Tips for å konsentrere seg(B)

I dagens samfunn hvor det er mye snakk om multitasking vil vi anbefalle å konsentrere seg om en og en ting. Se i denne sammenhengen også artikkelen «Multitasking er å kaste bort tiden».

Her er noen praktiske råd for å forbli konsentrert «om en sak» av gangen fortsettelse fra A

  • Gjør oppgaven mer sofistikert. Manglende interesse for en sak som vi bearbeider eller gjør ferdig, fører til at du svekker konsentrasjonsevnen.

 

  • La deg ikke presse. Ofte blir konsentrasjonen din svekket av eksterne «krefter» – telefonen ringer, leder presser på for å få en oppgave ferdig, en kollega vil ha råd etc. Men ingen tvinger deg til å ta telefoner der og da, du kan besvare den senere. Du selv kontrollerer hvordan du reagerer på forstyrrelser.

 

  • Unngå overbelastninger.  Hvor mye har du bestemt deg for å gjøre i løpet av dagen og hvor mye får du virkelig gjennomført? Jo større krav du stilles ovenfor og desto mer forskjellige de r, desto høyere er stresset som du opplever – eller som du utsetter deg selv for.

 

  • Skaff deg ergonometiske arbeidsbetingelser. Det er ytterst viktig at kroppen din trives og understøtter din prestasjonsevne og spesielt konsentrasjonen din. Derfor er innretningen på arbeidsplassen din spesiell viktig og avgjørende for at u føler deg vel.

 

  • Slapp av i kropp og sjel. Når du er nervøs og anspent, når du er urolig i ditt indre mangler også den sentrale forutsetningen for fokusert handling. Når du derimot er avslappet og i likevekt kan du mobilsere alle dine energireserver og oppnå ditt fulle prestasjonspotensiale.

 

  • Sett prioriteringer. For effektivt å nytte ditt konsentrasjonspotensial må du sette prioriteringer i løpet av dagen. hvilke oppgaver er av større betydning å få løst enn andre.

 

  • Sørg for nok søvn. Det er forskjellig fra menneske til menneske hvor mye søvn det trenger. Men det gjelder for alle, at mangel på søvn og søvnforstyrrelser fører til at prestasjonsnivået synker, dvs. prestasjonskurven går nedover.

 

  • Konsentrer deg om dine styrker. Gir du deg selv virkelig sjansen til å arbeide konsentrert? Eller sier du ofte til deg selv, at du alltid har vært litt åndfraværende? Start med å bygge på dine styrker på en positiv måte.

 

  • Vurder deg selv regelmessig. Vår evne til konsentrasjon berører kjernespørsmålet om vår personlige utvikling. Lever du i en tilstand av indre harmoni, er dui i fred med deg selv? Reflekter over spørsmålene: «Hvor står jeg», «Hvor vil jeg». Det er viktig fra tid til annen å definere målene sine på nytt.

 

  • Ha orden rundt deg. For noen er det selvsagt å ha orden rundt seg. Hvis du ikke tilhører disse menneskene, bør du bruke litt av energien din til å skape orden rundt deg. Det vil hjelpe på konsentrasjonen.

Fra boken «Einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tips for å konsentrere seg(A)

I dagens samfunn hvor det er mye snakk om multitasking vil vi anbefalle å konsentrere seg om en og en ting. Se i denne sammenhengen også artikkelen «Multitasking er å kaste bort tiden».

Ofte ønsker vi å konsentrere oss bedre, men på grunn av alle inntrykkene vi er eksponert for, har konsentrasjonsvanskeligheter nesten blitt til en folkesykdom.

Her er noen praktiske råd for å forbli konsentrert «om en sak» av gangen.

  • Begynn med å iakta deg selv. Hvordan reagerer du i forskjellige situasjoner?

 

  • Konsentrer deg kun om en sak av gangen. Alt for mange praktiserer «multitasking» – de gjør flere forskjellige ting til samme tid.

 

  • Følg din biorytme. Når er du mest opplagt i løpet av dagen? Gjennomfør på disse tidspunktene de vanskligste oppgavene. Når er du mest trett?

 

  • Skap deg en «glassklokke». Larm og uro i dine nære omgivelser er dødsstøtet mht. din oppmerksomhet. Å jobbe «under en glassklokke» betyr: Ikke å slippe inn noe som kan forstyrre konsentrasjonen din.

 

  • Fokuser tankene dine. Før du begnner med en oppgave, bør du lene deg avslappet tilbake og finne indre ro. Slipp tankene på andre oppgaver og fokuser på den oppgaven du skal løse.

 

  • Lag en plan. Konsentrasjon betyr kun å fokusere på en oppgave og konsekvent gjøre den ferdig. Her hjelper det med en skriftlig plan, der du prioriterer mengden oppgaver etter A, B, C prinsippet. Du bruker både en dagsplan, ukeplan, månedsplan og årsplan.
    Hva ønsker jeg å gjøre når og i hvilken rekkefølge?

 

  • Skjerp sansene dine. Vær fem sanser bearbeiderkontinuerlig våre inntrykk, selv om vi ikke alltid er bevisst dette. Det vil si hvis du f.eks. ønsker å lytte oppmerksomt, må øret være ditt sentrale sanseorgan. Hvis du leser en vanskelig tekst må dt være øynene. Du må målrettet trene sanseorganene.

 

  •  Tren hukommelsen din. Jo bedre lagringssystemet i hjernen din er organisert, desto bedre fungerer informasjonsforvaltningen, desto lettere og raskere arbeider du konsentrert.

 

  • Skap motivasjonsintensiver. Hvis du interesserer deg for en oppgave, har du som oftest ikke vanskeligheter med nødvendig konsentrasjon. Skap større motivasjon for å handle ved å fokusere på nytten og gevinsten ved å realisere en oppgave.

 

  • Gi deg selv et spark bak. Appetitten kommer når du spiser. Også din interesse for en oppgave utvikler seg først når du føler deg trygg på en oppgave og dukker dypere ned i den.

Fra boken «einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva hindrer deg personlig fra å være konsentrert?

Hva er det som hindrer deg å alltid være konsentrert når det er nødvendig?

Hvor ligger de kritisk punktene som du spesielt må jobbe med?

Og hvor ligger dine styrker som du kan bygge på?

Følgende øvelse hjelper deg til å finne svaret på disse spørsmålene. De vil gi deg bevis slik at du kan få et klart bilde av dine personlige konsentrasjonsblokader. 

Reflekter intensivt over minst fem situasjoner der du ikke eller under vanskeligheter kunne konsentere deg og skriv hver situasjon ned  i en eller flere konsentrasjonshindringer.

 

Konsentrasjonshindringer

  • Kilder med forstyrrelser eller distraheringer fra mine omgivelser
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________

 

  • Helsemessige problemer, gal ernæring og mangel på søvn
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________
    __________________________________________________

 

  • Mangel på interesse
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Overbelastning og galt nivå på krav
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Manglende systematikk og målorientering
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Mangel på selvdisiplin
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Negativ grunninnstilling
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Manglende indre balanse
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

 

  • Mangel på målrettet trening
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________
    _________________________________________________

Fra boken «Einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Har du reflektert over alt vi kaster av mat?

Mellom en fjerdedel og halvparten av all mat vi kjøper, går rett i søpla.

Tristram Stuart mener at løsningen på verdens matvare-og miljøproblemer er skremmende enkel: Vi må bare slutte å kaste en tredjedel av maten vi produserer.

Bare i USA kastes det årlig 43,7 millioner tonn mat. Dette tilsvarer nok kalorier til å føre verdens en milliard underernærte mennesker ut av sulten.

Han viser til at engelske forbrukere årlig kjøper 21,7 millioner tonn mat. 6,7 millioner tonn av dette går uspist i søpla. Selv når vi fjerner ben, teposer, bananskall, brødskalker, potetskrell og lignende fra regnestykket, sitter vi igjen med 4,1 millioner tonn fullt brukbar mat som går rett på britiske fyllinger hvert år. Blant annet går følgende urørt rett i bøtta:

  • 4,8 milliarder druer.
  • 1,9 milliarder poteter.
  • 1,6 milliarder epler.
  • 2,6 milliarder brødskiver.
  • 1 milliard tomater.
  • 775 millioner rundstykker.
  • 484 millioner yoghurt og yoghurtdrikker.
  • 440 millioner pølser.
  • 259 millioner sjokolade og andre søtsaker.
  • 120 milloner kjøttbaserte retter, i hovedsak ferdigmat og takeaway

45 % av alt kjøpt salat kastes urørt, det samme gjelder 31% av bakervarene og 25% av frukten. og da er ikke maten som kastes av kantiner, restauranter, butikker, fabrikker og produsenter med i regnestykket. Ifølge studier ved Cardiff University står jordbruket for fem prosent av matavfallet, tilberedning og distribusjon for ti prosent og forbrukerne for hele 33 prosent.

Det er flere og flere ifølge Tristram Stuart som blir friganere.

  • Friganere spiser mat som andre har kastet – ikke fordi de er fattige eller sultne, men som en politisk protest mot all maten som kastes.
  • Friganere er, ifølge deres egen nettside: «Folk som lever på alternative måter basert på begrenset deltagelse i den konvensjonelle økonomien, og minimal bruk av ressurser.»
  • Ordet friganer er satt sammen av «fri» og «veganer». Men der veganerne ikke spiser kjøtt eller meieriprodukter i solidaritet med dyrene, lar friganerne være å kjøpe mat i det hele tatt – fordi de mene at alle matvarer i dag er skyld i ett eller annet dårlig. Men ikke alle friganere er veganere. Noen spiser kjøtt, så lenge det er funnet i søppelet.

Ifølge Østfoldforskning kastes det her i Norge 71 kilo mat per innbygger i året. 75% av dette kastes av forbrukerne.

  • 24,1 kg fersk frukt og bær.
  • 22,2 kg ferskt brød.
  • 16,3 kg ferske grønnsaker
  • 5 kg kjøtt
  • 2,4 kg. ost og andre melkeprodukter.
  • 1,3 kg ferdigmat

Relaterte bøker og nettadresser

For mer informasjon se www.tristramstuart.co.uk/ eller   http://freegan.info/ eller  www.lovefoodhatewaste.com eller kjøp boken Waste av Tristram Stuart.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Mindre er mer

Jeg er takknemmelig for hva jeg har. Min takksingnelse
er evigvarende. Det er overraskende hvor innholdsrik en
kan være med ingenting bestemt – bare en følelse av eksistens.
Min pusting er søt for meg. Oi hvor jeg ler når jeg tenker
på min vage ubestemte rikhet. Ingen løp til banken kan
tørke den inn, for min rikdom er ikke eiendeler,  men nytelse.

Når dagen og natten er slik at du hilser
dem med glede, og livet avgir en duft lik blomster
og søtluktende urter –  mer elastisk,  som en stjernehimmel og udødelig – det er din suksess.

– HENRY DAVID THOREAU

Fremfor alt er  «Simplicity=Enkelthet« et svar på krisene på vår planet. Jorden kan ikke overleve vårt misbruk. I vår streben etter mer, bruker vi for mange ressurser, forurenser alvorlig vår planet, og nå forandrer vi klimaet og bringer katatrofer.

Å strebe etter mer, har brakt oss ødelagt økonomi – med grådighet, korrupsjon og urettferdighet som undergraver kloden vår. Når vi streber etter mer, uten grenser, brytes samfunnet ned. 

Dessuten har research  vist, at å strebe etter mer  heller ikke gjør oss lykkelige! Lykken har sunket etter som velstanden har økt.

Mindre er mer bringer velvære til folk på mange måter.

Hvis amerikanerne bruker mindre, så lider resten av verden mindre, fordi landene kan betjene sine egne folks behov. Når rike folk har mindre  kan en middelklasse vokse og gi enhver et bedre og mer kvalitetsbevisst liv.

Og til slutt, mindre er mer bringer individuell tilfredsstillelse. Når du har for mye  nyter du ingenting. Hvis du får en ny skjorte hver uke, hva er da spesielt med det? Mens en sporadisk ny skjorte kan virkelig nytes. Dessuten å bruke mindre betyr at vi snur oss vekk fra materielle ting og mot de sanne kildene til lykke: omsorg for andre mennesker.

 

Hva er simplicity= forenkling?

Forenkling er et komplekst konsept, men i kjernen er det frivillig enkelthet i vår ytre verden, slik at vi kan få større indre tilfredshet og rikdom. Research, historien og personlig erfaring viser at du kan ikke forfølge begge på samme tid. Troen på, at det å være rik vil gjøre deg lykkelig er simpelthen gal, selv om det ennå kontinuerlig holder oss fanget.

Hva gjør folk som er innvolvert i «Simplicity = Forenklings» bevegelsen? Vanligvis har de et fokus på individuelle aksjoner: redusere forbruket, slik at de kan arbeide mindre og ha mer tid til de tingene som er viktige for dem.  Derfor, et liv med mindre – mindre arbeid, færre ting, mindre rot – for å få mer: mer tid til venner, familie, felleskapet, innvolvering i kommunen. Mindre stress bringer mer tilfredsstillelse og glede. Mindre tid til haste frem og tilbake, gir mer tilfredsstillelse og balanse. Mindre gjeld bringer mer sinnsro. Mindre er mer.

Men individuell forandring er ikke nok. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Vi må skape en bevegelse som leder til politisk forandring. Vi trenger politiske regulerende etablissementer for arbeidstid, rikdomsgapet og  utholdenhet. Politikerne må beskytte og styrke det globale samfunnet.

Men  Simplicity = Forenkling er ikke lengre en eiendommelig filosofi for de få, men berører oss alle. Vi må forandre vårt trossystem Vi kommer kun til å overleve, hvis vi går bort fra «enhver er sin egen lykkes smed»  og over til «vi sitter alle i samme båt«, og vi trenger hverandre.

 

Fra boken «Less is More» av Cecile Andrews og Wanda Urbanska

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

10 måter å redusere risikoene for stress på

 

bayronbay4

 

  1. Ta deg tid. Ikke vær en martyr i enhver forstand. Sett av litt tid hver uke (eller til og med hver dag)  til deg selv og dine behov og gjør noe du nyter å gjøre.
  2. Verdsett mangfoldet. Enhver er forskjellig. Verdier og oppfatninger er influert av kultur og erfaring. Ikke føl deg nedfor på grunn av  at andre ikke er enige med deg. prøv og forstå deres syn også.
  3. Sett pris på dine gode sider. Ikke ta  for gitt det som gjør deg enestående.  Feir dine styrker.
  4. Aksept dine dårlige sider.  Faktisk ikke kal dem dårlige sider. Fokuser isteden på dine gode sider.
  5. Dyrk dine relasjoner. Research viser at våre relasjoner holder oss mentalt friske. Arbeid med relasjonene til de rundt deg.
  6. Få venner. Våre forfedre levde i grupper og det ligger i vår natur å være en del av en gruppe. Det er derfor ensomhet kan være så sørgelig. Verdsett gode venner.
  7. Kyss og gå videre. Ikke la uenigheter spise deg opp. Søk alltid  en vennskapelig løsning og så gå videre.
  8. Kast vekk misunnelse. Det vil alltid være noen rundt deg som har vært heldigere enn deg selv.  imidlertid vil ikke misunnelse forbedre situasjonen din, så unngå negative følelser. Fokuser på hva du har å være takknemmelig for isteden.
  9. En sunn kropp = et sundt sinn. Hvis kroppen din er sunn, er den mer motstandsdyktig mot sykdommer av alle slag og det inkluderer også stress.
  10. Fremtiden starter her.  du kan ikke dreie klokken tilbake. Å  dvele ved beslutninger og hendelser fra fortiden gjør deg helt enkelt syk. Aksepter fortiden og se inn i fremtiden, men lev i nuet.

Fra boken «The life plan» av Robert Ashton

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å forskyve ting – Hvordan unngå det?

IMG_1945

1. Aktivitetsliste. Lag en liste med alle utsatte og belastende oppgaver.

2. Sett prioriteter. Spør selvkritisk ved hvert punkt: «Vil jeg noensinne gjennomføre denne oppgaven?»  Hvis svaret er nei, stryker du fullstendig denne aktivite.

3. Balansemetoden. Skriv med for hver oppgave alle «grunnene til at du forskyver oppgaven» og ved siden av «fordelene ved å gjennomføre oppgaven». Hvilken side veier innholdmessig mer enn den andre?
□ Er grunnene til å forskyve mer tungtveiende gjennomfører du strategien i punkt 2.
□ Er fordelene av å gjennomføre tingene, velger du strategiene i nr. 4 til og med 7.

4. Salami-taktikken: Del alle oppgavene som du har utsatt i små, konkrete og gjennomførbare skritt. Start med den første deloppgaven.

5. Tidspunktet for ferdigstillelse:  Sett et konkret tidspunkt for ethvert mellomtrinn. Overfør disse tidspunktene i din dagsplanlegging.

6. Oppfølging. La andre stille deg spørsmål om du virkelig har klart målet du har satt deg. Eventuelt kan du også kontrollere deg selv.

7. Belønning. Etter ethvert trinn du har gjennomført med suksess, gir du deg selv noe fint, f.eks noe så enkelt som en pause. Ved hvert mellomtrinn du når vokser motivasjonen til å mestre neste deloppgave.

Start straks i dag din personlige kampanje mot å forskyve oppgaver!

Gjør fra nå av først de ubehagelige oppgavene som du forskyver!

Start først en ny aktivitet, når du fullstendig har ferdigstilt en forskyvelsesoppgave!

Slutt med å forskyve oppgaver! Start straks med ubehagelige aktiviteter! Ha selvdisiplin og vær konsekvent!

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å forskyve ting – Hvorfor gjør du det?

IMG_1918

«Folk som forskyver noe til i morgen,
er de samme som allerede har forskjøvet
det samme fra i går til i dag.»
Peter Ustinov

Skyldfølelse, engstelse og ubehageligheter vedrørende tidspress er ofte resultatet av oppgaver som vi forskyver.

Hvor høy er din «forskyvelseskvotient (FK)?

  Nesten alltid Ofte Nesten aldri
1. Jeg finner grunner og søker etter unnskyldninger for å forskyve et vanskelig problem
2. Jeg trenger press for å jobbe med vanskelige oppgaver.
3. Mange avbrytelser hindrer meg i å få gjort viktige saker
4. Jeg unngår klare svarnår jeg blir bedt om å ta vanskelige avgjørelser.
5. Jeg neglisjerer kontroll og etterbearbeidelse i viktige prosjekter.
6. Jeg forsøker å få andre til å gjøre ubehagelige arbeider for meg.
7. jeg tar arbeid med meg hjem, for å gjøre dem om kvelden eller i helgen.
8. Jeg er for trøtt (nervøs) for å starte med viktige oppgaver.
9. Jeg må først få gjort alt arbeidet som ligger på skrivebordet for å starte med en viktig oppgave.
10. Jeg unngår å sette meg frister når noe skal være fullstendig ferdig.

Testresultat:

□  Tell sammen kryssene i de enkelte spaltene.

□  Multipliser summen tre ved «nesten alltid», med to ved «ofte» og med en ved «nesten aldri».

□  Tell sammen resultatene til di personlige FK (forskyvelseskvotient).

10 – 15 punkter: Du har ingen generelle forskyvelsesproblemer.

16 – 22 punkter: Du har gjennomsnittlige forskyvelsesproblemer.

23-30 punkter: Du har alvorlige forskyvelsesproblemer.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Snakk positivt

IMG_1905

Benytt ikke det første møtet til å kritisere din samtalepartner, eller å belære ham/henne. Unngå også den feilen det er å snakke negativt om andre. Det kan av og til være morsomt, men vil i verste fall bli til en negativ vane hos den berørte som får negative konsekvenser.

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

IMG_1938

I følge Aftenposten ser vi nordmenn mer og mer på TV. I 2008 økte den norske gjennomsnittlige seertiden med hele 20 minutter og hele 71 prosent av befolkningen ser på TV i løpet av en dag. I løpet av september, oktober, november og desember så vi i 2008 i snitt på TV i hele 187 minutter pr. dag. I sommermånedene fra april til august ser vi til sammenligning bare 150 minutter daglig. Den daglige seertiden i minttter for hele 2008 var 174 minutter.

Se dette i sammenheng med det du lærte i den første artikkelen Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig! 

Lykke til 🙂

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share