Å finne mål – Din drømmedag for din perfekte dag

Jotunheimen55

Din perfekte dag er en veldig fin øvelse der du kan finne ut hva som er viktig for deg og hva du egentlig ønsker i livet ditt.

Dette må jeg først i all ro reflektere over« – en ofte benyttet setning og en god idé, frem for alt når det gjelder viktige ting i livet ditt. Å reflektere, finne svar og treffe gode beslutninger kan ikke føre til bærekraftige resultater, hvis man bare gjør dette ut ifra hverdagens stress. Den som vil utforme sitt liv trenger alltid i det minste litt fri.

Akkurat derfor har det utviklet seg en ny og meget hensiktsmessig trend. Såkalte drømmedager i alle variasjoner. Klassisk kaller mange dette for sine klosterdager. Ordet kloster kommer jo fra latin og betyr »avsondret fra verdens liv og røre«.

Hastighetsfella unnslipper du som regel bare hvis du reserverer en hensiktmessig porsjon av tid til fred og ro og planleggingstid. Dette sparer til og med tid, og sikrer kvalitet i arbeids- og privatlivet. En drømmedag er ikke ferie (skjønt det mange ganger kan føles slik), men en tid som du tar deg regelmessig til å reflektere over liv, arbeid og karriere.

Mye taler for slike regelmessige frie tider, det være seg »stille timer« på kontoret, det være seg klosterdager i nærheten, et par dager på en ensom hytte på fjellet eller på et flott hotell.

Beskriv din ideelle dag

Ta med deg noe å skrive med, litt tid og trekk deg tilbake til din drømmedag der du kan reflektere og drømme over hvordan din ideelle dag ser ut. Hvis du vilkan du også ha på vakker musikk. Tenk nøye over hvordan din perfekte dag kan se ut og skriv opp alt som du kommer på, slik at ikke noe går tapt.  

 

Gå ut over hverdagens grenser – verden står åpen for deg

Øvelsen «den perfekte dagen» brukes for å ta en titt ut over dine selvpålagte begrensninger og å komme i kontakt med dine egne drømmer, som dui mener i øyeblikket kan være å være helt urealistiske. Alt er åpent for deg. I denne øvelsen er det ingen begrensninger. Forestill deg at du kan oppnå alt hva du ønsker deg hva du vil eller har drømt om. La deg inspirere av spørsmålene nedenfor.
 
Kontroller at din perfekte dag ikke blir kjedelig. Dette er den eneste begrensningen på øvelsen. Velg altså ikke ting som kun kort tid gir deg glede og som etter kort tid smaker   ”bedervet”. Opprett for deg selv en perfekt dag som du aldri ville få nok av.

Bestem deg for detaljene i din perfekte dag

I hvilket land bor du, og hvordan ser det ut der? Bor du i byen eller på landet? Hvor stort er huset eller leiligheten din? Forestill deg alle detaljenene visuelt.

Tenk på hvilken mennesker du helst vil være sammen med. Mennesker som er positiv til deg som person, som du liker og som du har glede av å være sammen med. Hvem ville det være?  

Hvordan tilbringer du dagen din? Hva gjør du? Hvordan tjener du ff.eks. til livets opphold? Eller er du kanskje rik og trenger ikke å arbeide? Har du interessante hobbyer eller har du andre personlige prosjekter? Hvilke?

Hva eier du? Har du en båt? Har du dyre biler eller kanskje ikke dette er så viktig i ditt ideelle liv?

Vil du ha dyr og planter om deg? Vil du ha det varmt eller kaldt rundt omkring deg? Vil du kanskje stadig vekk oppdage og lære nye ting, utforske og erobre ny kunnskap?

Still stadig vekk spørsmålet, hva du helt personlig trenger for å føle deg vel. Og bygg dette inn i din perfekte dag.

Selv det du allerede har kan forekomme i din ideelle dag

Viktig: Ikke glem å beskrive ting i din ideelle dag, som du allerede besitter og som du vil beholde.  Så kat å være sammen med ditt barn og gjøre noe morsomt være en del av din ideelle dag.

Uansett hva som tilhører din perfekte dag: Skriv det ned eller ta det opp. Du kan også tegne det.

Gjenta øvelsen, «din perfekte dag» med jevne mellomrom

Da du stadig videreutvikler deg, endrer ting seg til en viss grad som hva som er godt for deg, hva som gjør deg lykkelig og hva som gleder deg.  Derfor er det fornuftig å sette seg ned nå og da igjen, og igjen utbrodere hvordan din perfekte dag ser ut. Slik forblir du i kontakt med dine ønsker og drømmer og erkjenner raskt igjen når det er på tide å velge å sette noen nye mål.

Artikler i samme serie:

Å finne mål – Dine mål
Å finne mål –  Livsområder og roller
Å finne mål –  Pluss og minus punkter
Å finne mål – Din perfekte dag
Å finne mål  – Din 80. års fødselsdag

Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål
Å finne mål – Å prioritere

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Knobloch, Jörg: Gi livet retning
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Seiwert, Lothar: Balance your life
Seiwert, Lothar: Mer tid til lykke
Seiwert, Lothar: Når du har det travelt gå langsomt
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

  
  

 

Utviklingstrender i samfunnet

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring


Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:


Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.


A
kselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…

Idag…

… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.

… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt. 

… kan vi se se på TV hele døgnet.

… kunne vi bare se filmer på bestemte tider. 

… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.

… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.

… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.

… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.

… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.

… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.

… kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie. 

… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.

… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.

… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.

… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

  bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å oppdage sjansen i krisen

 

Lofoten

Lofoten

Kinserne har ikke noe eget skrifttegn for krise. Tegnet som de bruker for dette er sammensatt av to tegn, nemlig av det for sjanse og det for problem.

Selv om en eller annen befinner seg i krise har vedkommende alltid begge aspekter til rådighet. De utviklingsbetingede krisene som er beskrevet som eksempel ovenfor er uunngåelige for ethvert menneske, selv om de kan være forskjellig utformet. De er del av utviklingsoppgaven for mennesker som vil modnes.

 

Krise

 

Det kinesiske tegnet for krise

 

Tegnet for problem - Tegnet for sjanse 

Det kinesiske tegnet for problem.  Det kinesiske tegnet for sjanse

Krise – Problem – Sjanse

La oss være bevisst på: Det finnes ikke noen forkortelser. Uten disse elementære krisene modnes vi ikke, vår personlighet blir underutviklet. En larve spinner seg inn i en kokong og må først befri seg fra dette hylsteret i en kraftfull prosess i forvandlingen til en sommerfugl. Den som hjelper den smyg-ende sommerfuglen med denne oppgaven gjør insektet en bjørnetjeneste. For det er akkurat denne kraftanstrengelsen som gir insektet dens flygeferdighet. Denne »krisen« bevirker først full utfolding av flygeorganet. En sommerfugl som blir hentet ut av kokongen av fremmede hender kan ikke stige opp i luften, men går bedrøvelig til grunne på bakken.


Mennesket og dens omgivelser forandrer seg. Ting som gikk fantastisk i en livsfase, som var passende og riktig, viser seg plutselig ikke mer å være bærekraftig. Vår oppgave er å finne et personlig konstruktivt svar på denne nye situasjonen.

 

Uavhengig av hvorfor du befinner deg i en krise, er den samtidig en utfordring og en sjanse. Det synes først å virke som en trussel, men det er muligheten til å oppdage noe nytt, videreutvikle seg og finne ansvaret for en forandret livs-situasjon. Derfor finnes det dypsindige mottoet: Hvis gud vil gi deg en gave, pakker han den inn i en krise.

 

Firmaer som vinner etablererpriser kommer påfallende ofte i to tredjedeler av tilfellene fra samme bransje. Sannsynligvis antar du at det her dreier seg om tjenesteytende bransjer eller om hightech firmaer. Helt galt! Det er bilbransjen og deres leverandører. Intet sted er den globale konkurransen hardere enn i denne sektoren. Leverandørene ser seg regelmessig konfrontert med prisreduksjoner. Den som ikke tar del blir erstattet. Slike kriser fører til forandring og som konsekvens hos mange, til fremragende prestasjoner.
Kriser er en spennende tid. En kjempesjanse å stige ut av fastlagte atferdsmønstre og forbedre seg. Du kan gripe denne sjansen – fortrenge den eller gjøre opprør mot den. Kjenner du også mennesker som biologisk er 50 år gammel, men aldri virkelig har opphørt å være tenåring? Mange mennesker forsvarer seg krampaktig mot å bli eldre (for øvrig uten suksess). Men hvert alderstrinn har sin egen skjønnhet og attraktivitet. For et samfunn er det en kjempemessig gevinst, hvis hver generasjon bevisst gjensidig kan berike livet til hverandre med sine styrker

 

og begrensninger.
Under dette synspunktet bør vi forøvrig også betrakte overgangen til pensjonsalderen: Ikke som å sette ifra seg livet på en parkeringsplass, men som en veksling til en ny fase med utfordringer. Hvor mange storartede prestasjoner er ikke gjennomført av mennesker over 65! Trendforskeren Elisabeth Noelle-Neumann som selv er et forbausende eksempel på fruktbart skaperverk på eldre dager, mente i et intervju: »Si til de eldre menneskene, at de bare kan bli lykkelige når de er så aktive som mulige. For eksempel idet de hjelper den unge generasjonen, uten å forvente takk. Hjelp de unge menneskene selv om de er utakknemlige. Det kommer ikke an på det. Det grunnleggende er, at jeg ser at jeg har hjulpet mine barn. «Fru Noelle-Neumann viste stadig vekk innen rammene av sin forskning at mestringen av utfordringer gir et menneske ny kraft og fremstiller en kilde til lykkefølelse

 

. Det gjelder for hver livsfase!

 

Hver krise som du ikke mestrer, men kun fortrenger, er ikke løst, men slumrer i beste fall bare. Ved neste anledning blir du igjen konfrontert med de gamle »leksene« som ikke er gjort. Da blir det som oftest vanskeligere fordi de eventuell må bli overvunnet i tillegg til uløste gamle kriser.
Bli mer moden, ikke bare eldre! For mennesker som karaktermessig blir mer modne er det å bli eldre en kjempemessig gevinst i livskvalitet og livsglede. Mennesker som nekter seg dette, forsøker i en håpløs kamp å opprettholde et bedrageri som til slutt enhver gjennomskuer. Kjenner du eventyret Keiserens nye klær? En dreven skredder forsøker her å lure en konge og hans folk. Pantomeaktig kler han for dyre penger kongen, men i virkeligheten uten kledning. Trikset: Han sier at bare de dumme ikke kan se klærne. Ut ifra angsten for å stå der blamert lovpriser kongen og hans undersåtter det nye klesstykket. Svindelen blir først oppdaget da et barn roper »Kongen står jo i bare underbuksene der!«

 

 

Det finnes typiske spørsmålsstillinger som man i enhver krise blir konfrontert med i forskjellige formuleringer: Hva har jeg egentlig gjort alle de siste årene? Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hva vil jeg gjøre de neste årene? Hvordan vil jeg leve videre? Hvordan kan jeg bruke dette? Avgjørende for dette er at du ikke viker unna disse spørsmålene.
  
Hamsterhulet

Hamsterhulet

 
Gi150

F
ra boken «
Gi livet retning« av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009

SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share