Første skritt: Oppdage potensialet (22)

Lær deg selv å kjenne (3)

»Jogger vi en halv time?« En forretningsfrue som var gift med en introvertert man berettet at hennes mann etter at han kom tilbake til bilen etter 27 minutter joggetur, jogget tre minutter til rundt den parkerte bilen. På spørsmålet, hvorfor han gjorde det, svarte han: »Vi snakket jo om en halv time.«

Det ville ikke falle deg vanskelig å «innordne« denne mannen i den avbildete tabellen nedenfor som typisk «G-representant«.

Kjennetegnene ved DISG-personlighetstypene

Ville vår forretningskvinne vært gift med en ekstrovertert og menneskeorientert mann, så ville han knapt kommet ut av bilen, startet en utførlig samtale med en turgåer. Plutselig ville den halve timen vært vekk, den neste avtalen presset på og så ble joggingen nok en gang utsatt. I tabellen kan du klart tilordne en slik atferd til bokstaven »I«.

Ekstroverterte mennesker har som oftest et høyt tempo, de introverterte er vanligvis langsommere. Overrask engang begge typene med et ønske om en beslutning i en ny sak. Iaktta her hvem av de to det faller lettest for å fatte en rask beslutning. Hvis du har foran deg en ekte ekstrovertert menneske vil han/hun som oftest nå et mål raskt. Han/hun er vanligvis mer talefør, åpen, støyende og raskere.

En annen viktig kjennetegn på forskjellen i tillegg til »ekstro-« henholdsvis »introverterte«, er at mange mennesker er mer saks- eller oppgaveorientert, mens andre derimot er mer menneske- eller relasjonsorienterte. Mens den ene gjerne bruker sin tid på saksoppgaver, arbeider den andre heller med mennesker. Naturligvis finnes det blandingstyper som gjerne forener begge to i livet sitt. Hva er moro for deg? Kryss av hva som passer på deg!

For nok en gang å konkludere: Disse redegjørelsene har ikke til hensikt å presse enhver inn i et skjema og tankemessig blokkere ham/henne slik at han/hun aldri kommer ut av båsen. Det dreier seg heller om bevist å sette inn sine styrker, eller i visse situasjoner være forsiktig fordi man kjenner sine svakheter. Jo bedre de individuelle styrkene passer til den tilsvarende livssituasjonen, desto mer effektiv og fullverdig lever du. Mennesker med initiativ vil på sikt føle seg uvel i en autoritær ledet bedrift. For de kan det bety en stor befrielse å våge skrittet inn i selvstendighet (vel overveiet og omhyggelig vurdert). Den som kjenner seg selv best, våger mer på de riktige områdene.

Første skritt: Oppdage potensialet (21)

Lær deg selv å kjenne (2)

Naturligvis kommer det sterkt an på omverdenen. I et firma hadde vi en konsultasjon med en gruppe på fem styre-medlemmer. En var mer ekstrovertert enn de andre. Jeg tror jeg aldri i hele livet mitt har opplevd en slik konsentrert opphopning av ekstroverterthet. Et medlem av denne gruppen var litt mindre iøynefallende begavet på dette området, og holdt seg selv for å være meget introvertert på grunn av sammenligningen med den andre. I en pause besøkte vi hans arbeidsområde. En medarbeider som visste hva vi beskjeftiget oss med tok meg til side og sa: »Tro ikke på den mannen hvis han hevder å være introvertert. Jeg kjenner ikke de andre medlemmene i styret, men han er den mest ekstroverterte jeg har sett.« Du ser: Omverdenen din kan influere mye på din oppfatning av deg selv.

På 70 tallet hørte man ofte teorien, at hvert menneske har kommet til verden som „blankt ark“. Dette menneskets personlighet blir preget og formet av foreldrehjemmet, omverdenen og lignende faktorer. I dag har denne vurderingen forandret seg.

Ingen betviler den sterke innflytelsen av historien og omverdenen, men en grunnpersonlighetskjerne synes medfødt og uforanderlig.

Første skritt: Oppdage potensialet (20)

Lær deg selv å kjenne (1)

Hvert menneske er enestående. Teoretisk tror vi dette, men hva betyr dette i praksis? Du er entydig identifiserbar gjennom dine fingeravtrykk og ennå mer entydig gjennom genene dine. Mange mennesker diskuterer om man ikke til og med skal gjøre disse informasjonene til bestanddeler av passet vårt.

Også stemmen din er enestående. Det er for eksempel på telefon vanskelig for oss å skjelne mor og datter fra hverandre – for en computer er dette ikke noe problem. Denne skjelner din spesielle stemmeprofil. I den amerikanske hæren og også i etterretningstjenesten finner slike systemer anvendelse.

Vi mennesker skiller oss ikke bare i ytre ting. Også vår personlighet er enestående.  Innen de første 20 sekundene som du bevisst iakttar et menneske, gjør du deg allerede opp en mening om han/henne. Det er normalt, at vi forsøker å analysere mennesker på bakgrunn av de kriteriene vi kjenner. Vi setter ubevisst opp slike kart for å orientere oss og føle oss sikre. Vårt tips: Hvis du vil sette mennesker i båser la de i det minste være åpne! Det å være enestående kan berike livet til mange mennesker, men mange fordommer har allerede ført til en bedømmelse før du virkelig har forstått og bli kjent med den andre, og som til slutt har ført til en brutt relasjon før den virkelig har startet.

Vi presenterer her en personlighetsmodell som skal hjelpe deg med å få klarhet i dine styrker og svakheter ved din personlighet. Det er fasinerende og oppdage at mange av dine svakheter er det motsatte av dine styrker! For personlig-hetsmodellen dreier det seg om den såkalte DISG-profil. De fire bokstavene står for de fire grunntypene: dominerende(D), initiativrik(I), stabil(S) og samvittighetsfull(G).

DISG-personlighetsprofilen er ledende blant tysktalende land og blir brukt av mange firmaer ved nyansettelse av medarbeidere.  Men også for mange privatpersoner viser den noe slikt som en »personlig åpenbaring«. Tillat oss å forenkle dette komplekse temaet noe, før vi igjen differensierer.

Har du allerede opplevd et meget ekstrovertert menneske? Iøynefallende, kommunikativ, selvsikker, målorientert … Hva for en forskjell til en rolig, uanselig, kanskje litt blyg og tilbaketrukket virkende menneske, den heller introverterte typen. Hvis du må vurdere deg selv på en skala fra 1 til 10 ville du da betegne deg selv i normaltilfelle som heller introvertert eller heller ekstrovertert? Hvor føler du deg mest vel? Kun få ville innordne seg på 1 eller 10. Kan du fastslå hvilken tendens som gjelder deg?

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (9)

Historien før din historie (5)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (2)

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp. Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

I neste workshop veksler vi perspektiv. Du betrakter det du har gjort ikke i bakspeilet, men vi ser sammen på livet ditt ovenifra.

Workshop 4: Min livsutvikling

På skalaen nedenfor finner du en tallrekke, der alderen er skrevet inn. Oppe og nede finner du fra »– 6« til »+6« muligheten til å beskrive din livsfølelse for den tilsvarende  alderen. »–6« står for »ekstremt dårlig for meg« og »+6« for »fantastisk, det var en flott tid«. Tegn en kurve, som beskriver din livsfølelse ved en bestemt alder! Spør deg selv:

• Hvordan har livet mitt forløpt hittil?
• Hvor skjedde det et vendepunkt i livet mitt?
• I hvilken retning beveger jeg meg for tiden?

Ved nedskrivningen av din livskurve har du følgende muligheter:

• Du kan male en generell livskurve som viser hele livet ditt på en gang.
• Imidlertid hvis det synes mer utsagnskraftig: tegner du to kurver. En for din personlige livsfølelse og en kurve for din karrieremessige utvikling i en annen farge, fra barnehagen og grunnskolen.

Etter at du har tegnet dine kurver skriver du ned korte stikkord ved siden av, hva som motiverte eller demotiverte deg, i den spesielle situasjonen.

Livsperioder

Som allerede nevnt i innledningen går vi i livet vårt gjennom forskjellige faser og kriser. Livet beveger seg på ingen måte som en fordelingskurve, stadig mot et høydepunkt, der det deretter kun går nedover til du endelig har nådd en naturlig slutt med døden. Dette er verken det normale eller automatiske. Det finnes likeledes meget lykkelige eldre med suksess, som fortvilte og utilfredse tenåringer eller folk midt i førtiårene. Det kommer an på hva du gjør ut av det!

La oss anta at livet fullbyrdes i syv-års-rytmer (vi kaller det perioder). Tallet syv er på ingen måte tilfeldig valgt. Det har alltid spilt en viktig rolle i menneskets historie: Dette symbolet var det allerede snakk om på en rekke steder i bibelen (for eksempel de syv dagene i skapelsen), og også i litteratur og historie finner vi dem påfallende ofte. Snøhvit er med de åtte dvergene likeså uttenkelig som en liste med kun seks verdensundre.

Betrakt livet ditt. I alderen fra 6 til 7 år begynte du på skolen. Med 14 år ble du konfirmert. I begynnelsen av tjueårene avsluttet du utdannelsen på skolen og hadde militæret- eller siviltjenesten eller en yrkesutdannelse bak deg. Med 28 har de fleste studenter avsluttet sitt høyskolestudium. Men 35 står man midt i yrkeslivet, med 42 begynner for mange den såkalte midtlivskrisen, midt i sekstiårene har man nådd pensjonsalderen og så videre … Reflekter selv over hvor mange steder i ditt eget liv som følger denne rytmen.

Første skritt: Oppdage potensialet (8)

Historien før din historie (4)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Min livshistorie (1)

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Hvorfor blir man ved en jobbsøknad egentlig spurt om livsløp? Den fremtidige arbeidsgiveren vil vite hva søkeren har lært, hvor han har utmerket seg, hvor han har overtatt ansvar. Den som en gang har produsert en omfattende CV burde være fasinert over mangfoldigheten i erfaringer og læringsområder. Hvis du ikke har tilbrakt årene som har gått i letargi, har du stadig støtt på nye erfaringer. Mye må bli frisket opp igjen – for eksempel førstehjelpskurs, som du må absorbere før du tar førerprøven. CV-en viser hvor tyngdepunktet hittil i din biografi lå. Selv om du i fremtiden vil gjøre alt annerledes vil det være uklokt å ignorere fortiden.

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse?_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt? 
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (7)

Historien før din historie (3)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(3)

Workshop 2: Familiær arv

Skriv inn i følgende tabell hvilke talenter og evner det fantes og finnes i din familie. Hva kunne bestefaren din, bestemoren din spesielt godt? Hva utmerket din mor, din far seg spesielt til?

Eksempler:

Hva kjennetegner meg selv?

_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: »Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«