Livsfilosofi

_______

«Alle virkelige vise tanker

har allerede vært tenkt

tusen ganger,

men for å gjøre dem til

våre egne,

må vi tenke dem

om igjen

på en oppriktig måte,

til de slår rot

i vår personlige erfaring.»

Goethe

_____________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Visdom

__________

«Visdom er å være i stand til

å forutsi en feil

og unngå den.

Erfaring er å gjenkjenne

den samme feilen

hvr gang du gjør den.»

David Baird

____________

Se forøvrig artikklelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Øvelse CC: Ingen slutt

I en verden der hurtighet og rask suksess står høyt i kurs kan bevisst nedsettelse av tempoet og stoppe opp, først virke irriterende eller til og med truende.

Gå derfor varsomt frem og ikke overanstreng verken deg selv eller dine kollegaer, venner eller din familie med slowing-down-praksis. Hvis du øver varsomt og diskret, og ikke forsøker å misjonere ovenfor andre, høster du liten motstand. Jo mer virkningen av slowing-down-øvelsen viser seg i livet ditt, desto mer interessert og åpen vil også dine omgivelser vise seg. Kanskje vil man først more seg over atferden din. Men med tiden kan man bli nysgjerrig og spørre, hvorfor man i stressete situasjoner agerer mer besindig og roligere og hvor-for du synlig virker mer harmonisk og avslappet. Dette er tidspunktet for å dele sin egen erfaring.

Slowing down er ingen aktivitet som vi tar fatt på, gjør ferdig og til slutt haker av. Slowing down er en livslang læringsprosess som suksessivt fordyper og gir fred i livet. Thich Nhat Hahn lærer, at vi hvert femtende minutt skal stoppe opp for å berolige kroppen og sinnet vårt, og se hva som akkurat skjer i og omkring oss. Dit er en lang vei, men bare gjennom å stoppe opp mestrer vi våre handlinger og forhindrer, at livet vårt utvikler seg i en retning som vi ikke har valgt.

Det går i omgangen med slowing down ikke om å være perfekt. Vi skal ikke føle oss skyldige når vi faller tilbake til gamle vaner og livet vårt på nytt akselererer. Det avgjørende, er at vår oppmerksomhet øker vedrørende hva speed-up gjør med livet vårt. Jo mer vi erfarer skjønnheten og dybden i livet som slowing down vekker i oss, desto enklere faller forandringene i vår atferd seg på de fire områdene som er nevnt. Og desto mer selvsagt benytter vi de fem nøklene til slowing down og fordyper slik vår forståelse av tid. Tilbakefall er ikke noe beinbrudd, de er normale og ofte meget lærerike. Også jeg opplever de stadig vekk. Daglig øver jeg på nytt og akkurat i går forordnet jeg igjen en mediafastekur.  Mens jeg skrev denne boken overmannet meg mer en gang per dag mine vaneenergier. Stadig vekk når jeg kunne smile til disse kreftene i meg, ble de svakere. Smiling er en stor venn av slowing down.

Min personlige erfaring er, at på vår øvelsesvei er venner og partner meget nyttig og viktig. Når vi øver i fellesskap, faller det å huske lettere og vi har mye mer glede. Vi ser også, at andre blir drevet av sine vaner og opplever, hvordan de omgås. Slik lærer vi av hverandre.  Det være seg på arbeids-plassen eller i familien. I levende utveksling for-dypes våre erfaringer og vår motivasjon blir styrket.

Denne boken gir deg rikelig med øvelser og stoppesteder til å dyrke det å stoppe opp i hverdagen din. Det er bare en begynnelse – ingen slutt. Det er ingen standardresept, men utfolder først sin fulle virkning når du åpner hjertet ditt for de mange øvelsene, og selv tar de fem nøklene til slowing down i hånden din for å åpne lukkede dører, og utforske ukjent terreng.  Ut ifra dette finnes din personlige vei. Slowing down er i sin kjerne en høyst kreativ prosess, der du personlig skritt for skritt identifiserer og videreutvikler dine individuelt passende stoppesteder og øvelser. Du vil glede deg når du deler dine personlige erfaringer og videreutvikling med meg.

Bedriv slowing down med den nødvendige besluttsomhet, men også uten å være krampaktig.

Når du fortsetter og samtidig ikke overbelaster deg selv, kan livet ditt bli avslappet og dypere på mange nivåer. Jeg ønsker deg mye glede på din øvelsesvei.

___________

Dette er den siste øvelse fra boke slowing down your life. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken Slow down your life” av Kai Romhardt. Han har gått i lære hos Thich Nhat Hahn, som er en av verdens mest berømte lærere i mindfullness” og grunnleggeren av Plum Village i Frankrike

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Øvelse Q: Vår kunnskap

I løpet av de siste ti år beskjeftiger jeg meg som forsker, rådgiver og trener med kunnskap, og jeg har kunnet iaktta, hvordan min kunnskap om kunnskap flere ganger forandret seg. Kunnskap er ikke noe statisk, den er levende. Kunnskap er ikke å sette likhetstegn med informasjon. Kunnskap er lagret og tilgjengelig over erfaringen i kroppene våre. Den danner grunnlaget for vår kommunikasjon med andre. I vår måte å ”vite” gjenspeiler vår livshistorie seg. Kunnskap er mye samtidig: Sosialt statussymbol, indre veiviser, markedspotensial, identitetsstifter, kommunikasjons-innhold og informasjonsfilter.

Kunnskap er ikke trivielt, men kan gi livet vårt omfattende orientering. Kunnskap er på en måte et skjelett av sinnet, som har dannet seg ut ifra erfaring og mangeartede læringsprosesser. Vår aktuelle kunnskap bestemmes hovedsaklig hvilke data og informasjoner vi selekterer ut ifra omverdenen og hvordan vi interpreterer disse. Vår kunnskap bestemmer hvordan vi ser verdenen og hvordan verdenen reagerer på oss.

Mengden av vitenskaplige og teknologiske erkjennelser eksploderer som aldri før. Økningen i informasjonstilbudene og den raske skiftningen av aktuell kunnskap kan sette oss under press. Hvor mye må vi vite for å kunne holde tritt? Det eksisterer ingen klare standarder mer for hva vi må vite. Samtidig øker kravene til våre ferdigheter på arbeidsmarkedet. Kunnskap blir stadig vekk mer vurdert i hvor raskt den kan bli ”produsert”. Når er den ferdig til å brukes og markedsførbar. Om privat eller yrkesmessig. Forskningsprosjekter og studieplaner ligner stadig mer på marstabeller.

I turbulente tider vakler vår kunnskap og taper stabilitet. Det høye tempoet i ytre forandringer fører til, at vår indre orienteringskunnskap ikke passer lengre til omverdenen vår. Da kan verdensbildet vårt vakle. Vår kunnskap og vår identitet havner i en krise. Stadig flere mennesker har den ubehagelige følelsen av ikke lenger å klare tempoet som hersker, eller føler seg som bløffemakere eller halvstuderte. Crashkurser av enhver art ligger i trenden.

Slowing down kan hjelpe oss med å bygge opp en avslappet relasjon til vår kunnskap.

Stoppesteder

Stopp opp … når du er hundre prosent sikker

Stopp opp … i omgang med eksperter

Stopp opp … hvis du føler deg dum eller uviten

  • Skriv ned dine aktuelle kunnskapsmål. Helt pragmatisk.
    På hvilket område planlegger du for tiden å bygge opp kunnskap og hvordan går du frem? Bringer læringen på disse områdene glede? Har du gode lærere? Gir du deg selv god nok tid? Kan mestring utvikle seg under disse rammebeting-elsene? Trekk en ærlig konklusjon ut ifra lærings-omgivelsene.
  • Skriv i stikkordsform i fem minutter ned alt hva du vet til temaet slowing down.
    Les alle idéene dine nøyaktig igjennom på nytt. Nå river du i stykker eller brenner arket med dine nedtegninger. Bruk dette bildet som symbol for å slippe fri kunn-skapen din. Ta det med i hverdagen og husk det, når du eller andre er fanget i kunnskapen du har.

____________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

 

Øvelse R: «Våre verdier» kommer i fredag 20.august. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

En ubeseieret sommer

«Dypt inne i vinteren, lærte jeg endelig, at en ubeseriet sommer lå foran meg» (Albert Camus). Når vinteren omgir oss med isende kulde, lengter vi oss etter sommerlig varme. Den franske dikteren og filosofen Albert Camus gjorde sommerens erfaring inne i seg om vinteren. Og denne sommeren kunne ingen kulde fordrive vekk ifra hjertet hans. Erfaringen til Albert Camus, som kjente absurditetene i livet,men som ikke fortvilte, ønsket å oppmuntre oss, midt i hjertenets kulde å se den ubeseirete varmen til solen. Også når vi føler tomme, er vissheten om at sommeren blomsterer opp i oss der. Vi lengter ikke bare etter sommeren. Den er alltid i oss. Og den er umulig å fordrive. I naturen kommer den helt sikkert igjen. Den er forankret i naturens rytme på en slik måte at den ikke kan la seg fordrive. Likeleledes er den også forankret i vår sjel. Og ingen depresjoner, ingen skuffelser, ingen tåke og iken kulde kan rive den løs fra sjelen. Om vinteren føler vi ikke sommeren. Men å vite, at den er i oss, og ja som ubeseiret, det gjør vinterens makt mindre. Det løsner kuldens grep, som strekker fingrene etter oss.

Kilde: «Lykken begynner i deg» av Anselm Grün

_________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

Øvelse D: «Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse /ingen slutt» kommer i mandag 12. juli. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your life” av Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                    and Share

10 måter å redusere risikoene for stress på

 

bayronbay4

 

  1. Ta deg tid. Ikke vær en martyr i enhver forstand. Sett av litt tid hver uke (eller til og med hver dag)  til deg selv og dine behov og gjør noe du nyter å gjøre.
  2. Verdsett mangfoldet. Enhver er forskjellig. Verdier og oppfatninger er influert av kultur og erfaring. Ikke føl deg nedfor på grunn av  at andre ikke er enige med deg. prøv og forstå deres syn også.
  3. Sett pris på dine gode sider. Ikke ta  for gitt det som gjør deg enestående.  Feir dine styrker.
  4. Aksept dine dårlige sider.  Faktisk ikke kal dem dårlige sider. Fokuser isteden på dine gode sider.
  5. Dyrk dine relasjoner. Research viser at våre relasjoner holder oss mentalt friske. Arbeid med relasjonene til de rundt deg.
  6. Få venner. Våre forfedre levde i grupper og det ligger i vår natur å være en del av en gruppe. Det er derfor ensomhet kan være så sørgelig. Verdsett gode venner.
  7. Kyss og gå videre. Ikke la uenigheter spise deg opp. Søk alltid  en vennskapelig løsning og så gå videre.
  8. Kast vekk misunnelse. Det vil alltid være noen rundt deg som har vært heldigere enn deg selv.  imidlertid vil ikke misunnelse forbedre situasjonen din, så unngå negative følelser. Fokuser på hva du har å være takknemmelig for isteden.
  9. En sunn kropp = et sundt sinn. Hvis kroppen din er sunn, er den mer motstandsdyktig mot sykdommer av alle slag og det inkluderer også stress.
  10. Fremtiden starter her.  du kan ikke dreie klokken tilbake. Å  dvele ved beslutninger og hendelser fra fortiden gjør deg helt enkelt syk. Aksepter fortiden og se inn i fremtiden, men lev i nuet.

Fra boken «The life plan» av Robert Ashton

Del på bloggen

Bookmark and Share

NLP i hverdagen – grunnleggende forutsetninger

Krå2_250jpg 

En rekke holdninger og forutsetninger danner grunnlaget for NLP. De er basisen for alle metoder, prosesser og modeller i NLP. Nedenfor ser du en mindmap/tankekart med disse som på engelsk kalles Presuppositions.

NLPPREB

 Nedenfor tar vi for oss noen av disse:

Forutsetning nr. 1: «Kartet er ikke terrenget»

Vi lager oss en egen modell av verden: Vårt personlige kart.

I NLP går en ut ifra at hver person har forskjellige opplevelser i fortiden sin og dermed  rent tankemessig har konstruert  sitt eget individuelle kart over verden på grunnlag av disse erfaringene. Dette kartet er derfor basert på personlige holdninger og oppfatninger, og er på mange måter forenklet, eller på andre måter også forvrengt. Ethvert menneske ser verden annerledes, selv om de fleste av oss ser våre egne kart over verden som det eneste riktige.

 
Personlige kart blir ikke bedømt etter «riktig eller galt”

Forskjellige mennesker har helt enkelt forskjellige kart over verden og alle har sin berettigelse. Det finnes ingen feil veikart, og heller ingen riktig veikart. I NLP blir veikartet til våre samtalepartnere verdsatt på samme måte som vårt eget.

 
Men: Noen veikart kan være mer nyttige enn andre

I NLP blir personlige veikart adskilt på bakgrunn av et kriterie, nemmelig nytten. Hvis vi har et bestemt mål i tankene,kan et veikart være mer nyttig enn et annet. Bestemte overbevisninger kan hjelpe oss bedre i å nå et mål enn andre.
 

Vi kan sjekke veikartene våre og endre dem

En ytligere antagelse i NLP er at veikartet blir vurdert utifra nytteffekten, for eventuelt å  forbedre og tilpasse dem hvis nødvendig. Med andre ord antar NLP at vi kan endre våre holdninger og oppfatninger, hvis vi finner ut at de er til hinder eller skader oss.

Forutsetning Nr. 8: «Folk treffer alltid det best mulige valget som er tilgjengelig for dem»

NLP forutsetter at alle alltid gjør sitt beste. Med dette mener vi at atferden til hvert menneske er den beste opptreden i den aktuelle situasjonen. Hver av oss har sin egen historie. Vi har på bakgrunn av våre erfaringer og forbilder overtatt atferd og oppfatninger som vi tror er nyttige for å takle våre liv. Selv om disse atferdene rent objektivt ikke verken er nyttige eller skadelige, er de de eneste atferdene vi kan komme opp med i denne situasjonen.

Forutsetning nr. 6: ”Enhver atferd har en positiv intensjon»  

Ut ifra den grunnleggende forutsetning at vi alltid gjøre det beste for oss, følger også  den forutsetningen som ligger bak, at  vår atferd alltid har en positiv intensjon. Ifølge NLP går vi ut ifra på bakgrunn av vår erfaring, at det vi gjør er godt og riktig for oss.  Derfor baserer, for eksempel også en atferd som objektivt sett virker ødleggende for oss selv, på den personlige antagelsen at denne oppførselen er bra for oss.

Et eksempel: Du veier 20 kilo for mye og ønsker virkelig å gå ned i vekt. Så langt har du ikke klart dette. NLP går nå ut ifra, at det at du har feilet ligger en positiv hensikt. Mat tilfredsstiller f.eks. bestemte behov. Vi kan skjemme oss selv bort med mat. Kanskje fungerer fedme også som en beskyttende rustning.  Så kan du kan f.eks. ubevisst anta, at du på grunn av fedme ikke vil bli tilsnakket av  en kvinne eller en mann og dermed kan beskytte deg mot pinlige situasjoner eller skuffelser. Det gjelder å finne ut hvilke positive intensjoner som ligger bak vårt nåværende problem.

Forutsetning nr. 8: «Kropp, ånd og sjel er et system»  

I følger NLP påvirkes vår kropp, våre følelser gjensidig av våre tanker. Når du f.eks. endrer din kroppsholdning, endres også dine følelser og tanker seg. Dette fungerer også omvendt: Hvis vi endrer våre tanker, da endres automatisk vår kroppsholdning seg. Denne antakelsen kan videreføres: F.eks. er immunsystemet direkte avhengig av våre indre holdninger og de tankene som er et resultat av dette. Hvis du altså har glade tanker fungerer immunsystemet ditt bedre enn hvis du f.eks. tenker på triste ting. Kropp, ånd og sjel kan ikke skilles.

Forutsetning nr. 20: «Vi har allerede alle de ressursene som vi trenger» 

NLP forutsetter at hver person har løsningen på sine problemer hos seg selv. Ressurser kan være erfaringer, minner, kunnskap eller bilder som hjelper oss videre med et problem. Men ofte kan vi ikke benytte oss av dem fordi vi ikke har tilgang til disse ressursene. Ut ifra det faktum at det i ethvert menneske finnes alle de nødvendige elementene som det trenger for å løse sine problemer, dreier det seg  i NLP om å gjøre disse ressursene tilgjengelig.

Forutsetning nr. 19: «Hvis noe ikke fungerer, må du prøve noe annet»

I NLP går en ut ifra, at metoder og prosesser virker helt forskjellig fra menneske til menneske. Ingen metode brukes kun for sin egen skyld, men kun hvis den er vellykket. Hvis du oppdager at du får problemer med en metode eller en teknikk da gjelder det å være fleksibel og prøve en annen innfallsvinkel – og det så lenge til du har funnet den metoden som fungerer for deg.

Ut ifra denne forutsetningen kan følgende formel for suksess utledes:

1. Gjør målet ditt klart og ha det i sikte hvert sekund.

2. Sjekk konsekvent, om det du gjør fører deg nærmere målet eller ikke.  

3. Endr strategien din for å nå målet ditt så lenge, til du har klart å nå målet ditt, eller du kanskje har funnet et bedre mål.

Forutsetning nr.17: «Det er godt å ha mange forskjellige valg i en situasjon»

NLP er basert på følgende forutsetning: Jo flere valg du har i en situasjon, desto mer fleksibelt kan du reagere, og desto større er sjansen for at du vil oppnå det resultatet du ønsker. Den som i en situasjon kun har én eller to alternativer å velge imellom, står raskt på stedet hvil, og vet ikke mer hva han/hun skal gjøre hvis disse alternativene viser seg å være ubrukelige. Da blir målet ofte gitt opp. Det er mye bedre å ha så mange forskjellige muligheter som mulig, der du kan prøve å nå dine respektive mål. Bare da kan du reagere fleksibelt på ytre påvirkninger eller justere din strategi for å tilpasse deg omstendighetene.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share