Penger er realitet

Mange mennesker har det problemet, at penger blir for viktig i livet deres. De bekymrer seg så mye, at penger blir til en gud. Ikke bare religionene advarer oss mot den “urettferdige mammon”. I det daglige liv leder 80denne berettigede advarselen til en fordekt devaluering av penger, som viser seg i talemåten: “Han gjør det kun for pengene,” som er en meget negativ bedømming. Imidlertid, den som bevisst eller ubevisst forkaster penger, gjør det vanskelig for seg selv å tjene penger, og beholde dem.

I middelalderen fi nnes det en interessant lære om de fire elementene. Gull og penger tilhørte elementet jord – det ”kjedligste” elementet, tregt og besværlig. Men det er bare her den økonomiske rikdommen skapes fordi til elementet jord teller også handling og realitet.

Denne opprinnelige forståelsen hjelper deg til å forstå temaet penger. Du kunne ønsker deg penger, vil ha det, eller har mange idéer for å tjene penger, men det er bare gjennom handling at du får penger inn på kontoen din. De mest briljante idéer og den sterkeste vilje gjør ingen rik, om du ikke følger opp med utholdende, mange ganger kjedelig, hardt og besværlig arbeid.

Dette er en daglig erfaring for kunstnere spesielt: Maleren roses for idéene sine, forfatteren for sin ånd, idrettsmannen for sin jernvilje. Følgelig, oppstår inntrykket at idéer, innfall eller vilje alene er nok til å gjøre81 oss rike. Men materiell suksess kommer bare når maleren faktisk maler et bilde, forfatteren arbeider konsekvent på sitt manuskript, og idrettsmannen trener daglig.

Da penger forbindes med jord og realitet, er det et mål for hvor rotfestet du er i realiteten. Det er et godt barometer for hvor “jordet” ditt liv er. Livskonsulenten og bankøkonomen, Hajo Banzhaf, oppsummerer det i en setning når han sier at pengeproblemer er virkelighetsproblemer. Ordet “penger” lar seg erstatte med begrepet “virkelighet” i mange setninger. “Jeg hadde så gode idéer, men jeg hadde ikke pengene”, betyr: “… jeg manglet referanse til virkeligheten.” “Jeg vil vært tilfreds om jeg bare hadde hatt nok penger” betyr: “Jeg vil vært tilfreds om jeg bare hadde kunnet akseptere virkeligheten.”

Selv den kritiske setning som vi så på i begynnelsen (“han gjør det kun for pengene”) lyder ikke lenger så negativ om vi omformulerer den: ”Han konsentrerer seg fullt og helt om virkeligheten.” Dette er derfor penger er et meget godt botemiddel for åndelige og kunstneriske folk. De oppnår indre klarhet, om de endrer sitt syn fra å betrakte penger negativt, til en ekte forståelse av hvor mye penger arbeidet deres er verdt.

 simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha mot

Tenk modige tanker og skriv disse ned i dristige setninger: “Ja, jeg har gjeld, men millioner av mennesker har klart å betale sin gjeld, og jeg kan det også. Det finnes mange folk med liknende evner som mine og de tjener mye mer enn jeg gjør nå. Jeg vil snart tilhøre disse.”

Forandr språket ditt når det handler om penger og å tjene penger:

Ikke si 

Jeg kan ikke …Jeg vet ikke, hvordan …Jeg ønsker, jeg …

Si isteden … 

Jeg kan …Jeg vil lære, hvordan …
Jeg vil ha…

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Utvikl sindighet i omgang med penger

Når det kommer til temaet økonomi innholder simplify-veien et tydelig paradoks: Du kan bare tjene mer penger om du kan slippe dem.

Så snart som du klamrer deg til penger er veien til rikdom stengt.

78bMen å slippe er ikke det samme som likegyldighet. Mange mennesker sier “penger er for meg likegyldig.” På den måten, setter du opp en blokkering i forhold til rikdom: “Egentlig vil jeg ikke virkelig ha penger.” En person som er sindig sier, “jeg vil arbeid hardt, utnytte alle muligheter, bruke alle mine evner til å lykkes. Men om jeg ikke lykkes med det, kan jeg også leve med det.”

 

 simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Beslutningshjelp

 

 

BUMERANG
TIPSET

Beslutningshjelp.

Du kjenner ikke dine prioriteter? Du kan ikke treffe en beslutning mellom to alternativer? Du tjener for eksempel dine penger som bankmann, livet er rett bekvemt – og nå tilbyr en venn deg å bli partner som dykkelærer på dennes skole i den dominikanske republikk. En drøm? Dykking er hobbyen din. Hvorfor gjør du det ikke?► Søker du etter det som virkelig er viktig i livet? Da hjelper det først skriftlig å veie alt for og i mot.  Hvis to alternativer virker like for-lokkende (eller like ubehaglige), forestiller man seg i neste skritt på samme måte som i en film, nemlig realiseringen. Se deg selv som brunbarket i Karibia. Eller Porchen foran døra og som avdelingsleder i bedriften din. Og føl hvordan du føler deg i ditt indre. Treff en beslutning for den emosjonell behagligste varianten.   

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den andre voksenalderen

 

 

… til ettertanke

I dag blir man mye senere gammel. Det er nesten normalt, at en kvinne med 40 får barn. Og en mann med 45 år er heller ikke ennå i sin beste alder. Tidligere var man voksen mellom 21 og 65 år. Det fantes bare et livsavsnitt som voksen. Nå har amerikaneren Gail Sheehy som den første, beskrevet en ny grense: Med 45 begynner den andre voksenalderen – et nytt liv. Det kaller amerikaneren for ”mastery”- overlegenhet. Tidligere døde man en liten død, som man kan betegne som tidlig midtlivs-krise. Fordi vi gjorde oss tanker om livets slutt. Og fordi vi spurte oss, om det som lå bak oss, skulle gå videre på samme vis. Men nå stiger vi som nyfødt opp på toppen, klar til topp-prestasjoner. Fordi vi i denne alderen har de beste muligheter i vårt liv til å utforme livet vårt på nytt, etter egne forestillinger: Vi disponerer over en skatt av erfaringer og over mest penger i vårt liv. Begge deler hjelper ofte også til å gi seg i kast med livet på nytt.Mange begynner på noe annet i denne alderen og oppfyller den yrkesmessige drøm-men, som de alltid har hatt. Andre går på universitetet for å studere filosofi eller medisin. Eller ønsker å gjøre noe med hensikt: De kjøper en biobondegård, oppdretter okser som er truet av å dø ut. Og andre igjen trekker seg tilbake på en øy.

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva er tid?

Fenomenet tid eksisterer egentlig bare i hodene våre. Med begynnelsen av den industrielle revolusjon gjorde mottoet »tid er penger« seg gjeldende. Siden tror vi at hver dag bare har 24 timer som forløper linear, og at vi alle har den samme mengde av tid til rådighet.

Einstein viste oss, at dette er en feil konklusjon. Han leverte beviset på at tiden er relativ:

Idet du endrer bevisstheten din vedrørende tid, kan du forbedre omgangen din med tid.

Husker du ennå den siste behandlingen hos tannlegen? To ytterst vonde minutter, som du følte som timer. Derimot følte du den flotte kvelden i tospann med kjæresten din som et kort øyeblikk …

Har du det gøy med arbeidet ditt, da går tiden som en drøm, og hjernen din produserer neurokjemistoffer som endorfiner som virker ytterst positive på dine mentale ferdigheter. Derigjennom blir du usedvanlig kreativ og har på følelsen å være uendelig belastbar.
 
Hemmeligheten til høyt produktive mennesker består i, at de ikke tenker i lineær, men blandet tid. De forstår det mesterlig å gjøre flere ting parallelt og oppnår flere mål samtidig.

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Syv grunnregler for dagsplanlegging

______

1. Planlegg skriftlig. Skriv straks ned alle aktiviteter, oppgaver og terminer i tidsplanleggeren din – det gjelder også for rutineoppgaver og småting. Bare slik kan du beholde overblikket, og kan konsentrere deg om det vesentlige.

2. Planlegg din nye arbeidsdag kvelden før. Slik kan du så og si la underbevisstheten jobbe for deg,  mens du sover, og utnytte dens skapende kraft om natten. Dessuten sparer du deg for urolige tanker før du sovner inn, om alt det du neste dag selv står ovenfor.

3. Vurder tidsbehovet ditt og sett deg tidsfrister. Du omgås sikkert pengene dine med omhu og kalkulerer planlagte utgifter på forhånd. Hvorfor gjør du ikke dette også med tiden din? Glem ikke at tid er mer verdifullt enn penger! De fleste oppgaver kan man forskyve i det uendelige, derfor bør du sette en tidsfrist for enhver aktivitet. Du vil se: En tidsfrist som også ligger deg på hjertet, kan sette fri utrolige reserver.

4. Planlegg ikke hele dagen. En realistisk dagsplan skal bare innholde det du vil få gjort i løpet av denne dagen – og også kan. Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov! Ikke planlegg mer enn 60 prosent av dagen din. Hold deg til tommelfingerregelen 60–20–20: Reserver 60 prosent av tiden din for planlagte aktiviteter, 20 prosent for uforutsette oppgaver og de berømte – beryktede tidstyvene og 20 prosent for sosiale kontakter. Erfaringen vil vise deg hva som er mulig å planlegge i din arbeidshverdag – og hva som ikke er det.

5. Sammenfatt sammenlignbare oppgaver til arbeids- og tidsblokker. Arbeids- og tidsblokker gir dagen din den første grovstrukturen. Men hold deg ikke slavisk til blokkene. Pass ubetinget på å forbli fleksibel!

6. Sett dine prioriteter i fokus. Begynn alltid med de viktigste, ikke med de aktivitetene som haster! Still deg stadig spørsmålet: Hva er virkelig viktig? Hva bringer meg nærmere målene mine? Og: Hva ville hende, hvis jeg ikke gjorde noe bestemt? Lær å si nei, fritt etter mottoet: »Hvis mulig si nei, si ja hvis nødvendig.«

7. Konsentrer deg om de positive tingene. Mist ikke gleden ved dagen din! Gjør hver dag noe som gleder deg: Møt venner, gå på kino, til frisør eller unn deg et godt måltid mat. Kun den som skaper en kompensasjon til det daglige arbeidet, kan på sikt lykkes.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Fra tidsstyring til livsstyring

 »Man kan ikke gi livet flere dager, men dagene mer liv.«
Amerikansk ledervisdom

Tidsstyring er egentlig en selvmotsigelse i seg selv. Grunn: Vi kan ikke »styre tiden«, kun oss selv. Tidsstyring betyr altså selvstyring. Tiden renner kontinuerlig, ubønnhørlig, ikke til å influere på. Prøv og stopp opp for et par sekunder:

Hva hendte akkurat nå? Livsuret ditt løper igjen et stykke videre – uopprettelig! Forferdelig? Samme hva du tenker om dette, samme hva du føler: Du kan ikke dreie livsuret ditt tilbake. Men du kan pro-aktivt utforme omgangen med tiden etter dine forestillinger – eller i det minste forsøke!

you are here

Din personlige time-line

Mye viktigere for deg selv er avsnittet til høyre for tallet, der du akkurat er nå:

·         Hvor stor er avstanden til din statistiske »forfallsdag«?

·         Hvor mye tidskapital har du ennå til rådighet?

·         Hva kan og vil du oppnå i resten av livet ditt?

Du har det – i ordets rette forstand – selv i hånden!

Forestill deg en tommestokksom ikke er som en vanlig to-meter, men som måler 100 centimeter. Eller bedre: Ta en ekstra tommestokk og kort den ned til 100 centimeter! Legg nå tommelen din på det tallet som tilsvarer den nåværende alderen din.

 

Betrakt tallene til venstre for tommelen din: Disse står for fortiden din, for tiden som du allerede har lagt bak deg – i glede- eller i lidelse, kanskje begge deler. Det spiller ingen rolle mer: Du kan ikke dreie tiden tilbake noe mer, langt mindre endre i ettertid! Se ikke tilbake med sinne.
Et gammelt kinesisk livsvisdomsord sier: Det er unødvendig å klage over spilt melk.

 

 

»Livet er altfor kort til å drikke dårlig vin«, lød et reklamebudskap til den tyske vinindustrien. Gjør det også bevisst for deg selv:

 I dag er den første dagen i resten av ditt liv som du kan begynne med en ny tidsbevissthet!

Letingen etter den personlige hensikten med livet blir stadig viktigere i livs- og dermed også i tidsstyringen for mange mennesker: I dag betyr tidsstyring mye mer enn å sortere posten etter prioriteter.

 Tidsstyring er selvstyring og aktiv livsutforming eller life-leadership®.

 Hvorvidt vi heller omgåes tiden selv – fremfor fremmedbestemt, er fremfor alt avhengig av oss selv. Sikkert er det, at vi ikke alltid kan influere på omverdenen slik vi gjerne ønsker, men sannsynligheten for å kunne gjøre det, utgjør alltid mer enn null prosent.

Tidssuverenitet betyr å utforme tiden din, og dermed livet ditt etter dine egne forestillinger og ønsker – naturligvis innen egne rammebetingelser. Og: Du kan forandre disse rammebetingelsene!

Tidsstyring i en hurtig verden betyr altså å leve i rytme, istedenfor med tempo og konsentrere seg om det virkelig viktige – både yrkesmessig som også privat: Balancing your professional and personal life.

Time management blir dermed mer til life-leadership, en utvikling som også Stephen Convey overbevisende har beskrevet i sine bøker.

Fra »time is money« til »time is life«  

 »Time is money«, til norsk: »Tid er penger« – denne vel mest kjente tesen om tid går tilbake til Benjamin Franklin. Franklins materialistiske, kvantitative innstilling til »tid« bør vi stille opp imot en annen, kvalitativ betraktningsmåte: »Time is life«, fordi tid er vesentlig mer verdifull enn penger, tid er uerstattelig: »Tid er liv

Penger, som du har mistet, kan du alltid vinne tilbake – tid derimot ikke. Hvis noen vil stjele 2000 NOK fra deg, vil du forsøke med alle midler å forhindre dette – hvis derimot noen stjeler to timer fra deg, lar de fleste det som oftest skje: Selv Napoleon visste allerede »De eneste tyvene, som ikke blir straffet i samfunnet vårt, er tidstyvene«,

Kjerneproblemet i tidstyringen ligger i det faktum, at vi underkaster oss det operative stresset i arbeidsdagen, og på den måten altfor lett mister livsvisjonen vår og prioritetene ut av syne. Alle vil straks alt av oss, helst i går. De virkelige viktige sakene må vi forskyve til senere. Dette vil vi sørge for å få gjort, når vi endelig »har tid«. Men denne personlige tiden har vi i grunnen aldri!
tid er penger

Operativ tidsstyring forsøker å kurere symptomene, men fjerner ikke de sanne årsakene til vårt tidsproblem! Terminkalendere, organisatorer, tidsplanbøker og multifunksjonelle office-programmer hjelper oss med å mestre vår hurtige arbeidsdag. Med intelligente formularer for dagsplaner, to-do-lister og prosjektoversikter får vi uten tvil arbeidstiden vår under bedre kontroll: Vi planlegger regelmessig og forutseende dagen vår, setter entydige prioriteter og går konsekvent om med forstyrrelser og tidstyver. En slik praktisk tidsstyring er egnet til en vedvarende forbedring av vår effisiens: Vi gjør det vi gjør riktig. Men hvis vi imidlertid konsentrerer oss om de gale aktivitetene, er vi som før under tidsstress – imidlertid vesentlig mer profesjonelt organisert! Eller sagt på en annen måte: »Still confused, but on a higher level.«

 Har du arbeidet mer enn 70 timer denne uken, tilbakelagt over 2 000 kilometer på veien og besøkt 37 kunder? Synes du det er en flott prestasjon?

Åpent blir det hva du virkelig har oppnådd på denne tiden – og det er ikke spørsmålet om effisiens, men effektivitet. Peter F. Drucker, faren til moderne ledelse i 60 årene og som var motstander av »let’s do a litle bit of everything«, krevde fortrinnsvis å konsentrere seg om de avgjørende prioritetene: »First things first« (The Effective Executive). Effektivitet

 betyr dermed ikke å underkaste seg blind aksjonisme, men å gjøre de riktige tingene.
Forestill deg, at en bunt med pengesedler faller ned på gulvet foran deg: En 1000 kroners seddel og mange 50 kroner sedler. Hvilke ville du raskest mulig gripe, hvis også andre straks ville kunne gripe de? – Naturligvis den store pengeseddelen!  Det er »effektivt«, og slik gjør andre også!

 

Men hva gjorde du sist uke på jobben? Konsentrerte du deg om de »store sakene«, »big points«, eller sløste du bort tiden med mange små bagateller?

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

Den som selv tror at ved anskaffelsen av en tidsplanlegger eller et besøk i et tidsstyringsseminar vil en virkelig ha mer tid, den tar voldsomt feil. Sikkert vil det lykkes deg å arbeide, mer effisient, men ikke ubetinget mer effektivt. Avgjørende er det i hvilke oppgaver du investerer din livstidskapital: Bare, hvis du gir gjøremålene dine et høyere hensikt, blir tidsstyring til livsstyring.

Mellom det nederste planleggingstrinnet i en enkel terminkalender og det øverste trinnet i en helhetlig tids-, mål- og selvstyring, som er rettet mot yrkesmessige og personlige livsmål, kan man komme overens om forskjellige utviklingstrinn.

Livsmål

Trappen  viser fra trinn 0 til 3 statusen som de fleste befinner seg på: Terminer, ofte også to-dos blir kontinuerlig notert og mer eller mindre konsekvent gjennomarbeidet. Profesjonelle benytter til dette en tidsplanlegger (trinn 4). De færreste formulerer imidlertid skriftlige mål for året (trinn 5) eller kan beskrive sin livsvisjon (trinn 6). Og nesten ingen har tiden sin og dermed livet sitt under en slik kontroll, at deres kortsiktige dagsaktiviteter er i overensstemmelse med deres langsiktige livsmål (trinn 7) 

Utviklingstrinn fra terminkalenderen til helhetlig tids-, mål- og selvstyring  

Utviklingsmål

 

 

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share