Problemer koster mye tid!

Forskning viser: Vi bruker 90 prosent av tiden til å lete etter problemer og kun  10 prosent for å finne løsninger.

Bare tenk på hvor mye tid som blir brukt i møter for stadig vekk å diskutere det samme problemet. Årsakene til problemet har lenge vært grundig beskrevet og vist på fargerike Power Point presentasjoner, men fortsatt har ingenting skjedd. Det synes som om ingen interesserer seg for å iverksette løsningen, fritt etter mottoet: «Lær å klage uten virkelig å lide!»

 

Problemer som mulighet

Ta en nærmere titt på ordet «problem». Oppslagsverk beskriver «problem» med «en vanskelig oppgave som skal løses, komplisert spørsmålsstilling, vanskelighet.» Hva betyr dette? Helt enkelt: En aktivitet kan faktisk være vanskelig, men er også alltid mulig å løse! Løsningen er steinete, men farbar. Det gir deg mot!

 

Problemer handler om å ta steg på veien

I ordet «problem» ligger også prefikset «pro». Og det betyr noe sånt som «for», «kraft» eller «fremover». Dette viser at problemene kan gi deg styrke til å bevege deg fremover.  Grunnen til det er at hvis du klarer å løse et problem, har du ryddet en eller flere steiner til side som du kan snuble i på veien mot målet ditt.

 

Problemløsing – et spørsmål om holdning

Om du betrakter noe som et problem eller en mulighet er alltid et spørsmål om holdning. Forskjellen mellom en som leter etter problemer og en som leter etter løsninger ligger hovedsaklig i det faktum, at de vurderer det samme resultatet fullstendig forskjellig.

Forestill deg, at du står i en bilkø.

Problemet kan være:

  • Du kommer for sent til avtalen din!
  • Din planlagte dagsplan kommer helt ut av kontroll!
  • Andre må vente på deg og er derfor sinte.

 Muligheten kan være:

  • Du kan bruker anledningen til å gjennomføre viktige telefonsamtaler, nyte avslappende musikk eller lytte til en interessant lydbok.
  • Du planlegger tiden din bedre i fremtiden, og planlegger også uforutsette forsinkelser.
  • Du lærer hva du skal gjøre i tilfelle forsinkelser: Ikke å lete etter dårlige unnskyldninger, men informere tidsnok de som venter eller avtale eventuelt en alternativ dato.

 Uansett hva som eventuell kan skje, er det nytteløst å gråte over spilt melk. Hver mynt har to sider, benytt den riktige. Det ligger i dine hender!

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Tips for å konsentrere seg (C)

I dagens samfunn hvor det er mye snakk om multitasking vil vi anbefalle å konsentrere seg om en og en ting. Se i denne sammenhengen også artikkelen «Multitasking er å kaste bort tiden».

 Her er noen praktiske råd for å forbli konsentrert «om en sak» av gangen. Fortsettelse fra A og B

  • Ikke glem pauser. Å jobbe konsentrert på absolutt høyeste nivå er en umulighet uten pauser. Den som arbeider uten pauser, arbeider til slutt ikke effektivt. Legg i regelmessige avstander inn korte pauser fra 5 til 15 minutter.

 

  • Hold deg fysisk i form. I de fleste yrker sitter en for mye, uten å bevege seg nok. Dette gjør at vi ikke stimuleres rent mentalt, da kropp og sjel henger sammen og påvirker hverandre. Det vil si det er en nødvendighet at du aktiverer kroppen din både i løpet av og utenom arbeidstiden.

 

  • Definer målene dine. Den som ikke har klare mål, mister de av syne. Har du ikke en klar formening om hva duvil oppnå, vil du tendere til åndsfraværenhet mht. din oppmerksomhet og dine aktiviter.

 

  • Styr tankene dine. Tankene er frie – også ofte uten at du kan styre de med viljen. Men du kan ihverfall styre «hvordan tanke løper» og innfluere på tankene dine.

 

  • Bli ferdig med problemene. Når dine problemområder «legger egg» i redet ditt, sperrer du veien til konsentrerte tanker og handlinger.

 

  • Sørg for god ernæring. Til dette temaet gjelder det et forbud: Når du skal jonbbe konsentrert bør du gi avkall på alkohol og medisinering for å oppnå større ytelse.

 

  • Ta deg tid til belastende tanker. Å ha hodet fritt, ikke belastet med problemer – det er den beste forutsetningen for å arbeide konsentrert. Men da må vi ikke forskyve problemene, da de da fester seg både i bevisstheten som i ubevisstheten. Derfor grip fatt i problemen der og da, og du vil kunne konsentrere deg bedre.

 

  • Fyll «tanken». Ehver aktivitet løses lettere når du gleder deg over livet og føler deg vel. Derfor trenger du positive, interessante og avslappende erfaringer, avvekslinger og tid til ting som gir deg kraft: sport, lesing, musikk, kino, et måltid med venner, en kort ferie etc..

 

  • Løs deg fra bestemte oppfatninger om deg selv. Din indre oppfatning av deg selv  er så og si hovednøkkelen til konsentrasjonen din. Den må være riktig «slipt», slik at du kan åpne døren til den prestasjonsforbedringen du ønsker å oppnå. Ellers vil alle praktiske råd og øvelser om konsentrasjonsforbedringer løpe ut i sanden.

 

  • Vær konsekvent. Selvsagt finnes det grunner for at du ikke kan konsentrere deg akkurat nå. Men vær konsekvent, ikke la innvendinger og alle virkelige eller innbilte hindringer påvirke deg. Følg målet ditt konsekvent med å konsentrere deg bedre.  

Fra boken «Einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tips for å konsentrere seg(B)

I dagens samfunn hvor det er mye snakk om multitasking vil vi anbefalle å konsentrere seg om en og en ting. Se i denne sammenhengen også artikkelen «Multitasking er å kaste bort tiden».

Her er noen praktiske råd for å forbli konsentrert «om en sak» av gangen fortsettelse fra A

  • Gjør oppgaven mer sofistikert. Manglende interesse for en sak som vi bearbeider eller gjør ferdig, fører til at du svekker konsentrasjonsevnen.

 

  • La deg ikke presse. Ofte blir konsentrasjonen din svekket av eksterne «krefter» – telefonen ringer, leder presser på for å få en oppgave ferdig, en kollega vil ha råd etc. Men ingen tvinger deg til å ta telefoner der og da, du kan besvare den senere. Du selv kontrollerer hvordan du reagerer på forstyrrelser.

 

  • Unngå overbelastninger.  Hvor mye har du bestemt deg for å gjøre i løpet av dagen og hvor mye får du virkelig gjennomført? Jo større krav du stilles ovenfor og desto mer forskjellige de r, desto høyere er stresset som du opplever – eller som du utsetter deg selv for.

 

  • Skaff deg ergonometiske arbeidsbetingelser. Det er ytterst viktig at kroppen din trives og understøtter din prestasjonsevne og spesielt konsentrasjonen din. Derfor er innretningen på arbeidsplassen din spesiell viktig og avgjørende for at u føler deg vel.

 

  • Slapp av i kropp og sjel. Når du er nervøs og anspent, når du er urolig i ditt indre mangler også den sentrale forutsetningen for fokusert handling. Når du derimot er avslappet og i likevekt kan du mobilsere alle dine energireserver og oppnå ditt fulle prestasjonspotensiale.

 

  • Sett prioriteringer. For effektivt å nytte ditt konsentrasjonspotensial må du sette prioriteringer i løpet av dagen. hvilke oppgaver er av større betydning å få løst enn andre.

 

  • Sørg for nok søvn. Det er forskjellig fra menneske til menneske hvor mye søvn det trenger. Men det gjelder for alle, at mangel på søvn og søvnforstyrrelser fører til at prestasjonsnivået synker, dvs. prestasjonskurven går nedover.

 

  • Konsentrer deg om dine styrker. Gir du deg selv virkelig sjansen til å arbeide konsentrert? Eller sier du ofte til deg selv, at du alltid har vært litt åndfraværende? Start med å bygge på dine styrker på en positiv måte.

 

  • Vurder deg selv regelmessig. Vår evne til konsentrasjon berører kjernespørsmålet om vår personlige utvikling. Lever du i en tilstand av indre harmoni, er dui i fred med deg selv? Reflekter over spørsmålene: «Hvor står jeg», «Hvor vil jeg». Det er viktig fra tid til annen å definere målene sine på nytt.

 

  • Ha orden rundt deg. For noen er det selvsagt å ha orden rundt seg. Hvis du ikke tilhører disse menneskene, bør du bruke litt av energien din til å skape orden rundt deg. Det vil hjelpe på konsentrasjonen.

Fra boken «Einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tips for å konsentrere seg(A)

I dagens samfunn hvor det er mye snakk om multitasking vil vi anbefalle å konsentrere seg om en og en ting. Se i denne sammenhengen også artikkelen «Multitasking er å kaste bort tiden».

Ofte ønsker vi å konsentrere oss bedre, men på grunn av alle inntrykkene vi er eksponert for, har konsentrasjonsvanskeligheter nesten blitt til en folkesykdom.

Her er noen praktiske råd for å forbli konsentrert «om en sak» av gangen.

  • Begynn med å iakta deg selv. Hvordan reagerer du i forskjellige situasjoner?

 

  • Konsentrer deg kun om en sak av gangen. Alt for mange praktiserer «multitasking» – de gjør flere forskjellige ting til samme tid.

 

  • Følg din biorytme. Når er du mest opplagt i løpet av dagen? Gjennomfør på disse tidspunktene de vanskligste oppgavene. Når er du mest trett?

 

  • Skap deg en «glassklokke». Larm og uro i dine nære omgivelser er dødsstøtet mht. din oppmerksomhet. Å jobbe «under en glassklokke» betyr: Ikke å slippe inn noe som kan forstyrre konsentrasjonen din.

 

  • Fokuser tankene dine. Før du begnner med en oppgave, bør du lene deg avslappet tilbake og finne indre ro. Slipp tankene på andre oppgaver og fokuser på den oppgaven du skal løse.

 

  • Lag en plan. Konsentrasjon betyr kun å fokusere på en oppgave og konsekvent gjøre den ferdig. Her hjelper det med en skriftlig plan, der du prioriterer mengden oppgaver etter A, B, C prinsippet. Du bruker både en dagsplan, ukeplan, månedsplan og årsplan.
    Hva ønsker jeg å gjøre når og i hvilken rekkefølge?

 

  • Skjerp sansene dine. Vær fem sanser bearbeiderkontinuerlig våre inntrykk, selv om vi ikke alltid er bevisst dette. Det vil si hvis du f.eks. ønsker å lytte oppmerksomt, må øret være ditt sentrale sanseorgan. Hvis du leser en vanskelig tekst må dt være øynene. Du må målrettet trene sanseorganene.

 

  •  Tren hukommelsen din. Jo bedre lagringssystemet i hjernen din er organisert, desto bedre fungerer informasjonsforvaltningen, desto lettere og raskere arbeider du konsentrert.

 

  • Skap motivasjonsintensiver. Hvis du interesserer deg for en oppgave, har du som oftest ikke vanskeligheter med nødvendig konsentrasjon. Skap større motivasjon for å handle ved å fokusere på nytten og gevinsten ved å realisere en oppgave.

 

  • Gi deg selv et spark bak. Appetitten kommer når du spiser. Også din interesse for en oppgave utvikler seg først når du føler deg trygg på en oppgave og dukker dypere ned i den.

Fra boken «einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva hindrer deg personlig fra å være konsentrert?

Hva er det som hindrer deg å alltid være konsentrert når det er nødvendig?

Hvor ligger de kritisk punktene som du spesielt må jobbe med?

Og hvor ligger dine styrker som du kan bygge på?

Følgende øvelse hjelper deg til å finne svaret på disse spørsmålene. De vil gi deg bevis slik at du kan få et klart bilde av dine personlige konsentrasjonsblokader. 

Reflekter intensivt over minst fem situasjoner der du ikke eller under vanskeligheter kunne konsentere deg og skriv hver situasjon ned  i en eller flere konsentrasjonshindringer.

 

Konsentrasjonshindringer

  • Kilder med forstyrrelser eller distraheringer fra mine omgivelser
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________

 

  • Helsemessige problemer, gal ernæring og mangel på søvn
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________

 

  • Mangel på interesse
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Overbelastning og galt nivå på krav
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Manglende systematikk og målorientering
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Mangel på selvdisiplin
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Negativ grunninnstilling
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Manglende indre balanse
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Mangel på målrettet trening
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

Fra boken «Einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å forskyve ting – Hvordan unngå det?

IMG_1945

1. Aktivitetsliste. Lag en liste med alle utsatte og belastende oppgaver.

2. Sett prioriteter. Spør selvkritisk ved hvert punkt: «Vil jeg noensinne gjennomføre denne oppgaven?»  Hvis svaret er nei, stryker du fullstendig denne aktivite.

3. Balansemetoden. Skriv med for hver oppgave alle «grunnene til at du forskyver oppgaven» og ved siden av «fordelene ved å gjennomføre oppgaven». Hvilken side veier innholdmessig mer enn den andre?
□ Er grunnene til å forskyve mer tungtveiende gjennomfører du strategien i punkt 2.
□ Er fordelene av å gjennomføre tingene, velger du strategiene i nr. 4 til og med 7.

4. Salami-taktikken: Del alle oppgavene som du har utsatt i små, konkrete og gjennomførbare skritt. Start med den første deloppgaven.

5. Tidspunktet for ferdigstillelse:  Sett et konkret tidspunkt for ethvert mellomtrinn. Overfør disse tidspunktene i din dagsplanlegging.

6. Oppfølging. La andre stille deg spørsmål om du virkelig har klart målet du har satt deg. Eventuelt kan du også kontrollere deg selv.

7. Belønning. Etter ethvert trinn du har gjennomført med suksess, gir du deg selv noe fint, f.eks noe så enkelt som en pause. Ved hvert mellomtrinn du når vokser motivasjonen til å mestre neste deloppgave.

Start straks i dag din personlige kampanje mot å forskyve oppgaver!

Gjør fra nå av først de ubehagelige oppgavene som du forskyver!

Start først en ny aktivitet, når du fullstendig har ferdigstilt en forskyvelsesoppgave!

Slutt med å forskyve oppgaver! Start straks med ubehagelige aktiviteter! Ha selvdisiplin og vær konsekvent!

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å forskyve ting – Hvorfor gjør du det?

IMG_1918

«Folk som forskyver noe til i morgen,
er de samme som allerede har forskjøvet
det samme fra i går til i dag.»
Peter Ustinov

Skyldfølelse, engstelse og ubehageligheter vedrørende tidspress er ofte resultatet av oppgaver som vi forskyver.

Hvor høy er din «forskyvelseskvotient (FK)?

  Nesten alltid Ofte Nesten aldri
1. Jeg finner grunner og søker etter unnskyldninger for å forskyve et vanskelig problem □ □ □
2. Jeg trenger press for å jobbe med vanskelige oppgaver. □ □ □
3. Mange avbrytelser hindrer meg i å få gjort viktige saker □ □ □
4. Jeg unngår klare svarnår jeg blir bedt om å ta vanskelige avgjørelser. □ □ □
5. Jeg neglisjerer kontroll og etterbearbeidelse i viktige prosjekter. □ □ □
6. Jeg forsøker å få andre til å gjøre ubehagelige arbeider for meg. □ □ □
7. jeg tar arbeid med meg hjem, for å gjøre dem om kvelden eller i helgen. □ □ □
8. Jeg er for trøtt (nervøs) for å starte med viktige oppgaver. □ □ □
9. Jeg må først få gjort alt arbeidet som ligger på skrivebordet for å starte med en viktig oppgave. □ □ □
10. Jeg unngår å sette meg frister når noe skal være fullstendig ferdig. □ □ □

Testresultat:

□  Tell sammen kryssene i de enkelte spaltene.

□  Multipliser summen tre ved «nesten alltid», med to ved «ofte» og med en ved «nesten aldri».

□  Tell sammen resultatene til di personlige FK (forskyvelseskvotient).

10 – 15 punkter: Du har ingen generelle forskyvelsesproblemer.

16 – 22 punkter: Du har gjennomsnittlige forskyvelsesproblemer.

23-30 punkter: Du har alvorlige forskyvelsesproblemer.

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

IMG_1938

I følge Aftenposten ser vi nordmenn mer og mer på TV. I 2008 økte den norske gjennomsnittlige seertiden med hele 20 minutter og hele 71 prosent av befolkningen ser på TV i løpet av en dag. I løpet av september, oktober, november og desember så vi i 2008 i snitt på TV i hele 187 minutter pr. dag. I sommermånedene fra april til august ser vi til sammenligning bare 150 minutter daglig. Den daglige seertiden i minttter for hele 2008 var 174 minutter.

Se dette i sammenheng med det du lærte i den første artikkelen Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig! 

Lykke til 🙂

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

IMG_1930

Hvis du ikke ønsker å avskaffe TV-tittingen, så kan du prøve følgende: Reflekter over hvor mange timer du maksimalt ønsker å serpå fjernsyn pr. uke og hold deg til dette målet. I begynnelsen kan du f.eks. starte med 14 timer pr. uke, og deretter minske  fjernsynsbudsjettet sakte, men sikkert til du er fornøyd. 

Svært viktig: Skriv opp reelt hvor mange timer du har tittet på fjernsyn. Ellers er det fare for at du overlister deg selv og ser mer på TV enn du har planlagt. Og selv om du overstiger tidsbudsjettet, så gikke straks opp, men stå bare på videre til du virkelig har realisert det du har planlagt.

Bruk disse tipsene for i fremtiden å se mindre og mer bevisst på TV. For å se for mye på TV er ikke bra for oss og gjør oss absolutt ikke lykkeligere. Å se for mye på TV og se for mange kjedelige og meningsløse sendinger gjør oss mindre fornøyd og gjør oss på sikt utilfredse. Fyll heller tiden din med fornuftige ting. Carpe diem – Grip dagen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

IMG_1925

Serier er spesielt skummelt, fordi når du først har sette en episode, kan du vanskelig løse deg fra og se de neste episodene.

Hvis du også liker å se mange serier, da bør du gjøre det til en regel og kun se en serie om gangen og ikke flere samtidig, da det kun resulterer i ekstra stress for å få med deg alt. Velg den serien som du liker best og nyt den med glede.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share