffer disse avgjørelsene ”ut ifra magefølelsen”.
Hvis du hovedsakelig føler forbitrelse og har en følelse av at ergrelsen og smerten sitter ”i knokene dine” i konflikt- og stressituasjoner, da tilhører du høyst sannsynlig til “magetypen”.

De tre mønstrene i magesentrumet har en utpreget ”urtillit” til følelsene i sin hjernedel fra krypdyrenes tid. ÅTTE får sin styrke og direkthet fra den primitive kraften av denne kilden, NI sin uthold- enhet og tilfredshet, og EN sin nøyaktighet og sikkerhet. Krybdyrhjernen har en meget spesiell kvalitet. Sammenliknet med de andre to hjerne-strukturer, trenger den meget liten lagringskapasitet. Reaksjonene er vesentlig “hardkodet”, de må ikke læres eller overveies og skjer derfor meget raskt.

Hos magetypene handler det om liv eller død. Deres tema lyder: “Er jeg min egen herre?” Hvis deres selvstendighet er i fare, forsvarer de sin vitalitet ved tre former av vrede. Hos ÅTTE er det den lett antennelige vrede, hovedsakelig rettet utover.

Hos NI, er det den “slumrende” vreden, den passive aggresjonen gjennom fornektelse og motstand.

Hos EN, er vreden hovedsakelig dirigert innover: For å legitimere sin vrede, leter de etter årsaker, folk som er ansvarlig og skyldige.

Alle tre magetyper har en utpreget bevissthet for urettferdighet og uoppriktighet. Som ingen andre type i Enneagrammet, kan en ÅTTER slåss for den undertrykte og rettsløse, en NIER stifter fred mellom stridene parter, og en ENER er kompromissløs for forbedring av tilstander.

Sett fra krypdyrhjernen betyr milde følelser tap av styring. I kriser, har magetypene en tilbøyelighet til se forhold hovedsakelig som en duell. En ÅTTER spør: Finner du meg tiltrekkende? En NIER: Er jeg god nok for deg? Og en ENER tester hele tiden: Deler du mitt verdisystem? Hvis det er problemer i et forhold, byr magetypen på en fair kamp: Kom og gjør det opp med meg!

Hans/hennes problem: Magetypen er tilbøyelig til hevde seg, i det de tendensielt nedvurderer andre.

Hjertesenteret (type TO, TRE og FIRE)

Mellomhjernen til de tidligere pattedyrene (det limbiske system) smyger seg som en substans (lat. limbus) omkring krybdyrhjernen, og oversetter deres direkte instinktive reaksjoner til mer fleksible atferdsmønstre. Istedenfor et enkelt svart/hvitt-mønster erstattes det med mer kompliserte nyanser av forskjellige følelser, et massivt potensiale av sammenflettede polariteter fra god til dårlig, kjærlighet og hat, glede og tristhet, sinne og lykke. Her er det plass for estetisk forandring, som av hvert individ må læres på nytt. Det limbiske systemet inneholder nok lagingskapasitet for en rikelig oppdragelse. Det er her alle følelsesmessig bånd hører hjemme: Mellom barn og mor, familie, slekt, stamme og samfunn. Det er også der den fundamentale parsammenhengen mellom mann og kvinne er forankret.

Naturligvis har også mage- eller hodetypen tilgang til de sosiale funksjoner i det limbiske system, men hos hjertetypene er disse første prioritet. Det limbiske systemet er bindeleddet mellom den nedre og den høyeste funksjonen i hjernen vår, og i overensstemmelse med det føler de som tilhører hjertesenteret seg ofte som spesielt “virkelighetsnære og utadvendte”, sammenliknet med den “egosentriske” ensomme magesentrerte kjemperen og den “reserverte” hodesentrerte personen.

I konflikt- og stress-situasjoner kan hjertetyper bli rasende akkurat som magetyper, men ofte beskriver de det med forestillingen “å bli overmannet av følelser”. De føler seg trukket hit og dit. En konfliktsituasjon antenner en indre konflikt av komplekse følelser i dem, mye mer motstridende enn de entydige budskapene hos magetypene.

Hos hjertetypene handler det om kjærlighet og lidelse. Hovedtemaet er: “Hvordan går det med de andre?” Hos TOEREN stilles dette spørsmålet hovedsakelig til omverdenen, andres stemninger blir over- tatt. Hos TREERE er de egne emosjonene ”sovnet inn”. Som erstatning imiterer de situasjonsbetinget og virkningsfullt følelsene til andre. FIREREN adresserer spørsmålet: “Hva føler jeg?” hovedsakelig til seg selv, og blir lett overveldet av sine egne følelser.

Ved problemer i relasjoner tenderer hjertetyper til å se på partner- skapet som duett: Gå ikke vekk! Kan du fornemme meg! Hvordan oppfatter du meg? Liker du meg? En hjertetype leter etter verdsettelse og anerkjennelse. Hans/hennes problem: Bestemmende er hans/ hennes egne følelser, det mangler objektivitet. Dette leder lett til illus- joner og villfarelser.

Hodesenteret (type FEM, SEKS og SYV)

Hjernebarken (storehjernen) er fem ganger så stor som de to naboene som ligger sammen under den. Det er der evnen til refleksjon holder til, den observante evalueringen av reaksjonene fra de eldre pattedyr- og krypdyrhjernen. Språk, lesing, kreative prosesser, regning, planlegging, ettertanke om sympati, kjærlighet, religion, skjebne, og filosofi, alt finner sted her. Vi vet midlertidig, at hjernebarken(storehjernen) drastisk kan forandre begge systemene som ligger under. Ved hjelp av visu- alisering i hjernebarken (storehjernen) kan vi helbrede helsemessige problemer, og emosjonelle erindringer kan leilighetsvis modifiseres og omskrives. Vår nye hjerne er overdådig utstyrt: Den danner strukturene av kryp- dyrhjernen enda en gang, og denne “sikkerhetskopien” gjør bare krav på en ørliten del av dens kapasitet.

Nok en gang: Alle tre sentrene drar nytte av hjernebarkens (store- hjernens) velsignelse. Men hodetyper tenderer ofte til heller å gruble med storehjernen, i stedet for å samle erfaringer i den virkelige verden. De er overveldet av sitt eget indre mikrokosmos og ser livet som en gåte, som det gjelder å løse.

Hodetypen styres hovedsakelig av frykt. For FEM er det den innadvendte frykten for den forvirrende makten av egne følelser, som de ønsker å koble seg vekk fra. SEKSERNE forsøker å skille seg fra sin innvendige frykt og projiserer den på omverdenen. SJUERNE gir sin frykt til omverdenen og konsentrerer seg mot de mer behagelige alternativer til de indre muligheter. Hovedtemaet for alle hodetyper er avstand. Deres hovedspørsmål lyder: “Hva tenker jeg om det?” Dette fører til en mengde usikkerhet: Hvordan passer det hele sammen? Er jeg trygg her? Hvor kommer orienteringen fra? Hva ligger bak?
I kriser, ser hodetyper en relasjon som dobbelt-alene. Best er det å være et par, når hver kan være alene. Problemet for en hodeperson er indre tilbaketrekning, vekk fra farlige, forstyrrende eller vonde omgivelser, inn i den uendelige mikrokosmos i deres eget hode. Frykten fører til personlige beskyttelsessystemer, som oppfattes av andre som ukjærlig eller sårende.

_______