Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (72-74)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Tredje skritt: Være offensiv (165)

Hvordan det blir mål av dine ønsker (170)

Hva gode mål består av (174)

Fra det som haster til det viktige (183)

Vanens makt (198)

Din masterplan (206)

Styre ukeplanleggingen gjennom prioriteter (212)

Utforme dagen effektivt (215)

Tredje skritt: Være offensiv (3)

Hvordan det blir mål av dine ønsker (2)

Forestill deg, at du stiger inn i en buss som bringer deg et eller annet sted. Kanskje beroliger det deg allerede å sitte i en buss som beveger seg. Men etter at du den tiende gangen passerer holdeplassen der du steg på bussen, merker du at bussen stadig vekk kjører i ring. Tilfredsstiller det deg? Mennesker med en mangel på ro og avbalanserthet tender til å snakke pent om slike tider. Det beveger seg jo litt. Det gjør godt endelig å sitte i en buss, slappe av og ikke å måtte gjøre noe. Kanskje sitter også du i en buss som slett ikke beveger seg i ring, men som kontinuerlig kjører i gal retning – en retning som kanskje passer for andre, men ikke for deg. En eller annen gang oppfatter du faren med å ikke nå den korresponderende bussen. Da starter stresset – eller resignasjonen!

Det finnes alltid håp, men bare når du stiger av. Jo lengre tid du venter med å ta hånd om livet ditt og utforme det bevisst, desto lengre er veien tilbake og desto mer kraft koster det deg å nå målet ditt. Velg reisemålet og velg i overensstemmelse med dette reiseruten din! Hvis du er trett og utbrent, sørg bevisst for påfyll. Ta deg tid til fred og ro for å gjenvinne kraft, men bestig kun en buss som bringer deg nærmere målet ditt.

Klare og riktige mål hjelper til med å utvikle gode planer for å oppnå målet. Den som vet hvor han/hun vil, kan gjøre seg tanker om hvordan han/hun kommer dit. En god plan lar deg erkjenne de enkelte skrittene som du vil gå. Er disse små skrittene realisert, styrkes dermed din selvsikkerhet og din motivasjon, som du igjen kan gjenvinne kraft ifra til nye, fremtidige skritt.
Merk en gang forskjellen: Bestem deg for å rydde opp i et bestemt rom (ditt kontor, soverommet ditt, garasjen …). Utvikl en realistisk slagplan, og del opp din aksjon i hensiktsmessige skritt. Først hyllene, så tomkassene, så gulvet … Avsnitt for avsnitt får du en opplevelse av suksess som motiverer deg og fører deg mot målet.

Ta hensyn til den menneskelige grunnstruktur (positiv spiral)

Tredje skritt: Være offensiv (2)

Hvordan det blir mål av dine ønsker (1)

Den kaliforniske kysten lå i tåke om morgenen 4. Juli 1952. 34 kilometer vestlig, på øya Catalina vadet en kvinne i 34 årene i vannet for å gjøre seg klar til å svømme i retning California – fast bestemt på som første kvinne å klare denne strekningen. Vannet var iskaldt og tåken så tykk at hun knapt kunne se båten som fulgte henne.

Millioner fulgte med på det nasjonale fjernsynet. Mange ganger måtte haier bli fordrevet med geværer for å beskytte den ensomme skikkelsen. Trettheten var aldri et stort problem med denne svømmeprestasjonen – det var den isende kulda som skapte bryderi for henne. 15 timer senere ba hun, stiv av kulde, om å bli hentet opp av vannet. Hun kunne ikke mer. Hennes mor og hennes trener som kjørte ved siden av henne, sa at kysten var ganske nærme. Hun oppfordret henne til ikke å gi opp, men da hun så over til den kaliforniske kysten, så hun ikke noe annet en tykk tåke og gjentok igjen sitt ønske, om å bli trukket opp av vannet. Noen timer senere, da hennes kropp hadde varmet seg kom sjokket over nederlaget. Kort før målet, kun en halv mile før kysten, hadde hun gitt opp! En reporter spurte henne: »Miss Chadwick, hva hindret deg i å svømme den siste strekningen?« »Det var tåken«, svarte hun. »Hvis jeg hadde sett land hadde jeg klart det. Men når man svømmer der ute og ikke kan se målet sitt …« To måneder senere forsøkte Florence Chadwick på nytt. Skjønt det igjen var tåke, klarte hun strekningen – hun hadde målet i hodet!

Mål er så enkle og dog så mektige verktøy. Som oftest setter vi de ubevisst og profitter på deres positive virkning. De er forutsetningen, for at livet vårt beveger seg i riktig retning.

Ignorering av den menneskelige grunnstrukturen (negativ spiral)

Hvis du ikke vet hvor du vil, kan du heller ikke sette opp planer. Målløshet fører som oftest til planløshet eller uproduktiv aktivisme. Jeg vet hva jeg snakker om, etter som jeg i årevis selv har opplevd denne fella. Man føler seg viktig og arbeider ofte veldig mye, men det skjer ingen virkelig positiv forandring. En plan hjelper deg imidlertid til å se, om og hvilke fremskritt du gjør. Uten plan mangler opplevelsene av suksess, den manglende »bevisste erfaringen av fremskritt« i hverdagen.

Det forårsaker frustrasjon: »Jeg arbeider som bare det, men på en eller annen måte beveger jeg meg i ring« – og forsterker mindreverdighetsfølelsen og andre negative følelser som har som konsekvens en demotivering og påfølgende lammelse. For et deprimerende kretsløp!

Tredje skritt: Være offensiv (1)

Helt sikkert kjenner du følgende ordtak: »Veien til helvete er plastret med gode hensikter«, »utsettelser er djevelens beste møbel« og så videre. Vi vet mye, veldig mye, men hva omsetter vi i handling? I dag har vi mer teoretisk kunnskap, så mange bøker og hjelpemidler som aldri før. Men hva bringer oss virkelig til å handle, slik at vi forandrer livet vårt?

En leder i en bedrift inviterte meg en dag til sitt kontor, låste døren og tok ut et papir av skrivebordsskuffen sin som han stolt brettet ut. Han hadde en nedtegnet en perfekt plan. Nå lå denne planen allerede minst to år ubearbeidet i skrivebordsskuffen hans. Ingen andre enn ham selv visste om dette papiret, dessuten hadde han ikke omsatt noe av det i handling: »Hverdagen krever så mye og er så utfyllende at det slett ikke blir noe tid til å tenke på å omsette den i praksis.  «I løpet av den videre rådgivningsprosessen viste det seg at hans plan virkelig var genial. Men planen kunne nesten kun ha blitt en idé.

I konsekvent handling er den gjennomsnittlige begavete det ikke konsekvente geni høyt overlegen. Jeg har ofte trist og forskrekket opplevd høyt begavete mennesker som helt enkelt ikke »hadde fast grunn under føttene«. I forrige kapitel har du utviklet en visjon for forskjellige livsområder. Men hvordan kan denne kunnskapen bli oversatt i livet? Et kinesisk ordtak sier: »Man må stå med åpen munn ganske lenge før en stekt due flyr inn.«

Så viktig det enn er gjennom en visjon å gi livet retning, trenger den berøring med hverdagen for ikke å forbli en drøm. Forestill deg en bonde som kjenner helt nøyaktig til åkerjordens beskaffenhet og utvikler ut av dette et genialt konsept, hva, når og hvor han planter.  Men hva nytter det med den beste åkerjorden hvis han drømmende blir sittende i stuen sin? Profitere kan bonden kun hvis han begynner å arbeide. Hva ville det ha blitt av mor Theresa som bare hadde drømt om å hjelpe mennesker? Bøker om gode drømmer finnes det mange av; men vår verden trenger mennesker som også handler.

Min visjon gir meg retning, men jeg må bryte idealene ned i konkrete kort- og mellomlange trinn. Det finnes mennesker som gjerne drømmer lidenskaplige drømmer, men som hater å bli konkret. Omvendt finnes det, praktikere som heller lar seg spise opp av hverdagen enn å gjøre seg tanker hvorfor han/hun gjør dette, og hva som egentlig er hans/hennes mål. Begge deler er viktig! Bare kombinasjonen av visjon og handlingsvilje fører til det etterlengtete målet.

De skritt som er foreslått i dette kapitelet hjelper deg til ikke å bli sittende fast i teoretiske overveielser, men også i realiteten kunne høste velsignelsen av et proaktivt liv.  Den som går et riktig skritt kommer nærmere målet sitt, og ikke den som vet tusen ting.

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)Din private grunnlov : Mission Statement: (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten å reflektere over hensikten (156) 

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

Annet skritt: Gi retning (20)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

• Livet er meningsløst.
• Hensikten med livet er gitt på forhånd.
• Livets hensikt må man selv definere.
• _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

• Hvor kommer jeg fra?
• Hvor går jeg hen?
• Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

• Hvordan ble verden til?
• Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
• Finnes det et liv etter døden?
• Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

• Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
• Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
• Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
• Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

Hva som gjelder i livshalvdelene

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
   Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)Din private grunnlov : Mission Statement: (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten å reflektere over hensikten (156) 

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

Annet skritt: Gi retning (20)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

• Livet er meningsløst.
• Hensikten med livet er gitt på forhånd.
• Livets hensikt må man selv definere.
• _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

• Hvor kommer jeg fra?
• Hvor går jeg hen?
• Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

• Hvordan ble verden til?
• Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
• Finnes det et liv etter døden?
• Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

• Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
• Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
• Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
• Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

Hva som gjelder i livshalvdelene

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
   Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)Din private grunnlov : Mission Statement: (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten å reflektere over hensikten (156) 

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

Annet skritt: Gi retning (20)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

• Livet er meningsløst.
• Hensikten med livet er gitt på forhånd.
• Livets hensikt må man selv definere.
• _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

• Hvor kommer jeg fra?
• Hvor går jeg hen?
• Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

• Hvordan ble verden til?
• Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
• Finnes det et liv etter døden?
• Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

• Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
• Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
• Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
• Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

Hva som gjelder i livshalvdelene

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
   Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)Din private grunnlov : Mission Statement: (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten å reflektere over hensikten (156) 

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

Annet skritt: Gi retning (20)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

• Livet er meningsløst.
• Hensikten med livet er gitt på forhånd.
• Livets hensikt må man selv definere.
• _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

• Hvor kommer jeg fra?
• Hvor går jeg hen?
• Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

• Hvordan ble verden til?
• Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
• Finnes det et liv etter døden?
• Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

• Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
• Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
• Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
• Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

Hva som gjelder i livshalvdelene

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
   Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (67-71)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)Din private grunnlov : Mission Statement: (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten å reflektere over hensikten (156) 

Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

Annet skritt: Gi retning (20)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

• Livet er meningsløst.
• Hensikten med livet er gitt på forhånd.
• Livets hensikt må man selv definere.
• _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

• Hvor kommer jeg fra?
• Hvor går jeg hen?
• Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

• Hvordan ble verden til?
• Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
• Finnes det et liv etter døden?
• Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

• Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
• Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
• Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
• Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

Hva som gjelder i livshalvdelene

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
   Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (64-66)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)

Din private grunnlov: Mission Statement (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (156)

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (64-66)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)

Din private grunnlov: Mission Statement (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (156)

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (64-66)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)

Din private grunnlov: Mission Statement (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (156)

Vi vil i bloggen vår å ha samme innhold på bloggen fra mandag til fredag. Denne uken vil «Gi livet retning (64-66)»  være tilgjengelig fra  mandag til fredag. 

Dette for at flere skal få mer tid til å sette seg inn i stoffet som presenteres. 

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)

Din private grunnlov: Mission Statement (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (156)